Ong Bak 2
Denne så uskylding utseende tittelen overrasket meg såpass at den fortjener mer enn bare et par linjer her.
Dette er en thailandsk kampsportfilm, så man bør ha en viss interesse for sjangeren for å dele min entusiasme for denne filmen.
Dessverre er det slik at det meste av asiatiske kampsportfilmer som dukker opp her til lands er filmer av typen amerikansk småhumoristisk hollywood wannabe med liksom-tøffinger ala klassisk Jackie Chan eller av typen svulmende stilistisk kinesisk med keiserlig middelaldersk tema hvor det bare er et tidsspørsmål før alle begynner å flakse rundt i tretoppene og vifte unna pilspisser totalt uanfektet av de fysiske lover.
Vel dette er noe helt annet... Dette er den møkkete, no-nonsense versjonen av asiatisk kampsport. I motsetning til sine kinesiske alternativer har man her en reell følselse av kraft, svette og blod. Ikke den lette daskingen som alltid ender opp i en liten støvsky hvor slossingen i langt større grad drives av det estetiske i stedet for det effektive og kraftfulle.
Det som virkelig er slående bra med denne filmen er de utrolig bra koreograferte og ikke minst filmede kampsportsekvensene. Det er svært mange slossekvenser i denne filmen, men alle gir en genuin møkkete kvalitetsfølelse i alle ledd. Her er det ingen stressende kameraføring med fiksfakseri for å skjule dårlige ytelser og slapp koreografi. Dette er rett og slett en stilstudie kombinert med moderne kameraeffekter som gir et fantastisk sluttresultat langt over tidligere filmer av samme type IMO. Noen av sekvensene i denne filmen er rett og slett stor filmkunst. Ikke nødvendigvis slossekvenser, men generelt. Spesielt er det en scene med store underliggende spenninger om at noe er i ferd med å skje hvor det danses intenst til rytmene av en tromme jeg synes var fantastisk bra satt sammen og filmet.
En annen ting jeg satte stor pris på ved denne filmen er at den preges 100% av middelaldersk Thailandsk kultur (filmen utspiller seg på 1400-tallet) totalt uanfektet av noen som helst amerikansk Hollywood innflytelse, samtidig som den ikke blir så over the top som en del kinesiske alternativer som blir så kulturelt sært at de mister fullstendig gjenkjennelsesfaktor for min egen del.
Det er med andre ord snakk om en ekte Thailandsk film i kombinasjon med fullstendig moderne og vellykket actionkameraføring og koreografi.
Filmen har selvfølgelig et klassisk plot som neppe vinner noen Oscar, men gjennomføringen er svært god.
Jeg vil si at dette er kampsportfilmenes Rambo 4. Det vil si en møkkete gjennomført actionspekket film som virker ganske så overfladisk, men som faktisk innehar en god del dybde og kvalitet (f.eks at Rambo i 4'ern har en forhistorie som gir logikk i måten historien utspiller seg på i firern uten videre forklaring, til glede for entusiastene, men forargelse for de som kun ser på 4'ern som en selvstendig film)
Kort sagt får denne filmen min varmeste anbefaling om du ikke har noe i mot å se på ektefølt kvalitetsvold en kveld.
