Problemet med å spille klassisk over stereoanlegg er at de fleste oppsett faller gjennom på slik musikk... det er ikke bare enkelt å gjengi for å si det sånn... spesielt vokal.
Dette skrev jeg om i en tråd som jeg kalte "Anleggets Begrensninger" for en tid tilbake.
Jeg opplever at en del av oss har oppsett som er "tunet" inn på en bestemt type musikk, og at ting har en tendens til å falle litt fra hverandre om man beveger seg utenfor dette.
Jeg er en av dem. Oppsettet fungerer langt bedre på enkle instrumenter og mindre grupper enn klassiske værker og store kor. Når et stort symfoniorkester "trykker" til, virker det som det blir litt rot.
Jeg tror hovedproblemet ligger i høytalernes delefilter, men selvfølglig ikke utelukkende.
I tråden jeg startet, spurte jeg om om andres erfaringer vedr. dette. Som ventet var det mange som leste, og få som kommenterte, for her på forumet virker det som folk flest er mer opptatt av og snakke om utstyret sitt, og dets fortreffelighet, enn å erkjenne at jo, det har faktisk mangler også. Dessuten vil man ved å kommentere en slik tråd, også blottlegge om man er i stand til å høre noe som helst!
Men jeg fikk en hyggelig mail fra en kjent forhandler, som takket for et viktig og interessant innlegg.
Men klassisk må vi ha, og helst noe stort og komplext som virkelig setter anlegget på prøve. Utvalgte deler av 1812 overturen f.eks.
Metallica S&M konserten setter også oppettet på prøve så det holder. Oppsettet mitt sliter litt med den, og jeg har hørt det hevdet at denne innspillingen ikke er så bra, men tro meg, jeg har hørt den på oppsett som takler den, og det er ikke innspillingen det er noe i veien med. Med andre ord, dersom du ikke er klar for et "moment of truth", styr unna denne innspillingen. Men i Horten vil vi gjerne høre den......