Vi er en gjeng vinentusiaster med lang fartstid som samlere som samles ganske ofte i mindre lag.3 av flaskene over er mine - de to Barolo ene + Rousseau, de øvrige fra ymse middagsgjester. Haut Brion 63 er kjøpt på en Blomquist auksjon. Det har blitt drukket mye - svært mye - på dette nivået opp gjennom årene og bildene her er bare de mest bemerkelsesverdige fra disse 3 treffene i februar. Leoville og Batard har nok lagt i eiernes kjellere siden de var å få på polet.
Det var for øvrig en eksepsjonell Clos des Papes 1995 på bordet også i går kveld.
Fra tider med mer levelig vinpriser minnes jeg en 50 årsdag med 12 årganger av Ramonets Montrachet på bordet, et Krug Clos des Mesnils treff med en stor champagne samler (85 årgangen er fortsatt den beste champagnen jeg har smakt), et Monfortino treff med viner tilbake til 1943, samt et par legendariske Madeira treff som trakk samlere fra hele landet og viner tilbake til 1790.
Laptopen er full av bilder men ikke minst fantast iske minner og et fortsatt levende kameratskap med mange av disse tullingene....
I dag har markedene eksplodert og det er utenkelig få tak i sånt lenger. 12000 kr for Faiveleys Musigny 2019? Jeg har fortsatt Mugniers Musigny i kjelleren fra den gang den kostet en tusenlapp og minnet om å ha vært på middag med Mugnier familien med flere årganger Musigny på bordet på begynnelsen av 2000 tallet. Eller da vi var på besøk hos de Vogue i 1999 og ble forært en Musigny 1989.....og hos Sauzet senere samme dag og smakte fatprøver fra begge Montrachet fatene deres.
Eller på høyloftet hos Barthod i Chambolle og med servering av kaker og vin fra faren og moren til Ghislaine, eller da vi besøkte Lucia Sandrone og gamlefar selv som den perfekte gentleman han var serverte oss spekemat. Eller en fantastisk lunsj med gammel portvin hos Niepoort i Douro i 2014. Eller et spontant dropin med meg og kona en lørdag hos Marc Angeli i Loire hvor vi på stående fot ble mottatt som gamle venner med masse åpnede flasker til tross for skolefransk...det ble mye eller her, listen er lang og kan forlenges. Moosbrugger hos Gobelsburg, Rheinhold Haart i Piesport og Wilhelm Haag i Brauneberg, Roberto Massolino i Serralunga, fantastiske gentlemen som har brukt timer på å lære opp entusiastiske norske amatører, og jeg går fortsatt med noen av visittkortene deres i lommeboken når det blir anledning til å reise igjen.
Det som ofte har slått meg er hvor godt jeg og andre har blitt mottatt dersom vi viser genuin interesse og entusiasme, og har gjort hjemmeleksa. Som den gangen en butikkeier i Alba låste sjappa og trakk meg med på bakrommet for en nærmere diskusjon og fremvisning av butikkens hemmeligheter da han ble klar over at denne turisten visste litt om ulike kloner av Nebbiolo druen i forbindelse med en diskusjon av Cavalottos Baroloer.
Fullt så glad ble ikke gallerieieren i Auxerre da jeg tømte hans kombinerte kunst og vinbutikk for alt han hadde av Raveneau Chablis sommeren 2010...35 euro for Raveneau Grand Cru den gangen euroen var på 8. Hadde fått et tips fra en svensk samler om adressen, verdien av et nettverk om man har denne interessen kan ikke undervurderes. Da jeg kom inn noen år senere hadde han gjemt Raveneau under disken og kvotert de - han hadde vel lært, men jeg fikk nå forhandlet til meg noen flasker til fortsatt gode priser. Her i Norge ligger man i kø for de.
Fantastiske viner selvsagt, men det mest verdifulle er minnene og kameratskap. Disse tingene kan ikke kjøpes for penger. Dessverre kan unge mennesker med en gryende vininteresse i stor grad nå glemme slike opplevelser. Pengene flommer og produsentene oversvømmes. Og folk ligger i kø i ukesvis for å sikre seg en flaske. Sjarmen er borte og pengene har overtatt. Jeg har åpenbart blitt gammel og lengter etter enklere og mer naive tider. Jeg har ikke en gang vært på nettet på dagens burgundslipp, jeg hører snakk om kjente som ble nr 6000 i køen. I gamle dager kunne man enkelt plukke disse opp på polet om man fulgte litt med i timen og evt forhørte seg litt hos importørene om kommende leveranser.