Det kunne kanskje være interessant å se dette fra en mer konvensjonell, teknisk vinkel. De fire viktigste egenskapene med en kabel er resistans (R), induktans (L), kapasitans (C) og konduktans (G). De to siste måles mellom lederne. Andre og mer eksotiske fenomener (f eks skin-effekt og dielektrisk konstant) fører til endringer i disse fire verdiene. For eksempel vil teflon-isolering, alt annet likt, gi en lavere kapasitans enn f eks polyetylen. Dette kan motvirkes f eks ved å endre geometrien litt. G kan i praksis ses bort fra, siden isolasjonen i en kabel har astronomisk resistans. Det vil si at konduktansen G, som er 1/resistansen mellom lederne, blir tilnærmet lik null. Med disse tallene i hånden er det mulig å si en hel del om hvordan en gitt kabel påvirker lyden.
Jeg har satt opp en enkel modell av en høyttalerkabel og plugget inn verdier for disse elektriske egenskapene. Bl.a. Kimber og Nordost oppgir disse tallene for sine produkter. "Prøvekaninene" er 2,5 meter av hhv grå Kimber 4VS og Nordost Valhalla. Dette er to kabler som er så forskjellige som det var mulig å finne data på. (Serieresistans er ikke oppgitt for Nordost Odin, som er den kabelen trådstarter viser til.) 4VS er en flettet sak med flertrådige ledere, polyetylen isolasjon, høy kapasitans og lav induktans, mens Valhalla har teflon/luft-isolering, massive sølvbelagte ledere side ved side, minimal kapasitans, høy induktans og dobbelt så stort lederareal. Konsekvensen er nokså ulike elektriske parametre. 4VS har R = 0,041 ohm, L = 0,596 microhenries, C = 340 picofarad, og Valhalla R = 0,021 ohm, L = 78,5 microhenries, C = 96,8 picofarad. Disse tallene følger av bl.a. geometri og valg av isolasjonsmateriale, hvor disse to konstruksjonene altså har valgt diametralt motsatt vei. Prisen er også litt forskjellig. Ferdig terminert 2,5 m 4VS koster 620 kr på Eltek, mens 2 meter Valhalla koster 49 999 kr på Oslo Hi-Fi Center. (3 meter koster 64 995, så 2,5 meter skulle bli ca 57 495 kr.) Det er ingen åpenbar sammenheng mellom pris og elektriske egenskaper.
Vi antar en perfekt forsterker med utgangsimpedans 0,01 ohm, og lar signalet sveipe fra 10 Hz til 500 MHz. Vi antar at de elektriske egenskapene er konstante for alle frekvenser, dvs at vi ser bort fra skin-effekt og selv-induktans. Først prøver vi inn i en nominell 8 ohms last, og logger frekvensgang og fase ved høyttalerterminalen sammenlignet med på utgangen av forsterkeren. Frekvensgang for 4VS i rød, Valhalla i blå. Fasegang for 4VS i grønn, Valhalla i oliven.
Ikke så voldsomt stor forskjell, akkurat. Begge er ned 0,5 dB rundt 6-800 kHz, og har 1 grad fasefeil rundt 60-80 kHz. Valhalla ruller av litt raskere enn 4VS. Dette er litt bedre enn oppgitte måleverdier. F eks oppgir Kimber -0,5 dB ved 250 kHz for 4VS. Differansen skyldes formodentlig at vi har utelatt skin-effekten, som vil føre til høyere resistans og dermed høyere tap ved radiofrekvenser.
Men 8 ohm resistiv last er urealistisk. Her er en mer realistisk modell av en to-veis høyttaler.
Da skjer det litt mer, siden begge kablene får til en skikkelig resonans oppe ved 10-20 MHz. 4VS har resonans ved litt lavere frekvens enn Valhalla pga høyere kapasitans. Men, la oss zoome inn på audiobåndet, siden det er det vi er interessert i:
Legg merke til skalaene: Millidesibel og milligrader. Største nivåforskjell mellom disse to kablene er ved ca 200 Hz. Da er det 0,017 dB forskjell. Største faseavvik er ved 60 Hz, med ca 0,005 grader faseforskjell. Dette må sammenlignes med frekvensgangen i en typisk høyttaler, som kan være +/- 3 dB mellom 30 Hz og 20 kHz, og frekvensgangen i rommet, som vil ha enda større avvik.
Og, siden noen sikkert kommer til å si noe slikt som at "musikk består av impulser, ikke sinuskurver" (kanskje uten å ha hilst på d'herrer Laplace og Fourier), har jeg også tatt med transientresponsen på en 1 kHz firkant.
Zoomet inn på de første mikrosekundene:
Litt mer ringing på 4VS, altså. Sannsynligvis skyldes dette simuleringsresultatet at vi utelot skin-effekten, som vil dempe radiofrekvensene noe. Dermed vil formodentlig begge kablene være nokså fri for ringing, med en ørlite avrundet firkantpuls. Ringingen, hvis den skulle være reell, kan f eks motvirkes med å sette en 10-kroners ferrittkjerne rundt kabelen. Eller altså ved å legge 56 875 kr mer i kabelen. Uansett er ringingen så høyfrekvent (ca 500 kHz) at ikke noe diskantelement vil kunne gjengi den, og den er derfor ikke hørbar.
Så, joda, det er forskjell på kabler. Jovisst, en kabel kan forsterke signalet ved en gitt frekvens, men da snakker vi om resonansfrekvensen oppe i radiofrekvensene et sted. Bevares, forskjellige kabler kan ha ulik frekvensgang gjennom audiobåndet. Men hvis denne modellen, basert på konvensjonell elektronisk teori, er sånn noenlunde i nærheten av å være riktig, er disse forskjellene veldig, veldig små.
Derfor blir spørsmålet nok en gang om det kan være kosteffektivt å legge mange titusener kr i noe som sannsynligvis utgjør en mikroskopisk forskjell. Du skal i hvertfall være bra sikker på at alt annet i kjeden - signalkilder, forsterkeri, høyttalere og lytterom - er trimmet til det helt optimale før det er verdt å bry seg spesielt mye om kablene.