Jeg tar opp denne tråden.
Har tidligere hevdet at det å switche mellom ulike oppsett/kilder/komponenter i en A/B-test stort sett er ubrukelig i en seriøs evaluering. Dette fordi hjernen «drar med seg» informasjon over i neste lytt. I tillegg er hjernen satt i en « prestasjons-modus», en slags anspenthet, som ikke gjør saken lettere.
Det skal legges til at det er spesielt når det er relativt små forskjeller som skal avdekkes at A/B-lytting er et dårlig valg.
Jeg kom over en test av en Benchmark forsterker i Stereophile. Det interessante er at Kalman Rubinson har gjort samme erfaring som meg selv. Benchmark forsterkeren har et svært lavt støygulv på rundt 130db A-vektet, i tillegg til fremragende måleresultater generelt. Når han tester forsterkeren hører han for første gang (eller blir oppmeksom på) mange små detaljer i innspillinger. Når han så går tilbake til sine vante forsterkere hører han faktisk disse små detaljene!
Han konkluderer på samme måte som meg: hjernen har lagret informasjonen og kan gjenskape den gjennom støyen på komponenter med dårligere støygulv enn referansen.
«Benchmark and THX make much of the AHB2's lack of audible noise: something good systems aren't troubled by in any case. That said, it was probably the AHB2's low noise level that revealed to me much more apparent low-level detail in already-familiar recordings. I qualify that statement with apparent because, after hearing the AHB2 uncover previously unheard subtle details, I found I could now hear them when I returned to my other amps. I suspect that, being newly informed of their existence, my ear/brain could more easily extract those details from the output provided all along by my other amplifiers»
Første gangen jeg ble oppmerksom på dette fenomenet var da jeg var 15-16 år. Jeg lyttet til kjent musikk i bilen til pappa. Bilen stod parkert. En musikk-kassett. Til min store forbauselse kunne jeg høre flere små detaljer som jeg ikke hadde hørt på mitt Technics stue-anlegg. Men når jeg da kom inn og satte på kassetten hørte jeg disse detaljene som tidligere var maskert av støy.
Jeg konkluderte med at 12V strømforsyningen i bilen ga mindre støy og renere lyd enn 220V i stua.
Typisk vil microdetaljer som ligger nærme støygulvet være lettere å høre på digital high-rez, kontra CD. Men denne informasjonen kan hjernen til noen grad gjenskape ved digital low-rez.
Etter min erfaring kan ikke hjernen gjenskape romlig informasjon i lydbildet, på samme måte som små detaljer i lydbildet. Romlig informasjon må oppleves der og da.
Hjernen er et fantastisk instrument. Det forbauser meg at ikke denne er mere diskutert på forumet her, enn det å slå hverandre ihjel med hva som er rett og galt mht blindtesting.