Asbjørn
Rubinmedlem
Egentlig ganske enkelt. Husk at impedansen i den andre enden er ultra-lav, så noe impedansematchet grensesnitt blir det ikke åkkesom. Da blir hele poenget å overføre strøm med en båndbredde på litt over 20 kHz. Derfor bør R ideelt være lavest mulig, sånn at ikke frekvensgangen skygger impedansekurven til høyttaleren mer enn høyst nødvendig. Husk at vi måler høyttalerimpedanse ved å sette en motstand i serie med høyttaleren og så måle spenningsfallet ved forskjellige frekvenser. Eksakte grenseverdier kommer litt an på hvor store ujevnheter det er i impedansen til den høyttaleren, men seriemotstand mindre enn 1 % av høyttalerens nominelle impedanse (ofte 4 eller 8 ohm, dvs R < 0,04 - 0,08 ohm) burde gjøre jobben rimelig bra. Da blir avvikene i frekvensgang så små at det skal godt gjøres å høre dem. Det er fullt mulig å regne mer detaljert på det og simulere frekvensgangen over kabelen for en gitt høyttaler, men som tommelfingerregel tror jeg dette holder. Hvis du sjekker resistivitet etc, vil du se at dette betyr at 2,5 mm2 oksygenfritt kobber er akkurat på grensen for en 4-ohms høyttaler med 2x3 m høyttalerkabler. Mindre tverrsnitt og høyere resistans enn det er ikke noe jeg ville anbefalt. Større tverrsnitt er bedre, om ikke annet så for sjelefredens skyld. Jeg har vel noe sånt som 12 mm2 på hver side, hvis jeg summerer alle ledningene.Endre Askeland skrev:Andre anvendelseområder for L, C og R enn for en høyttalerkabel er ikke interessant i denne sammenhengen.
Det jeg gjerne ser at du legger ut er ideele verdier(L, C, R) for en høyttalerkabel som kobles opp mot en variabel impedans(les høyttaler).
Venter spent...
L og C er mindre viktige i en høyttalerkabel, men kan fintune frekvensgangen litt øverst i diskanten. Igjen går det an å finregne, men for meg går sonen for "fornuftig" fra Kimber 8TC på den ene siden (relativt høy kapasitans og lav induktans for flat frekvensgang i diskanten, men ikke så høy kapasitans at det blir farlig for utgangstrinnet i forsterkeren) til Nordost Valhalla på den andre siden (relativt høy induktans som gir et lite løft og litt ekstra "luft" rundt 10 kHz, fulgt av brattere avrulling høyere oppe - i det minste i teorien, om det er hørbart er en annen skål). Legg merke til at det som er fornuftig her er de elektriske egenskapene, ikke prisen! Det er fullt mulig å matche de egenskapene selv ved å kjøpe ledninger i metervare og enten flette dem, tvinne dem, eller trekke dem som parallelle ledere med større eller mindre avstand. Personlig mener jeg den ideelle balansen ligger litt på den kapasitive siden av denne skalaen, for å få flatest mulig frekvensgang, men så har jeg da Kimber høyttalerkabler også.
Det går også an å bedømme balansen mellom L og C ved å se på signalhastigheten gjennom kabelen. Hvis den nærmer seg lyshastigheten, betyr det at du har en effektiv kabel med lavest mulig induktans for en gitt kapasitans og motsatt. Hvis signalhastigheten er lav, betyr det at kabelen har unødvendig høy induktans for kapasitansbudsjettet sitt. Supra Ply 3.4 er et eksempel på en slik kabel med unødvendig høy induktans samtidig med ganske høy kapasitans. Utrullede kondensatorer (Goertz) og filterspoler gjemt i bokser (Transparent) er ikke noe som jeg ville kalt fornuftig, aller minst til de prisene.
Alt det andre, som skin effect, tapsfaktor i isolasjonsmaterialet osv har minimal betydning sammenlignet med R, L og C, og vil først og fremst virke ved at disse tre blir littegranne annerledes ved 20 kHz enn ved 20 Hz.
Tallene finner du her, hvis du er veldig interessert:
http://www.kimber.com/products/loudspeakercables/tc/8/
http://www.nordost.com/specification/31/valhalla-reference-speaker-cable
http://en.wikipedia.org/wiki/Wave_propagation_speed