Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.181
    Antall liker
    13.699
    Heldig de som har noe slikt i nærheten og så går pengene direkte til produsenten . Begge tjener på det både bonden og forbrukeren. Flott.

    Kortreiste kupp: Sparer pengar på å kjøpa mat rett frå bonden – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio
    For de som bor i Oslo eller omegn så er det en del utsalg på Hurumlandet. Kanskje mest kjent er Korsvold gård som driver økologisk / biodynamisk(?) og er leverandør til mye gode restauranter i Oslo. Til forskjell fra mange gårdsutsalg har de også stort utvalg da de dyrker mye forskjellig.

    I Oslo fyller også en del innvandrerbutikker denne funksjonen - enhetsprisene er til dels svært mye lavere på frukt og grønt enn hva som er tilfelle hos de store kjedene og utvalget som regel mye større, delvis en konsekvens av hvilken kundegruppe de henvender seg til.

    På en annen side er fort matematikken i å gjøre langt og lenge for å handle grønnsaker ikke spesielt god uansett måleenhet, men er man i området så funker det jo greit.
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    23.246
    Antall liker
    16.836
    Torget vurderinger
    2
    Korsvold ligger på Hvaler. Else og Dag har sluttet å produsere grønnsaker for salg etter 18 år med spesialleveranser.
    På Hurumlandet finner du Bergsmyrene, helt ute på sydenden, de produserer for direktesalg.
    Man må legge inn kjøreturen fra Oslo, selvsagt, men det er verdt en avstikker. Kan kombineres med visitt til flere restauranter i området.
    Bergsmyrene leverer flere ganger i uken til Elisabeths butikk, i sesong.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.181
    Antall liker
    13.699
    Jeg har vært innom en del gårdsutsalg opp gjennom årene og de fleste er ikke veldig spennende. Ikke noe galt med produktene eller prisene, men det er ofte et veldig snevert utvalg basert på hva de produserer på den aktuelle gården. Sånn sett var Bergsmyrene (takk, Fela) absolutt en av de bedre, de hadde et godt utvalg sorter tilgjengelig i selvbetjeningen. Egg funker fint, da kan man få helt ferske egg og de holder lenge og er noe det går en god del av, de som selger kjøtt har rimelig nok stort sett kun frysevarer, men i alle fall i Oslo er det ganske grei skuring å få tak i et brett med 20-30 kortreiste egg - det er en god del innvandrersjapper som har det.

    Det er absolutt hyggelig å stikke innom, men med mindre man bor veldig nærme er det krevende å få slikt til å bli en vesetlig del av innkjøpene. Det er alltids mulig å kjøpe hele eller halve slakt av noe til en ganske hyggelig penge - da er man godt dekket på kjøtt i ganske lang tid, det er mye mat.

    Mamma som nå er en enpersonshusholdning da pappa er pleiepasient har et artig forhold til slikt.Fisk kjøpes dagsfersk og ferdig fillitert av en fyr hun kjenner som fisker som hobby og selger det han ikke bruker selv. Mamma betaler en femtilapp pr kilo, og vedkommende leverer på døra i en plastpose med ujevne mellomrom. Kjøttforbruket hennes er sort sett kun villhjort som hun får via jeger som jakter på løyvet som følger med gården - mamma og pappa har aldri jaktet selv men får halvparten av kjøttet vedkommende klarer å felle. På proteinfronten er tilgangen hennes på råvarer av topp, topp kvalitet langt bedre enn hva den er for noen som bor i Oslo men jeg tviler på at hun skjønner det helt selv.
     

    Hønndjevelen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    8.095
    Antall liker
    8.901
    Sted
    Oslo
    Mora mi får levert en halv Røros rein på døra hvert år på senhøsten.
    Flileter, biff lår steik osv, pluss farse av sånt som ikke egner seg til stykningsdeler.
    Kilopris til godt det halve av hva supern krever.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.181
    Antall liker
    13.699
    Mora mi får levert en halv Røros rein på døra hvert år på senhøsten.
    Flileter, biff lår steik osv, pluss farse av sånt som ikke egner seg til stykningsdeler.
    Kilopris til godt det halve av hva supern krever.
    Det er et ganske greit marked rundt Oslo for å kjøpe hele, halve eller kvarte slakt også. Men da får man alle stykningsdelene som følger med og det er ofte ikke det folk vil ha.
     

    Elmer

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    23.08.2009
    Innlegg
    2.129
    Antall liker
    2.430
    Vi lar oss lure. Å gå i norske matbutikker/supermarkeder er ganske spesielt ift i andre europeiske land.
    1684662817761.png


    "......Egne merkevarer (EMV) på kjøtt, ost og juice fyller opp butikkhyllene hos både lavpriskjedene og supermarkedene. Hos Extra kan man velge mellom Coop- eller Xtra-merket.
    En nærmere kikk på variantene av egne merkevarer på samme kjøtt-, ost- og juiceprodukt, viser at samme produsent står bak billigste og dyreste alternativ.
    Butikkens billigste merkevare kan også være produsert av etablerte merkevareleverandører...... "


    Matbløffen: – Handler ikke om kvalitet (msn.com)
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    15.381
    Antall liker
    11.971
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Da er det jo all grunn til å lure på hvem som lurer hvem... dersom råvarene stort sett er de samme, hva er da forskjellen???
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    3.890
    Antall liker
    2.882
    Torget vurderinger
    1
    Målet er å kjøpe seg opp framover i verdikjeden for mat. Da må man "nudge" folk bort fra merkevarene og over på EMV. Det passer veldig bra med dyr mat nå, da går dette raskere enn ellers. Stort sett alle merkevareleverandører er dressert til å grave sin egen grav, dvs produsere EMV for kjedene. Som igjen altså utkonkurrerer de samme merkevarene man har brukt mange år på å opparbeide. Kjedemakt er vel begrepet som dekker fenomenet.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.181
    Antall liker
    13.699
    Målet er å kjøpe seg opp framover i verdikjeden for mat. Da må man "nudge" folk bort fra merkevarene og over på EMV. Det passer veldig bra med dyr mat nå, da går dette raskere enn ellers. Stort sett alle merkevareleverandører er dressert til å grave sin egen grav, dvs produsere EMV for kjedene. Som igjen altså utkonkurrerer de samme merkevarene man har brukt mange år på å opparbeide. Kjedemakt er vel begrepet som dekker fenomenet.
    I så måte hjelper det også at det aller, aller meste av merkevarer i norsk dagligvare er helt generiske produkter omtrent fullstendig blottet for identitet eller særpreg og er dermed enkelt for forbrukrene å subsitutuere bort gitt et rimeligere og ca like døllt alternativ. Jeg vet ikke hvor stor andel av Tines ostevolum som er Norvegia men det må være omtrent så lavt som det er mulig å synke og fortsatt kunne defineres som "ost". Det meste av norsk spekemat er så ihelsaltet at det er på grensen til uspiselig. Det er knapt mulig å oppdrive ordentlig kokt skinke utenfor spesialbutikker. Og så buretter.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    37.146
    Antall liker
    36.710
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    ^Nå må dere huske at de stakkars kjedene har ørsmå marginer så det kan ikke være der det ligger.
    Som sagt, forskjellen på 1 % og 3 % margin i forhandlerleddet er himla masse penger når det omsettes for et par hundre milliarder i året, men det er ikke det som forklarer at matvarer er 40-50 % dyrere i Norge.
     
    • Liker
    Reaksjoner: oen

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.181
    Antall liker
    13.699
    Som sagt, forskjellen på 1 % og 3 % margin i forhandlerleddet er himla masse penger når det omsettes for et par hundre milliarder i året, men det er ikke det som forklarer at matvarer er 40-50 % dyrere i Norge.
    Dersom Norgesgruppen delte ut hele overskuddet sitt likt på alle innbyggere i Norge så ville hver nordmann motta litt over 700 kroner i året. TIl sammenligning skal en familie på to voksne og to barn på 10 og 13 år bruke ca 14.000 kroner i dagligvarebutikken hver måned etter SIFO-budsjettet som er regnet som relativgt nøkternt. Det er tall fra august 22 for SIFO så beløpet er rimelig nok ennå høyere nå siden prisene har steget gansek mye siden den gang.

    Det er fascinerende hvor ekstremt vanskelig dette er for enkelte i denne tråden å skjønne.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    3.890
    Antall liker
    2.882
    Torget vurderinger
    1
    Hvorfor da ikke omrokere en milliard eller to fra kjedenes overskudd og ned på førsteleddet slik at vi fremdeles sikrer et norsk landbruk framover? Det trenger ikke koste forbrukeren en krone.
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    15.381
    Antall liker
    11.971
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Det skrives om en prisøkning på mat på rundt 10%... en liten butikkrunde her om dagen, - benfritt sosekjøtt opp fra 195 til 280, smør pk. - opp fra 37 til 54, tynnribbe fra ca 130 til 210, edamer fra 125 til 167....
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.181
    Antall liker
    13.699
    Hvorfor da ikke omrokere en milliard eller to fra kjedenes overskudd og ned på førsteleddet slik at vi fremdeles sikrer et norsk landbruk framover? Det trenger ikke koste forbrukeren en krone.
    Så du ser for deg en forretningsmodell der sisteleddet driver noe nær ren veldedighet altså?

    I Norge skal det pushes generiske volumer. Jeg skal ikke mene veldig mye om hvorfor det ble slik men f.eks Nortura, Prior og Tine ser ut til å være rigget for å dytte volum igjennom og knapt ha noe begrep om kvalitet eller egenart. Det er generisk, likt over alt og det meste av merkevarene i form av prosesserte produkter er best egnet til småbarn siden det knapt smaker noe av det. Man ser ut til å ha lagt seg på et minste felles multiplum og har liten til ingen prisingsmakt da de store volumproduktene er helt generiske.

    Om man lager sin mat selv så forholder man seg til relativt få basisprodukter (fløte; melk, smør, rømme osv fra Tine) og råvarer i form av kjøtt, fisk og frukt/grønt. Litt tørrvarerer er greit å ha og noe hermetikk. Det aller meste av hyllevare og «innovasjon» og halv- og helfabrikater er temmelig irrelevante.
     

    Gubra

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.08.2004
    Innlegg
    3.012
    Antall liker
    741
    Hvorfor da ikke omrokere en milliard eller to fra kjedenes overskudd og ned på førsteleddet slik at vi fremdeles sikrer et norsk landbruk framover? Det trenger ikke koste forbrukeren en krone.
    Hæ?
    I fjor fikk bøndene 11 milliarder ekstra, og i år 6 milliarder. Klagingen er den samme.
    Hvordan skulle 1-2 milliarder fra kjedene redde sutrestanden?
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.181
    Antall liker
    13.699
    Hæ?
    I fjor fikk bøndene 11 milliarder ekstra, og i år 6 milliarder. Klagingen er den samme.
    Hvordan skulle 1-2 milliarder fra kjedene redde sutrestanden?
    Problemet til OddJ (og et par andre) er at man har vært hellig overbevist om at marginene i kjedeleddet er astronomiske og at det er kjedene som flår kundene og det er grunnet kjedene at maten er så himla dyr i Norge. Presentert med informasjon som indikerer noe annet, som f.eks hva marginene i kjedeledddet faktisk er, så kommer man i en problematisk situasjon der man egentlig skjønner greia (det er ekstremt simpel matematikk) men ikke helt klarer å gi slipp på hva man i lang tid har vært hellig overbevist om at er den faktiske situasjonen.

    For enhver med to åpne øyne og en noenlunde fungerende hjerne så er det ganske åpenbart at den norske dagligvarebransjen handler om konkurranse om markedsandeler for å ha litt bedre betingelser enn konkurrentene og dermed kunne øke sine volumer ytterligere. Det er også derfor det er altfor mange butikker i Norge og også hvorfor alle kjedene er representert over alt stort sett. Det ville for alle involverte vært mye hyggeligere om de kunne delt markedet mellom seg og ikke tråkket for mye på hverandres tær.

    Som en liten realitetsorientering så kan man kanskje se på hva Kiwi gjorde i februar(?) i år. Rema og Coop økte prisene dramatisk over natten siden "alle" forventet at alle skulle gjøre det. Men så gjorde Kiwi ikke det og de to andre fikk panikk og reverserte prisøkningen samme dag eller dagen etterpå (husker ikke helt). Prisene har selvsagt gradvis gått oppover over alt etter den tid, men hva det faktisk konkurreres om burde være ganske åpenbart. Det er ikke rom for å hente ut kjempemarginer - konkurransen skjer på det absolutt kjipeste det kan konkurreres på - nemlig pris. Det er stort sett det siste man ønsker å konkurrere på fordi det er jævlig dyrt. Coop og Norgesgruppen har i det minste konsepter der folk gir litt mer faen i hva ting koster (Meny og Mega) mens Rema ikke har noe tilsvarende og ikke har noen plass å hente inn noe av det tapte. Rent anekdotisk mener jeg at prisøkningen på Meny har vært rimelig voldsom det siste året - jeg bor et par hundre meter unna en av sorten og handler der jevnlig så har et visst begrep om prisbildet i alle fall.

    I et paralellt univers hvor den jevne nordmann var opptatt av smak og kvalitet kunne man konkurrert på noe annet, men slik er det ikke i den virkelige verden.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    3.890
    Antall liker
    2.882
    Torget vurderinger
    1
    Sutrestanden må tjene såpass at de får dekt kostnadene og kostnadsøkningene. I fjor gikk alle milliardene fra staten med til det. Det er fremdeles et inntektstap som skal dekkes, det er fortsatt negativ avkastning på innskutt kapital i jordbruket. Det er renteøkninger. Ved å ta ut mer på pris (som var Høyres resept for bedre bondeøkonomi i alle de år, helt til de ombestemte seg) så kan man holde offentlige tilskudd nede.

    Forsvinner volumproduksjonen av norske råvarer så går mesteparten av de 40 000 arbeidsplassene i videreforedling med i dragsuget. Det er ikke bare bønder som må finne seg noe annet å gjøre.

    I 1992 fikk en melkeprodusent ca 3,50 for en liter melk. I dag får samme bonde 5,50. Det burde si noe om hvordan norske bønder sitter igjen med en stadig mindre del av det man kjøper mat for i butikken.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.181
    Antall liker
    13.699
    Det skrives om en prisøkning på mat på rundt 10%... en liten butikkrunde her om dagen, - benfritt sosekjøtt opp fra 195 til 280, smør pk. - opp fra 37 til 54, tynnribbe fra ca 130 til 210, edamer fra 125 til 167....
    SSB får prisdata direkte fra kassapperatene i butikkene så den delen av KPI er nok rimelig presis, det er liten vits i å fokusere på enkeltprodukter - de som selger sakene er nok primært opptatt av totallønnsomheten og ikke hva man henter ut på den enkelte vare. Både benfritt sosakjøtt, tynnribbe og edamer utgjør en ytterst marginal del av en handlekurv i Norge.

    Avhengig av i hvilket volum og hvor man handler melk i Norge varierer også prisen villt. Jeg betaler 16.6 kroner literen ett sted (Rema i 1.75l kartong) rett over gata koster det 22/l på Meny i 1l kartong. Hvor viktig det er avhenger av om man bruker melk som trøstedrikk eller ikke. I vår familie drikker 1 av 4 personer melk, 1 person bruker det i den daglige kaffi latte. Da jeg var liten drakk jeg 2-3 liter melk om dagen, nå drikker jeg null liter.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    3.890
    Antall liker
    2.882
    Torget vurderinger
    1
    Problemet til weld og et par andre er at de ikke skjønner at landbruket holder på å tape i kampen om marginene i verdikjeden for mat. Dette kan og vil bare delvis bli kompensert ved hjelp av offentlige tilskudd. Norske bønder vil helst at mest mulig av inntektene ska komme fra det de produserer, men det er kul umulig på det meste innenfor kjøtt og melk. Kjedene bytter gjerne ut norske volumprodukter med utenlandske ditto, det spiller ingen rolle.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.181
    Antall liker
    13.699
    Sutrestanden må tjene såpass at de får dekt kostnadene og kostnadsøkningene. I fjor gikk alle milliardene fra staten med til det. Det er fremdeles et inntektstap som skal dekkes, det er fortsatt negativ avkastning på innskutt kapital i jordbruket. Det er renteøkninger. Ved å ta ut mer på pris (som var Høyres resept for bedre bondeøkonomi i alle de år, helt til de ombestemte seg) så kan man holde offentlige tilskudd nede.

    Forsvinner volumproduksjonen av norske råvarer så går mesteparten av de 40 000 arbeidsplassene i videreforedling med i dragsuget. Det er ikke bare bønder som må finne seg noe annet å gjøre.

    I 1992 fikk en melkeprodusent ca 3,50 for en liter melk. I dag får samme bonde 5,50. Det burde si noe om hvordan norske bønder sitter igjen med en stadig mindre del av det man kjøper mat for i butikken.
    Men har du nå i det misnte skjønt at det at maten i Norge er dyr ikke er fordi at kjedene flår deg? Alt er dyrt i Norge, også mat. Det er smått surrealistisk at regjeringen har satt ned et utvalg som skal studere hvorfor matvarepreisene har økt i Norge. De har økt noe nær minst i den siviliserte verden og prisen på omtrent alt har økt dramatisk. Dagligvarere er en av de tre store utgiftspostene i en husholdnings basale behov, de to andre er transport og bolig, så det merkes rimelig nok. Det er ingen som setter ned et utvalg for å se på hvorfor prisene på utemøbler fra fabrikken til næringsminsister Vestre har økt (jeg vet ikke hvor mye men de har garantert økt) fordi det er det ingen som bryr seg om.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.181
    Antall liker
    13.699
    Problemet til weld og et par andre er at de ikke skjønner at landbruket holder på å tape i kampen om marginene i verdikjeden for mat. Dette kan og vil bare delvis bli kompensert ved hjelp av offentlige tilskudd. Norske bønder vil helst at mest mulig av inntektene ska komme fra det de produserer, men det er kul umulig på det meste innenfor kjøtt og melk. Kjedene bytter gjerne ut norske volumprodukter med utenlandske ditto, det spiller ingen rolle.
    Du må gjerne innbille deg at jeg har sagt mye stygt om norsk landbruk (det har jeg ikke) og jeg har heller ikke sagt noe om overføringene over statsbudsjettet. Faktum er at du har postulert, helt ut av det blå og i strid med lett tilgjengelige faktum, at kjedene er grunnen til at maten er så himla dyr i Norge. At du aldri har tatt deg bryet med å sjekke den lett tilgjengelig informasjonen om hva overskuddet i kjedene i Norge faktisk er må du nesten selv finne ut av hvorfor du ikke har brydd deg med. Det skriver kanskje ikke Nationen så mye om og da er det vel som om det ikke eksisterer?

    Jeg skjønner at det er vanskelig å innse at du har vært hellig overbevist om noe som viser seg å være galt, men en viss redelighet er vel ikke for mye å forlange?
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    15.381
    Antall liker
    11.971
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Siden jeg sannsynligvis er av dem som er " hellig overbevist om at marginene i kjedeleddet er astronomiske " - og det hele tiden påståes at marginene i kjedeleddet er nærmest mikroskopiske - hvordan har det seg da at prisen fra produsent mangedobles underveis til butikken??
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.181
    Antall liker
    13.699
    Siden jeg sannsynligvis er av dem som er " hellig overbevist om at marginene i kjedeleddet er astronomiske " - og det hele tiden påståes at marginene i kjedeleddet er nærmest mikroskopiske - hvordan har det seg da at prisen fra produsent mangedobles underveis til butikken??
    I følge OddJ så har i alle fall ikke Tine noe med det å gjøre så da er det vel slik?

    overskuddet til kjedene kan greit leses fra regnskapet, de har en margin på 3-4% som er lavere enn stort sett alle bransjer i Norge (Europris har 12% ca for eksempel). Det norske dagligvaremarket måles i hundretalls milliarder så noen få prosenter av det blir mye penger.

    alt er dyrt i Norge. Også dagligvarer.
     

    Hønndjevelen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    8.095
    Antall liker
    8.901
    Sted
    Oslo
    Ifølge Aftenposten 2017 betaler REMA kjøpmenn en franchise avgift på 7% av omsetningen for å være en REMA butikk.
    Så om butikken kun har 3% margin, så går i tillegg 7% til REMA systemer
    Blir penger av sånt.
    Og for alle som kan regnskap så er det mange måter å få det målbare overskuddet akkurat dit du vil.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.181
    Antall liker
    13.699
    Ifølge Aftenposten 2017 betaler REMA kjøpmenn en franchise avgift på 7% av omsetningen for å være en REMA butikk.
    Så om butikken kun har 3% margin, så går i tillegg 7% til REMA systemer
    Blir penger av sånt.
    Og for alle som kan regnskap så er det mange måter å få det målbare overskuddet akkurat dit du vil.
    Det vil uansett dukke opp i konsernregnskapet. Av ren nysgjerrighet - er det noen grunn til at man skulle tro at akkurat dagligvare var billig i Norge? Alt er dyrere i Norge enn i andre land stort sett.

    de fleste bransjer driver med over 10% margin. De store unntakene er dagligvare og detaljhandel i elektro.

    hvilken margin skulle du hatt for å drive en dagligvarebutikk?
     

    Hønndjevelen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    8.095
    Antall liker
    8.901
    Sted
    Oslo
    Når Reitan kan gå fra 20 milliarder til 65 milliarder i formue på et 10år, så ser det ut til at marginene er greie.
    (Kilde Kapital:
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.181
    Antall liker
    13.699
    Når Reitan kan gå fra 20 milliarder til 65 milliarder i formue på et 10år, så ser det ut til at marginene er greie.
    (Kilde Kapital:
    Da må du først vite hvor mye som er avkastning og hvor mye som er innskutt. Det vet du selvsagt.
     

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    19.481
    Antall liker
    9.926
    Målet er å kjøpe seg opp framover i verdikjeden for mat. Da må man "nudge" folk bort fra merkevarene og over på EMV. Det passer veldig bra med dyr mat nå, da går dette raskere enn ellers. Stort sett alle merkevareleverandører er dressert til å grave sin egen grav, dvs produsere EMV for kjedene. Som igjen altså utkonkurrerer de samme merkevarene man har brukt mange år på å opparbeide. Kjedemakt er vel begrepet som dekker fenomenet.
    Nå ble vel Kiwi fersket med buksene godt surret rundt anklene da det viste seg at endel EMV-varer er dyrere enn "originalen"
     

    Hønndjevelen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    8.095
    Antall liker
    8.901
    Sted
    Oslo
    Da må du først vite hvor mye som er avkastning og hvor mye som er innskutt. Det vet du selvsagt.
    Og med det mener du?
    Så vidt jeg vet har ingen skutt inn penger til Reitan formue.
    All verdiøkningen har skjedd gjennom Reitan systemet.

    Men til spørsmålet om hvilken margin jeg skulle hatt,
    Om jeg tjente på produksjon av EMV, lager, transport og logistikk, og utleie av butikk lokaler,
    da hadde jeg trengt svært liten margin i siste leddet.
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.003
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Siden jeg sannsynligvis er av dem som er " hellig overbevist om at marginene i kjedeleddet er astronomiske " - og det hele tiden påståes at marginene i kjedeleddet er nærmest mikroskopiske - hvordan har det seg da at prisen fra produsent mangedobles underveis til butikken??
    @Odd J sa: «I 1992 fikk en melkeprodusent ca 3,50 for en liter melk. I dag får samme bonde 5,50. Det burde si noe om hvordan norske bønder sitter igjen med en stadig mindre del av det man kjøper mat for i butikken.

    hvordan forklares dette blant de som snakker om marginer det ikke er noen grunn til å snakke om?

    lures vi av kroneantall og glemmer prosenter?
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn