Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Sluket

    Holistisk Hifi Helt
    Ble medlem
    11.08.2006
    Innlegg
    57.741
    Antall liker
    111.637
    Torget vurderinger
    23
    I gamle dager, da Jacob's var mer eller mindre et eksklusivt selektert utvalg av godt spise så kviet "vanlige" folk seg for å handle der, de synes det var så dyrt. SÅ ble butikken utvidet til s.k fullsortiment, og prisene på de vanlige dagligvarene er ikke noe dyrere nå enn hos andre velassorterte matvareforretninger som Meny, Ultra osv. I tillegg har de de gjeve varene som før.... og skikkelig service / kompetanse.

    Handlet alltid hos Jacob's før han solgte til MatvareMafiaen.
     

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    20.203
    Antall liker
    10.761
    pengesluk skrev:
    I gamle dager, da Jacob's var mer eller mindre et eksklusivt selektert utvalg av godt spise så kviet "vanlige" folk seg for å handle der, de synes det var så dyrt. SÅ ble butikken utvidet til s.k fullsortiment, og prisene på de vanlige dagligvarene er ikke noe dyrere nå enn hos andre velassorterte matvareforretninger som Meny, Ultra osv. I tillegg har de de gjeve varene som før.... og skikkelig service / kompetanse.

    Handlet alltid hos Jacob's før han solgte til MatvareMafiaen.
    Ikke så attraktivt å handle der når også almuen har råd til det? ;D
     

    Sluket

    Holistisk Hifi Helt
    Ble medlem
    11.08.2006
    Innlegg
    57.741
    Antall liker
    111.637
    Torget vurderinger
    23
    Pink_Panther skrev:
    pengesluk skrev:
    I gamle dager, da Jacob's var mer eller mindre et eksklusivt selektert utvalg av godt spise så kviet "vanlige" folk seg for å handle der, de synes det var så dyrt. SÅ ble butikken utvidet til s.k fullsortiment, og prisene på de vanlige dagligvarene er ikke noe dyrere nå enn hos andre velassorterte matvareforretninger som Meny, Ultra osv. I tillegg har de de gjeve varene som før.... og skikkelig service / kompetanse.

    Handlet alltid hos Jacob's før han solgte til MatvareMafiaen.
    Ikke så attraktivt å handle der når også almuen har råd til det? ;D
    Hva er det du insinuerer, din kødd?? ;D ;D Det er mer attraktivt å handle der nå, i og med at de har mye større sortiment. Sånn sett. Problemet mitt er at jeg ikke har noe utpreget ønske om å dytte pengene opp i den nye eieren, jeg pleier å støtte små selvstendige service- og kvalitetsbevisste kjøpmenn for å gjøre min del av jobben med å beholde mangfoldet.

    Men når du sier det, siden almuen tok til stedet så har det blitt en eim av OBOS i korridorene, og det er ikke samme sus over bilparken utenfor som det var..
     

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    20.203
    Antall liker
    10.761
    Trasige greier. Jeg handler ikke i butikker hvor parkeringsplassen er besudlet med Kia, Hyundai, Prius og lignende. En viss standard må man ha.
     

    Sluket

    Holistisk Hifi Helt
    Ble medlem
    11.08.2006
    Innlegg
    57.741
    Antall liker
    111.637
    Torget vurderinger
    23
    Jaså, dette er ikke gangbare merker sier du? Hmm.. ukjente for meg, skal be sjåføren om å holde utkikk og behørig avstand. Takk.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.163
    Antall liker
    3.276
    Torget vurderinger
    1
    Gutter dere har pekt ut en vinn-vinn situasjon som faktisk kan fungere, hvorfor ikke prøve noe helt nytt:

    Gi bøndene skikkelig godt betalt for maten de lager.

    Da heves både lønnsforholdene til produsentene, maten blir så dyr at man setter pris på den og det blir litt stas å spise opp og ikke kaste. Den riktig eksklusive elegantier kan hive litt bare for å markere at han har råd til det...

    Vareutvalget blir sikkert også bedre siden det blir attraktivt å drive med matproduksjon.

    :D

    PS.Kul tanke men kommer sikkert ikke til å skje.
     

    Gubra

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.08.2004
    Innlegg
    3.054
    Antall liker
    805
    Det fins en annen vinn-vinn situasjon også, bøndene finner seg en jobb hvor de slipper å sulte ihjel, og forbrukerne får billigere importert mat og større utvalg.

    PS.Kul tanke men kommer sikkert ikke til å skje.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.163
    Antall liker
    3.276
    Torget vurderinger
    1
    Enda kulere: Vi importerer absolutt alle varer og tjenester!! Alt er jo billigere i utlandet. Rørleggere, mat, sko, lærere, arkitekter, IT-folk, byrakrater, helsearbeidere osvosv

    Vi sparer kjempemye ;D

    Dette blir ikke bare kult det blir gøyt!

    PS.Hva skal vi gjøre med alle pengene vi sparer?
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    Odd J skrev:
    Enda kulere: Vi importerer absolutt alle varer og tjenester!! Alt er jo billigere i utlandet. Rørleggere, mat, sko, lærere, arkitekter, IT-folk, byrakrater, helsearbeidere osvosv

    Vi sparer kjempemye ;D

    Dette blir ikke bare kult det blir gøyt!

    PS.Hva skal vi gjøre med alle pengene vi sparer?
    Debatten går i gjødselbingen, ser jeg.

    Bøndene kunne jo, som et alternativ, slutte å la seg herse med av landbruksbyråkratene; og du kunne slutte å jobbe for sistnevnte, og ta et tak for bøndene.
     

    realist

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    3.246
    Antall liker
    295
    Odd J skrev:
    Gutter dere har pekt ut en vinn-vinn situasjon som faktisk kan fungere, hvorfor ikke prøve noe helt nytt:

    Gi bøndene skikkelig godt betalt for maten de lager.

    Da heves både lønnsforholdene til produsentene, maten blir så dyr at man setter pris på den og det blir litt stas å spise opp og ikke kaste. Den riktig eksklusive elegantier kan hive litt bare for å markere at han har råd til det...

    Vareutvalget blir sikkert også bedre siden det blir attraktivt å drive med matproduksjon.

    :D

    PS.Kul tanke men kommer sikkert ikke til å skje.
    Det blir vinn-vinn-vinn!
    Hvis maten blir dyr nok
    redder miljøet/kloden også, man har ikke råd til all den
    driten man egentlig overhodet ikke trenger. Det ville bli helt
    slutt på det sinnsyke overforbruket som garantert vil treffe
    oss midt i fleisen om relativt kort tid!
    Forsmaken på det er her allerede! Men godt betalte bønder
    må man for ENHVER pris unngå! ;D
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.163
    Antall liker
    3.276
    Torget vurderinger
    1
    vredensgnag skrev:
    Odd J skrev:
    Enda kulere: Vi importerer absolutt alle varer og tjenester!! Alt er jo billigere i utlandet. Rørleggere, mat, sko, lærere, arkitekter, IT-folk, byrakrater, helsearbeidere osvosv

    Vi sparer kjempemye ;D

    Dette blir ikke bare kult det blir gøyt!

    PS.Hva skal vi gjøre med alle pengene vi sparer?
    Debatten går i gjødselbingen, ser jeg.

    Bøndene kunne jo, som et alternativ, slutte å la seg herse med av landbruksbyråkratene; og du kunne slutte å jobbe for sistnevnte, og ta et tak for bøndene.
    Gjødselbingen du, møkkakjelleren heter det på fagspråket.

    Den neste setningen gliser jeg godt av....! ;D
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    Odd J skrev:
    vredensgnag skrev:
    Odd J skrev:
    Enda kulere: Vi importerer absolutt alle varer og tjenester!! Alt er jo billigere i utlandet. Rørleggere, mat, sko, lærere, arkitekter, IT-folk, byrakrater, helsearbeidere osvosv

    Vi sparer kjempemye ;D

    Dette blir ikke bare kult det blir gøyt!

    PS.Hva skal vi gjøre med alle pengene vi sparer?
    Debatten går i gjødselbingen, ser jeg.

    Bøndene kunne jo, som et alternativ, slutte å la seg herse med av landbruksbyråkratene; og du kunne slutte å jobbe for sistnevnte, og ta et tak for bøndene.
    Gjødselbingen du, møkkakjelleren heter det på fagspråket.

    Den neste setningen gliser jeg godt av....! ;D
    Nå er det lenge siden du hadde noen argumenter å fare med. Har du gitt opp?
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.163
    Antall liker
    3.276
    Torget vurderinger
    1
    Gitt opp?? Feil problemstilling.

    Jeg betrakter fenomenet "Ultraliberalistene slakter et offerlam (14,90 på Rema) til ære for Markedskreftene mens det messes langsomt fra Adam Smiths samlede verker i norsk oversettelse i bakgrunnen"
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    Odd J skrev:
    Gitt opp?? Feil problemstilling.

    Jeg betrakter fenomenet "Ultraliberalistene slakter et offerlam (14,90 på Rema) til ære for Markedskreftene mens det messes langsomt fra Adam Smiths samlede verker i norsk oversettelse i bakgrunnen"
    Adam Smith vet du heller ikke så mye om, skjønner jeg. Du burde lese hans tekster. Her er grunntesen i hans tanker omkring samfunnets økonomi.

    “Markets could not flourish without a strong underlying moral culture, animated by empathy and fellow-feeling, by our ability to understand our common bond as human beings and to recognize the needs of others.”

    Forståelsen av Smith gjennomgår en sterk revisjon, nå som folk har tatt seg tid til å se på hva han faktisk skrev, fremfor å gjenta floskelen om den usynlige hånden. Det jeg derimot vil si er at du forsvarer "den usynlige håndens" logikk, som du nå tror du harsellerer med.
     

    Decoman

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    22.02.2011
    Innlegg
    234
    Antall liker
    1
    Hrm, Gildes Røkt Julepølse har hatt variabel kvalitet, det irriterer meg. Problemet er ganske enkelt at skinnet på pølsa har i to tilfelle hatt en annen tykkelse enn de jeg kjøpte før jul. Med de siste pakkene så ble jeg sittende å tygge på skinnet for å så spytte dette ut, mens det før jul var slik at du enkelt kunne fordøye alt sammen.

    Det er også helt klart at de to siste gangen jeg kjøpte dette produktet, at skinnet kunne la seg skrelle av, hvor pølsene før jul hadde et spesielt tynt skinn som var umulig å pirke av før de ble stekt.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.163
    Antall liker
    3.276
    Torget vurderinger
    1
    Decoman skrev:
    Hrm, Gildes Røkt Julepølse har hatt variabel kvalitet, det irriterer meg. Problemet er ganske enkelt at skinnet på pølsa har i to tilfelle hatt en annen tykkelse enn de jeg kjøpte før jul. Med de siste pakkene så ble jeg sittende å tygge på skinnet for å så spytte dette ut, mens det før jul var slik at du enkelt kunne fordøye alt sammen.

    Det er også helt klart at de to siste gangen jeg kjøpte dette produktet, at skinnet kunne la seg skrelle av, hvor pølsene før jul hadde et spesielt tynt skinn som var umulig å pirke av før de ble stekt.
    Gildes ekthetsgaranti. De ulike spise/tyggekvalitetene på pølseskinnet indikerer bare at det er ekte naturtarm fra to forskjellige sauer på de pølsene. Det er forskjell på tarmtykkelse og øvrige egenskaper alt etter hvor sauen har vokst opp og hvilket kosthold den har hatt. Visste du at London er verdens sauetarmehovedstad? Der auksjoneres det fast sauetarmer av ulik kvalitet og pris.

    :D
     

    Karma

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    28.05.2009
    Innlegg
    2.036
    Antall liker
    160
    Odd J skrev:
    Gildes ekthetsgaranti. De ulike spise/tyggekvalitetene på pølseskinnet indikerer bare at det er ekte naturtarm fra to forskjellige sauer på de pølsene.

    :D
    Blir ikke de beste pølsene laget i/av endetarm?
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    Odd J bør ta seg tid til å lese Konkurransetilsynets høringsuttalelse om Matkjedeutvalgets konklusjoner. Gjerne med åpent sinn.
    Så vil han oppdage hvordan landbruksbyråkratiet har forsøkt å skape en ekstern fiende, for å få søkelyset vekk fra egne og betydelige synder.

    http://www.konkurransetilsynet.no/no/Aktuelt/Nyheter/Matkjedeutvalget/

    Det er i tillegg et sylskarpt tilsvar til den politiske leken som utvalget ble tvunget med på av landbruksminister Brekk.

    Nifelheims begrep omkring hva verdiskaping er kan også tåle å bli utsatt for hva tilsynet mener om samme.
     

    BT

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.10.2005
    Innlegg
    21.457
    Antall liker
    6.881
    vredensgnag skrev:
    Odd J bør ta seg tid til å lese Konkurransetilsynets høringsuttalelse om Matkjedeutvalgets konklusjoner. Gjerne med åpent sinn.
    Så vil han oppdage hvordan landbruksbyråkratiet har forsøkt å skape en ekstern fiende, for å få søkelyset vekk fra egne og betydelige synder.

    http://www.konkurransetilsynet.no/no/Aktuelt/Nyheter/Matkjedeutvalget/

    Det er i tillegg et sylskarpt tilsvar til den politiske leken som utvalget ble tvunget med på av landbruksminister Brekk.

    Nifelheims begrep omkring hva verdiskaping er kan også tåle å bli utsatt for hva tilsynet mener om samme.
    Det hjelper som regel ikke å argumentere med hva konkurransetilsynet mener, overfor folk som er imot marked og konkurranse.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.163
    Antall liker
    3.276
    Torget vurderinger
    1
    Konkurransetilsynet er ikke nøytralt i forhold til landbruk og samvirke, det har de vist gjennom ord og handlinger/mangel på sådanne i flere år. De tapte så det sang i høyesterett i konkurransesaken mot Tine. Likevel godtar de i realiteten ikke domsavgjørelsen.

    Det er bemerkelsesverdig at KT ikke vil se på konkurranseforholdene mellom kjedene i dagligvarehandelen. Vi har færre kjeder enn de aller fleste sammenlignbare land. Det er påvist skjev maktfordeling i matvarekjeden med økt makt til kjedene på bekostning av de andre leddene (produsenter, foredlingsbedrifter). Prisforhandlingene er lukket for innsyn, basert på frykt for utestengelse fra hyllene, utstrakt smøring i form av alt fra 'hylleavgift' til Joint marketing til rene bestikkelser. Eierne er søkkrike. Hvorfor har INGEN leverandører våget å si noe som helst i forhold til denne utingen, med unntak av Reitan og de andre sjefene?? Frykt. Sitt stille i båten og hold kjeft....INGEN, ikke Tine, ikke Nortura, ikke Orkla - tør si noe som helst i forhold til dette, av frykt for konsekvenser. Det er betegnende at de sparsomme opplysningene Matkjedeutvalget, med Stensnæs i spissen, fikk ut av leverandørene ble avgitt under løfter om 100% anonymitet.

    Matmaktutvalget ble jo opprettet nettopp fordi Konkurransetilsynet ikke gjorde jobben sin! Et nøytralt KT ville sett på kjedemakt og struktur i dagligvarehandelen for lenge siden. Så gjenstår det å se om utvalgsrapporten blir brukt til noe eller blir liggende å støve ned. Det kan se ut som det siste dessverre.

    Hvor har dere det fra at ikke landbruket er konkurranseutsatt? Det er sterk konkurranse både mot tollfrikvoter på ost og andre melkeprodukter, det er tollfri import fra MUL-land, det tas inn produkter med toll som konkurrerer skarpt mot norske varer. Dessuten har vi altså det faktum at landbruket ikke reelt prissetter sine produkter selv. Alle bønder er store kjøpere av varer og tjenester av andre og må betale markedspris for dette, satt ut fra hva de som leverer disse varene og tjenestene må ha/kan ta for dette. Da skulle man forvente at landbruket justerer ut-pris på sine produkter for å dekke kostnadsøkninger og opprettholde samme dekningsbidrag som før. Dette er ikke tilfelle! Det er i realiteten ikke mulig å ta ut økte kostnader i markedet i Norge. Kjedene er for sterke og det skal veldig lite prisøkning til på mange varegrupper før tollvernet ikke virker. Som jeg har sagt i disse trådene tidligere: En melkeprodusent får ca 4 kroner literen for en liter melk, det samme som for 25 år siden. Har varer og tjenester forøvrig i dette samfunnet stått stille på 25 år? Hva var timesats for en snekker for 25 år siden? En snekker tar opptil 450 kroner timen idag, dette skal dekke kostnader til lønn, arbeidsredskaper/bil, sosiale utgifter inkl forsikringer etc. Kapitalinnsatsen er et par tre hundre tusen i bil og utstyr. Dette mener han at han må ha og folk betaler. En bonde har investert flere millioner i driftsapparatet og får altså i bestefall hundrelappen i timen for å dekke det samme som snekkeren. Litt over 20% av norske gårdsbruk greier ikke å tjene penger i det hele tatt. Hvordan skal norske produkter kunne konkurrere med utenlandske varer når a) all transport, foredling, distribusjon og salg foregår med norske lønninger og avansemarginer? Da hjelper det ikke at bøndene produserer mat på dugnad, det blir for dyrt likevel. b) den maten dere kjøper i utlandet eller eksportert hit er subsidiert fra EU i produksjonslandet og altså er ekstra billig, ikke bare pga lavere lønns/kostnadsnivå, men subsidier i tillegg?!

    En historie fra gårsdagens Nationen: Bonde Rasmus Tore Stople i Vindafjord, Hordaland legger ned driften i det seks år gamle kjøttproduksjonsfjøset han driver sammen med tre andre bønder i selskapet Forehaug Kjøtt DA. Fjøset, et moderne stålbuefjøs på 1400 kvm ble bygd i 2005 for å fôre fram egne og innkjøpte okser fram til slakt. 230 stk samtidig. Fjøset ble bygd så rimelig som mulig, 4 millioner kroner.

    På seks år har de ikke kunnet ta ut fem flate øre i lønn. De har greid forpliktelsene, men tar nå konsekvensen av at det ikke går an å tjene penger på dette og legger nå ned fjøset. Siste oksen er slaktet, fjøset vaskes nå ned og blir stående tomt. Sitat Stople: "Det er helt håpløst. Det er et sug i markedet etter kjøtt, men likevel skal vi ikke få betalt. Det skjer vel ikke noen andre steder i verden".


    Innredninger og maskiner ligger ute på Finn.no. Synes faktisk dere skal vise at dere har det i mer enn kjeften.
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    Odd J, du er så innesnødd i din argumentasjon. Prismomentet, for eksempel, illustrerer jo bare konsekvensen av et homogenisert landbruk som dekker en hel nasjon. Selvsagt står prisen stille når innsatsen er fullstendig likestilt, uansett hvor melken kommer fra. Priser flytter seg som en funksjon av differensiering.

    Norske bønder godtar systemet de er del i, uten å se at det på nærmest alle felt motarbeider deres egne interesser. I stedet kjemper de i blodtåka mot enhver kritiker av systemet.

    Her er et lite sitat fra en melkebonde som la ned i fjor. Når hun skal forklare beslutningen må hun innom et langt avsnitt som inneholder følgende helt sinnsvake setninger:


    Jeg lærte å melke, å stelle ku og kalv og å stelle med landbrukspolitikk. Det må man nemlig gjøre som bonde. Landbruket er ei politisk næring som påvirkes av de politiske avgjørelser som tas. Landbrukspolitikk var et spennende felt å ta fatt på. Jeg engasjerte meg i faglag og lærte og lærte. Jeg fikk i en periode faktisk forbud mot å snakke om jordbruksavtalen etter sengetid av husbonden, så engasjert var jeg.

    Landbrukspolitikk er et engasjerende tema. Det handler om maten vår, om landskapet, om kultur og næring. Ting er komplisert i landbrukspolitikken. Det vanskeligste er dog ikke målprissystemet, markedregulators rolle, jordbruksavtaleinstituttet, virkemiddelapparatet eller innholdet i kapittel 1150. Det som gjør det hele så komplisert er virkelighetsoppfattelsen av norsk landbruk. Den varierer fra person til person, forbruker, politiker og blant bøndene selv. Når vi alle har helt forskjellige oppfatninger av tingenes tilstand er det vanskelig å finne gode løsninger. Midt oppe i hele det ulne sammensuriet av ordninger sitter det ekte mennesker som får sin hverdag påvirket av løsninger som noen har bestemt er lurt. Flotte bønder som jobber og yter for samfunnet uten å få igjen det han fortjener. Verken økonomisk eller i anseelse fra folket omkring seg.


    Ser du hvor spinnvilt det er å måtte sette likhetstegn mellom landbruk og politikk? Som næringsutøver? Og hvor meningsløst det er å måtte ta kurs i hvordan man skal manøvrere politisk og byråkratisk for å kunne være bonde?

    Slik har vi rotet det til for oss, fordi vi innbiller oss at systemet er en urokkelig og nødvendig faktor som har forrang over selve prosessen: landbruket. Og inntil den vrangforestillingen forkastes, vil norsk landbruk forbli ineffektivt, isolert, og tiltagende viljeløst. Som i dette eksempelet med melkebonden som ga seg fordi hun var utilfreds med oppgjøret.

    Det er skapt en gigantisk overbygning av funksjoner, råd, sammenslutninger, fellesleverandører, -avtakere, kontorer, direktorat, osv. - som parasittisk lever av de faktiske landbruksaktørene. Og den store skurken er ikke matkjedene. Årsaken til at melkeprisen står fast, er at den ekspanderende overbygningen trenger driftsmidler. Det er tross alt mange, mange tusen i denne som skal ha ordentlige kontorer, firmabiler og lønninger, og som kan gå hjem klokken 16.30, og ha fri i helgen, mens bøndene kaver omkring på brukene sine. Og det siste "overbygningen" vil er å tillate differensiering og konkurranse, siden dette flytter makt til bøndene.

    Du kjemper innbitt for en ordning som ødelegger landbruket, Odd J.

    http://www.iglasset.blogspot.com/2011/05/farvel-til-landbruket.html
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    39.532
    Antall liker
    41.304
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Odd J skrev:
    Som jeg har sagt i disse trådene tidligere: En melkeprodusent får ca 4 kroner literen for en liter melk, det samme som for 25 år siden. Har varer og tjenester forøvrig i dette samfunnet stått stille på 25 år? Hva var timesats for en snekker for 25 år siden? En snekker tar opptil 450 kroner timen idag, dette skal dekke kostnader til lønn, arbeidsredskaper/bil, sosiale utgifter inkl forsikringer etc. Kapitalinnsatsen er et par tre hundre tusen i bil og utstyr. Dette mener han at han må ha og folk betaler. En bonde har investert flere millioner i driftsapparatet og får altså i bestefall hundrelappen i timen for å dekke det samme som snekkeren.
    Hvordan har lønnsnivå og arbeidstid utviklet seg i departement, direktorat og samvirkeorganisasjoner på de samme 25 årene? Du kan begynne her: http://www.ssb.no/lonnind/
    Næringsmiddelindustrien utgjør en stor industrigren, og månedslønna her økte fra 32 300 kroner i oktober 2010 til 33 900 kroner i oktober 2011. Dette tilsvarte en økning på 5 prosent. Nær halvparten av de heltidsansatte i næringen består av ulike typer operatører og produksjonsmedarbeidere, med en gjennomsnittlig månedslønn på 29 700 kroner. Dette tilsvarte en vekst på 1 400 kroner eller 4,9 prosent. Til sammenligning hadde ansatte i høgskoleyrker en månedslønn på 38 000 kroner, en økning på 1 100 kroner eller 3 prosent. Ledere i næringen økte lønna fra 54 000 kroner i 2010 til 56 400 kroner i 2011, eller med 4,4 prosent.
    I samme periode steg konsumprisindeksen med mindre enn én prosent, så dette er en betydelig økning i reell kjøpekraft. Ingen ting galt med det, men det er dette systemet du forsvarer så ivrig uten å innse hvem sitt ærend du går. Eller kanskje du innser det og helt enkelt bruker samme vikarierende argumentasjon som alle andre som er ute i samme ærend?
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.163
    Antall liker
    3.276
    Torget vurderinger
    1
    HVis kjøpekraften har økt fireprosent det siste året og konsumprisindeksen har økt en - skulle det ikke da være rom for økt pris til bonden?

    Jeg 'går ingen sitt ærend'. Jeg kommer med informasjon til dere om hvordan verden ser ut fra bonden sitt ståsted - noe dere, du også Asbjørn, ikke har evne eller vilje til å realitetsvurdere. Jeg forsvarer ikke norsk landbrukspolitikk. Jeg forsvarer bøndene mot hets, uforstand og direkte mobbing.


    Her er det nok en bonde som kaster kortene, hun her er av den urbane, belevne sorten (jepp, det finnes bønder litt utafor det bildet dere har i de små hodene deres):

    http://www.nationen.no/2012/02/02/landbruk/norsklandbrukno/melkeproduksjon/melk/nedleggelse/7227385/

    Dama har egen blogg: http://iglasset.blogspot.com/2012/01/i-dag-sendte-vi-melkekyrne-til-slakt.html

    Legg spesielt merke til hva hun mente om bønder før hun ble en selv: http://www.iglasset.blogspot.com/2011/05/farvel-til-landbruket.html

    Legg videre merke til at det ikke er 'landbruksbyråkratiet' som gjør at de gir seg. Det er kombinasjonen av massivt arbeidspress og elendig økonomi. Så enkelt er det. Poenget er at bønder er ikke dumme nok til å ikke regne etter om dette livet lønner seg i lengden.

    Dette over et par kopper kaffe, mer tid har jeg ikke å bruke på dere.
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    Odd J skrev:
    HVis kjøpekraften har økt fireprosent det siste året og konsumprisindeksen har økt en - skulle det ikke da være rom for økt pris til bonden?

    Jeg 'går ingen sitt ærend'. Jeg kommer med informasjon til dere om hvordan verden ser ut fra bonden sitt ståsted - noe dere, du også Asbjørn, ikke har evne eller vilje til å realitetsvurdere. Jeg forsvarer ikke norsk landbrukspolitikk. Jeg forsvarer bøndene mot hets, uforstand og direkte mobbing.


    Her er det nok en bonde som kaster kortene, hun her er av den urbane, belevne sorten (jepp, det finnes bønder litt utafor det bildet dere har i de små hodene deres):

    http://www.nationen.no/2012/02/02/landbruk/norsklandbrukno/melkeproduksjon/melk/nedleggelse/7227385/

    Dama har egen blogg: http://iglasset.blogspot.com/2012/01/i-dag-sendte-vi-melkekyrne-til-slakt.html

    Legg merket til at det ikke er'landbruksbyråkratiet' som gjør at de gir seg. Det er kombinasjonen av massivt arbeidspress og elendig økonomi. Så enkelt er det. Poenget er at bønder er ikke dumme nok til å ikke regne etter om dette livet lønner seg i lengden.

    Over et par kopper kaffe, mer tid har jeg ikke å bruke på dere.
    Du må ikke så lett avsløre at du ikke leser andres innlegg, Odd J.
    Innlegget du linker til om bonden som kaster kortene, er presis det jeg henviste til, med link til bloggen hennes, som du også gjengir.
    Men du ser ikke at hun er offer for systemet hun forsvarer ... det gjør ikke hun heller, for den saks skyld. Hun kastet kortene fordi hun var misfornøyd med landbruksoppgjøret.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.163
    Antall liker
    3.276
    Torget vurderinger
    1
    Hva skal man med fiender når man har slike venner som deg?


    Er det jordbruksoppgjøret som er problemet her?:

    Artikkelsitat:

    Jeg våkner om morgenen og tankene kverner rundt i hodet. Jeg rettferdiggjør vår avgjørelse med de samme tankene om igjen og om igjen. Jeg kommer alltid til samme konklusjon. Det er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt å drive melkeproduksjon. Arbeidsmengden og mangel på tid er i ferd med å ta livsgleden vekk. Jeg stiller også spørsmål ved om det er bærekraftig å effektivisere mer enn det vi har gjort, både ut i fra dyrevelferd og antall kilometer på veien for å sanke fôr til dyra, skriver melkeprodusenten på bloggen.
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    Du får lese innlegget hennes. Hun gir seg, fordi hun etter seks år med SP i regjering ser at det ikke blir bedre, at oppgjørene om noe blir dårligere, og at de økonomiske betingelsene forblir dårlige.

    At bønder som har dyr har 7-dagers jobb regner jeg med ikke er noe nytt for deg.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    39.532
    Antall liker
    41.304
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Odd J skrev:
    HVis kjøpekraften har økt fireprosent det siste året og konsumprisindeksen har økt en - skulle det ikke da være rom for økt pris til bonden?
    Hvis du hadde lest innlegget ville du lagt merke til at den økte kjøpekraften gjaldt produksjonsarbeidere i næringsmiddelindustrien. I Norge består den industrien i stor grad av samvirkeorganisasjonene. Hvis samvirkeorganisasjonene - hvor bøndene selv er eiere og medlemmer - ser seg råd til å gi de ansatte og ledelsen klekkelige lønnsøkninger, velter regningen over på kunder og skattebetalere, men dessverre ikke ser seg råd til å betale bøndene bedre for varene - hvor er det problemet ligger da, mon tro?
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.163
    Antall liker
    3.276
    Torget vurderinger
    1
    Asbjørn skrev:
    Odd J skrev:
    HVis kjøpekraften har økt fireprosent det siste året og konsumprisindeksen har økt en - skulle det ikke da være rom for økt pris til bonden?
    Hvis du hadde lest innlegget ville du lagt merke til at den økte kjøpekraften gjaldt produksjonsarbeidere i næringsmiddelindustrien. I Norge består den industrien i stor grad av samvirkeorganisasjonene. Hvis samvirkeorganisasjonene - hvor bøndene selv er eiere og medlemmer - ser seg råd til å gi de ansatte og ledelsen klekkelige lønnsøkninger, velter regningen over på kunder og skattebetalere, men dessverre ikke ser seg råd til å betale bøndene bedre for varene - hvor er det problemet ligger da, mon tro?
    Det er vanlig kotyme å følge norsk arbeidsmiljølovgivning og norsk lønnsnivå på ansatte ja. Det gjelder når det er Tine/nortura som arbeidsgiver på lik linje med andre arbeidsgivere. Det er bøndene som går på luselønn. Antar hvis det var snakk om sosial dumping på ansatte så ville du ha skreket over deg, sammen med alle andre her. Alt er ikke bondeeid. Orkla?? Men du har rett i at det til syvende og sist 'veltes' over på forbrukeren; etter at kjedene har tatt en passende avanse. Likevel er det altså kun cs 10% av pengene dine du bruker på mat. Omtrent det samme som IT-budsjettet? Norge er et av de landene i Europa der du bruker %vis minst på mat. Ikke glem det.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    39.532
    Antall liker
    41.304
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.163
    Antall liker
    3.276
    Torget vurderinger
    1
    Tar meg den frihet å skrive ned dagens kommentar av Kato Nykvist, politisk redaktør i Nationen:


    "Da matkjedeutvalget la fram sin utredning for snart et år siden, var hovedkonklusjonen at det har vært en formidabel maktforskyvning fra produksjons- og industrileddet, til fordel for handelsleddet.

    Videre mente flertallet i utvalget at den sterke maktkonsentrasjonen i handelsleddet kan ha negative konsekvenser for både samfunnet og forbrukerne. De fire handelshusene kontrollerer ikke bare butikkhyllene, de har også integrert seg bakover i verdikjeden, og tatt over store deler av det gamle grossistleddet.

    Når makta i en verdikjede skyves i retning av innkjøperen (dagligvarekjedene) på bekostning av selgeren (leverandørene), vil det også kunne endre fordelingen av verdiskapingen til fordel for disse kjøperne. Når man ser hvordan gründere og eiere i dagligvarebransjen plasserer seg på formuetoppen, får man en fornemmelse av hvor verdiene ender opp.

    Utvalgets oppfatning er at kjedenes maktutøvelse ikke bare rammer leverandørene, men også forbrukerne. Nationen har denne uka vist eksempler på hvordan kjedenes makt trolig er en fordyrende faktor i verdikjeden. I forhandlingene mellom kjeder og leverandører inngås det gjerne avtaler om «joint marketing» (felles markedsføringstiltak) mellom kjede og leverandør. Matkjedeutvalget anslår at leverandørene betaler mellom 6 og 7 milliarder kroner i slike markedsføringsbidrag. Samtidig opplever leverandørene at bare 30 prosent kommer tilbake som identifiserbare gjenytelser.

    I verste fall er 5 milliarder kroner på avveie i systemet. Hvor blir pengene av? Det er ikke godt å si. Men vi kan være sikker på at leverandørene finansierer «joint marketing»-avgiften til kjedene over prislappen. Det er altså forbrukerne som betaler gildet.

    Kjedeforhandlingene, den såkalte høstjakta, er beryktet for sin råskap. En trussel om å ta et sentralt produkt ut av varesortimentet er nok til å ta nattesøvnen fra selv store leverandører. Resultatet er gjerne et virvar av ytelser og motytelser mellom leverandører og kjeder som tåkelegger transaksjonene i verdikjeden.

    En sterk maktposisjon innebærer i seg selv et potensial for maktmisbruk. Historier og rykter om slikt misbruk dukker stadig opp. Problemet er å verifisere historiene. Dette er forhandlinger som foregår i lukkede rom hvor det inngås avtaler som er både hemmelige og uoversiktlige.

    Et av matkjedeutvalgets forslag er å innføre en lov om god handelsskikk, samt en uavhengig ombudsmannsordning som kan kikke bransjen i kortene. Hensikten skal være å forhindre at noen av aktørene skal oppnå fordeler gjennom uakseptabel forretningsatferd.

    Alt ligger til rette for at regjeringen kan følge opp utvalgets forslag. I en felles kronikk støtter LO-leder Roar Flåthen og NHO-sjef John G. Bernander tiltaket. «En lov om god handelsskikk gir mer makt til forbrukerne og økt tillit til bransjen», skriver de to.

    Men hva med Konkurransetilsynet? Skulle ikke det være overvåkningsorganet som «gir mer makt til forbrukerne», og derigjennom skaffe bransjen økt tillit?

    Åpenbart ikke. Ifølge tilsynet er maktforflytningen i verdikjeden et gode. Hovedårsaken til dyr mat og dårlig utvalg er norsk landbrukspolitikk og importvern, mener tilsynet. Ikke engang kjedenes egne merkevarer (EMV), som er blant kjedenes «farligste» maktmidler mot leverandørene, er problematisk. EMV fører til et større mangfold av produkter, skriver Konkurransetilsynet i sitt høringssvar, som er en sammenhengende slakt av matkjedeutvalgets rapport.

    At kjedene kan selge egne merkevarer med tap, og dekke det inn med gode marginer på leverandørenes merkevarer, er altså ingen problemstilling. I stedet bekymrer tilsynet seg over at matkjedeutvalget har brukt feil metode. Utvalget har valgt en maktanalytisk tilnærming, men burde heller støttet seg til økonomisk teori, mener tilsynet.

    I teoriboka til Konkurransetilsynet er regulering av markeder per definisjon en verdestyggelighet. At landbrukspolitikk og importvern tjener politiske formål, som dagligvarekjedenes makt står i fare for å undergrave, er helt uvesentlig for tilsynet.

    Denne uka skrev Nationen at bønder med båsplass, bugnende grasarealer og utsikt til slakteriet ikke finner det lønnsomt å produsere i et marked med økende underdekning av kjøtt. Det må være absurd for disse å høre at det er importvernet som er skurken.

    Det er på tide at myndighetene parkerer Konkurransetilsynet som det irrelevante organet det er, og heller setter fortgang i arbeidet med den nye loven. Det kan bli en god merkevare for regjeringen."
     

    Voff

    Æresmedlem
    Ble medlem
    03.11.2006
    Innlegg
    11.368
    Antall liker
    8.855
    Torget vurderinger
    1
    Tull

    Norske landbruksprodukter er best... ;D



     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Odd J skrev:
    Det er bøndene som går på luselønn.
    Gjennomsnittlig inntekt for en landbruksarbeider er nesten en halv million i året...

    ref. statistikk publisert tidligere i tråden, som du velger å ignorere i dine flaue propagandataler og forsvarsiver for vår stalinistiske landbruksmodell.

    Hele konseptet med at det er skal være statlig anliggende hva "næringsdrivende" skal tjene eller ikke er hinsides enhver fornuft, spesielt når det kombineres med en mafiaembargo av potensielt konkurrerende produkter.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Leder Dagens Næringsliv 15/2


    Kua kan være den samme. Men hvis melken skifter kartong, blir det verre. Den får en bismak enkelte ikke liker. En bismak av det enkelte opplever som ekkel konkurranse.

    En Dagros bør helst melke for samvirkebedriften Tine hvis den skal være i det gode selskap. Melker hun for Q-meieriene, har hun havnet i dårlig selskap. Ihvertfall ifølge Norges Bondelag.

    Bondelaget skal være en organisasjon for alle bønder, enten de leverer varene sine til private aktører eller samvirkebedrifter. Men i praksis er noen bønder bedre bønder enn andre bønder i Bondelaget. Den som skulle være i tvil, kan slå opp i Bondelagets lover (pdf), der det i paragraf 2C slås fast at Bondelaget «skal ha et nært samarbeid med samvirkeorganisasjonene», ikke minst Tine.

    Nå har Bondelaget i Oppland demonstrert hvordan det skal utøves i praksis. Første bud ser ut til å være: Du skal ikke ha annen melk i glasset enn Tine-melk.

    Bondelaget i Oppland har i mange år hatt sine årsmøter på Quality Hotel Hafjell. Men nå er det slutt. Hotellet har nemlig gått over til Q-meieriene.

    «Da det ble kjent, fikk vi ein god del reaksjoner fra våre medlemmer om at vi burde se oss om etter et annet hotell. Det har vi gjort,» sier leder i Oppland Bondelag, Trond Ellingsbø, til NRK.

    Q-meieriene har gitt Tine konkurranse siden 1998. Blant annet har den private aktøren gjort melkedrikkernes hverdag enklere ved innføring av skurkork på melkekartongen. Og målevindu. Forbrukerne har satt pris på det. Det har ikke Tine og Bondelaget.

    Q-meieriene kapret i høst en stor kontrakt om leveranser til norske hoteller. Avtalen er ventet å gi selskapet en inntektsøkning på ti prosent. Q-meieriene har dermed kommet seg inn i et marked der Tine har hatt monopol. Oppland Bondelag er misfornøyde fordi Tine ikke fikk konkurrere om avtalen. Men Konkurransetilsynet hadde ingen innvendinger da avtalen ble laget i høst. Tvert imot mente Tilsynet at forbrukerne kan få billigere melk av at Q-meieriene blir sterkere.

    Smaken av konkurranse ser ut til å være ganske sur for Bondelaget i Oppland. Hotellboikotten er ren mobbing av bønder som leverer sin melk til feil meieri.

    Det er i det minste en nyttig påminnelse til forbrukerne om hva de bør velge neste gang de handler: Kjøp feil melk.
     
    V

    vredensgnag

    Gjest
    I tråden har vi jo folk som forsvarer at Tines ansatte ødela et meieri som Finden skulle overta, så det å avbestille en konferanse blir vel småtterier i sammenligning. Jeg kjøper ellers alltid Q-melk, når melkeprodukter skal i hus.
     

    topline

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    30.11.2005
    Innlegg
    2.103
    Antall liker
    0
    Gjestemedlem skrev:
    Det er i det minste en nyttig påminnelse til forbrukerne om hva de bør velge neste gang de handler: Kjøp feil melk.
    Kan være at tiden er inne for bytte av produsent ja...

    Denne er forøvrig litt artig:

     
    N

    Nifelheim

    Gjest
    Gjestemedlem skrev:
    Leder Dagens Næringsliv 15/2


    Kua kan være den samme. Men hvis melken skifter kartong, blir det verre. Den får en bismak enkelte ikke liker. En bismak av det enkelte opplever som ekkel konkurranse.

    En Dagros bør helst melke for samvirkebedriften Tine hvis den skal være i det gode selskap. Melker hun for Q-meieriene, har hun havnet i dårlig selskap. Ihvertfall ifølge Norges Bondelag.

    Bondelaget skal være en organisasjon for alle bønder, enten de leverer varene sine til private aktører eller samvirkebedrifter. Men i praksis er noen bønder bedre bønder enn andre bønder i Bondelaget. Den som skulle være i tvil, kan slå opp i Bondelagets lover (pdf), der det i paragraf 2C slås fast at Bondelaget «skal ha et nært samarbeid med samvirkeorganisasjonene», ikke minst Tine.

    Nå har Bondelaget i Oppland demonstrert hvordan det skal utøves i praksis. Første bud ser ut til å være: Du skal ikke ha annen melk i glasset enn Tine-melk.

    Bondelaget i Oppland har i mange år hatt sine årsmøter på Quality Hotel Hafjell. Men nå er det slutt. Hotellet har nemlig gått over til Q-meieriene.

    «Da det ble kjent, fikk vi ein god del reaksjoner fra våre medlemmer om at vi burde se oss om etter et annet hotell. Det har vi gjort,» sier leder i Oppland Bondelag, Trond Ellingsbø, til NRK.

    Q-meieriene har gitt Tine konkurranse siden 1998. Blant annet har den private aktøren gjort melkedrikkernes hverdag enklere ved innføring av skurkork på melkekartongen. Og målevindu. Forbrukerne har satt pris på det. Det har ikke Tine og Bondelaget.

    Q-meieriene kapret i høst en stor kontrakt om leveranser til norske hoteller. Avtalen er ventet å gi selskapet en inntektsøkning på ti prosent. Q-meieriene har dermed kommet seg inn i et marked der Tine har hatt monopol. Oppland Bondelag er misfornøyde fordi Tine ikke fikk konkurrere om avtalen. Men Konkurransetilsynet hadde ingen innvendinger da avtalen ble laget i høst. Tvert imot mente Tilsynet at forbrukerne kan få billigere melk av at Q-meieriene blir sterkere.

    Smaken av konkurranse ser ut til å være ganske sur for Bondelaget i Oppland. Hotellboikotten er ren mobbing av bønder som leverer sin melk til feil meieri.

    Det er i det minste en nyttig påminnelse til forbrukerne om hva de bør velge neste gang de handler: Kjøp feil melk.
    Er det ikke et paradoks at dere som messer om fri konkurranse nå jubler høyt over Choices utestengelse av Tine i anbudskonkurransen?

    Og når Choice utestenger Bondelaget, er det ikke helt naturlig at bondelaget vurderer andre hotell for konferansen sin? Jeg hadde i alle fall ikke brukt pengene mine hos dem som ikke vil se ansiktet mitt. Hvorfor skal det være annerledes for Bondelaget?
     

    Spiralis

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.03.2005
    Innlegg
    19.739
    Antall liker
    8.163
    Torget vurderinger
    0
    @ Niefel, fordi det er snakk om bønder! Slemme kulakker som suuuger lønna ut av stakkars proletarer!
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn