Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[vredensgnag]

"Reguleringseksport", - det var var et fint ord for dumping.

Hvilket er eksakt hva det er. For å sikre at prisen ut til forbruker her hjemme ikke går ned, selvsagt. Om melkebønder i andre land slås ut når Tine har behov for å "regulere" litt med avløp i andres hjemmemarkeder, angår selvsagt ikke Tine. Dobbeltmoral er som kjent dobbelt så god som alminnelig forretningsmoral.

TINE er en matpolitisk aktør, som egentlig ikke bryr seg om matkvalitet, så lenge den stusser opp i minstemålet de har satt.

Asbjørns link fører også til en link der man kan se på "Internasjonal virksomhet". Eksportutvalget for fisk (EFF) er en tilsvarende organisasjon, som skryter av at de er "verdens største fellesmarkedsfører av fisk."
De har selvsagt ikke spurt seg selv hvorfor ingen andre land har kommet på en så stupdum idé som å lage en "fellesmarkedsfører av fisk". Det er lett å være verdens største i en kategori der du ikke får videre konkurranse, fordi idéen er befengt.
Ditto Tine, som presterer å lage Jarlsberg på lisens i Irland og USA. Mao gruser de merkevaren, samtidig som de gjør dette for å redusere pålagt importandel av utenlandsk ost til Norge, som følge av eksport til utlandet. Når Jarlsberg lages utenfor Norge behøver de ikke åpne for enda større import av utenlandske oster til Norge.

Fisk og landbruk er i hendene på byråkrater i Norge, og det ødsles enorme verdier, med liten utveksling. Fyr opp under Arne Hjeltnes med en cognac eller to, og be ham fortelle om sin tid i EFF, i deres Hong Kong kontor. Han innså at organisasjonen ikke gjorde stort annet enn å gjennomføre markedsføringsundersøkelser, uten noensinne å ta beslutninger utover dem som allerede var fattet for tyve år siden.

Trist at det skal være slik, men det er i endring nå. Folk har gjennomskuet opplegget, og det at både fiskenæringen og landbruksnæringen faktisk byr folk skit som mat kommer til å kollidere med sunnhetstrenden som har grepet folk, og gjort dem bevisste om matkvalitet i mye større grad. Tine selv var innom dette som forklaring på smørmangelen i en pressemelding de sendte ut i november - og norsk landbruk er på etterskudd med hva forbrukerne vil ha, og kommer til å være på hælene helt til næringen er grundig reformert.

Fra Tines pressemelding 9. november. Punkt to blir et stadig voksende problem for dem, Nortura og Prior. Det behøver ikke være slik, men da må de tenke nyere enn de har vært villige til.

 

[ardilla]

Jeg bruker mer penger på mat enn på hifi.

Tror jeg...

 

[vredensgnag]

Og da man trodde det ikke kunne bli verre ...
I dagens Nationen kan vi lese at norsk matproduksjon er på jumboplass i Norden, vi har lavest selvforsyningsgrad, og denne har gått i bunn. Så alle festtalene, alt preiket om behov for selvberging, alt snakk om effektivitet og rasjonalitet -- det er tomsnakk, men dessverre farlig tomsnakk.

Landbruket vårt er i hendene på byråkrater og proteksjonister. Som har stengt inne norske landbrukere slik at de ikke kan gjøre seg nytte av idéutveksling og initiativ over landegrensene. Det er viktigere å stenge av enn å åpne opp for disse byråkratene og deres politiske medløpere. De snevrer inn der de kan, åpner bittelitt når kritikken blir for stor, men får lov til å holde på som de vil.
Med tilskuddene er dette en gigantindustri. Mellom felleskassen og bøndene har vi å gjøre med bukker og havresekker i et antall som forlengst burde vært forsidestoff i en avis som hadde forstand på å dekke slikt ordentlig.

Det kunne vært tilgitt om det ga et godt resultat, om vi som Northug kunne peke nese av verden og si at "slik skal det gjøres". Men verden lar klokelig være å kopiere vårt kommandoøkonomi-system for landbruksavsetning, og dette er prisen vi ender opp med å betale.

Reaksjonene på dagens melding om jumboplass blir selvsagt at de må få lov til å styre og regulere enda mer, og få enda mer i støtte -- men det er en blindvei, og jo snarere dette rotet blir reformert, dess gunstigere for oss alle. Norsk landbrukspolitikk er feilslått, og vi bør snu nå, det er ingen skam i dette tilfellet.
På fredag kommer Landbruksmeldingen - den anbefaler jeg folk her inne å skaffe seg et eksemplar av, den bør leses og forstås.

http://www.nationen.no/2011/11/30/l.../landbrukspolitikk/landbruksmeldinga/7084186/



Selvforsyningen i Norden - vekst og fall. Neste gang du hører propagandasprederne plapre løs om hvorfor norsk landbruk er som det er, kan man ha denne i bakhodet.

 

[Asbjørn]

Ja, en stakkars naiv utenforstående kan jo tro at det kunne være en god idé å la bøndene få produsere mer av varer som forbrukerne vil ha, men det strider visst mot dette markedsregulator-konseptet. Så vi har tomme smørhyller i butikkene og rasende produsenter som må slakte kyr fordi de ikke får lov til å produsere mer. Sjennialt, Egon.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Kraftig-nedgang-i-matproduksjonen-i-Norge-6711144.html

Jeg tror vi får ta inn over oss at dagens landbrukspolitikk i Norge er totalt mislykket på alle dimensjoner. Bruk legges ned i fleng, de gjenværende får ikke lov til å drive på en måte som gjør det mulig å tjene penger, forbrukerne får ikke de varene de vil ha, og de varene som kommer frem til butikk er dyrest i verden. Hold det opp mot festtalene om norsk landbruk og tenk litt.

 

[vredensgnag]

Jeg tror vi får ta inn over oss at dagens landbrukspolitikk i Norge er totalt mislykket på alle dimensjoner. Bruk legges ned i fleng, de gjenværende får ikke lov til å drive på en måte som gjør det mulig å tjene penger, forbrukerne får ikke de varene de vil ha, og de varene som kommer frem til butikk er dyrest i verden. Hold det opp mot festtalene om norsk landbruk og tenk litt.

Jeg tillater meg å legge til, Asbjørn, at "Godt norsk er stappet med kinesisk".

Landet ble stengt inne, med tollmurer som har samme funksjon som DDRs mur, og som vil mislykkes på samme vis. Hva skjedde bak DDRs mur - det ble stillstand i utviklingen. Norge kan bli storeksportør av landbruksprodukter av kvalitet, men det vil kreve et stort omstillingsarbeid, og det vil kreve at det blir slutt på "ens over hele landet" produksjonen som foregår nå.

Forbrukerne og bøndene betaler en dyr pris fordi enkelte fortsatt tviholder på kommandoøkonomiske prinsipper.

 

[Odd J]

Tja, man har seg selv å takke når man har inngått i et rigid system der det er forbudt å produsere mer melk enn sentralstyret har bestemt, og må ende opp med å slakte kyrne hvis man overstiger kvoten sin.

Mange har anledning til å produsere mye mer, men får ikke lov fordi dette ødelegger markedsmanipulasjonen der prisene skal holdes kunstig oppe, godt hjulpet av importforbudene og tollmurene.

Så du skriker om matmangel Odd, men samtidig støtter et system der man med vilje struper produksjonen for å manipulere prisene...

etikk?

Det er forståelig at man som monopolist ønsker å fortsatt forby konkurranse... en ærlig sak det. Men det er ikke nødvendig å dikte opp masse tøvete vikarierende og fantasifulle argumenter av den grunn.

Kvotesystemet er ikke noe jeg, du eller Tine har innflytelse på. Det er Staten, ved Landbruksdepartementet/SLF som bestemmer dette. Kvotesystem i melkeproduksjonen har vi hatt siden tidlig 80-tall. Melkekvoten på den enkelte gård ligger fast inntil man velger å kjøpe tilleggskvote. Hele dette tradingsystemet med salg/kjøp går dels privat, dels via SLF, men alt må godkjennes i SLF. Det er strikte regler rundt dette.

At enkeltbønder går ut og sier: Jeg kan produsere 20-30-50% ekstra er i denne sammenheng ikke relevant, det får han ikke lov til av SLF. Hvis det er indikasjoner på for lite melk i markedet kan f.eks SLF gi et %-vis likt tillegg for alle, som oftest 1-2%. Dette skjer år om annet og er udramatisk. TINE bestemmer ikke dette. Bonden må ikke slakte kyrne sine fordi han ikke får produsere 20% mer. Kvotetilpassing driver alle melkprodusenter, også han. Så ikke prøv deg der.

Jeg støtter kvotesystemet ja, fordi det gir bøndene en sårt tiltrengt forutsigbarhet i pris på melka. Om det er for mye, for lite eller akkurat passe melk i Norge er politisk bestemt gitt hvilke rammevilkår næringa får. Som dere ser går matproduksjonen ned i Norge. Sveits har avviklet kvotesystemet sitt, det har ikke falt heldig ut for sveitsiske bønder.

Når det gjelder maset ditt om konkurranse, så er det der i rikt monn. Tollmurene er akkurat så lave at det er tøff konkurranse med utenlandsk ost, Youghurt, kjøttvarer osv. Det er tollfrihet på alt vi ikke produserer selv, på import fra MUL-land. Men den hardeste konkurransen er fra varemottakerne, dvs kjedene. De fire store har tilnærmet all makt i prisforhandlingene og de vet å bruke den. Hvis du kan dempe raljeringen og lese matmaktutvalgets rapport ser du klart hvor de mener makta ligger. Og spar meg for høylytt bæljing om at dette utvalget er 'kjøpt og betalt av landbrukets monopolister'.

Vi har valgt å holde oss med et landbruk i knestående; et nedslitt driftsapparat, forgubbing i næringa og med elendig rekruttering. Folk (ja bønder er også folk, noe enkelte her glemmer!) flest i landbruket jobber over evne både i og utenfor gården for å skaffe nok inntekter. Dobbel arbeidstid og halv inntekt er dokumentert for lenge siden.

Dette er tydeligvis ikke nok! Neida, la oss vri til tommeskruene enda litt til, såpass må de jo tåle! Jeg for min del er overrasket over at ikke norsk matproduksjon har sunket mer enn den faktisk har.

Saklig info er propaganda. Religion. kommunisme. No lyt du eta maten din gut.

Interessant sånt rent antropologisk, teorien om at skråsikkerheten er omvendt proporsjonal med kunnskapsnivået holder definitivt stikk! Begynner å bli lenge siden den gjøken av en lærer foran meg i Bunnpriskøen skulle forklare meg hvor mye fri bønder har på sommeren......

 

[Odd J]

Knoll og Tott:

Årsak og virkning. Det at selvforsyningsgraden går ned bruker dere som argument for at dette slett ikke er viktig! At dere er 'lurt'. Det at matvareproduksjonen går ned er jo rett og slett et resultat av alt det dere vil ha mer av. Konkurranse, både fra utenlansk importert mat, fra kjedemakta, fra et politisk system der det ikke er reell vilje til å gi landbruket anstendige økonomiske vilkår for framtida.

Det er et stort paradoks at Norge ikke ser seg tjent med å holde seg med et oppegående landbruk som øker selvforsyningsgraden i stedet for å se passivt på at den reduseres. På fredag kommer en sterkt forsinket landbruksmelding fra regjeringen. Den vil bli møtt med et gjesp fra bøndene selv, vel vitende om at alle honnørordene i meldinga er nettopp det; ei rødgronn skryteliste full av honnørord. Virkemidlene er ikke der.

Med det scenarioet av klimaforverring, befolkningsøkning og generell ressursmangel som ligger foran oss er det faktisk godt gjort å raljere over påpeking av det enkle faktum at vi ikke bare har rett og plikt til å produsere mest mulig mat selv, det vil bli helt nødvendig.

Årsak og virkning.

 

[Asbjørn]

Vi har valgt å holde oss med et landbruk i knestående; et nedslitt driftsapparat, forgubbing i næringa og med elendig rekruttering. Folk (ja bønder er også folk, noe enkelte her glemmer!) flest i landbruket jobber over evne både i og utenfor gården for å skaffe nok inntekter. Dobbel arbeidstid og halv inntekt er dokumentert for lenge siden.

Dette er tydeligvis ikke nok! Neida, la oss vri til tommeskruene enda litt til, såpass må de jo tåle! Jeg for min del er overrasket over at ikke norsk matproduksjon har sunket mer enn den faktisk har.

Jeg var selv odelsgutt på et gjennomsnittlig melkebruk, 10 melkekyr, 80 mål jord. Hverken til å leve eller dø av. Jeg valgte å gjøre noe annet, og min bror overtok gården. Etter hvert gikk gårdsdriften over fra å være dårlig inntekt til å bli dyr hobby, og det var konas inntekt som sykepleier som holdt hjulene i gang. Da valgte han å legge kyrne og gården inn i en fellesdrift hvor han er "sleeping partner", og skaffet seg jobb i anleggsbransjen i stedet. Betalt jobb. Jeg tror ikke han har angret på det et sekund.

Poenget her er ikke "la oss skru bøndene litt hardere", men at dagens regime ikke fungerer for noen av partene, bare for byråkratene og den oppblåste administrasjonen i samvirkeorganisasjonene. Vi må på en eller annen måte finne frem til et regime som gjør det mulig å leve av å drive lønnsomt landbruk i Norge, samtidig med at konsumentene får varer de vil ha til en pris de er villige til å betale. Dagens system gjør ikke det.

Systemet ivaretar heller ikke dyrehelse eller miljø. Bare tenk over det absurde i å holde flokkdyr i små besetninger stelt av en enslig, deprimert bonde på de mest avsides steder, mens melken hentes i digre tankbiler som kjører opp og ned alle landets bakker og berg før produktene omsider kommer frem til konsumentene i byene. For dyr og miljø (og kostnadsbevisste konsumenter) hadde det vært mye bedre å ha store driftsenheter nær byene, hvor det kunne vært flere ansatte som arbeidet skift og melken virkelig kunne vært kortreist når den kom frem til konsument. Nå brukes det jo dundre meg mer diesel på å få en liter melk fra kua til frokostbordet enn om melken hadde vært flydd inn fra Botswana.

 

[pedal]

kugutter på vandring

 

[vredensgnag]

Ingen overraskelse her - i går fikk vi vite at Norge er "dårligst i Norden på selvforsyning".
I dag kommer Landbruksmeldinga, og vi får vite at det må mer penger til for å øke selvforsyningen.

Ingen spør seg selv om det er noe galt med kommandoøkonomien som er kontinuerlig på etterkant. F.eks. har man nå bestemt seg "for å fjerne produksjonskravet for støtte til beitepussing". Den som ikke vet hva dette er har noe å glede seg til.
Rundt omkring i Norge gror kulturlandskapet igjen. Før hadde man dyr gående på beite, og disse tok skudd og smågreiner før de vokste seg til. Rundt Geiranger er problemet så stort at man ikke kan se fjorden fra veien lenger, langs flere strekninger.
Årsaken er at dyrene har begynt å spise kraftfor, i stedet for å bli sluppet ut. Mye enklere og billigere å ha flokken på fjøset enn å la den gå omkring i terrenget.

Men nå justerer man støtteordningen i håp om at flere vil ha dyrene ut på markene, så vi skal få bukt med tilgroingen. Ulempen er at en del av disse områdene er blitt krattskog, og der må man minst ha en beverflokk skal det gavne noe.

Mer penger, mer penger, mer penger - fra felleskassen.

 

[BT]

Burde det ikke stått: Vil fjerne produksjonskravet og opne for støtte til beitepussing i Landbruksmeldinga

Ingen overraskelse her - i går fikk vi vite at Norge er "dårligst i Norden på selvforsyning".
I dag kommer Landbruksmeldinga, og vi får vite at det må mer penger til for å øke selvforsyningen.

Ingen spør seg selv om det er noe galt med kommandoøkonomien som er kontinuerlig på etterkant. F.eks. har man nå bestemt seg "for å fjerne produksjonskravet for støtte til beitepussing". Den som ikke vet hva dette er har noe å glede seg til.
Rundt omkring i Norge gror kulturlandskapet igjen. Før hadde man dyr gående på beite, og disse tok skudd og smågreiner før de vokste seg til. Rundt Geiranger er problemet så stort at man ikke kan se fjorden fra veien lenger, langs flere strekninger.
Årsaken er at dyrene har begynt å spise kraftfor, i stedet for å bli sluppet ut. Mye enklere og billigere å ha flokken på fjøset enn å la den gå omkring i terrenget.

Men nå justerer man støtteordningen i håp om at flere vil ha dyrene ut på markene, så vi skal få bukt med tilgroingen. Ulempen er at en del av disse områdene er blitt krattskog, og der må man minst ha en beverflokk skal det gavne noe.

Mer penger, mer penger, mer penger - fra felleskassen.

 

[vredensgnag]

Burde det ikke stått: Vil fjerne produksjonskravet og opne for støtte til beitepussing i Landbruksmeldinga

Blir tydeligere med den presiseringen. Som det fremgår av hva jeg skriver er det dette som skjer.

Problemet er jo at landbruksbyråkratene sitter og leker SIM-Landbruk med Norge, ofte uten realitetskobling. Prognosestyrt, overstyrt og kommandostyrt landbruk, der initiativ på trinnet som faktisk gjelder skal unngås. Merkelig at vi har dette gående i et land som forlengst har sluttet å sverme for kommunismen.

 

[BT]

Burde det ikke stått: Vil fjerne produksjonskravet og opne for støtte til beitepussing i Landbruksmeldinga

Blir tydeligere med den presiseringen. Som det fremgår av hva jeg skriver er det dette som skjer.

Problemet er jo at landbruksbyråkratene sitter og leker SIM-Landbruk med Norge, ofte uten realitetskobling. Prognosestyrt, overstyrt og kommandostyrt landbruk, der initiativ på trinnet som faktisk gjelder skal unngås. Merkelig at vi har dette gående i et land som forlengst har sluttet å sverme for kommunismen.

Det er sikkert fordi ingen ser noe råd for å rydde opp i en så stor floke.

 

[Espen R]

"... som er produsert med kinesisk kraftfor".)

Det var en interessant opplysning, kan du evt. linke til kilde?

Denne artikkelen gir et godt bilde av situasjonen. Dyrene går sjeldnere på naturbeite, ales opp i bås og innhegninger og gis billig, importert kraftfor.

http://www.gd.no/meninger/article5569081.ece

Han kommer med bok litt utpå nyåret. "1001 myter om norsk landbruk"...eller noe sånt som tittel.

Rettelse: Tittelen på boka er "En nasjon av kjøtthuer!". Undertittelen er ikke helt klar. Kommer ut på Manifest forlag medio Januar.

En julegave på etterskudd?

 

[vredensgnag]

Måtte le av DNs leder på lørdag. De kommenterer landbruksminister Brekks mange irrfarelser (fikk lyst til å lage et nytt ord).

Og de påpeker noe det er verdt å tenke på. I Norge er fiske og landbruk adskilt. Landbruket ligger riktignok under selvforsyningsgraden, men det produseres tyve ganger mer fisk enn vi spiser selv.

DNs tørre kommentar er at landet er uten selvforsyning kun dersom fisk er noe vi ikke kan putte i munnen.

Problemet med Norges landbruksbyråkrater er at de tvinger seg selv til logiske irrsprang (nytt), og kommer inn i irrganger (etablert) som gjør dem like latterlige som gutta som stilte opp sammen med Honecker da DDR var på hell. Brått gjennomskues løgnene det hele er basert på, og så er det over.

 

[Asbjørn]

Husker jeg diskuterte litt landbrukspolitikk med en hardbarket odelsgutt som studerte på Ås for mange år siden. Han hadde en del synspunkter av typen "fisk er fisk, kjøtt er mat" og (med et misbilligende blikk på en salatbolle) "vi har husdyr for å omdanne sånt til mat". Etter avsluttede studier begynte han som aksjemegler i stedet.

 

[nb]

Norge er vel netto mateksportør målt i energimengde så vidt jeg vet.

Edit: Ser ut som jeg husket feil - Norge er eksportør målt i verdi, ikke i målt i kalorier. I alle fall i følge denen fyren

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4111054.ece

 

[vredensgnag]

Fin artikkel, mange myter som går ned i flammer.

Om selvforsyning er viktig, er dette en tankevekker:

Et slikt scenario krever beredskapsplaner og ikke høy løpende produksjon i normale tider. Både konsum og forsyning kan omstilles om nødvendig. Inntaket av energi kan reduseres betraktelig, og innslaget av fisk og planteføde kan økes på bekostning av mindre energieffektiv føde, som kjøtt og melk. På tilbudssiden er lagerhold, både av viktige innsatsfaktorer og energirike varer som korn og sukker, det sentrale.

 

[Odd J]

Husker jeg diskuterte litt landbrukspolitikk med en hardbarket odelsgutt som studerte på Ås for mange år siden. Han hadde en del synspunkter av typen "fisk er fisk, kjøtt er mat" og (med et misbilligende blikk på en salatbolle) "vi har husdyr for å omdanne sånt til mat". Etter avsluttede studier begynte han som aksjemegler i stedet.

Og poenget var?

 

[Asbjørn]

Husker jeg diskuterte litt landbrukspolitikk med en hardbarket odelsgutt som studerte på Ås for mange år siden. Han hadde en del synspunkter av typen "fisk er fisk, kjøtt er mat" og (med et misbilligende blikk på en salatbolle) "vi har husdyr for å omdanne sånt til mat". Etter avsluttede studier begynte han som aksjemegler i stedet.

Og poenget var?

Kanskje at essensen i mitt svar #1087 gikk opp for ham etterhvert?

 

[Gubra]

Navarsete synes vi sutrer:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10032477

 

[realist]

Det vi etter hvert ser nå, er en varslet krise.

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2011/12/13/nobelprisvinneren-som-kom-med-et-utalelig-miljoe-budskap

 

[KJ]

^Jeg ser ikke helt linken til norsk landbrukspolitikk og prisen på matvarer - her kan miljøargumentene fort slå kollbøtte før det kommer noe vettugt svar - et energi og co2 regnskap for norsk landbruk «all inclusive» ser ikke pent ut og er nødvendigvis ikke noe bedre enn ditto importerte produkter.

På den andre siden er det en kjennsgjerning at internasjonal vare- og persontransport ikke dekker sine miljøkostnader på en tilfredsstillende måte. Verdsettingen av naturmangfold og «uberørt villmark» har også langt igjenn. Dvs på for mange områder som gjelder utnyttelse av naturressurser og miljøpåvirkning så er det ikke effektive økonomiske rammebetingelser hverken lokalt eller globalt - og det er en alvorlig utfordring for kloden som helhet.

mvh
KJ

 

[Espen R]

Siden mange hevder her i denne tråden syns at gresset er grønnere på den andre siden og at nisselandet vi bor i bare har dårlig og dyr mat, tok jeg meg en tur innom Kaiser's/Tengelmann da jeg var noen dager i Berlin nå nettopp.

Kaiser's er en helt vanlig matvarebutikk.
Det selges mye industriell sjit der. Brød som selges i plastposer med tilsetningsstoffer i så enda mer tvilsomt ut enn det vi har her hjemme. Neppe egnet som menneskemat.
Det jeg reagerte på er at ost og melkedisken langt på vei så ut til å være en godteributikk. Sjokoladeprodusenten Kinder hadde 7 produkter der i kjøledisken, produkter med med masse sjokalade med noe hvitt (melk?) mellom sjokoladelagene. I tillegg var det en mengde andre melke/osteprodukter med sjokoladekuler, krokan, glaserte nøtter osv. Skikkelig sukkerbomber alt sammen.

Billige priser?
Ja, billigere enn i norge. Ribbe til 2 euro kiloen. Clementiner kostet 4 euro. Hvordan er det mulig å kjøpe kraftfor til grisen, betale husleie og øvrige driftsmidler til grisen, transport til slakteriet, slakting/foredling, distribusjon, penger til detaljist og skatter til staten når ribben skal selges til 2 euro?

Jeg gikk på Argentinsk SteakHouse. Utenfor sentrum lå det, anbefalt av Hotellet og det var ganske fullt der. Jeg bestilte ytrefilet, servitøren anbefalte dette hvis man skulle ha det beste kjøttet. Selv om kjøttet var rødt/blodigt inni (medium done), var det en smaksmessig katastrofe. Det er som en skosåle uten smak man spiser. Jeg hadde selvsagt ingen intensjoner om at kjøttet skulle komme fra Argentina, tok det for gitt at det var vanlig europeisk industri-storfe. Og det var det. Fy faen for noe intetsigende møl!
Å spise tysk pølse kjøpt på julemarked, med masse medisterdeig, krydder og litt sauerkraut i, var himmelen smaksmessig sammenlignet med rent storfekjøtt. Det er noe som er alvorlig galt her, som jeg ser det.

Arne Brimi var på tv her på noen dager siden. Og han sa akkurat det samme som jeg har gjentatt i denne tråden, at matvarene ikke er som de en gang var, at folk etterhvert mister referansepunktene på hvordan det kan smake. Arne Brimi tok frem eksemplet med wienerpølser. Nå er standardene for hva ei wienerpølse skal inneholde, opphevet. Nå kan man nesten putte hva som helst i tarmen og kalle det wienerpølser. Det er tilvirkeren som har de billigste prosene som får avtale med selgerne av matvarene.
Er det dette som kalles evolusjon? :

 

[Pink_Panther]

Billige priser?
Ja, billigere enn i norge. Ribbe til 2 euro kiloen. Clementiner kostet 4 euro. Hvordan er det mulig å kjøpe kraftfor til grisen, betale husleie og øvrige driftsmidler til grisen, transport til slakteriet, slakting/foredling, distribusjon, penger til detaljist og skatter til staten når ribben skal selges til 2 euro?

EU gir store subsidier til landbruket.

 

[Espen R]

...men det var noen himmelske dufter fra ostediskene i 6.etg hos KaDeWe.

 

[taterunge]

Jeg er også en av dem som har problemer med å forstå hvorfor matvarer på død og liv skal være så billige. Generelt synes jeg prisnivået på mat i norge er ganske greit selv om rundt 70% av mine inntekter går til mat (når husleia er fratrukket), men jeg er student og har dermed relativt lav inntekt. Jeg er dog enige i at matbaroner tar for høye priser, om vi hadde hatt et system der man kunne kjøpt rett fra bonden kunne vi hatt bedre kvalitet og utvalg til samme priser. Kjedene dikterer i stor grad hva slags mat vi skal kjøpe. Forbrukermakt er en liberalistisk illusjon. Det må strukturelle endringer til av hele matvarekjeden der matvarekjeder må gjerne med tvang frarøves makt.

En annen illusjon som markedsfundamentalistene (liberalister) er å blande sammen produktivitet og effektivitet. De er blendet av tallene og de lekre grafene som dataskjermene stråler ut mot dem der de sitter i det AC-kjøla kontoret. Nå er det slik at produktiviteten gjerne kan gå opp og effektiviteten gå ned.

Regner man i energiekvivalenter er vårt industrialiserte jordbrukssystem om mulig det mest ineffektive som finnes. Økonomer og andre religiøse skjønner ikke at olje og fosfor er begrensa ressurser som vi på et eller annet tidspunkt uansett må frigjøre oss fra. I tillegg til dette følger jorddegradering, forurensing fra kjemiske sprøytemidler og fattigdom.

I Norge har man dessverre over de siste årene i økdende grad produsert kylling og svin. Dette kan ut fra et økonomireligiøst ståsted se effektivt ut. Men i virkeligheten finnes det ikke noe mindre energieffektivt system. Broiler kylling og svin er foret utelukkende på kraftfor som ikke bare er svært miljøskadelig men også helsefarlig å spise. Når skal helsemyndigheter slutte å proomotere kylling som sunn mat?

Hvorfor skal man på død og liv sysselsette så få som mulig i landbruket? Hva skal denne arbeidskraften ellers gjøre? Bønder er en av få yrkegrupper som virkelig produserer noe vi alle har behov. Hvorfor retter man ikke heller frustrasjon mot de store snylterne: nemlig finansvesenet?

Jeg har ingen sympati med norsk middelklasse som klager over matpriser når de samtidig har tre flatskjermer, stereoanlegg til hundretusenvis av kroner, flere biler og sydenferie når man måtte behage.

 

[Espen R]

Da er det slutt på pinnekjøtt, sylteflesk og ribbe. Tilbake til striskjorte og havrelefse. Og godt er det!

Når det gjelder frokostblandinger holder jeg meg borte fra disse store eskene fra Kellogs og Nestlè. Det enkle er ofte det beste, derfor er favoritten min Go'dag Fruktmüsli fra Axa. Denne koster bare 14,50 for 750 gram, eller kr 19,40 pr kg.
Jeg bruker lettmelk på müsliblandingen. Og en tallerken med müsli og melk som gjør meg mett koster bare 4-5 kroner, nesten gratis. Tenke seg til hvor lite man trenger å jobbe i Norge for å spise seg mett.
Vi har det jammen godt!

 

[Ole I]

Da er det slutt på pinnekjøtt, sylteflesk og ribbe. Tilbake til striskjorte og havrelefse. Og godt er det!

Når det gjelder frokostblandinger holder jeg meg borte fra disse store eskene fra Kellogs og Nestlè. Det enkle er ofte det beste, derfor er favoritten min Go'dag Fruktmüsli fra Axa. Denne koster bare 14,50 for 750 gram, eller kr 19,40 pr kg.
Jeg bruker lettmelk på müsliblandingen. Og en tallerken med müsli og melk som gjør meg mett koster bare 4-5 kroner, nesten gratis. Tenke seg til hvor lite man trenger å jobbe i Norge for å spise seg mett.
Vi har det jammen godt!

Havrekli+skummetmelk+litt sukker; mer enn god nok frokostblanding. Bra for kolesterolet også
Og så billig at man kan kjøpe seg en SHM-SACD i ny og ne

 

[Espen R]

Da er det slutt på pinnekjøtt, sylteflesk og ribbe. Tilbake til striskjorte og havrelefse. Og godt er det!

Når det gjelder frokostblandinger holder jeg meg borte fra disse store eskene fra Kellogs og Nestlè. Det enkle er ofte det beste, derfor er favoritten min Go'dag Fruktmüsli fra Axa. Denne koster bare 14,50 for 750 gram, eller kr 19,40 pr kg.
Jeg bruker lettmelk på müsliblandingen. Og en tallerken med müsli og melk som gjør meg mett koster bare 4-5 kroner, nesten gratis. Tenke seg til hvor lite man trenger å jobbe i Norge for å spise seg mett.
Vi har det jammen godt!

Havrekli+skummetmelk+litt sukker; mer enn god nok frokostblanding. Bra for kolesterolet også
Og så billig at man kan kjøpe seg en SHM-SACD i ny og ne

F.eks en Rolling Stones "Exile on main street" SHM-SACD. Noen mener den overgår de beste Lp utgavene. Min er snart på vei.
Mye jeg vil ha, tror det blir mye müsli og melk fremover.

 

[Voff]

Jeg har ingen sympati med norsk middelklasse som klager over matpriser når de samtidig har tre flatskjermer, stereoanlegg til hundretusenvis av kroner, flere biler og sydenferie når man måtte behage.

Svinaktig godt sagt. La oss heller stille spørsmål ved hvordan den samme (øvre) middelklassen priser sine egne tjenester....

 

[Ole I]

Da er det slutt på pinnekjøtt, sylteflesk og ribbe. Tilbake til striskjorte og havrelefse. Og godt er det!

Når det gjelder frokostblandinger holder jeg meg borte fra disse store eskene fra Kellogs og Nestlè. Det enkle er ofte det beste, derfor er favoritten min Go'dag Fruktmüsli fra Axa. Denne koster bare 14,50 for 750 gram, eller kr 19,40 pr kg.
Jeg bruker lettmelk på müsliblandingen. Og en tallerken med müsli og melk som gjør meg mett koster bare 4-5 kroner, nesten gratis. Tenke seg til hvor lite man trenger å jobbe i Norge for å spise seg mett.
Vi har det jammen godt!

Havrekli+skummetmelk+litt sukker; mer enn god nok frokostblanding. Bra for kolesterolet også
Og så billig at man kan kjøpe seg en SHM-SACD i ny og ne

F.eks en Rolling Stones "Exile on main street" SHM-SACD. Noen mener den overgår de beste Lp utgavene. Min er snart på vei.
Mye jeg vil ha, tror det blir mye müsli og melk fremover.

Jeg har aldri forstått meg på RS; det er "ubegripelig og enerverende" musikk, IMO neida - kjekt med Stones, innimellom.
Så da tror jeg heller det måtte bli denne:

 

[Odd J]

Jeg er også en av dem som har problemer med å forstå hvorfor matvarer på død og liv skal være så billige. Generelt synes jeg prisnivået på mat i norge er ganske greit selv om rundt 70% av mine inntekter går til mat (når husleia er fratrukket), men jeg er student og har dermed relativt lav inntekt. Jeg er dog enige i at matbaroner tar for høye priser, om vi hadde hatt et system der man kunne kjøpt rett fra bonden kunne vi hatt bedre kvalitet og utvalg til samme priser. Kjedene dikterer i stor grad hva slags mat vi skal kjøpe. Forbrukermakt er en liberalistisk illusjon. Det må strukturelle endringer til av hele matvarekjeden der matvarekjeder må gjerne med tvang frarøves makt.

En annen illusjon som markedsfundamentalistene (liberalister) er å blande sammen produktivitet og effektivitet. De er blendet av tallene og de lekre grafene som dataskjermene stråler ut mot dem der de sitter i det AC-kjøla kontoret. Nå er det slik at produktiviteten gjerne kan gå opp og effektiviteten gå ned.

Regner man i energiekvivalenter er vårt industrialiserte jordbrukssystem om mulig det mest ineffektive som finnes. Økonomer og andre religiøse skjønner ikke at olje og fosfor er begrensa ressurser som vi på et eller annet tidspunkt uansett må frigjøre oss fra. I tillegg til dette følger jorddegradering, forurensing fra kjemiske sprøytemidler og fattigdom.

I Norge har man dessverre over de siste årene i økdende grad produsert kylling og svin. Dette kan ut fra et økonomireligiøst ståsted se effektivt ut. Men i virkeligheten finnes det ikke noe mindre energieffektivt system. Broiler kylling og svin er foret utelukkende på kraftfor som ikke bare er svært miljøskadelig men også helsefarlig å spise. Når skal helsemyndigheter slutte å proomotere kylling som sunn mat?

Hvorfor skal man på død og liv sysselsette så få som mulig i landbruket? Hva skal denne arbeidskraften ellers gjøre? Bønder er en av få yrkegrupper som virkelig produserer noe vi alle har behov. Hvorfor retter man ikke heller frustrasjon mot de store snylterne: nemlig finansvesenet?

Jeg har ingen sympati med norsk middelklasse som klager over matpriser når de samtidig har tre flatskjermer, stereoanlegg til hundretusenvis av kroner, flere biler og sydenferie når man måtte behage.

Bra innlegg, du setter spørsmålstegn ved mange av de etablerte 'sannhetene' rundt norsk landbruk. Det er påfallende at det alltid snakkes om dette som en samfunnets klamp om foten, noe man holder seg med av gammel vane, utelukkende for bøndenes skyld og - for de mest konspiratoriske - som et resultat av skjulte maktstrukturer langt inn i statsforfatningen.

Veldig få vil se verdiskapingen og hva landbruket betyr, ikke bare i form at matforsyningen, men for reiseliv, kulturlandskapspleie og distriktsbosetning. Det er også enormt med spinoff i form av foredling, distribusjon og salg av mat. Det norske landbruket er på full fart bort fra familiebruk til storindustri, det sees lett når man reiser gjennom landet, men ennå er det hvertfall noen steder et landbruksmiljø intakt. Men ting gror igjen veldig fort nå. Det er faktisk ikke uvanlig at utenlandske delegasjoner besøker Norge for å se på småskala landbruk som en modell man vil etterligne.

Det er symptomatisk at Landbruksdepartementet pynter på tallene ved å la norsk kjøtt produsert på utenlandsk kraftfôr regnes som helnorsk så lenge dyrene er alet fram og slaktet i Norge. Bondeorganisasjonene har protestert mot dette og ser det som et ledd i departementets kampanje for å sukre bildet av norsk landbruk når det (uriktig) hevdes at norsk selvforsyningsgrad er uendret. Den er synkende og i realiteten under 40 %. Pa samme måte som departementet har sin helt egne regnemåter for bøndenes inntekter, ulikt de anerkjente metodene som eksisterer fra før. Ingen premie for å gjette at LDs tall er forbausende bra! Man har bare utelatt en del på kostnadssiden.....

Halvparten av alle norske melkebruk er lagt ned siden årtusenskiftet. Dette er en villet utvikling fra dagens rødgrønne regime, enda mer fra de blå. Uvitende forutinntatte forbrukere overalt.

Bøndene er i skvis mellom økende kostnadsvekst på den ene siden og ingen muligheter til å ta igjen dette på inntektssiden, gitt kjedenes totale makt over distribusjon og salg. En bonde får det samme for en liter melk nå som for 20 år siden, fire kroner. Har melkeprisen i butikken stått stille i 20 år? Har diesel- og gjødselprisen stått stille i 20 år? Eneste vei ut er å øke produksjonen eller legge ned. De som satser opplever ofte at økonomien blir dårligere i etterkant og arbeidsbelastningen enda større. Selvfølgelig.

Veldig mange bønder føler at det er en seig kamp å overleve under stort arbeidsmessig, økonomisk og sosialt press. Landbrukets HMS-tjeneste ser ei næring på toppen av alle de dårlige statistikkene; arbeidsulykker med uførhet eller død til følge, kroniske slitasjeskader, skilsmisser og nå de siste årene; Psykisk sykdom.

Ironisk nok må en fronte happiness utad. Tine selges sine ting med babypludrereklamer, gla'meldinger og påskekrim på kartongen.

Jepp.

 

[Asbjørn]

Bare et par småting:
- For meg er det viktigste å få til en struktur i næringen som gjør det mulig å tjene en fornuftig inntekt fra gårdsdrift med produksjon av varer som kundene vil ha til priser som kundene er villige til å betale. Det burde være mulig, men under dagens ordninger holdes bøndene omtrent som livegne i distriktpolitikkens hellige navn. Systemet tillater bare små melkebruk med marginal lønnsomhet på uveisomme steder. Det regimet er ganske mislykket, både fra et konsument- og et produsent-perspektiv. I de fleste andre land, både i Nord-Amerika og Europa, er jordbruk et av de heteste satsingsområdene for tiden. Hos oss gjør en ny generasjon odelsgutter og -jenter et enkelt regnestykke, og velger å flytte til byen for utdannelse og jobb der i stedet. Hold festtalene opp mot virkeligheten, og se hvor mislykket det regimet er.

- Hvis vi virkelig er opptatt av energieffektivitet i jordbruket, er dagens bruksstruktur noe av det første vi bør kvitte oss med. En mengde små driftsenheter med 3-4 gamle og ineffektive traktorer hver, melkebiler som kjører opp millom alle bakkar og berg for å hente varene, og så videre. Jeg så et regnestykke tidligere i dag som viste at det tar omtrent halvparten så mye fossil energi pr kilo mat å fiske reker med fabrikktråler ved Grønland, fly rekene til Tunisia for håndpilling der, og så fly dem tilbake for salg i Skandinavia som å kjøpe rekene direkte på brygga fra en pittoresk liten fiskebåt i Bohuslän. Så ineffektiv er en liten, gammel fiskebåt. Jeg har ikke finregnet på det, men vil tro at det går med mye mindre energi for å produsere en kilo smør i Belgia og fly den inn til Oslo enn å gjøre det på dagens måte. Kyrne beiter langs rullebanen i Brüssel, beitesesongen er lengre enn i Norge så det trengs mindre kraftfor og silofôr, og det er i realiteten kortere dit fra Oslo enn til dalstroka innafor i Norge. Kortreist mat: Nok en bløff, hvis vi regner reiseavstand i energiforbruk. Det ville vært enda bedre med store melkebruk rett utenfor de store byene i Norge, slik at vi virkelig kunne få kortreist mat dit folk bor. Men det er politisk umulig, se foregående punkt.

- Selvforsyningsgraden er uinteressant som målsetting. Hvis den britiske flåte skulle finne på å blokkere matimporten til Norge igjen (slik som de gjorde i 1802, med Terje Vigen og alt det der) så vil vi ha andre problemer som er mye større enn matvaremangel. Ett av dem vil være hvor vi skal gjøre av all fisken. Det er vel rett under 3 millioner tonn fisk som eksporteres fra Norge pr år, og hvis vi regner en halvkilo pr person per måltid, må hver nordmann spise fire store fiskemiddager om dagen for at fiskeberget ikke skal vokse oss over hodet. Bare 40 % selvforsyningsgrad, liksom. Kjempeproblem. :

 

[Odd J]

Bare et par småting:
- For meg er det viktigste å få til en struktur i næringen som gjør det mulig å tjene en fornuftig inntekt fra gårdsdrift med produksjon av varer som kundene vil ha til priser som kundene er villige til å betale. Det burde være mulig, men under dagens ordninger holdes bøndene omtrent som livegne i distriktpolitikkens hellige navn. Systemet tillater bare små melkebruk med marginal lønnsomhet på uveisomme steder. Det regimet er ganske mislykket, både fra et konsument- og et produsent-perspektiv. I de fleste andre land, både i Nord-Amerika og Europa, er jordbruk et av de heteste satsingsområdene for tiden. Hos oss gjør en ny generasjon odelsgutter og -jenter et enkelt regnestykke, og velger å flytte til byen for utdannelse og jobb der i stedet. Hold festtalene opp mot virkeligheten, og se hvor mislykket det regimet er.

- Hvis vi virkelig er opptatt av energieffektivitet i jordbruket, er dagens bruksstruktur noe av det første vi bør kvitte oss med. En mengde små driftsenheter med 3-4 gamle og ineffektive traktorer hver, melkebiler som kjører opp millom alle bakkar og berg for å hente varene, og så videre. Jeg så et regnestykke tidligere i dag som viste at det tar omtrent halvparten så mye fossil energi pr kilo mat å fiske reker med fabrikktråler ved Grønland, fly rekene til Tunisia for håndpilling der, og så fly dem tilbake for salg i Skandinavia som å kjøpe rekene direkte på brygga fra en pittoresk liten fiskebåt i Bohuslän. Så ineffektiv er en liten, gammel fiskebåt. Jeg har ikke finregnet på det, men vil tro at det går med mye mindre energi for å produsere en kilo smør i Belgia og fly den inn til Oslo enn å gjøre det på dagens måte. Kyrne beiter langs rullebanen i Brüssel, beitesesongen er lengre enn i Norge så det trengs mindre kraftfor og silofôr, og det er i realiteten kortere dit fra Oslo enn til dalstroka innafor i Norge. Kortreist mat: Nok en bløff, hvis vi regner reiseavstand i energiforbruk. Det ville vært enda bedre med store melkebruk rett utenfor de store byene i Norge, slik at vi virkelig kunne få kortreist mat dit folk bor. Men det er politisk umulig, se foregående punkt.

- Selvforsyningsgraden er uinteressant som målsetting. Hvis den britiske flåte skulle finne på å blokkere matimporten til Norge igjen (slik som de gjorde i 1802, med Terje Vigen og alt det der) så vil vi ha andre problemer som er mye større enn matvaremangel. Ett av dem vil være hvor vi skal gjøre av all fisken. Det er vel rett under 3 millioner tonn fisk som eksporteres fra Norge pr år, og hvis vi regner en halvkilo pr person per måltid, må hver nordmann spise fire store fiskemiddager om dagen for at fiskeberget ikke skal vokse oss over hodet. Bare 40 % selvforsyningsgrad, liksom. Kjempeproblem. :

Antar du ikke mener at alle skal spise fisk hele dagen? Vi diskuterer selvforsyningsgrad på landsiden, egg, melk ost etc. Selvforsyningsgraden er ikke uinteressant som målsetting. Det er ikke en britisk flåteblokade som er problemet og det vet du godt. Det er faktisk hvert enkelt lands ansvar og plikt å sikre sine innbyggere matforsyning. Dette er langsiktig og skal ikke være basert på å shoppe kortsiktig der det måtte være mulig. Se hva som skjedde i 2008. Lenger siden er det ikke at store kornproduserende land nedla eksportforbud over natta, prisene steg til det dobbelte på enkelte basisvarer som ris og korn. Dette vil skje igjen, oftere og oftere i takt med at kombinasjonen økt verdensbefolkning og klimaforverring/jordødeleggelse får festet grepet. Vi er bare ikke der at du merker så mye til det ennå- men det vil du nok.

Energieffektivitet: Det er forsket på dette og jordbruket er mer energieffektivt jo mindre brukene er. Hest og slåmaskin, hesjing osv - ingenting slår dette. Jo større enhetene er jo billigere kan man produsere, men ikke nødvendigvis mer energieffektivt. Store monokulturer er ikke bærekraftig i lengden. Spør gutta i midtvesten. Her hjemme: når flere bønder slår seg sammen i moderne samdrift så ender man med ett digert fjøs der det før lå tre fire spredt. Resultatet er en massiv økning i transport; milevis på traktor med fôr og møkk i hver sin retning. Energieffektivt? Nei. Økonomisk gunstig? Bare for staten som må ut med litt mindtre tilskudd til samdrift kontra tre enkeltbruk. Drfitsregnskapet for bøndene er som oftest dårligere enn før. Det er ikke systemet som ikke tillater større bruk. Det er i utgangspunktet en øvre grense for hvor store brukene kan bli før de går andre veien, både i effektivitet, kost/nytte og innsatsfaktorer. Der er vi snart for mange gårdsbruk.

Distriktspolitikk: Det er/har vært bred politisk enighet om å opprettholde et system der ikke bare grovfôr men også korn til kraftfôr og menneskeføde skal produseres i Norge (jfr politiske føringer om å ha en bredt sammensatt palett av jordbruksvarer produsert innenlands). Derfor ble korndyrkinga konsentrert i flatbygdene i Østlandet og Trøndelag, mens husdyrhold basert på grasproduksjon ble hovednæringVestafjells, Midt- og Nord-Norge. Dette har fungert utmerket; den beste jorda brukes til den mest krevende produksjonen (korn, bær, grønnsaker) mens grasproduksjon og beitedyr er lagt til 'resten'. Problemet er ikke at det er for mange bønder. Det er at ingen av de tjener såpass at de kan leve av det. De greier ikke å ta ut i markedet det de må ha for å dekke kostnadsveksten.

Vi har som sagt halvert antall melkeprodusenter på 10 år. Resten produserer så remmer og tøy holder. Det er egentlig samme utvikling som i Sverige og Danmark, de begynte bare litt tidligere. Så skulle man tro at alt ordner bare man blir Storbonde. (Sverige 120 kyr, Danmark 200 kyr) Vel, både i Danmark og Sverige sliter folk noe helt vannvittig for tiden pga akkurat de samme problemer som her; kostnadsvekst og små muligheter for å dekke dette inn i markedet. Konkurser og elendighet.

Av en eller annen grunn er det å være bonde ensbetydende med å være fattig og sulten (!) stort sett over hele verden. At jord og ikke minst buskap er gjenstand for finansiell spekulasjon er ikke i kontrast til mine synspunkter, tvert i mot. Det viser bare at det hardner til. Kineserne kjøper opp arealer i Sverige. Det er ikke forsi de har så stor tro på svensk landbruk rent avkastningsmessig. Det handler om realverdier. Man kan ikke spise gull.


Men du får nok ønskene dine oppfyllt.

Sånn i første omgang.

 

[BT]

Jeg så et diagram som viste utviklingen av hvor stor andel av inntektene vi bruker på mat i dag kontra gamle dager. I tillegg hadde de lagt inn noen andre utgifter. Andelen på mat har som kjent gått drastisk ned. Det vi sparer bruker vi nå i stedet på bolig, summen av de to har gått opp, så vi har ikke mer enn før til hi-fi.

 

[Asbjørn]

Antar du ikke mener at alle skal spise fisk hele dagen? Vi diskuterer selvforsyningsgrad på landsiden, egg, melk ost etc. Selvforsyningsgraden er ikke uinteressant som målsetting. Det er ikke en britisk flåteblokade som er problemet og det vet du godt. Det er faktisk hvert enkelt lands ansvar og plikt å sikre sine innbyggere matforsyning. Dette er langsiktig og skal ikke være basert på å shoppe kortsiktig der det måtte være mulig.

Nei, det "offisielle" tallet på selvforsyningsgrad (på rundt 40 %) måler hvor stor andel av all maten som spises i Norge som også er dyrket/produsert/fisket i Norge, enten den kommer fra land eller sjø. Kanskje en britisk flåteblokade er mindre sannsynlig enn en plutselig prisøkning på verdensmarkedet, men jeg kan ikke forstå annet enn at det er den historiske erfaringen fra 1801-2 som er bakgrunnen for at "selvforsyningsgrad" har en slik rolle i norsk politikk. Kan ikke si at jeg har hørt tilsvarende diskusjoner i noe annet land. Det utsagnet om "hvert enkelt lands ansvar og plikt" er også interessant. Det er en politisk målsetting, ingen naturlov. Skulle vi vært konsekvente her, burde vi sluttet å eksportere fisk, siden det er "hvert enkelt lands ansvar" å sørge for mat til sine egne innbyggere. Da er jo vår fiskeeksport en vederstyggelighet.

Energieffektivitet: Det er forsket på dette og jordbruket er mer energieffektivt jo mindre brukene er. Hest og slåmaskin, hesjing osv - ingenting slår dette. Jo større enhetene er jo billigere kan man produsere, men ikke nødvendigvis mer energieffektivt. Store monokulturer er ikke bærekraftig i lengden. Spør gutta i midtvesten. Her hjemme: når flere bønder slår seg sammen i moderne samdrift så ender man med ett digert fjøs der det før lå tre fire spredt. Resultatet er en massiv økning i transport; milevis på traktor med fôr og møkk i hver sin retning. Energieffektivt? Nei. Økonomisk gunstig? Bare for staten som må ut med litt mindtre tilskudd til samdrift kontra tre enkeltbruk. Drfitsregnskapet for bøndene er som oftest dårligere enn før. Det er ikke systemet som ikke tillater større bruk. Det er i utgangspunktet en øvre grense for hvor store brukene kan bli før de går andre veien, både i effektivitet, kost/nytte og innsatsfaktorer. Der er vi snart for mange gårdsbruk.

Det må jeg se tall på før jeg tror deg. Selvsagt bruker hest og hesjing mindre energi enn traktor, akkurat som sykkel bruker mindre energi enn en ekspressbuss, men hestedrevet slåmaskin er ikke et veldig aktuelt alternativ for de fleste bønder, like lite som sykkel er et aktuelt alternativ hvis vi diskuterer buss vs tog på langdistanseruter. For meg er det rimelig opplagt at et melkebruk med f eks 200 kyr og 2000 dekar jord på Romerike ville bruke mindre energi pr liter melk levert til Oslo-markedet enn å samle inn den samme mengden melk fra 20 gjennomsnittlige gårdsbruk i Indre Nordfjord (hvert bruk med et par slitne Massey-Ferguson 135 fra 1970-tallet) og så kjøre den melken tvers over landet før den kommer frem til konsument. Det er også rimelig opplagt at et slikt bruk kunne ansette en del folk til å stelle dyrene på skift, med de fordeler det har for dyrehelse, arbeidsmiljø og matsikkerhet. Sånne bruk har vi ikke i Norge, forresten.

Distriktspolitikk: Det er/har vært bred politisk enighet om å opprettholde et system der ikke bare grovfôr men også korn til kraftfôr og menneskeføde skal produseres i Norge (jfr politiske føringer om å ha en bredt sammensatt palett av jordbruksvarer produsert innenlands). Derfor ble korndyrkinga konsentrert i flatbygdene i Østlandet og Trøndelag, mens husdyrhold basert på grasproduksjon ble hovednæringVestafjells, Midt- og Nord-Norge. Dette har fungert utmerket; den beste jorda brukes til den mest krevende produksjonen (korn, bær, grønnsaker) mens grasproduksjon og beitedyr er lagt til 'resten'.

Ja, jeg er nok i et mindretall. Såvidt, og kanskje en stund til. Men det er meningsløst i forhold til festtalene om kortreist mat og energieffektivitet.

 

[Odd J]

Vi kan sikkert krangle om selvforsyningsgraden er over eller under 40%.Poenget er at den synker og at departementet kamuflerer dette med å likestille matproduksjon basert på egenproduserte fôrvarer og importerte fôrråvarer. Dette tolkes i næringa som en del av Brekks strategi for å selge inn landbruksmeldinga både internt i næringa og eksternt. Nåvel, 40% er ikke særlig imponerende men det er jo alt for høyt for enkelte her.

Energiregnskap: Det er egentlig heller ikke så viktig, vi skal (forhåpentligvis) ikke tilbake til hest og kjerre. O såfall ville det ikke holdt med 3% av befolkningen som bønder. Du har sikkert kjørt MF 135 siden det er referansen din Artig liten traktor, har en selv. Det er 35 år siden de gikk ut av produksjon. Norsk landbruk får som regel kjeft for å ha for store og blanke traktorer så der er du litt på siden. Men: til sitt bruk er dt en fenomenal traktor, den bruker nemlig svært lite diesel. Det er greit med en stor traktor, vel og merke hvis den får brukt kreftene sine. Til småkjøring og lettarbeid er de altfortørste. Derfor er det faktisk også små og mellomstore traktorer ute og går.

Du må gjerne prøve å gi et inntrykk av at norsk landbruk er akterutseilt, maskinelt, teknisk og kompetansemessig. Her inne finner du lett gehør for slikt. Men riktig er det ikke. HVis du gidder sette deg inn i problemstillingene som følger med virkelig storskala industridrift i jordbruket er det nok å ta av. Stikkord: Jordpakking , erosjonsproblemer, utarming forsaltning, skadegjørere, forurenset grunnvann etc. Se til Nederland og Danmark.

Vi har faktisk et landbruk som fremdeles spiller tilnærmet på lag med naturgrunnlaget i Norge, drevet av en yrkesgruppe som setter hensyn til gårdens ressurser og dyrene sine foran egne behov. Dette til en latterlig lav godtgjørelse.

 

[Trane]

Randi Flesland er en dame jeg skjelden har vært enig med, men som forbrukerombud har hun i dag et godt innspill i Handelsbladet.no.

Et poeng jeg ofte savner i debatten er det manglede mangfoldet og spennet i dagligvarebransjen. Prisforskjellene mellom lavpris og supermarkeder er forsvinnende lite.....og kvaliteten like så. Med skikkelige hard discounts i markedet tror jeg det økte prisspennet også ville gi større aksept for prisforskjeller i den andre enden av skalaen dersom man så det hadde sammenheng med kvaliteten.

For mange like butikker
Randi Flesland i Forbrukerrådet mener Norge har for mange like butikker. – Skikkelige lavprisbutikker eksisterer egentlig ikke i Norge, sier hun i et intervju med Nationen.
11.01.2012
– Det er for mange like butikker i Norge. De ligger for tett og er for like, både i pris og vareutvalg, sier Randi Flesland til Nationen.

– Det er også for mange såkalte billigbutikker, som egentleg er det vi i Forbrukerrådet kallar «softlavpris». Skikkelige lavprisbutikker eksisterer egentlig ikke i Norge, sier Flesland.

Etter hennes mening kunne norske forbrukere vært mer bevisste på hvilken pris de betaler og hvilken pris de bør betale for varene.

 

[nb]

Det er vel nesten bare i de større byene det finnes et reelt alternativ til de store kjedene. Oslo har en del spesialbutikker og selvsagt også de noenlunde velassorterte butikkene til de store kjedene. Det er også en del forskjell på kjedebutikker alt etter hvor de ligger. Jeg er av og til innom Kiwi ved Kringsjå studentby i Oslo. Greit at Kiwi jevnt over er trist, men den er helt i særklasse trist. Er vel begrenset hva studentene som bor like ved etterspør.

Siden jeg bor ganske nærme kanskje Norges beste matbutikk - Jacob's på Holtet så er dette et problem som heldigvis i svært begrenset grad berører meg personlig.