Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[pedal]

Og når det klages på produktkvaliteten, da må jeg bare riste på hodet i undring. Tine/Gilde konsentrerer seg om 80-90% markedet. Innenfor dette segmentet produserer de varer med utmerket kvalitet, målt opp mot store private aktører som henvender seg i samme markedssegment.

Sant nok. Jeg har ikke smakt bedre melk i noe annet land. Liker også Tines tradisjonelle yoghurt veldig godt. De utenlandske blir ofte for søte.

 

[Espen R]

Og når det klages på produktkvaliteten, da må jeg bare riste på hodet i undring. Tine/Gilde konsentrerer seg om 80-90% markedet. Innenfor dette segmentet produserer de varer med utmerket kvalitet, målt opp mot store private aktører som henvender seg i samme markedssegment.

Sant nok. Jeg har ikke smakt bedre melk i noe annet land. Liker også Tines tradisjonelle yoghurt veldig godt. De utenlandske blir ofte for søte.

Melk, fløte, rømme, kefir og andre basisprodukter holder høy kvalitet i norge, smaksmessig.

I neste uke skal jeg på 4-dagers kosetur til Berlin. Da skal jeg i kjølediskene til Lidl og teste smakene på standard meieriprodukter + melk som står på paller inne på gulvet i butikken. Har god tid.

 

[Odd J]

Gudene må vite hvorfor de også får lov til å være markedsregulator. Kortversjonen er kanskje at forbrukerperspektivet er totalt fraværende i norsk landbrukspolitikk.

Det var interessant å høre landbruksminister Brekk prøve å forklare dette konseptet om "markedsregulator" på radio i dag. Han sa noe sånt som at det var best at en stor aktør i markedet hadde denne rollen, heller enn å overlate det til uavhengige og mindre aktører. Intervjuer prøvde seg med noen småkritiske spørsmål, men ble stort sett avfeid med at det var best sånn. Det absurde i hele ordningen kom ganske tydelig frem til tross for at det var nettopp hva Brekk forsøkte å dekke over.

Brekk er ikke et pedagogisk funn.Tvert imot, han fremstår klumsete i media, utydelig, rørete og vag - tydelig utilpass. Dette gjør også at budskapet hans - omtrent samme hva det er - ikke inngir tillit. Å forklare begrepet markedsregulator, hvem hva og hvorfor er egentlig ikke så vanskelig. Ordningen er gammel og fungerer greit, det er bare ikke mulig for Brekk å få til dette uten å være vag og utydelig.

Som sagt, Brekk er ingen pedagog. Han er heller ingen god landbruksminister, men han er fra SP, noe som Stoltenberg behendig nok alltid passer på å få til. Det er ikke noe 'fordekt' over ordningen, det er heller ikke noe Brekk har funnet på, det bare virker slik.

Så at du fant Brekk interessant er godt gjort. Personlig vrir jeg meg i lede hver gang jeg hører og ser fyren opptre så hjelpesløst.

 

[Odd J]

Tine (og Gilde/Prior/Nortura) har ikke kunden som hovedfokus. Deres jobb #1 er å skape avsetning for medlemmenes produkter, altså pushe volum, og som #2 å være markedsregulator på oppdrag fra myndighetene, trygt beskyttet av tollmurer og andre barrierer. De er omtrent så kundefokuserte som de behøver å være for å oppfylle disse to punktene. En tilsvarende produsent som forsøkte å maksimere avkastningen for sine eiere ville tenkt annerledes og lagt mye mer innsats i å forstå konsumentbehov og utvikle produkter som kunne prikket seg inn på slike behovsnisjer.

Både Tine og Nortura (Gilde var tidligere navnet på kjøttsamvirket for firebeinte, Prior for egg/fugl. Nortura etter sammenslåing. Gilde er nå merkenavnet på selve produktene) er selskaper drevet etter samme mål som andre selskaper: Å maksimere økonomisk utbytte til sine eiere. Forskjellen er egentlig ganske liten; Synnøve Finden, Marine Harvest eller Tomra sender deler av overskuddet til sine eiere - aksjeeierne, hvem det nå enn måtte være. Samvirkeselskaper - Tine, Nortura, Coop sender deler av overskuddet til sine eiere/medlemmer. Forskjellen er at eiersitsen er annerledes. Du må være melkeleverandør forå være eier av Tine, du må være kjøttprodusent for å være eier av Nortura. Og du må ha blått medlemskort i Coop for å få utbytte. Ingen Spetalen så langt øye rekker. Hegnar skulle for noen år siden også bli bonde, det var jo så lett. Tror det var å sitte på en benk og skrive dikt og høre graset gro som var tegninga. Ha'kke sett fyren. Det er altså lukket for spekulasjon på eiersiden, for raske oppkjøp og krav om maksimering av utbytte. Dette faller mange tungt for brystet, både de som gjerne skulle kommet seg inn og skummet fløten for å si det sånn. Og de religiøse.

At markedsregulering er nødvendig forstår alle som evner å tenke seg hvor intrikat et puslespill det er å fintune produksjon, utkjøring, sesongvariasjoner til alle de tusenvis av utsalg rundt i landet. Det er ikke så veldig mange land som holde seg med en ubrutt kjølekjede for et korttidsprodukt som fersk melk. Norge gjør det. Melk er ikke sukkervann som kan stå på lageret i månedsvis.

Siden den norske forbruker får dårlige vibrasjoner av alt annet en sprengfulle butikkhyller er det alltid en viss overdistribuering. Dette gir usolgt melk i retur. Det er ikke Reitan og Hagen som betaler den moroa...... Å ta bort markedsregulering for å skape en alles kamp mot alle i et slags distribusjonskaos på kryss og tvers er heldigvis ikke på agendaen.

Så skal jeg kommentere alle de andre påstandene når jeg får tid.

 

[Gjestemedlem]

Prblemet er ikke Tine og Gilde som selskaper, men den monopolsituasjonen de har skaffet seg i markedet, og de tollmurerne som effektivt forhindrer at nordmenn skal få tilgang også til andre produkter enn de som produseres av dem.

Fjern tollmurene som del opp disse selskapene i mindre separate enheter slik at vi får bukt med det maktmisbruket de utøver over markedet i Norge.

La oss få varer fra danske bønder, svenske blnder, finske bønder, tyske og engelske bønder i tillegg til varer fra Nortura og Tine.

Eksempelet med smør er megetsigende. Tollsatsen er på 25kr kg, og nå er det midlertidig satt ned til 4 kroner for at smør skal kunne selges i Norge til samme pris som Tines masseproduserte industrismør. De 21 kronene ekstra som har vært har med andre ord vært det kun for å forby denne konkurransen til vanlig.

Det er underlig at forbrukerne finner seg i å bli behandlet slik i fredstid.

 

[Espen R]

Det er underlig at forbrukerne finner seg i å bli behandlet slik i fredstid.

Forbrukerne i den vestlige verden.

Vi har egentlig aldri manglet noe verdens ting. De fleste av oss som lever i dag har overflod av stort sett alt av mat og materielle ting.
Jeg leser i avisa at på tross av at vi aldri tidligere i historien har hatt mer av "alt", så skal vi sette ny handlerekord denne julen. Hver enkelt av oss skal i snitt bruke litt mer penger enn forrige jul.

At vi mangler litt smør i et par måneder, hva faen betyr det??

 

[vredensgnag]

Det blir en travel dag for Odd J. En liten kikk på noen avisers kommentarfelt viser at nordmenn er i ferd med å gjennomskue den stalinistiske kommandoøkonomien Tine (og norsk landbruk forøvrig) styres etter. Lite pent som sies.

Og nå er selv melkebøndene på banen, og forteller at de uten problemer kunne levert mer melk, om den var blitt etterspurt i september/oktober, slik Tine har gjort før. Så Tines påstand om redusert produksjon holder ikke melk. Her har kommandoøkonomene regnet feil - dvs de har forsøkt å unngå tilleggsutbetalinger til melkebønder.

Hvordan kan bøndene øke og senke produksjonen, spør du? Ved å helle ut melk utover den kvoten de har. Kyrne får melk i jurene, og den skal ut. (Alternativet er å slakte dyr, for å få ned produksjonen).

Hva vil skje?
Sannsynligvis vil melkebøndene forlange erstatning fordi de har tapt inntekter, og fordi disse nå går til utenlandske smørprodusenter.

Vil de få erstatning?
Du bor i Norge. Dumt spørsmål.

(Brekk var søt i 17.30 sendingen i går. "Nordmenn vil ha norsk mat". Han kunne tatt med "... som er produsert med kinesisk kraftfor".)

 

[Gubra]

"... som er produsert med kinesisk kraftfor".)

Det var en interessant opplysning, kan du evt. linke til kilde?

 

[vredensgnag]

"... som er produsert med kinesisk kraftfor".)

Det var en interessant opplysning, kan du evt. linke til kilde?

Denne artikkelen gir et godt bilde av situasjonen. Dyrene går sjeldnere på naturbeite, ales opp i bås og innhegninger og gis billig, importert kraftfor.

http://www.gd.no/meninger/article5569081.ece

Kinesisk kraftfor leveres som ferdig produkt, eller som komponenter, korn, gluten, mineraler, osv - og blandes inn i forproduksjonen. En del importeres rett til Norge, annet blandes i bl.a. Nederland, og kommer hit som nederlandsk kraftfor - men med ingredienser fra hele verden, og spesielt Kina, som er billigst på markedet.

Det har også vært tilfeller der maisgluten fra Kina har vist seg å komme fra genmodifiserte avlinger, og at dette tilskuddet er anvendt i kraftforproduksjonen. Norske journalister ville funnet mange interessante oppslag om de fulgte litt med på dette feltet. Her oppdaget Mattilsynet at et parti med 1.500 tonn kinesisk maisgluten kom fra genmodifisert avling, og fikk sperret videre bruk av partiet etter at 24 tonn hadde gått inn i norskblandet kraftfor som var kjørt ut til bøndene.

Forresten godt å se at Nationens skribenter og lesere ikke er like enøyde som Odd J.

I senere år har man konsentrert kjøttproduksjonen i tre regioner, Oslofjorden, Jæren og Trondheimsområdet. Disse har ikke nok naturbeite til økningen i antall dyr, og man har satset på mer "rasjonell" drift ved bruk av kraftfor. Småbrukarlaget er sterkt i mot dette. Den norske maten ales opp på billig importert kraftfor, og det blir spesielt ille i året som kommer, pga svikten i kornhøsten. Brasil og Kina er leverandører av for til nordmenn som vil "ha norsk mat".

 

[Gubra]

Takker.

 

[vredensgnag]

Takker.

Mer om foret Felleskjøpet blandet med genmodifisert maisgluten fra Kina. Det tilfellet ble heldigvis oppdaget.

http://www.landbruksavisen.no/www__Dnrk__Dno/_Har-funne-store-mengdar-ulovleg-fr.php

 

[Espen R]

"... som er produsert med kinesisk kraftfor".)

Det var en interessant opplysning, kan du evt. linke til kilde?

Denne artikkelen gir et godt bilde av situasjonen. Dyrene går sjeldnere på naturbeite, ales opp i bås og innhegninger og gis billig, importert kraftfor.

http://www.gd.no/meninger/article5569081.ece

Han kommer med bok litt utpå nyåret. "1001 myter om norsk landbruk"...eller noe sånt som tittel.

 

[Espen R]

I senere år har man konsentrert kjøttproduksjonen i tre regioner, Oslofjorden, Jæren og Trondheimsområdet. Disse har ikke nok naturbeite til økningen i antall dyr, og man har satset på mer "rasjonell" drift ved bruk av kraftfor. Småbrukarlaget er sterkt i mot dette. Den norske maten ales opp på billig importert kraftfor, og det blir spesielt ille i året som kommer, pga svikten i kornhøsten. Brasil og Kina er leverandører av for til nordmenn som vil "ha norsk mat".

Norsk mat?

Blir like lite norsk som ulla til Ulvang. Klærne markedsføres som norske ullprodukter, men inneholder stort sett ull fra Merino-sauer (+ litt ull fra sauer som beiter her hjemme, iblandet)

 

[Gjestemedlem]

Ja, det blir jo ikke annet enn en markedsføringsjippo hvis "norsk kjøtt" viser seg kun å være fra dyr som lever sitt liv i båser og spiser mat fra Kina. Hva da skal det være nødvendig å ha denne båsen på den ene aller andre siden av grensen. (annet enn som et sysselsettingstiltak). Da er det jo nesten mer å regne som et industriprodukt enn et landbruksprodukt.

 

[vredensgnag]

Ja, det blir jo ikke annet enn en markedsføringsjippo hvis "norsk kjøtt" viser seg kun å være fra dyr som lever sitt liv i båser og spiser mat fra Kina. Hva da skal det være nødvendig å ha denne båsen på den ene aller andre siden av grensen. (annet enn som et sysselsettingstiltak). Da er det jo nesten mer å regne som et industriprodukt enn et landbruksprodukt.

Jeg satte "norsk mat" i anførselstegn, nettopp fordi den ikke er det minste norsk. Lyset dyrene får kommer fra lysstoffrør, maten kommer fra utlandet, og det er lavlønte fra Polen og andre utland som tar hardjobben på storbrukene.

Fra artikkelen over, skrevet av en landbruksforsker som vet hva han snakker om, og som ikke kjøper propagandaen Odd J har slukt rått.

Merk at selvbergingspåstandene blir meningsløse når vi har gjort oss avhengige av importert billigfor.

Løsrivelse fra graset
Et viktig element i landbrukspolitikken er at den legger opp til en bruksstruktur som trenger billig kraftfôr for å løsrive produksjonsvolumet og produksjonsstrukturen fra graset.

Billig importert kraftfôr for norsk landbruk har likhetstrekk med hvordan sosial dumping og lave lønninger for utlendinger underminerer norsk lønnsnivå i arbeidslivet.

Akkurat som billig, importert arbeidskraft uten noen som helst politisk regulering, vil importert kraftfôr uten politisk regulering, utkonkurrere både norsk arbeidskraft og norske landbruksarealer.

Billig importert kraftfôr fortrenger lønnsom bruk av norske arealer, og bondens inntekt blir et resultat av lave utenlandske priser og nasjonalt relativt høye priser.

Dette har gitt gjengroing og fallende inntekter i norsk landbruk.

Bøndene selv er med. Landbrukspolitikken som skulle altså gi oss et «robust landbruk», har med bøndenes velsignelse gitt oss et høyproduktivt landbruk som forutsetter tilgang på billig importert kraftfôr, lave inntekter til bøndene og store mengder subsidiert kapital fra staten.


Landbruksbyråkratiet i Norge er forbrukernes og folkehelsens fiende. Og norsk gårdsdrift er blitt "tilskuddsjaging" - artikkelforfatterens ord:

På midten av 1970-tallet utgjorde tilskuddene i snitt ca. 50 prosent av inntekten til bonden. I dag mottar bonden i gjennomsnitt mer i tilskudd enn han tar ut i inntekt.

Den norske bondens inntektsgrunnlag er tilskuddsjaging.

Dette stimulerer til nedleggelser og driftsstørrelser som gir uttelling i tilskuddssystemet, men som kan gi dårlig driftsøkonomi og arealbruk.

 

[Espen R]

Ja, det blir jo ikke annet enn en markedsføringsjippo hvis "norsk kjøtt" viser seg kun å være fra dyr som lever sitt liv i båser og spiser mat fra Kina. Hva da skal det være nødvendig å ha denne båsen på den ene aller andre siden av grensen. (annet enn som et sysselsettingstiltak). Da er det jo nesten mer å regne som et industriprodukt enn et landbruksprodukt.

Jeg er for å opprettholde en matproduksjon i Norge.
Prisen på kjøtt og andre landbruksprodukter kan gjerne øke hvis kvaliteten øker og det leveres produkter med smak i, samt at det drives et landbruk med høye etiske prinsipper, hvor dyr behandles som levende vesner og ikke bare en ting i en produksjonskjede.

Landbruket er i dag storindustri.

Var i Køben et par dager. I nærheten av Nyhavn gikk vi inn på et vertshus med rikt utvalg av ølsorter. Av spiselige ting ble det anbefalt husets hjemmelavede burger med poteter, salat og mere.
Chipsen var av akkurat den samme som jeg fikk i Nederland, som jeg tidligere en gang skrev om. Dette er oppmalt potetmasse som er formstekt. Det smaker absolutt ingenting av den, zero, null og niks! Har man salt på den, da smaker det bare salt. Har man ketchup på den, da smaker det bare ketchup. Dette er industrivarer som er lagd for å være billig, billig, billig. Denne lave kvaliteten får man (foreløpig) ikke i Norge. Og burgeren smakte heller nesten ingen ting, selv om den var tykk og grovkvernet. Industrikjøtt av billigste sort. Tomatene smakte heller ingen ting, vanlige store tomater som smakte nothing! Jeg drømte om en cherrytomat på tallerkenen...
Danskene rundt meg satt og spiste den samme intetsigende maten. Og var sikkert rimelig happy med det. Har man mistet referansepunktene?
Jeg satt ved bordet og filosoferte litt over at dette sitter man i 2011 og spiser på!!?? Vet man virkelig ikke bedre?

 

[Gjestemedlem]

Var i Køben et par dager. I nærheten av Nyhavn gikk vi inn på et vertshus med rikt utvalg av ølsorter. Av spiselige ting ble det anbefalt husets hjemmelavede burger med poteter, salat og mere.
Chipsen var av akkurat den samme som jeg fikk i Nederland, som jeg tidligere en gang skrev om. Dette er oppmalt potetmasse som er formstekt. Det smaker absolutt ingenting av den, zero, null og niks! Har man salt på den, da smaker det bare salt. Har man ketchup på den, da smaker det bare ketchup. Dette er industrivarer som er lagd for å være billig, billig, billig. Denne lave kvaliteten får man (foreløpig) ikke i Norge. Og burgeren smakte heller nesten ingen ting, selv om den var tykk og grovkvernet. Industrikjøtt av billigste sort. Tomatene smakte heller ingen ting, vanlige store tomater som smakte nothing! Jeg drømte om en cherrytomat på tallerkenen...
Danskene rundt meg satt og spiste den samme intetsigende maten. Og var sikkert rimelig happy med det. Har man mistet referansepunktene?
Jeg satt ved bordet og filosoferte litt over at dette sitter man i 2011 og spiser på!!?? Vet man virkelig ikke bedre?

Det er jo bare å ta en tur på McDonalds her hjemme så får du smakløs kjøttmasje uten den minste antydning til smak. Men norsk er det.

Mens du er i Danmark skal du heller prøve hakkebøff på en god kro.

 

[vredensgnag]

Du må være kresen overalt - det er ikke bare i Norge restauranter bruker storkjøkkenleveranser for å skjære ned på kostnadene (ref. Hellstrøms programmer).

Jeg spør gjerne rett ut om hvor råvarene til maten de skal servere kommer fra, og om ikke servitøren vet det, må gjerne kokken få lov å opplyse om samme. Hvorfor spise skit? Som regel er det bare å kaste et blikk på andre gjesters tallerkener, så skjønner man hva slags kjøkken stedet har.

Ja, vi skal bevare norsk landbruk i Norge, men dette er helt feil måte å gjøre det på. Man har satset på stordrift og rasjonalisering, med regnearkfokus, og konsekvensen er nedbygging av landbruket, og sentralisering, med utarming av andre områder som faller utenfor driftsregionene.

Siden alle leverer til samme minstepris er det ikke noe incitament for å skape variasjon - det som kommer ut i den andre enden er samme varen, alt sammen. Om man i stedet hadde satset på differensiering og regionale særegenheter, ville motivasjonen ved hvert bruk økt og resultatet ville vært varierte landbruksprodukter, som resten av verden også gjerne ville hatt.

Men fordi vi har en tollbarriere kan vi ikke satse på eksport. Skal vi eksportere, må vi også akseptere import. Det norske markedet er for lite til differensiert produksjon, vi får ikke lov å eksportere og andres differensierte produkter stenges ute, ved høy pris (toll, avg.) eller importnekt. Utenlandsk ost er kommet til Norge fordi vi ønsker å bli kvitt litt Jarlsberg, som vi skjønner kan lages hvor som helst - og om den kan lages i USA, så slipper vi å ta inn mer utenlandsk ost.
Det er slik de tenker - de er sjuke i hodet, landbruksbyråkratene våre, og skader forbrukerne og bøndene.

Hele systemet har kun ett formål, å bevare landbruksbyråkratiet og politikerne som er tilsluttet dette. Og bøndene er gjort livegne, siden de har større inntekt fra tilskudd enn fra salg av sine produkter.

 

[Pink_Panther]

Rart; billig, importert kraftfor er fy-fy. Samtidig ropes det etter billig, importert menneskefor.

 

[vredensgnag]

Rart; billig, importert kraftfor er fy-fy. Samtidig ropes det etter billig, importert menneskefor.

Du får prøve en gang til. Den ble for blass.

 

[BT]

;D
Ganske treffende, spør du meg.

 

[vredensgnag]

;D
Ganske treffende, spør du meg.

Nei, jeg syns Pink Panther bommer helt. Vi snakker om norsk landbruk, og folk innbiller seg at dette er foret opp på norske råvarer. Men kraftforandelen er sterkt økende, og kommer i stor utstrekning utenfra. Man kan faktisk ikke stole på offisiell statistikk, siden landbruket vet at dette er betent, og man begår noen lure manøvrer for å få feilvisning i oppgavene over kilder til forkomponenter.

Se f.eks. på soyaoljeandelen i statistikken under, den er oppgitt som 73% norsk. Hvordan får de til det? Vi har ikke soyabønneproduksjon i Norge. De kjøper soyabønner fra Kina, og maler dem til mel her - og da blir soyaoljen norsk.
Det Pink Panther skriver er overhodet ikke treffende, det bidrar bare til å støtte opp om jug og fanteri fra landbruksbyråkratiets side, med potensielt helsefarlige konsekvenser. (Jeg håper for HFSeres og deres familiers skyld at de uten unntak sørger for å ikke ta med seg hjem noe som helst som utgis for å være mat, som har kinesiske ingredienser eller er bearbeidet i Kina).

Tillegg nr. 2 har denne vidunderlige setningen: "... hvorav 157 000 tonn var soyamel produsert i Norge på basis av importerte soyabønner".
Sjekk tillegg 1 for hvor stor andel vi har av "norsk" soyaolje i kraftforet.

 

[BT]

;D
Ganske treffende, spør du meg.

Nei, jeg syns Pink Panther bommer helt. Vi snakker om norsk landbruk, og folk innbiller seg at dette er foret opp på norske råvarer. Men kraftforandelen er sterkt økende, og kommer i stor utstrekning utenfra. Man kan faktisk ikke stole på offisiell statistikk, siden landbruket vet at dette er betent, og man gjør enkelte manøvrer for å massere oppgavene over kilde for forkomponenter.

Sant nok, men det var ikke det som var poenget til det misfargede jungeldyret.

 

[Pink_Panther]

Sant nok, men det var ikke det som var poenget til det misfargede jungeldyret.

Takk BT, du forsto poenget.

(Misfarget jungeldyr? )

 

[vredensgnag]

Sant nok, men det var ikke det som var poenget til det misfargede jungeldyret.

Takk BT, du forsto poenget.

(Misfarget jungeldyr? )

Poenget var ikke vanskelig å forstå, men var helt irrelevant, som å sammenligne epler og klinkekuler.

 

[Pink_Panther]

Sant nok, men det var ikke det som var poenget til det misfargede jungeldyret.

Takk BT, du forsto poenget.

(Misfarget jungeldyr? )

Poenget var ikke vanskelig å forstå, men var helt irrelevant, som å sammenligne epler og klinkekuler.

Hva er det med deg nå da? Folk harryhandler i vilden sky fordi det er billig i Sverige. De er da totalt ukritiske til hva de kjøper, bare det er billig nok. De samme menneskene reagerer med avsky når de hører snakk om genmodifisert dyrefor.

 

[KJ]

Vi kan godt snu «poenget» til det missfargede jungeldyret på hodet:

Rart at matvaresikkerhet (bl.a. i betydningen av sunn mat og forskyningssikkerhet), dyrevelferd og lokal produksjon er superviktig - samtidig er vi mer og mer «avhengig» av utenlands/kinesisk kraftfor/fortilsettinger og industrialisert husdyrhold.

Dersom lokal produksjon er så viktig - hvorfor homogeniseres nesten alle grupper landbruksprodukter inn i den store «kværna» og kommer ut som en ugjenkjennelig farse uten lokal tilhørighet?

mvh
KJ

PS jf. også at vi ikke lengre har kornlagre til uår og dårlige tider ...

 

[Gjestemedlem]

Hele argumentet om selvberging, sikkerhet og selvforsyning faller jo til bakken som en kuruke hvis man baserer driften på fôr som må importeres langveisfra. Da kommer det svært tydelig frem at dette argumentet bare er en eneste stor bløff for at aktørene skal få fortsette å ha enerett til norske forbrukere.

Men folk er ikke dummere enn at de forstår når de blir svindlet og lurt.

Det må da være mye mye sikrere å alliere seg med sine nære naboer og etablere handelsruter og kontakter med dem slik at vi kan forsyne hverandre i en krisesituasjon og ikke være avhengig av import av svært tvilsomt fôr fra et diktatur på andre siden av kloden. (Og på toppen av det hele presentere produktene for naive kunder med en nigeriasvindlers freidighet som Godt Norsk)

 

[Asbjørn]

Både Tine og Nortura (Gilde var tidligere navnet på kjøttsamvirket for firebeinte, Prior for egg/fugl. Nortura etter sammenslåing. Gilde er nå merkenavnet på selve produktene) er selskaper drevet etter samme mål som andre selskaper: Å maksimere økonomisk utbytte til sine eiere.

Jeg vet hva disse selskapene var og er, og har også en hel del synspunkter på at de fikk lov til å fusjonere, men det er en annen sak.

Her er formålsparagrafen for Nortura:

Laget har til formål å omsette medlemmenes slakt, egg, livdyr og ull på best mulig måte. Laget skal ved sin virksomhet bidra til at medlemmene får det best mulig økonomiske resultat av sin husdyrproduksjon.

Formålet søkes oppnådd gjennom lagets kjernevirksomheter som omfatter slakting, skjæring, foredling, eggpakking, salg, markedsføring, omsetning av rugeegg, livdyromsetning, ullomsetning og rådgivingstjeneste.

Laget kan ellers delta i, eller drive virksomheter som har en naturlig forretningsmessig forbindelse med lagets kjernevirksomheter, og som fremmer lagets formål.

Laget skal arbeide for å bedre rammevilkårene for norske kjøtt- og fjørfeprodusenter. Videre skal laget bidra til å utvikle og vedlikeholde verdigrunnlaget, prinsipper og leveregler for Nortura SA.

Det er to ting der som er radikalt forskjellige fra et vanlig selskap: For det første skal "laget" ta unna medlemmenes produksjon og sikre dem best mulig resultat, men ikke nødvendigvis maksimere "lagets" eget resultat. Disse medlemmene er både råvareleverandører og eiere, så dette driver en helt annen forretningsmessig logikk enn om formålet var å betjene kunder og maksimere finansielle eieres avkastning. For det andre skal "laget" samtidig opptre som en politisk interesseorganisasjon og søke å påvirke rammevilkårene. Det gir en herlig sammenblanding av roller, men hele veien som et redskap for råvareleverandørene, ikke for kundene.

At markedsregulering er nødvendig forstår alle som evner å tenke seg hvor intrikat et puslespill det er å fintune produksjon, utkjøring, sesongvariasjoner til alle de tusenvis av utsalg rundt i landet. Det er ikke så veldig mange land som holde seg med en ubrutt kjølekjede for et korttidsprodukt som fersk melk. Norge gjør det. Melk er ikke sukkervann som kan stå på lageret i månedsvis.

Så rart at det går helt utmerket med daglig utkjøring av andre ferskvarer som f eks brød og øl, da, for ikke å snakke om alle varene i frysedisken som også må ha ubrutt frysekjede. Ølvolumet kan svinge med 40-50% fra en dag til den neste avhengig av noe så enkelt som omslag i været. Utrolig nok greier produsenter og kunder stort sett å ordne opp i det uten at den største produsenten må ta rollen som "markedsregulator" og anvise de andre hvor mye som skal produseres og hva det får lov til å koste. Jeg tror ikke noen andre bransjer ville godtatt den typen sentralstyring.

Forresten, jeg googlet litt, og ethvert kommersielt amerikansk meieri skryter av "unbroken refrigerated chain" for sine produkter. Sannheten er vel snarere at det er helt grunnleggende i den bransjen enn noe aldeles spesielt som bare finnes i Norge. Se her, f eks: http://www.ifc.org/ifcext/enviro.nsf/AttachmentsByTitle/gui_EHSGuidelines2007_DairyProcessing/$FILE/Final+-+Dairy+Processing.pdf

Dessuten, private aktører har jo lenge vært fullt i stand til å spore produktene sine fra jord til bord, sånn at du kan lese bakpå en helt alminnelig chips-pose hvilken sort poteter det er og hvilken gård det kommer fra. De store samvirkeorganisasjonene heller alt i en tank og selger én kvalitet, og vil helst ha seg frabedt denslags impertinente spørsmål om opprinnelse fra kundene, for det er faktisk ikke kundene som er viktige for Tine og Nortura. Kundene er mer et nødvendig onde for å få avsetning for produsentenes råvarer i samvirkeorganisasjonenes logikk.

Øvelse: Tenk deg at fransk vinproduksjon hadde blitt drevet av norsk landbrukssamvirke. Du ville formodentlig hatt valget mellom "rødvin", "hvitvin" og "lettvin" - alle tre i identisk, praktisk pappemballasje. Sannsynligvis av helt OK kvalitet, men noe ville nok gått tapt underveis, selv om det selvsagt ville vært tvingende nødvendig å gjøre det på denne måten for å få det intrikate logistikkpuslespillet med innsamling av druer i sesong fra alle vingårder, produksjon og distribusjon til alle dagligvareutsalg til å gå opp på rasjonelt vis, må vite. Det må jo alle forstå. :

 

[Pink_Panther]

Pussig at du nevnte vin. Tyske vinbønder sliter på grunn av at de store dagligvarekjedene kjøper opp store kvanta fra store vinprodusenter og blander alt i en smørje og kaller det "Lidl weiss" Prisen er selvsagt lav. Småprodusentene som lager kvalitetsvin er da prisgitt det lokale marked fordi de store kjedene ikke vil ha annet enn egne merker.
Jeg var i en vinforretning i Frankrike for noen år siden. Der solgte de vin i løs vekt, omtrent som på en bensinstasjon med telleverk og det hele. Rød, Rose og Hvit, kvalitet 1 og 2. Eneste produktet utenom disse 6 vintypene var 5 liters plastkanner.

 

[Gjestemedlem]

Pussig at du nevnte vin. Tyske vinbønder sliter på grunn av at de store dagligvarekjedene kjøper opp store kvanta fra store vinprodusenter og blander alt i en smørje og kaller det "Lidl weiss" Prisen er selvsagt lav. Småprodusentene som lager kvalitetsvin er da prisgitt det lokale marked fordi de store kjedene ikke vil ha annet enn egne merker.
Jeg var i en vinforretning i Frankrike for noen år siden. Der solgte de vin i løs vekt, omtrent som på en bensinstasjon med telleverk og det hele. Rød, Rose og Hvit, kvalitet 1 og 2. Eneste produktet utenom disse 6 vintypene var 5 liters plastkanner.

Ja det er vinproduksjon etter tinemodellen. Ta alt man får fatt i av rødt eller hvitt fra alle produsenter, bland det hele sammen i en stor smørje og selg det på kartonger merket Vin Rød, eller Vin Hvit.

Så pålegger man straffetoll på 500% på all ordentlig vin slik at dette kun er forbeholdt de rike.

Så blir vel vinbøndene fornøyde, for slik må det jo være ...


eller for å løselig sitere en av våre lokale propagandister:

"Joda kjempefint. Men det du og mange med deg ikke forstår er at vi kan ikke bygge en hel vinforsyning med produksjon, distribusjon, lagerføring, videreforedling, markedsregulering, salg, markedsføring, transport etc etc på små nusselige vingårder!"

 

[pedal]

Hele argumentet om selvberging, sikkerhet og selvforsyning faller jo til bakken som en kuruke hvis man baserer driften på fôr som må importeres langveisfra...

LOL.

Uavhengig av sak/vinkling så kan det være en sann svir å lese her inne på OT. Er et knippe debattanter som virkelig har ordet i sin makt.
(Måtte bare si det).

 

[Odd J]

Hele argumentet om selvberging, sikkerhet og selvforsyning faller jo til bakken som en kuruke hvis man baserer driften på fôr som må importeres langveisfra. Da kommer det svært tydelig frem at dette argumentet bare er en eneste stor bløff for at aktørene skal få fortsette å ha enerett til norske forbrukere.

Men folk er ikke dummere enn at de forstår når de blir svindlet og lurt.

Det må da være mye mye sikrere å alliere seg med sine nære naboer og etablere handelsruter og kontakter med dem slik at vi kan forsyne hverandre i en krisesituasjon og ikke være avhengig av import av svært tvilsomt fôr fra et diktatur på andre siden av kloden. (Og på toppen av det hele presentere produktene for naive kunder med en nigeriasvindlers freidighet som Godt Norsk)

Svosj, lyden av vidåpne dører som slås inn....

Du må gjerne lese statistikk som en viss man leser bibelen, det er vel likt seg. At det importeres kraftfôringredienser - soya og mais - er ikke noe nytt. Visste du ikke det? Hovedmengden av kraftfôret lages dog av norskprodusert korn, bygg og annet som ikke holder matkornkvalitet. Soya og mais brukes til å få rette aminosyresammensetningen i proteindelen, samt riktig mengde bypass-proteinmengde til drøvtyggere. Optimalisering med henblikk på å utnytte grovfôrandelen i fôret. Til drøvtyggerne. Som altså eter gras. Utfordringen er dog ettervert både å skaffe disse forvareåslagene, og ikke minst, uten GMO.

Økningen i importert mais/soya er hovedsaklig på lyse kjøttslag. Felleskjøpet og andre kraftfôrprodusenter (jada det er flere, ta det med ro da mann) er forpliktet til å ta hensyn til mengde og kvalitet på årets norske kornavling når de komponerer kraftfôrblandingene der tilgjengelighet og kvalitet på råvarene (innenlands/utenlands), grovfôrkvalitetshensyn, forventet behov i markedet er typiske ting å ta hensyn til.

Det er fint mulig å produsere melk helt uten kraftfôr, eller på bare litt kraftfôr. eller på bare litt bygg og gras. Eller faktisk på oppmalte europaller, avispapir og kunstgjødsel i pulverform. ( Slapp av mann sa jeg, det er gjort - i Finnland på 80-tallet)

Det folk ikke tenker over er at det skal produseres samme antall liter melk fordelt på et stadig minkende antall kyr fordelt på et enda mindre antall bønder. Dette foregår stort sett i fjøs med begrenset plass ergo er det aller mest økonomiske å øke produksjonen pr ku, noe som skjer hvert år. Melkeprisen til bonde har stått på stedet hvil i 20 år. Det å kjøpe melkekvote (av de som slutter) har vært en vei til å øke omsetingen innenfor det driftsapparatet man har. Dette foregår ved å optimalisere hele prossessrekka: Jordbearbeiding/drenering, valg av grasarter/sammenensetninger, høstetidspunkt, ensilering/lagringsmetodikk. Foringsregime; mengde, intervall, kraftfôrprofil. Dyremateriale; avlsprofil, utskiftings%, kalvingsprofil, beiteressurser, mye/lite. Kvote på årsku, kvoteoppfylling. Det er godt mulig det etterhvert vil bli større grovfôrprofil i melk- og kjøttprofilen i årene foran oss, dette diskuteres allerede på høyskolenivå, i forskningsmiljøene på dyreernæring (jada vi holder oss med forskere på slikt også gitt). Det er f.eks veldig usikkert om det som selges som GMO-fritt virkelig er det. Ytelsen vil i såfall måtte gå ned igjen og kutallet øke.

Det er greit at du mener deg lurt av disse tingene, det spiller faktisk ingen rolle. Men ikke på berop deg å snakke for det norske folk, for det gjør du ikke.

Verdens befolkning øker med 5 millioner - Norges befolkning - hver måned! Det skal en del mat til etterhvert.

Du må gjerne stå på gatehjørnet og rope men ta med deg margarinkassen når du går.

Og øk stiftetrykket, du kommer deg jo fan ikke ut av det hakket!

 

[Gjestemedlem]

Tja, man har seg selv å takke når man har inngått i et rigid system der det er forbudt å produsere mer melk enn sentralstyret har bestemt, og må ende opp med å slakte kyrne hvis man overstiger kvoten sin.

Mange har anledning til å produsere mye mer, men får ikke lov fordi dette ødelegger markedsmanipulasjonen der prisene skal holdes kunstig oppe, godt hjulpet av importforbudene og tollmurene.

Så du skriker om matmangel Odd, men samtidig støtter et system der man med vilje struper produksjonen for å manipulere prisene...

etikk?

Det er forståelig at man som monopolist ønsker å fortsatt forby konkurranse... en ærlig sak det. Men det er ikke nødvendig å dikte opp masse tøvete vikarierende og fantasifulle argumenter av den grunn.

 

[vredensgnag]

Odd J - du må gjerne innlede med "svosj i åpne dører", men mine assosiasjoner går i retning Honeckers siste forsvarere, før man gikk løs på Muren med slegge. Sprøyt fra ende til annen, man må være konvertitt for å tro på slikt sludder.

Du hopper selvsagt glatt over elefanten i rommet: at Godt norsk er proppet med kinesisk. Slik Øst-Tysklands ledelse tvang seg til å lukke øynene for at utvandringstrangen var større enn innreiselysten. Norsk landbrukspolitikk oppfyller ikke sine målsetninger om å bevare norsk landbruk, og er i ferd med å vekke forbrukerraseri som kommer til å fjerne disse tollbarrierene over natten. Vi er noen Brennpunkt-programmer unna at den opplysningen inntreffer, og det er fullstendig selvforskyldt av landbruksbyråkratene - som aldri har virket for andre enn seg selv.

 

[Slabbedask]

Hadde andre næringsdrivende prøvd seg på samme opplegg som vi har innen landbruket ville de vært innesperret på vann og brød hele hurven.

 

[Asbjørn]

Møøø: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Kunne-lst-smrkrisen-men-fr-ikke-lov-6709666.html

Her er Tines egen beskrivelse av regulatorrollen sin, forresten:
http://www.tine.no/om-tine/var-virksomhet/markedsregulatoren/254650.cms?oppgaven-som-markedsregulator

 

[Slabbedask]

Her er Tines egen beskrivelse av regulatorrollen sin, forresten:

"Reguleringseksport", - det var var et fint ord for dumping.

 

[Asbjørn]

"Reguleringseksport", - det var var et fint ord for dumping.

Hvilket er eksakt hva det er. For å sikre at prisen ut til forbruker her hjemme ikke går ned, selvsagt. Om melkebønder i andre land slås ut når Tine har behov for å "regulere" litt med avløp i andres hjemmemarkeder, angår selvsagt ikke Tine. Dobbeltmoral er som kjent dobbelt så god som alminnelig forretningsmoral.

 

[Slabbedask]

Og for alle andre kalles slikt "prissamarbeid" og er straffbart.