Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[Kaare G. Opsahl]

Jeg skjønner ikke heilt enkeltes voldsomme kjør mot akkurat TINE..?? Ok, jeg er klar over dette med markedsmakt og misbruk av denne, og også jeg vil gjerne se større mangfold - men hvor mange varianter av melk, melkeprodukkter og sånt behøver vi egentlig? Dette mangfoldet må jo koste, både i utvikling, produksjon, distribusjon osv.?

Jeg er såpass opp i årene at jeg kan huske at vi ongene rusla til nabogården ( vi hadde ikke gård sjøl ) med ei lita 2,5 liters spann og kjøpte dagens melk - nesten rett fra kua. Vi fikk gå inn i hønsehuset og plukke de eggene som vi ville ha, rett fra verpekassa. Vi kjøpte reint meierismør en gang i blant fra samme gården - fantastisk smør!!

Foreldrene mine kjøpte eller bytta til seg mot kvalkjøtt, en lammeskrott, en halv gris og en halv kalv sånn nå og da. Dyrene var slakta i nærmeste naust og visste nok knapt hva som traff pannebrasken før de stupte. De ble til flott, smaksrikt kjøtt - maken finnes knapt i dag. Nå har jeg hørt og lest at gårdsslakting med mobile slakterier kanskje skal lanseres. Jeg antar at det som var heilt vanlig for 30 - 40 år siden, nemlig gårdsslakting uten at dyrene ble seigpint i dyrebiler opp til 50 - 60 mil på alskens føreforhold, nå skal gi eksklusiv og dyrere kjøtt??

Alle disse produktene som jeg nevnte over, var til de grader økoligiske, og bakterier var noe vi knapt visste hva var. I dag blir vi trolig kjapt temmelig sjuke av et glass eller to med rein, naturlig ubehandla melk. Jeg synes det er betenkelig. Så kan man spørre seg; Trenger vi egentlig 8 - 10 forskjellige typer smør / margarin?? Er det nødvendig med ørten yoghurtvarianter? Jeg savner rein, naturlig kumelk i disken - tappet rett i kartongen, ferdig med det. Men den skal jo homogeniseres, pasteuriseres og tilsettes alt mulig før den tappes på kartongene. Det naturlige bør være det enkleste - og billigste..eller?

Er det noe jeg skal boykotte, må det være industrialisert produksjon av laks og ørret, fjørfe og svin. Her er dyrevelferd strot sett fraværende, og alt regnes om i kroner inn - kroner ut. Jeg blir kvalm av laks til kr. 20,- kg, kylling til omtrent det samme og gris til kr. 19,50 pr. kg. Alle burde vite at dette ikke er mulig. Prodkost pr. kg. for alle de tre nevnte er høgere, sjøl med temmelig elendig dyrevelferd og industriell produksjon.

Så...hvorfor akkurat denne hetsinga mot TINE?

stikkordet er OST

 

[Anonym]

Det er blekt fordi det ikke er kunstig farget. Husk, melken er tilnærmet hvit og ikke tilsatt karoten eller gurkemeie når den kommer ut av kua.

I følge nettsidene til Tine er det kun Kvitseidsmør som har betakaroten som ingrediens, det er ikke oppgitt på deres meierismør, usaltet smør eller setersmør.

Vreden, har du aldri laget smør? Det blir faktisk gult, helt av seg selv. Forøvrig lages smør av fløte, ikke melk.

Og hva lages fløten av? Hvilke spissfindigheter man skal utsettes for!
Bremykt, Kviteseidsmør, Setesdalsmør og "smør" farges av Tine, for at man skal få "uniformitet" i uttrykket.

Lurpak, fransk smør, belgisk smør, tysk smør, o.a. farges ikke, og fremstår blekere/lysere/hvitere. "Tilnærmet hvit" skrev jeg om melken over.

Kjøp en kartong fløte fra Tine og sammenlign med smørfargen, om du vil. ;D

Betakaroten er sikkert bra for nattsynet. Før brukte man gurkemeie for å farge smør - det var en fattigmannserstatning for smør farget med safran, som var en overklasseskikk. Man skulle jo spise gull.

Sverige og Danmark har iallfall like gult smør som det vi nordmenn har, jeg spiste dansk smør senest i morges.

 

[emokid]

Jeg skjønner ikke heilt enkeltes voldsomme kjør mot akkurat TINE..?? Ok, jeg er klar over dette med markedsmakt og misbruk av denne, og også jeg vil gjerne se større mangfold - men hvor mange varianter av melk, melkeprodukkter og sånt behøver vi egentlig? Dette mangfoldet må jo koste, både i utvikling, produksjon, distribusjon osv.?

Jeg er såpass opp i årene at jeg kan huske at vi ongene rusla til nabogården ( vi hadde ikke gård sjøl ) med ei lita 2,5 liters spann og kjøpte dagens melk - nesten rett fra kua. Vi fikk gå inn i hønsehuset og plukke de eggene som vi ville ha, rett fra verpekassa. Vi kjøpte reint meierismør en gang i blant fra samme gården - fantastisk smør!!

Foreldrene mine kjøpte eller bytta til seg mot kvalkjøtt, en lammeskrott, en halv gris og en halv kalv sånn nå og da. Dyrene var slakta i nærmeste naust og visste nok knapt hva som traff pannebrasken før de stupte. De ble til flott, smaksrikt kjøtt - maken finnes knapt i dag. Nå har jeg hørt og lest at gårdsslakting med mobile slakterier kanskje skal lanseres. Jeg antar at det som var heilt vanlig for 30 - 40 år siden, nemlig gårdsslakting uten at dyrene ble seigpint i dyrebiler opp til 50 - 60 mil på alskens føreforhold, nå skal gi eksklusiv og dyrere kjøtt??

Alle disse produktene som jeg nevnte over, var til de grader økoligiske, og bakterier var noe vi knapt visste hva var. I dag blir vi trolig kjapt temmelig sjuke av et glass eller to med rein, naturlig ubehandla melk. Jeg synes det er betenkelig. Så kan man spørre seg; Trenger vi egentlig 8 - 10 forskjellige typer smør / margarin?? Er det nødvendig med ørten yoghurtvarianter? Jeg savner rein, naturlig kumelk i disken - tappet rett i kartongen, ferdig med det. Men den skal jo homogeniseres, pasteuriseres og tilsettes alt mulig før den tappes på kartongene. Det naturlige bør være det enkleste - og billigste..eller?

Er det noe jeg skal boykotte, må det være industrialisert produksjon av laks og ørret, fjørfe og svin. Her er dyrevelferd strot sett fraværende, og alt regnes om i kroner inn - kroner ut. Jeg blir kvalm av laks til kr. 20,- kg, kylling til omtrent det samme og gris til kr. 19,50 pr. kg. Alle burde vite at dette ikke er mulig. Prodkost pr. kg. for alle de tre nevnte er høgere, sjøl med temmelig elendig dyrevelferd og industriell produksjon.

Så...hvorfor akkurat denne hetsinga mot TINE?

Hør hør!

Desverre kan det argumenteres for at dyreholdet i melkeindustri er verre enn i ren kjøttproduksjon, samt at de lever i symbiose med hverandre. Samtidig er ost drøyt resurskrevende å produsere, og beslaglegger store deler av de enorme mengdene dyrefor vi importerer fra f.eks søramerika.

En boikott av Tine er uansett en god start

 

[vredensgnag]

Den blinde ku lagde ost som vant priser i internasjonale konkurranser. Men de hadde dårlig distribusjonskraft, og inngikk et samarbeid med Tines Ostecompagniet - et selskap Tine etablerte for å få kontroll på uavhengige osteprodusenter.

Etter ett år avsluttet Den blinde ku samarbeidet - da var grunnleggeren av det lille ysteriet på Ås fullstendig utslitt og nedbrutt.

Replikkvekslingen i denne kortfattede rapporten inneholder mye mellom linjene.

http://www.hegnar.no/article64492.ece

Tine er en hulder med store tenner. ;D

 

[Kaare G. Opsahl]

Tine, Nortura, landbruksbyråkratene sørger for å holde bonden fattig, skilt og med utsikter for en tidlig død. Befolkningen må ta til takke med et elendig utvalg, høye priser og dårlig smaker. Sett bonden fri og fjern tollbarrierne. Boikott! Boikott! Boikott!

 

[realist]

Tine, Nortura, landbruksbyråkratene sørger for å holde bonden fattig, skilt og med utsikter for en tidlig død. Befolkningen må ta til takke med et elendig utvalg, høye priser og dårlig smak. Sett bonden fri og fjern tollbarrierne. Boikott! Boikott! Boikott!

Nei, det der snart ikke noe igjen av den norske bonden!

 

[Kaare G. Opsahl]

Tine, Nortura, landbruksbyråkratene sørger for å holde bonden fattig, skilt og med utsikter for en tidlig død. Befolkningen må ta til takke med et elendig utvalg, høye priser og dårlig smak. Sett bonden fri og fjern tollbarrierne. Boikott! Boikott! Boikott!

Nei, det der snart ikke noe igjen av den norske bonden!

ihverfall ikke ifølge enkelte i denne tråden for noen sider og uker siden

 

[vredensgnag]

Det er ikke bøndene man kritiserer, men landbruksbyråkratiet som har satt seg mellom bøndene og forbrukerne. Og om man skal gå etter resultatet av senere tiårs landbrukspolitikk har denne nettopp utarmet bøndene - inntektene har stått stille, antallet gårder er blitt sterkt redusert, og aktivitetene er blitt mer og mer ensrettede.

Bøndene har like lite skyld i norsk landbruksmisere som kabinpersonalet og pilotene i SAS har skylden for at det flyselskapet sliter.

 

[Kaare G. Opsahl]

Det er ikke bøndene man kritiserer, men landbruksbyråkratiet som har satt seg mellom bøndene og forbrukerne. Og om man skal gå etter resultatet av senere tiårs landbrukspolitikk har denne nettopp utarmet bøndene - inntektene har stått stille, antallet gårder er blitt sterkt redusert, og aktivitetene er blitt mer og mer ensrettede.

Bøndene har like lite skyld i norsk landbruksmisére som kabinpersonalet og pilotene i SAS har skylden for at det flyselskapet sliter.

+1

 

[Pink_Panther]

Hvis ICA/Norgesgruppen/Reitan/COOP hadde sett stor fortjenestemargin på ost så hadde hyllene bugnet av det. Til syvende og sist så er det butikkene som bestemmer hva vi skal spise og til hvilken pris.

 

[Kaare G. Opsahl]

Hvis ICA/Norgesgruppen/Reitan/COOP hadde sett stor fortjenestemargin på ost så hadde hyllene bugnet av det. Til syvende og sist så er det butikkene som bestemmer hva vi skal spise og til hvilken pris.

kjedene har tilnærmet samme utvalg. hvorfor det?

 

[Boffen]

Kiwi 20.2

 

[Asbjørn]

Dagens drypp:
http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article2337118.ece

I gårsdagens utgave av Nationen anklager generalsekretær Per Skorge i Norges Bondelag spanske bønder for å drive dumping av landbruksprodukter i Norge.

«Slangeagurk frå Spania til 2,75 kr kiloen er ikkje i nærleiken av å gi ei leveleg inntekt i Norge. Spanske bankar har tatt over jordbruket i Spania og dei nyttar arbeidarar frå Nord-Afrika», sier Skorge.

Men at spanske bønder produserer agurker billigere enn norske bønder, gjør ikke den spanske eksporten nødvendigvis til dumping. Nesten alle landbruksprodukter kan produseres billigere andre steder enn i Norge. Dumping blir det først når produktet selges for vesentlig mindre i utlandet enn i hjemmemarkedet.

Det er godt mulig agurk er dyrt i Spania, men da må Skorge argumentere med det og ikke med at Spania benytter seg av arbeidskraft fra Nord-Afrika. Det har vel vært en og annen polsk jordbærplukker i sving på norsk åkre.

På den annen side er ingenting bedre enn at Bondelaget engasjerer seg mot dumping av landbruksprodukter. Det er en praksis som oppmuntrer til opprettholdelse av ulønnsom produksjon til skade for forbrukerne i den rike delen av verden og bøndene i den fattige.

Bondelaget kan jo starte med seg selv og sitt eget selskap Tine. DN skrev igår at prisen på norskprodusert Jarlsberg i dagligvarebutikken Waitrose i London er rundt 90 kroner per kilo, mens den på Coop i Snertingdal koster nærmere 135 kroner per kilo og drøye 102 kroner på Rema 1000 i Oslo.

Forklaringen på at Jarlsberg er billigere i London enn i Snertingdal er blant annet norske eksportsubsidier på ti kroner per kilo, finansiert av norske forbrukere gjennom høyere melkepriser i Norge.

Mens Tine ved hjelp av eksportsubsidier selger osten billig utenlands, arbeider selskapet nå for høyere toll på utenlandsk ost som selges i Norge. Det er nødvendig, ifølge selskapet, for «å trygge de norske produktene».

Tine og Norges Bondelag står naturligvis fritt til å forsøke å skaffe seg best mulig rammebetingelser for sine eiere og medlemmer. Når det gjelder dumping, gjør norske bønder klokt i å gå stille i fjøsdørene.

 

[vredensgnag]

Ironisk nok ble samvirket som med tiden skulle bli til TINE opprinnelig stiftet som Norske Meieriers Eksportlag, i 1928. Eksport er det siste de tenker på nå, siden selskapet ser det som en hovedoppgave å demme opp for import.
Det er nesten 6.000 ansatte i TINE - disse har greie lønninger, fine ferieordninger og gode avspaserings- og etterutdanningsmuligheter. I motsetning til bøndene de lever av.

Selskapet er blitt en politisk organisasjon med markedsmakt, og benytter sine ressurser på selvbevaring fremfor reell fremming av bøndenes vilkår.

Når enkelte i tråden lurer på hvorfor man "angriper" TINE, er det tydelig at de ikke ser forskjell på selskapet og Dagros ute på beite. Det burde de - TINE er et sneversynt trolløye som forlengst har besluttet å anvende stalinistisk planøkonomi som ledestjerne for virksomheten, der diktat tres ned over hodet på medlemmene, som har liten innvirkning på samvirkets utvikling. (Hadde de hatt innflytelse ville ikke Norges bondestand vært så på hælene som den er i dag).

 

[Nifelheim]

Dagens drypp:
http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article2337118.ece

I gårsdagens utgave av Nationen anklager generalsekretær Per Skorge i Norges Bondelag spanske bønder for å drive dumping av landbruksprodukter i Norge.

«Slangeagurk frå Spania til 2,75 kr kiloen er ikkje i nærleiken av å gi ei leveleg inntekt i Norge. Spanske bankar har tatt over jordbruket i Spania og dei nyttar arbeidarar frå Nord-Afrika», sier Skorge.

Men at spanske bønder produserer agurker billigere enn norske bønder, gjør ikke den spanske eksporten nødvendigvis til dumping. Nesten alle landbruksprodukter kan produseres billigere andre steder enn i Norge. Dumping blir det først når produktet selges for vesentlig mindre i utlandet enn i hjemmemarkedet.

Det er godt mulig agurk er dyrt i Spania, men da må Skorge argumentere med det og ikke med at Spania benytter seg av arbeidskraft fra Nord-Afrika. Det har vel vært en og annen polsk jordbærplukker i sving på norsk åkre.

På den annen side er ingenting bedre enn at Bondelaget engasjerer seg mot dumping av landbruksprodukter. Det er en praksis som oppmuntrer til opprettholdelse av ulønnsom produksjon til skade for forbrukerne i den rike delen av verden og bøndene i den fattige.

Bondelaget kan jo starte med seg selv og sitt eget selskap Tine. DN skrev igår at prisen på norskprodusert Jarlsberg i dagligvarebutikken Waitrose i London er rundt 90 kroner per kilo, mens den på Coop i Snertingdal koster nærmere 135 kroner per kilo og drøye 102 kroner på Rema 1000 i Oslo.

Forklaringen på at Jarlsberg er billigere i London enn i Snertingdal er blant annet norske eksportsubsidier på ti kroner per kilo, finansiert av norske forbrukere gjennom høyere melkepriser i Norge.

Mens Tine ved hjelp av eksportsubsidier selger osten billig utenlands, arbeider selskapet nå for høyere toll på utenlandsk ost som selges i Norge. Det er nødvendig, ifølge selskapet, for «å trygge de norske produktene».

Tine og Norges Bondelag står naturligvis fritt til å forsøke å skaffe seg best mulig rammebetingelser for sine eiere og medlemmer. Når det gjelder dumping, gjør norske bønder klokt i å gå stille i fjøsdørene.

Artikkelforfatteren hopper bukk over EUs enorme landbrukssubsidier.

Jarlsberg er aldri på tilbud i Norge. Gulost og Norwegia er det rett som det er. Jeg har sett skivet gulost til 60kr. Og Jarlsberg får man til 99kr kiloen på kiwi - og tar man med trumf-visa (hvor man får 3% rabatt) så koster den 90kr. Altså nøyaktig likt som i Londoneksempelet hans.

Det at melkeforbrukere i Norge subsidierer eksport er svært så søkt. Melkebønder har tidligere vært nødt til å helle ut melk fordi det har vært overproduksjon.

Uansett... burde ikke DN være mer bekymret over at matvarer er 35% dyrere på landet enn i byen?

 

[Kaare G. Opsahl]

Dagens drypp:
http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article2337118.ece

I gårsdagens utgave av Nationen anklager generalsekretær Per Skorge i Norges Bondelag spanske bønder for å drive dumping av landbruksprodukter i Norge.

«Slangeagurk frå Spania til 2,75 kr kiloen er ikkje i nærleiken av å gi ei leveleg inntekt i Norge. Spanske bankar har tatt over jordbruket i Spania og dei nyttar arbeidarar frå Nord-Afrika», sier Skorge.

Men at spanske bønder produserer agurker billigere enn norske bønder, gjør ikke den spanske eksporten nødvendigvis til dumping. Nesten alle landbruksprodukter kan produseres billigere andre steder enn i Norge. Dumping blir det først når produktet selges for vesentlig mindre i utlandet enn i hjemmemarkedet.

Det er godt mulig agurk er dyrt i Spania, men da må Skorge argumentere med det og ikke med at Spania benytter seg av arbeidskraft fra Nord-Afrika. Det har vel vært en og annen polsk jordbærplukker i sving på norsk åkre.

På den annen side er ingenting bedre enn at Bondelaget engasjerer seg mot dumping av landbruksprodukter. Det er en praksis som oppmuntrer til opprettholdelse av ulønnsom produksjon til skade for forbrukerne i den rike delen av verden og bøndene i den fattige.

Bondelaget kan jo starte med seg selv og sitt eget selskap Tine. DN skrev igår at prisen på norskprodusert Jarlsberg i dagligvarebutikken Waitrose i London er rundt 90 kroner per kilo, mens den på Coop i Snertingdal koster nærmere 135 kroner per kilo og drøye 102 kroner på Rema 1000 i Oslo.

Forklaringen på at Jarlsberg er billigere i London enn i Snertingdal er blant annet norske eksportsubsidier på ti kroner per kilo, finansiert av norske forbrukere gjennom høyere melkepriser i Norge.

Mens Tine ved hjelp av eksportsubsidier selger osten billig utenlands, arbeider selskapet nå for høyere toll på utenlandsk ost som selges i Norge. Det er nødvendig, ifølge selskapet, for «å trygge de norske produktene».

Tine og Norges Bondelag står naturligvis fritt til å forsøke å skaffe seg best mulig rammebetingelser for sine eiere og medlemmer. Når det gjelder dumping, gjør norske bønder klokt i å gå stille i fjøsdørene.

Artikkelforfatteren hopper bukk over EUs enorme landbrukssubsidier.

Jarlsberg er aldri på tilbud i Norge. Gulost og Norwegia er det rett som det er. Jeg har sett skivet gulost til 60kr. Og Jarlsberg får man til 99kr kiloen på kiwi - og tar man med trumf-visa (hvor man får 3% rabatt) så koster den 90kr. Altså nøyaktig likt som i Londoneksempelet hans.

Det at melkeforbrukere i Norge subsidierer eksport er svært så søkt. Melkebønder har tidligere vært nødt til å helle ut melk fordi det har vært overproduksjon.

Uansett... burde ikke DN være mer bekymret over at matvarer er 35% dyrere på landet enn i byen?

det er fordi maten må flyttes pokkerivold fra der den blir produsert (landet) til sentrallagere for så bli transport tilbke til (landet)

 

[Gjestemedlem]

Uansett... burde ikke DN være mer bekymret over at matvarer er 35% dyrere på landet enn i byen?

Vi kunne hatt det slik, men det fordrer et offentlig utvalg som skal fastsette priser på dagligvarene i kongeriket. De kunne sørget for en rettferdig prissetning, og at ikke utvalget i butikkene var bedre i byene og tettstedene enn de er i grissgrendte strøk. Sikret rettferdige butikker, med lik pris og et ukomplisert og rettferdig utvalg fra solidariske produsenter.

Slike systemer har et navn, og jeg er ikke det spor forbauset over at du ønsker deg dette. :-\

 

[vredensgnag]

Visstnok sann historie fra tiden lenge før muren falt. Det var internasjonal landbrukskonferanse i England, og den sovjetiske delegasjonen spiste lunsj med den britiske.
Sovjetrusserne hadde observert vareutvalget i engelske butikker, og var spesielt imponert over brødsortimentet og ferskheten på samme.
De spurte i detalj om hvordan britiske myndigheter sørget for at rett mengde mel ble distribuert til ulike bakere, i forhold til antatt etterspørsel, og om hvor mange års planleggingsvindu myndighetene hadde på forsyningslinjene.
Britene var forundret over spørsmålet, de hadde aldri sett på problemet på den måten. Og sovjetrusserne nektet å ta britenes forklaring alvorlig: det overlater vi til bakerne og de ulike som utgjør forsyningskjeden. Systemet fungerer utmerket uten innblanding og sikrer en presis leveranse på den måten, ved at uavhengige bakere bestiller i forhold til hva de mener de trenger.

En latterlig måte å drive et land på, mente de sovjetiske landbruksbyråkratene.

 

[Lieng]

Det stemmer ikke!

Hilsen en som bor på landet

Uansett... burde ikke DN være mer bekymret over at matvarer er 35% dyrere på landet enn i byen?

Vi kunne hatt det slik, men det fordrer et offentlig utvalg som skal fastsette priser på dagligvarene i kongeriket. De kunne sørget for en rettferdig prissetning, og at ikke utvalget i butikkene var bedre i byene og tettstedene enn de er i grissgrendte strøk. Sikret rettferdige butikker, med lik pris og et ukomplisert og rettferdig utvalg fra solidariske produsenter.

Slike systemer har et navn, og jeg er ikke det spor forbauset over at du ønsker deg dette. :-\

 

[Nifelheim]

Uansett... burde ikke DN være mer bekymret over at matvarer er 35% dyrere på landet enn i byen?

Vi kunne hatt det slik, men det fordrer et offentlig utvalg som skal fastsette priser på dagligvarene i kongeriket. De kunne sørget for en rettferdig prissetning, og at ikke utvalget i butikkene var bedre i byene og tettstedene enn de er i grissgrendte strøk. Sikret rettferdige butikker, med lik pris og et ukomplisert og rettferdig utvalg fra solidariske produsenter.

Slike systemer har et navn, og jeg er ikke det spor forbauset over at du ønsker deg dette. :-\

Og der har vi deg i et nøtteskall. Når noen påpeker en utfordring så hører du "innføring av kommunisme" eller "forbud". Verden er ikke svart/hvit. Når skal du forstå det?

Så folk som synes at distrikter er verdt å ta vare på er kommunister. Makan!

 

[vredensgnag]

Uansett... burde ikke DN være mer bekymret over at matvarer er 35% dyrere på landet enn i byen?

Vi kunne hatt det slik, men det fordrer et offentlig utvalg som skal fastsette priser på dagligvarene i kongeriket. De kunne sørget for en rettferdig prissetning, og at ikke utvalget i butikkene var bedre i byene og tettstedene enn de er i grissgrendte strøk. Sikret rettferdige butikker, med lik pris og et ukomplisert og rettferdig utvalg fra solidariske produsenter.

Slike systemer har et navn, og jeg er ikke det spor forbauset over at du ønsker deg dette. :-\

Og der har vi deg i et nøtteskall. Når noen påpeker en utfordring så hører du "innføring av kommunisme" eller "forbud". Verden er ikke svart/hvit. Når skal du forstå det?

Så folk som synes at distrikter er verdt å ta vare på er kommunister. Makan!

Nja, hele grunnlaget for dannelsen av Bondepartiet var jo nettopp det å skulle ta vare på distriktenes interesser. Det førte til Aps slagord "By og land, hand i hand" da landets første to klassepartier inngikk et samarbeid (Arbeiderklassen og landbrukerklassen).
Bondepartiet ivret veldig for den typen sentralplanlegging du ivrer for. Men jeg ville ikke kalt dem kommunister, snarere nasjonalister.

 

[Gjestemedlem]

Uansett... burde ikke DN være mer bekymret over at matvarer er 35% dyrere på landet enn i byen?

Vi kunne hatt det slik, men det fordrer et offentlig utvalg som skal fastsette priser på dagligvarene i kongeriket. De kunne sørget for en rettferdig prissetning, og at ikke utvalget i butikkene var bedre i byene og tettstedene enn de er i grissgrendte strøk. Sikret rettferdige butikker, med lik pris og et ukomplisert og rettferdig utvalg fra solidariske produsenter.

Slike systemer har et navn, og jeg er ikke det spor forbauset over at du ønsker deg dette. :-\

Og der har vi deg i et nøtteskall. Når noen påpeker en utfordring så hører du "innføring av kommunisme" eller "forbud". Verden er ikke svart/hvit. Når skal du forstå det?

Så folk som synes at distrikter er verdt å ta vare på er kommunister. Makan!

Jeg er spent på dine forslag til løsning på hvordan man kan sikre at ikke store butikker i byene får anledning tiil å selge varer billigere enn samvirkelaget i Ytre Fræna eller Bjarkøy.

Noen aktuelle virkemidler kan jo være nasjonalisering av dagligvarehandelen, forbud mot grensehandel, statlig prisfastsetting, strenge straffer for kjøpmenn som selger for billig frukt i Oslo, forbud mot innvandrerbutikker i byene. Som du ser er det et vell av strålende virkemidler til rådighet for å løse "utfordringene" dine.

Jeg var innom grønnsakstorget på Grønnland Torg i helgen, og her var det på grusomt sentralistisk og urettferdig vis et sortiment, kvalitet og priser som man bare kan drømme om i grisgrendte strøk. virkelig et mareritt for tilhengere av planøkonomi og ultranasjonalistisk og proteksjonistisk sovjetlandbruk. Et svik mot bygdenorge at dette er mulig, at det er lov og at ingen har tatt tak i "utfordringene" dine og satt en stopper for dette.

 

[Lieng]

Her på landet dyrker vi maten dere i maurtua spiser, så billigere enn her blir det ikke! Kan bare gå ut og plukke frukt i hagen. Det er gratis det

Ellers så er det mindre transportutgifter for levering av frukt og grønt til butikkene som er nærliggende enn det er til Oslo-rektum

Uansett... burde ikke DN være mer bekymret over at matvarer er 35% dyrere på landet enn i byen?

Vi kunne hatt det slik, men det fordrer et offentlig utvalg som skal fastsette priser på dagligvarene i kongeriket. De kunne sørget for en rettferdig prissetning, og at ikke utvalget i butikkene var bedre i byene og tettstedene enn de er i grissgrendte strøk. Sikret rettferdige butikker, med lik pris og et ukomplisert og rettferdig utvalg fra solidariske produsenter.

Slike systemer har et navn, og jeg er ikke det spor forbauset over at du ønsker deg dette. :-\

Og der har vi deg i et nøtteskall. Når noen påpeker en utfordring så hører du "innføring av kommunisme" eller "forbud". Verden er ikke svart/hvit. Når skal du forstå det?

Så folk som synes at distrikter er verdt å ta vare på er kommunister. Makan!

Jeg er spent på dine forslag til løsning på hvordan man kan sikre at ikke store butikker i byene får anledning tiil å selge varer billigere enn samvirkelaget i Ytre Fræna eller Bjarkøy.

Noen aktuelle virkenidler kan jo være nasjonalsering av dagligvarehandelen, forbud mot grensehandel, statlig prisfastsetting, strenge straffer for kjøpmenn som selger for billig frukt i Oslo, forbud mot innvandrerbutikker i byene. Som du ser er det et vell av strålende virkemidler til rådighet for å løse "utfordringene" dine.

Jeg var innom grønsakstorget på Grønnland Torg i helgen, og her var det på grusomt sentralistisk og urettferdig vis et sortiment, kvalitet og priser som man bare kan drømme om i grisgrendte strøk. virkelig et mareritt for tilhengere av planøkonomi og ultranasjonalistisk og proteksonistisk sovjetlandbruk. Et svik mot bygdenorge at dette er mulig, at det er lov og at ingen har tatt tak i "utfordringene" dine og satt en stopper for dette.

 

[vredensgnag]

Det er så mye for nifel å ta tak i, ville vært utrolig om han rakk over alt. Det holder lenge at han påpeker hvor feil andre har oppfattet ulike sakskompleks.

I likhet med Gjestemedlem er jeg nysgjerrig på hvordan han ville grepet an Nasjonal Prisutjevning, men jeg ser for meg mye fint arbeid for flere lag landbruksbyråkrater.

 

[vredensgnag]

Det å måtte kjøpe maten man spiser medfører noen fordeler. Ref. Vals innlegg over:

http://www.dn.no/dnaktiv/article2337411.ece

 

[Lieng]

Ifølge din logikk så har byfolk har dårligere råd og blir dermed slankere?

Om man skal ta tabloidlektyre seriøst så fremkommer det i artikkelen andre grunner enn økonomi som årsak.

Tror nok også noe av årsaken er at byfolk bytter ut matmåltider med kaffelatte

Det å måtte kjøpe maten man spiser medfører noen fordeler. Ref. Vals innlegg over:

http://www.dn.no/dnaktiv/article2337411.ece

 

[vredensgnag]

Det kan også være at det skorter på humor på landsbygda. Skjønner jeg godt, når man har med landbruksbyråkrater å gjøre dagen lang.

 

[Kaare G. Opsahl]

Ifølge din logikk så har byfolk har dårligere råd og blir dermed slankere?

Om man skal ta tabloidlektyre seriøst så fremkommer det i artikkelen andre grunner enn økonomi som årsak.

Tror nok også noe av årsaken er at byfolk bytter ut matmåltider med kaffelatte

Det å måtte kjøpe maten man spiser medfører noen fordeler. Ref. Vals innlegg over:

http://www.dn.no/dnaktiv/article2337411.ece

Byfolk! fytte farken! Kaffe latte og sushi. Nei takke meg til folk på landet.

 

[Gjestemedlem]

Ikke noe poeng i en boikottaksjon mot Tine hvis man ikke får spredd det gode budskap.

Noen som har gode tips til hvor man kan få laget rimelig kampanjemateriell. F.eks. klistremerker som man kan feste på butikkvinduer, i døren på melkeskapene og i ostedisken og andre steder der folk ferdes. Kjekt å få folk oppmerksomme på misnøyen med Tines maktmisbruk og strupetak på norske forbrukere.

Alle bør ta stilling til om de er villig til å fortsatt donere penger til denne bedriften, eller om det er på tide å finne bedre modeller enn de vi har arvet fra sovjetsamveldet for dagligvaretilbudet i Norge nå.

 

[Lieng]

Det kan også være at det skorter på humor på landsbygda. Skjønner jeg godt, når man har med landbruksbyråkrater å gjøre dagen lang.

Dette har vel ikke så mye med vektøkning å gjøre......

Det er dessuten bønder og frukt&grønt produsenter som har å gjøre med lanbruksbyrokrater, ikke folk på landet ellers.

Uansett så er det vel få som er så stressa og sure som Oslofolk. Er f.eks artig å telle antall tut i trafikken når man kjører fra f.eks Drammen og inn til Oslo. Helt annen kjørementalitet. Dette er i grunn noe merkelig da Oslo ikke er noen stor by i det hele tatt i forhold til byer i utlandet, men likevel er det mye mindre stress og irritasjon i mange storbyer i utlandet.

 

[vredensgnag]

Vi kan vel regne med en korreks fra Nifelheim snart, for statsnedbrytende virksomhet. Om vi misliker landet så mye, kan vi vel pelle oss et annet sted og ha det bedre der - noe i den duren. Kortet har vært trukket før.

Selv stusser jeg over den autoritetstroen mange utviser. Får følelsen av at enkelte ventet til de hadde lest Vegtrafikkloven før de begynte å dytte på lekebilene sine, da de var guttunger. Det er aldri galt å sette spørsmålstegn ved styre og stell, hadde våre forfedre unnlatt å gjøre det ville vi hatt det langt verre i dag, og vi kan muligens få det enda bedre, om vi bare fortsetter å sette spørsmålstegn.

Tidligere i tråden linket jeg til en melkebonde som ga seg. Det kan være at hjertet hennes ikke lå i gårdsbruket, gitt hennes fortid på Vinmonopolet, men jeg må si jeg stusset da hun beskrev sitt virke som bonde:
http://www.iglasset.blogspot.com/2011/05/farvel-til-landbruket.html

I innlegget jeg linker til over beskriver hun hvorfor hun vinker farvel til landbruket og gir opp å være melkebonde. Det skyldtes skuffelse over landbruksoppgjøret, og innen hun kommer så langt rekker hun å beskrive hvordan hun hadde engasjert seg i landbrukspolitikk, og satt seg dypt inn i virkemiddelapparatet, vha de forskjellige kurstilbudene som finnes.

Tenk om norske bønder i stedet fikk lov til å sette seg inn i hvordan de skulle oppnå maksimal grøde og buskap med utgangspunkt i lokale vekstvilkår? Men det slipper de, for dette er diktert dem fra sentralt hold. De vet når de skal gjødsle, plante eller så, de vet når de skal sprøyte og når de skal høste, og de vet også hva de vil få betalt for resultatet, inklusive tilskuddene som kommer attått, om markedet ikke betaler fastlagt pris.

De vet hvor lenge buskapen skal stå i bås (lengst mulig), og at den skal fores med sentralprodusert kraftfôr (FK), slik at man slipper kvalitetsforskjeller fra buskap til buskap inne på fellesslakteriene, de vet når buskapen skal undersøkes av veterinær, når den skal vaksineres og hva de må bruke av tilsetningsmidler så det ikke går sykdom i flokken.

Det er lite tenkearbeid å være bonde, noen sitter sentralt og tenker for dem, men disse byråkratene kommer ikke og tar et tak med i gårdsarbeidet, som man ikke klarer å rasjonalisere vekk. Og det gjorde at Heidi (i linken over) ga seg, og i stedet henga seg til sin sterke interesse for franske vinslott. Nylig forlot de siste melkekyrne gården (i januar), og Heidi trøstet seg i forkant med en flaske Testalonga El Bandito!*
Uken etter kom Nortura og hentet kyrne, og dermed gikk hun over til å beskrive sitt besøk på bobleparadiset l'Imaginarium i Burgund.

Livet på landet lyder da ikke så ille, dere?

http://www.iglasset.blogspot.com/


* En ordkombinasjon som ville fått meg til å se med skepsis på den flasken, bare så det er sagt. "Skal vi ta et glass El Bandito?"

 

[Lieng]

Du burde vært avløs på en gård en periode og lært litt hvordan ting fungerer i praksis.

Kansje du kunne opplevd både tørke og for mye nedbør og hva det gjør med økonomien også.

Vi kan vel regne med en korreks fra Nifelheim snart, for statsnedbrytende virksomhet. Om vi misliker landet så mye, kan vi vel pelle oss et annet sted og ha det bedre der - noe i den duren. Kortet har vært trukket før.

Selv stusser jeg over den autoritetstroen mange utviser. Får følelsen av at enkelte ventet til de hadde lest Vegtrafikkloven før de begynte å dytte på lekebilene sine, da de var guttunger. Det er aldri galt å sette spørsmålstegn ved styre og stell, hadde våre forfedre unnlatt å gjøre det ville vi hatt det langt verre i dag, og vi kan muligens få det enda bedre, om vi bare fortsetter å sette spørsmålstegn.

Tidligere i tråden linket jeg til en melkebonde som ga seg. Det kan være at hjertet hennes ikke lå i gårdsbruket, gitt hennes fortid på Vinmonopolet, men jeg må si jeg stusset da hun beskrev sitt virke som bonde:
http://www.iglasset.blogspot.com/2011/05/farvel-til-landbruket.html

I innlegget jeg linker til over beskriver hun hvorfor hun vinker farvel til landbruket og gir opp å være melkebonde. Det skyldtes skuffelse over landbruksoppgjøret, og innen hun kommer så langt rekker hun å beskrive hvordan hun hadde engasjert seg i landbrukspolitikk, og satt seg dypt inn i virkemiddelapparatet, vha de forskjellige kurstilbudene som finnes.

Tenk om norske bønder i stedet fikk lov til å sette seg inn i hvordan de skulle oppnå maksimal grøde og buskap med utgangspunkt i lokale vekstvilkår? Men det slipper de, for dette er diktert dem fra sentralt hold. De vet når de skal gjødsle, plante eller så, de vet når de skal sprøyte og når de skal høste, og de vet også hva de vil få betalt for resultatet, inklusive tilskuddene som kommer attått, om markedet ikke betaler fastlagt pris.

De vet hvor lenge buskapen skal stå i bås (lengst mulig), og at den skal fores med sentralprodusert kraftfôr (FK), slik at man slipper kvalitetsforskjeller fra buskap til buskap inne på fellesslakteriene, de vet når buskapen skal undersøkes av veterinær, når den skal vaksineres og hva de må bruke av tilsetningsmidler så det ikke går sykdom i flokken.

Det er lite tenkearbeid å være bonde, noen sitter sentralt og tenker for dem, men disse byråkratene kommer ikke og tar et tak med i gårdsarbeidet, som man ikke klarer å rasjonalisere vekk. Og det gjorde at Heidi (i linken over) ga seg, og i stedet henga seg til sin sterke interesse for franske vinslott. Nylig forlot de siste melkekyrne gården (i januar), og Heidi trøstet seg i forkant med en flaske Testalonga El Bandito!*
Uken etter kom Nortura og hentet kyrne, og dermed gikk hun over til å beskrive sitt besøk på champagneparadiset l'Imaginarium i Burgund.

Livet på landet lyder da ikke så ille, dere?

http://www.iglasset.blogspot.com/


* En ordkombinasjon som ville fått meg til å se med skepsis på den flasken, bare så det er sagt. "Skal vi ta et glass El Bandito?"

 

[vredensgnag]

Til orientering:

Avløs og tilskudd:


Regn og tilskudd:


Tilskudd til tilskudd:

 

[Slubbert]

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10078361

"Fellesrådet for Afrika mener tollfriheten er et politisk spill for galleriet.

- Mens Norge de siste årene har vært en sterk pådriver for global frihandel med industrivarer og fisk, har Norge i WTO lagt seg på en proteksjonistisk linje når det gjelder landbruksvarer. Konkurransefortrinnet norske bønder har gjennom subsidier overgår fordelene bønder i Angola har gjennom tollfriheten, sier daglig leder Magnus Flacké."

 

[Asbjørn]

Ellers så er det mindre transportutgifter for levering av frukt og grønt til butikkene som er nærliggende enn det er til Oslo-rektum

Ja. Derfor er det så idiotisk at landbrukssamvirket insisterer på en sentralisert og sentralstyrt struktur med uniformerte produkter, heller enn faktisk å tilby kortreist mat og lokale spesialiteter. Det skjer jo i distriktspolitikkens hellige navn, men konsekvensene blir fort absurde. Hvilken reiserute tror du grønnsakene i din lokale utkantbutikk har hatt før de kom frem til den butikken?

 

[Kaare G. Opsahl]

God artikkel om boikotten av Choicehotellet på Hafjell
http://www.venstremikkel.no/boikott-bondelaget/

 

[vredensgnag]

God artikkel om boikotten av Choicehotellet på Hafjell
http://www.venstremikkel.no/boikott-bondelaget/

Enkelte bønder skjønner hvor idiotisk den boikotten til Bondelaget er, så de meldte seg like godt ut av Bondelaget.

http://www.gd.no/nyheter/article5931013.ece

 

[Asbjørn]

God artikkel om boikotten av Choicehotellet på Hafjell
http://www.venstremikkel.no/boikott-bondelaget/

Den skribenten meldte seg også ut:

Oppland Bondelag makter ikke å skille snørr fra melkebarten sin, dette er et urovekkende signal om manglende dømmekraft og ikke minst forståelse av den jobben man er satt til å gjøre. Ikke nok med at Bondelaget sammen med byråkratene i Landbruksdepartementet og de store monopolistene har kjørt landbruket i grøfta og regelrett «dolket» sine betalende medlemmer i ryggen med sin egen inkompteanse og mangel på handlekraft. Norske bønder må våkne opp og innse at det er deres egne som har sviktet dem, det er deres egen organisasjon som skriver under og godtar de elendige oppgjørene, det er bondelaget som er med arkitekter bak den fiasko og gordiske knuten landbruket har blitt i Norge.

Jeg melder meg ut!
Den eneste organisajosnen som kan sies å ha tæl, ryggrad og noe å fare med i landbruket i dag er faktisk Småbrukarlaget. De er modige, fritenkte, og vil noe mer enn å passe på taburetten sin. Derfor har jeg meldt meg ut av pampelaget, og inn i det mer troverdige og joviale, samt politisk tenkende Småbrukarlaget.

 

[vredensgnag]

Den logiske inkonsistensen i norsk landbruk, og det store løgnbolverket som det er tuftet på, kommer til å sørge for at det hele raser sammen på kort tid.

Det er faktisk det siste noen er tjent med, i stedet kunne man målbevisst forberedt seg på en annen og bedre organisasjonsform. Men fordi pampene tviholder på sine privilegier kommer landbruket til å sitte med Svarteper.

Selvsagt kan man forstå pampene - de har det vidunderlig. Godt betalt, solide pensjonsordninger, kan leke stolleken med andre pamper mens de flytter fra kontor til kontor, og har rikelige anledninger til å oppdatere seg på kurs/konferanser verden over, det hele betalt av landets utrolige landbruksoverføringer. Hvorfor i alle dager skulle de ønske å endre på dette?

Revolusjonen vil komme, og det fortere enn man tror.

 

[Sluket]

Sørgelig sann konklusjon. Og det jævlige er at det er et gjennomgående trekk i alle mulige settinger, ikke bare landbruket. Du finner det overalt; skrap til deg en taburett, jobb er oppskrytt, cover your ass og flytt deg sideveis i systemet så lenge det går. Eller gjerne oppover.