Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[Slubbert]

At det går an å stable på bena et alternativ til monopolisten bør vel være godt nytt for alle som vil ha et minstemål av mangfold i butikkhyllene...

 

[Sluket]

Q er et flott bevis på at det kan la seg gjøre.

 

[J.J]

Og dem har jo hatt massive reklamekampanjer ...

JEG syntes melken til Q er bedre - friskere i smak ... men det kan jo godt være dem er ifra dem samme kuene ... kanskje dem har kortere logisikk rutiner? .. hva vet jeg :

/JR

 

[Sluket]

Tja, vanskelig å si - jeg synes også at enkelte av deres produkter smaker bedre. Men det KAN jo være fordi man ønsker at det skal være bedre, selvsagt. Men uansett så er det godt med alternativer. De som tror at kunen/få store aktører sikre stordriftsfordeler, utvalg og priser som gavner FORBRUKEREN, de er rimelig naive..

 

[Odd J]

Og dem har jo hatt massive reklamekampanjer ...

JEG syntes melken til Q er bedre - friskere i smak ... men det kan jo godt være dem er ifra dem samme kuene ... kanskje dem har kortere logisikk rutiner? .. hva vet jeg :

/JR

Det er de samme kyrne i dette landet. Og Q kjøper en god del melk fra Tine. Pragmatismen lever til tross for hard-core merkevarebygging.

 

[vredensgnag]

Og dem har jo hatt massive reklamekampanjer ...

JEG syntes melken til Q er bedre - friskere i smak ... men det kan jo godt være dem er ifra dem samme kuene ... kanskje dem har kortere logisikk rutiner? .. hva vet jeg :

/JR

Q har avtaler med bønder med gårder som er innenfor en kort reiseavstand fra meieriet (2 stk) - noe de til slutt fikk gjennom etter mye motstand fra TINE.

Meieriet legger også opp til minimalt med lagringstid før bearbeiding, og hurtig utkjøring til kunder.

Det er årsaken til at Q-melk smaker friskere enn TINEs, som har vært langkjørt, langlagret og langkjørt, i sammenligning.

Som du kanskje vil ha lagt merke til har TINE nå lansert sitt eget mer kortkjørte produkt, i erkjennelse av at det Q gjorde var rett. Ingen hindret TINE fra å gjøre dette, for tredve år siden, men det er ikke slik de tenker.

 

[vredensgnag]

Det Odd J kommer med over er skitsnakk.

 

[J.J]

Jeg savner den tia da hvert et tettsted hadde sin egen slakter ( ja - jeg er så gammel) ;D

Vi hadde en kjempedyktig en her lokalt - lagde sikkert verdens beste wienerpølser.


/JR

 

[Slubbert]

Gjetter placebo på opplevde forskjeller, men det er på siden, konkurranse er pr.def. til forbrukerens fordel. Nå er Q-meierienes utvalg påfallende likt Tines, det skyldes nok en kombinasjon av norsk konservatisme og Tines rolle som "markedsregulator" (at samme firma kan være markedsregulator på vegne av myndighetene og største markedsaktør selv er ubegripelig ift. habilitet).

 

[vredensgnag]

Gjetter placebo på opplevde forskjeller, men det er på siden, konkurranse er pr.def. til forbrukerens fordel. Nå er Q-meierienes utvalg påfallende likt Tines, det skyldes nok en kombinasjon av norsk konservatisme og Tines rolle som "markedsregulator" (at samme firma kan være markedsregulator på vegne av myndighetene og største markedsaktør selv er ubegripelig ift. habilitet).

Lite placebo ute og går når den ene melken har brukt minst syv dager lenger til bordet ditt enn den andre.

 

[Slubbert]

Bare å blindteste det, men dette er uansett diskusjonen uvedkommende.

 

[otare]

Var det ikke en sak omkring et eggesorteringsanlegg i Finnmark som ble lagt ned? Med det resultatet at egg som ble produsert i Finnmark måtte sendes til Mosjøen eller enda lenger unna for å sorteres, og så fraktes tilbake til butikkene i Finnmark. Eggene som ble solgt i den lokale butikken og produsert bare noen hundre meter unna (her var det snakk om at produsenten kunne se butikken - den lå ca 200 m. unna gården) måtte reise nærmere 2000 km fra produsenten til butikken. Kortreist mat, my ass.

Mulig det ikke var egg - husker ikke detaljene nå, og orker ikke lete på nettet, men det er tydeligvis at kortreist mat bare er en floskel og ikke noe noen tar spesielt på alvor.

 

[vredensgnag]

Et eksempel på tiltak Kavli måtte gjennomføre for å støtte bøndene de henvendte seg til:
http://www.dn.no/gasellene/article654056.ece

TINE saboterte selvsagt mest mulig. Fra 2008 begynte Q å gå med overskudd, og etter mye motstand måtte TINE tillate økt salg til Q fra andre gårder innen leveranseradiusen. Denne melken ble så produsert etter Qs kriterier.

 

[vredensgnag]

Var det ikke en sak omkring et eggesorteringsanlegg i Finnmark som ble lagt ned? Med det resultatet at egg som ble produsert i Finnmark måtte sendes til Mosjøen eller enda lenger unna for å sorteres, og så fraktes tilbake til butikkene i Finnmark. Eggene som ble solgt i den lokale butikken og produsert bare noen hundre meter unna (her var det snakk om at produsenten kunne se butikken - den lå ca 200 m. unna gården) måtte reise nærmere 2000 km fra produsenten til butikken. Kortreist mat, my ass.

Mulig det ikke var egg - husker ikke detaljene nå, og orker ikke lete på nettet, men det er tydeligvis at kortreist mat bare er en floskel og ikke noe noen tar spesielt på alvor.

Det er mange slike tilfeller - og rarere vil det bli, nå som Dep't har bestemt at vi skal ha avgrensede produksjonsområder som skal betjene hele markedet, og der disse har lite overlapp, så maten må sendes avsted over lange avstander.

I Oslo er det meget vanskelig å finne ferske egg som innfrir en kritisk definisjon av hva "fersk" skal bety, fordi produsenter i områder langt unna regionen ønsker innpass, pga antallet kunder her.

 

[Odd J]

Jasså vredensgang, så jeg farer med skitsnakk? En drøy påstand fra en som ikke har mer enn overflatisk peiling på tema, men kompenserer dette med de drøyeste påstander pakket inn i en saus av konspirasjonsteorier og egne retoriske grep som ikke er spesielt vanskelige å gjennomskue.

Det er litt uklart hva som provoserer av de to følgende fakta; 1. At Q kjøper melk av Tine, og 2. At kumaterialet bak melka er det samme.

Ang det første:


http://www.nationen.no/2010/06/18/landbruk/melk/bonder/dagligvarer/6015664/

Myrdahl i Q-meieriene lufter bekymring rundt nedgangen i antall melkeprodusenter i Norge med dertil redusert melkemengde produsert. Han forventer ikke å få kjøpe melk fra konkurrenten i nødvendig omfang framover sier han videre. Dette skulle vel bekrefte at Q kjøper melk fra Tine (det er kanskje akkurat idet den passerer inn portene til Qs meierianlegg at den blir ferskere, friskere og smaker bedre?). Videre ser han nedgangen i antall bønder og volum produsert som et stort problem.



Les hele artikkelen og legg merke til halveringen i antall bønder/melkeprodusenter i Norge fra 1990 og nedgangen i melkeproduksjonen fra 1990 og fram til nå. Dette i sterk kontrast til den nye matmeldinga fra Brekk der det legges opp til å øke produksjonen i takt med befolkningsveksten.(1% årlig). Dog uten at det sies noe om hvordan dette skal gjøres. Det er forventet at utbygging av boliger/næringsbygg og ikke minst samferdsel vil fortsette å ta store jafs matjord hvert år. Det er heller ikke forventet annet enn fortsatt nedgang i antall bønder i Norge.

I landbruket er det en økende diskusjon rundt selve diskusjonen: Hvordan departement, statsåder og landbruksbyråkrater (typisk i den nye landbruksmeldinga, men også ellers) stadig slår om seg med honnørord og verbale klapp på skulderen til bøndene uten at dette følges opp med økonomisk rammevilkår som gjør det mulig å kjenne seg igjen. Spriket mellom det som sies og det som gjøres fra politikernes side har aldri vært så stort som nå. Derfor er det vanskelig å orientere seg mellom "støyen" av honnørord på den ene siden og de økonomiske realitetene påden andre.


Ang punkt 2: Når skal vi få de første innleggene mot den aldeles forferdelige norske melkekua, basert som den er på et helkommunistisk (stalinistisk egentlig), antikommersialistisk, helkorporativt, propagandagjennomsyret avlsprogram gjennom de siste femti år??

 

[Odd J]

I går spiste jeg en nydelig breiflabbfilet, smørdampet. Skulle egentlig vært stekt, men det tyske smøret ville det annerledes, og ble til en vannbasert historie midtveis i prossessen... Hmm. Men godt ble det.

Så kjekt at du syntes at den vannkokte breiflabben var et fullgodt alternativ til den smørstekte! Enkelte ville følt et drag av skuffelse over å se denne prosessen utspille seg i stekepannen,men ikke du. Et sant tegn på en mild og tilgivende personlighet. Beundringsverdig

 

[Kaare G. Opsahl]

At Tine ledelsen og styret beriker seg på bøndenes bekostning. Hva er din kommentar til det Odd J. Studipermisjon i et år i Paris for adm.dir foreks. med full lønn og dekning av alle utgifter

 

[Gjestemedlem]

Boikott Tine!

Det store problemet er at vi har ett selskap som har skaffet seg total kontroll over råvarene til meieriprodukter i Norge. Smør, ost, yoghurt og alle de andre produktene lager jo av melken.

Vi har så høye tollmurer at import av melk er umulig, og det ivres for å gjøre tollmurene så høye at dette også vil gjelde alle andre meieriprodukter.

Dette ene selskapet er av korrupte politikere gitt markedsregulatorrolle slik at de har makten til å sørge for at så lenge de klarer å opprettholde sitt hjemlige monopol, så får de lov til å forby all annen import som kan konkurrere.

Svina i Tine gjorde sogar alt de kunne for å slippe å måtte levere melk til andre produsenter som S. Finden, men ble heldigvis tvunget til det. En situasjon med importforbud og råvaremonopol er jo totalt ødeleggende på ALL konkurranse. Det være seg norsk eller import.

Taperne her er den norske befolkning som har Europas dårligste utvalg av merierprodukter i butikkene!

Vi er blitt et U-land pga. denne korrupte mafiavirksomheten som har fått lov å utvikle seg.

Det er ekstremt nødvendig med en total omlegging av dette systemet. Men det er ikke gjort over natten, så det beste man kan gjøre i mellomtiden er å vise at man ikke lenger tolererer å bli behandlet på denne måten, og at vi ønsker at Norge ikke lenger skal være et østblokkland når det kommer til meierivarer og dagligvaretilgang.

En boikott av Tine vil kanskje ikke føre til de store omveltingene, men hvis det brer om seg og man forklarer folk hvordan dette systemet virker og hvordan man skal forholde seg til propagandaen og løgnene fra Tine og deres korrupte politikervenner så vil det forhåpentligvis bre om seg en forståelse om at vi kan skape et bedre Norge for norske forbrukere, og et bedre Norge for alle.

Derfor er det viktig at folk i minst mulig grad handler produkter som er med på å finansiere dette systemet vi har viklet oss inn i.

For hver gang man kjøper noe med tinelogo på er man med på å støtte dem som har sørget for at Norge har Europas dårligste utvalg av meieriprodukter i butikkene.

Nok er nok.

Boikott Tine! Et lite personlig bidrag for en bedre fremtid for oss alle.

 

[Odd J]

At Tine ledelsen og styret beriker seg på bøndenes bekostning. Hva er din kommentar til det Odd J. Studipermisjon i et år i Paris for adm.dir foreks. med full lønn og dekning av alle utgifter

Beriker seg er et begrep som jeg ikke synes passer inn her. Konsernsjefen/konserledelsen er ansatt og får lønn. Styret består av 14 personer; 10 er valgt på Årsmøtet i Tine (der det møter utsendinger fra de vel 230 produsentlagene over hele landet), de 4 siste er fra TINEs ansatte. Styremedlemmene får styrehonorar på vanlig måte.

Min kommentar til det er følgende: Jeg er ganske sikker på at styret i TINE er noe i utakt med produsentene på grasrota. Styret ønsker, naturlig nok, å ha en best mulig konsernsjef og er beredt til å betale for det. Hanne Refsholt, som er konsernsjef i Tine i dag, får litt over 2 millioner i årslønn. Dette kom egentlig først fram da hun ble innvilget ett års permisjon utenlands med full lønn. Reaksjonene på grasrota er en blanding av forståelse for at toppfolk koster, samtidig som enkelte er forbannet på at hun innvilges permisjon med full lønn og der det også er uklart hva hun egentlig skal bedrive.

Lønnsnivået i seg selv er vel ikke så uvanlig, gitt et konsern som omsetter for tett oppunder 20 mrd i året, men styret bør revurdere om de oppnår det de ønsker også ved mer moderate lønnsnivåer. Jeg vil betegne det som umusikalsk i forhold til produsentene/medlemmene hvis dette får eskalere videre, gitt den elendige økonomien på grasrotnivå. Og permisjon med full lønn er uansett ikke riktig. Etter mitt syn. Jeg antar jeg er på linje med de aller fleste melkeprodusentene i dette spørsmålet og forventer at det blir reist som sak på de regionsamlingene Tine arrangerer.

Når dette er sagt så er det ikke enkelt for produsentene på grasrota å ta stilling til det som skjer på topplan i styre- og konsernledelse. Man gjør seg opp meninger på et ofte spinkelt grunnlag. Dere kan lese mer om Refsholt sin permisjon i dette DN-intervjuet:

http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2268451.ece

Hun skal ha ros for å søke ny kunnskap inne ledelse og bedriftsstyring, men de veldig gode økonomiske betingelsene rundt permisjonen sender feil signal ned til bøndene. Både de og vi andre må regne med å betale for videreutdanning selv.

 

[Kaare G. Opsahl]

At Tine ledelsen og styret beriker seg på bøndenes bekostning. Hva er din kommentar til det Odd J. Studipermisjon i et år i Paris for adm.dir foreks. med full lønn og dekning av alle utgifter

Beriker seg er et begrep som jeg ikke synes passer inn her. Konsernsjefen/konserledelsen er ansatt og får lønn. Styret består av 14 personer; 10 er valgt på Årsmøtet i Tine (der det møter utsendinger fra de vel 230 produsentlagene over hele landet), de 4 siste er fra TINEs ansatte. Styremedlemmene får styrehonorar på vanlig måte.

Min kommentar til det er følgende: Jeg er ganske sikker på at styret i TINE er noe i utakt med produsentene på grasrota. Styret ønsker, naturlig nok, å ha en best mulig konsernsjef og er beredt til å betale for det. Hanne Refsholt, som er konsernsjef i Tine i dag, får litt over 2 millioner i årslønn. Dette kom egentlig først fram da hun ble innvilget ett års permisjon utenlands med full lønn. Reaksjonene på grasrota er en blanding av forståelse for at toppfolk koster, samtidig som enkelte er forbannet på at hun innvilges permisjon med full lønn og der det også er uklart hva hun egentlig skal bedrive.

Lønnsnivået i seg selv er vel ikke så uvanlig, gitt et konsern som omsetter for tett oppunder 20 mrd i året, men styret bør revurdere om de oppnår det de ønsker også ved mer moderate lønnsnivåer. Jeg vil betegne det som umusikalsk i forhold til produsentene/medlemmene hvis dette får eskalere videre, gitt den elendige økonomien på grasrotnivå. Og permisjon med full lønn er uansett ikke riktig. Etter mitt syn. Jeg antar jeg er på linje med de aller fleste melkeprodusentene i dette spørsmålet og forventer at det blir reist som sak på de regionsamlingene Tine arrangerer.

Når dette er sagt så er det ikke enkelt for produsentene på grasrota å ta stilling til det som skjer på topplan i styre- og konsernledelse. Man gjør seg opp meninger på et ofte spinkelt grunnlag. Dere kan lese mer om Refsholt sin permisjon i dette DN-intervjuet:

http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2268451.ece

Hun skal ha ros for å søke ny kunnskap inne ledelse og bedriftsstyring, men de veldig gode økonomiske betingelsene rundt permisjonen sender feil signal ned til bøndene. Både de og vi andre må regne med å betale for videreutdanning selv.

Lønnen hennes er null problem. Den er forholdsvis lav sett i forhold til størrelsen på selskapet. Permisjonen er hårreisende, Intet mindre. Setter spørsmålstegn til styrets kompetanse når de invilger Adm.Dir et års studiepermisjon i utlandet. Blir et kongelig preg over det. Kronprinsessen trenger studiekompetanse

 

[Sluket]

Ett år er drøyt - med mindre det er et superspesialopplegg av tvingende nødvendig faglig karakter for akkurat denne stillingen og i denne bransjen.

Forøvrig er det som regel slik at bransjerelatert spesialkompetanse er noe bedriftene koster på de ansatte (og da på ALLE nivå) som de ønsker å satse på og videreutvikle. Ikke noe galt i dette, Norge trenger selvsagt kompetente mennesker og spesialister. Problemet kommer når utdannelsesystemet benyttes til litt mere svevende oppgaver med (i hvertfall for en utenforstående) kurser, seminarer etc. av ekstrem varighet og mer generell karakter gjerne med tilsnitt av "belønning"....

 

[Odd J]

Greit nok, vi kjenner ikke til detaljene rundt permisjonen. Det jeg vet at det er første gang Tine innvilger permisjon med lønn på dette nivået, så det er ihvertfall noe nytt.

Personlig er jeg altså litt tvilende til om det er riktig med så høy lønn til Sjefen. Har egentlig ikke sansen for over en mill på dette området. Du kan ikke sitte i mer enn èn stol av gangen osv.

 

[Sluket]

Hva er lønn? En drivandes håndtverker tjener greit og godt 5-600.000,- en god ingeniør enda litt mer, millionen nærmer seg fort..
En god bedriftsleder, som da gjerne har god allmenutdannelse og sikkert også økonomisk og markedsmessig utdannelse, kompetanse og fartstid burde selvsagt ha tilsvarende lønn for slike kvalifikasjoner. Du må huske på at det følger en del forpliktelser med en slik jobb, forpliktelser som koster penger som vedkommende må betale av egne skattede midler selvsagt. Det er helt andre krav (og skrevne/uskrevne kjøreregler) til slike personer 24/7 enn til personer i vanligere yrker, det går på sosiale ting, klesdrakt, aktiviteter det forventes at du skal være med på /ha kunnskaper om i tillegg til selve jobben, et visst bilhold, kort sagt, sitter du i en lederstol så innebærer det mange elementer du MÅ forholde deg til som koster penger, og som andre i underordnet stilling ikke behøver å tenke på.

Been there, done that, så jeg vet hvordan det ser ut. Ikke noe å hige etter forsåvidt, med mindre du ELSKER å fly i dress, heller spise middag med en (kanskje ufordragelig) forretningsforbindelse i stedenfor en trivelig aften hjemme med kona, barn, hifi....

I tillegg kommer selvsagt ANSVARET, tankene, hele døgnet.

Så en million i dag, for en slik rolle, anser jeg overhode ikke som en spesielt høy godtgjørelse. Prøv gjerne jobben selv!

 

[Asbjørn]

Les hele artikkelen og legg merke til halveringen i antall bønder/melkeprodusenter i Norge fra 1990 og nedgangen i melkeproduksjonen fra 1990 og fram til nå. Dette i sterk kontrast til den nye matmeldinga fra Brekk der det legges opp til å øke produksjonen i takt med befolkningsveksten.(1% årlig). Dog uten at det sies noe om hvordan dette skal gjøres. Det er forventet at utbygging av boliger/næringsbygg og ikke minst samferdsel vil fortsette å ta store jafs matjord hvert år. Det er heller ikke forventet annet enn fortsatt nedgang i antall bønder i Norge.

I landbruket er det en økende diskusjon rundt selve diskusjonen: Hvordan departement, statsåder og landbruksbyråkrater (typisk i den nye landbruksmeldinga, men også ellers) stadig slår om seg med honnørord og verbale klapp på skulderen til bøndene uten at dette følges opp med økonomisk rammevilkår som gjør det mulig å kjenne seg igjen. Spriket mellom det som sies og det som gjøres fra politikernes side har aldri vært så stort som nå. Derfor er det vanskelig å orientere seg mellom "støyen" av honnørord på den ene siden og de økonomiske realitetene påden andre.

Nemlig. Derfor har noen av oss trukket konklusjonen at systemet fungerer ikke, hverken for produsenter eller forbrukere. Det er liten verdi i å forsvare det bestående samrøret av politiske interesser og samvirkeansattes egeninteresser. Det burde bønder og konsumenter være skjønt enige om, men så får vi sånne merkelige utslag som den hotellboikotten.

Min kommentar til det er følgende: Jeg er ganske sikker på at styret i TINE er noe i utakt med produsentene på grasrota. Styret ønsker, naturlig nok, å ha en best mulig konsernsjef og er beredt til å betale for det. Hanne Refsholt, som er konsernsjef i Tine i dag, får litt over 2 millioner i årslønn. Dette kom egentlig først fram da hun ble innvilget ett års permisjon utenlands med full lønn. Reaksjonene på grasrota er en blanding av forståelse for at toppfolk koster, samtidig som enkelte er forbannet på at hun innvilges permisjon med full lønn og der det også er uklart hva hun egentlig skal bedrive.

Jeg har heller ingen ting imot lønnsnivået. Det ser rimelig ut for å lede en bedrift på den størrelsen, snarere litt lavt enn litt høyt. Studiepermisjonen er derimot komplett ubegripelig. Normal "levetid" for konsernsjefer er fem-seks år i stillingen, på grunn av det presset som pengesluk beskriver, og på grunn av at en leder gjerne ansettes for å drive en endringsprosess og at det kan være naturlig å slippe til en annen når den prosessen er i havn. Hvis hun trenger å ta ett av de årene for å "fordype seg i ledelse" er det et krystallklart signal om at hun ikke burde hatt jobben. Hvis hun selv ikke følte seg kvalifisert til stillingen, burde hun sagt opp, tatt den fordypningen hun mente at hun trengte, og så søkt på tilsvarende stilling senere når hun følte seg kvalifisert for jobben. Hårreisende er ordet.

 

[Odd J]

Hva er lønn? En drivandes håndtverker tjener greit og godt 5-600.000,- en god ingeniør enda litt mer, millionen nærmer seg fort..
En god bedriftsleder, som da gjerne har god allmenutdannelse og sikkert også økonomisk og markedsmessig utdannelse, kompetanse og fartstid burde selvsagt ha tilsvarende lønn for slike kvalifikasjoner. Du må huske på at det følger en del forpliktelser med en slik jobb, forpliktelser som koster penger som vedkommende må betale av egne skattede midler selvsagt. Det er helt andre krav (og skrevne/uskrevne kjøreregler) til slike personer 24/7 enn til personer i vanligere yrker, det går på sosiale ting, klesdrakt, aktiviteter det forventes at du skal være med på /ha kunnskaper om i tillegg til selve jobben, et visst bilhold, kort sagt, sitter du i en lederstol så innebærer det mange elementer du MÅ forholde deg til som koster penger, og som andre i underordnet stilling ikke behøver å tenke på.

Been there, done that, så jeg vet hvordan det ser ut. Ikke noe å hige etter forsåvidt, med mindre du ELSKER å fly i dress, heller spise middag med en (kanskje ufordragelig) forretningsforbindelse i stedenfor en trivelig aften hjemme med kona, barn, hifi....

I tillegg kommer selvsagt ANSVARET, tankene, hele døgnet.

Så en million i dag, for en slik rolle, anser jeg overhode ikke som en spesielt høy godtgjørelse. Prøv gjerne jobben selv!

Har det slått deg hvor innmari dette ligner en bondes hverdag?!!! Bedriftsleder med blådress og regnklær omhverandre i et vannvittig kjør, dusje hver dag, helst et par ganger skal "forbindelsene" unngå å snurpe nese, ansvar for alles ve og vel 24/7, forretningsforbindelser på to og fire bein som krever deg hele tiden.

Stort sett kan du se langt etter kone, barn og hifi....

I tillegg kommer selvsagt ANSVARET, tankene, hele døgnet.

Du har helt rett, definitivt verdt en million.

 

[Audiophile-Arve]

Eg også tykkjer eg kjenner meg att.
Men ein halv million får vere nok.
Med topp utdanning og ansiennitet, sjølvsagt.

 

[Haavard]

Hva er lønn? En drivandes håndtverker tjener greit og godt 5-600.000,- en god ingeniør enda litt mer, millionen nærmer seg fort..
En god bedriftsleder, som da gjerne har god allmenutdannelse og sikkert også økonomisk og markedsmessig utdannelse, kompetanse og fartstid burde selvsagt ha tilsvarende lønn for slike kvalifikasjoner. Du må huske på at det følger en del forpliktelser med en slik jobb, forpliktelser som koster penger som vedkommende må betale av egne skattede midler selvsagt. Det er helt andre krav (og skrevne/uskrevne kjøreregler) til slike personer 24/7 enn til personer i vanligere yrker, det går på sosiale ting, klesdrakt, aktiviteter det forventes at du skal være med på /ha kunnskaper om i tillegg til selve jobben, et visst bilhold, kort sagt, sitter du i en lederstol så innebærer det mange elementer du MÅ forholde deg til som koster penger, og som andre i underordnet stilling ikke behøver å tenke på.

Been there, done that, så jeg vet hvordan det ser ut. Ikke noe å hige etter forsåvidt, med mindre du ELSKER å fly i dress, heller spise middag med en (kanskje ufordragelig) forretningsforbindelse i stedenfor en trivelig aften hjemme med kona, barn, hifi....

I tillegg kommer selvsagt ANSVARET, tankene, hele døgnet.

Så en million i dag, for en slik rolle, anser jeg overhode ikke som en spesielt høy godtgjørelse. Prøv gjerne jobben selv!

Dette er jo en korrekt beskrivelse av min lærer/rådgiver jobb ;D
- og dette helt på siden av debatten så klart

Håvard

 

[Gubra]

"Dette er jo en korrekt beskrivelse av min lærer/rådgiver jobb
- og dette helt på siden av debatten så klart

Håvard "


Nå glemte du beleilig lang sommerferie, høstferie, juleferie, vinterferie og påskeferie......

 

[Asbjørn]

Til sammenligning: Økonomirapporteringen for andre kvartal legges vanligvis frem ca en uke inn i juli. Da er det noen ukers arbeid i forkant med å sammenstille tall før resultatene presenteres, og så runden med analytikerpresentasjoner osv etterpå. Jeg spurte en gang en konsernsjef om han hadde rukket å ta noe sommerferie det året, og fikk til svar at det skulle han gjøre når han engang gikk av fra den stillingen.

Jeg synes fortsatt ikke toppledere i Norge har spesielt godt betalt, sammenlignet med yrker med tilsvarende bakgrunn og mindre ansvar som f eks advokater og konsulenter. Men studiepermisjon fra jobb som konsernsjef ... jeeez. :

 

[Haavard]

Til sammenligning: Økonomirapporteringen for andre kvartal legges vanligvis frem ca en uke inn i juli. Da er det noen ukers arbeid i forkant med å sammenstille tall før resultatene presenteres, og så runden med analytikerpresentasjoner osv etterpå. Jeg spurte en gang en konsernsjef om han hadde rukket å ta noe sommerferie det året, og fikk til svar at det skulle han gjøre når han engang gikk av fra den stillingen.

Jeg synes fortsatt ikke toppledere i Norge har spesielt godt betalt, sammenlignet med yrker med tilsvarende bakgrunn og mindre ansvar som f eks advokater og konsulenter. Men studiepermisjon fra jobb som konsernsjef ... jeeez. :

Jeg mener å ha lest at ledere er de i dette landet som har de mest fleksible ferieordningene.
Støtter deg definitivt i sammenligningen din mellom toppledere og advokater/konsulenter.

Håvard

 

[bambadoo]

http://www.dagbladet.no/2012/03/04/nyheter/innenriks/mat/innholdsbedrag/grandiosa/20525916/

 

[Decoman]

I helvete. Jeg var klar over dette "kjøttet" i Grandiosa'en, men dette med at sort oliven kan være grønn oliven var nytt for meg. Litt usikker selvfølgelig om det spiller noen rolle når det gjelder smak, men skjønner at jeg ikke lenger har noen referanseramme for sorte oliven. Regner med at alt jeg har kjøpt av sort oliven er samme greia uten at jeg vet dét for sikkert.

 

[slartibartfast]

aldri lurt på hvorfor laken i de glasser med sorte oliven er sort også??

ordentlige sorte (modne) oliven har en helt annen konsistens og smak en disse du kjøper i glass...

 

[nb]

Jeg har en innvandrerbutikk drevet av tyrkere et par hundre meter unna der jeg bor, så jeg er ikke veldig eksponert for olivenjuks skulle jeg tro.

 

[Audiophile-Arve]

"Dette er jo en korrekt beskrivelse av min lærer/rådgiver jobb
- og dette helt på siden av debatten så klart

Håvard "


Nå glemte du beleilig lang sommerferie, høstferie, juleferie, vinterferie og påskeferie......

Jaja.
Hadde ein kompis som var ferjebilletør. 26 veker fri for året.
Så kjenner eg ein som jobbar i oljå...
Så fekk vi lærarane greie på at vi skal få ein dag meir til planlegging av KS. Som skal takast av den uendeleg lange lærar-ferien, må vite. Den betalast ved å gå heim att 14 minutt tidlegare ein dag i veka dei vekene vi arbeider. Planen er å ta 14 minutt kvart år dei neste 4 åra. Så kan vi gå 14 minutt tidlegare alle dagar, og i staden få lov å planlegge ei heil veke ekstra.
Så har vi hatt svært lite lønsvekst dei siste 20 åra, bortsett frå då vi fekk ei ekstra planleggingsveke. Denne vart også tatt av ferien. Det er ikkje rart at dei fleste av kollegaane mine går på dagen når dei fyller 62 -det løner seg reint økonomisk.
Elles høyrer eg at Høgre vil heve opptakskrava til 4 som minimumskarakter i matematikk for å komme inn på lærarstudiet på høgskulane. Det skal bli interessant å sjå kva som kjem til å motivere folk til å verte lærarar, når ikkje løn eller ferie skal gjere det. Det må vel vere kallet, tenkjer eg...?

KS har planar om at vi skal normalisere oss til vanleg arbeidsår. Slik at vi kjem på jobb kl 0810 og sluttar kl 15.40, med vanleg arbeidsår. Det kunne vore greitt det, men det vert litt stusseleg dei vekene elevane ikkje er her.... Kanskje KS vil vi skal bruke denne tida til å rette? Slik at elevane i 9.klasse kan få greie på kva dei gjorde feil i 8.? Så sjekkar vi om dei forstod rettleiinga, og har alt rett når dei går i 10.
Bestefaren min var fiskar, men gjekk i land for å hjelpe til då foreldra mine starta kolonialbutikk. Det passa han heller dårleg til. Så ein dag då prøvelsane hadde vore sånn passelege sa han fylgjande: "Hadde det ikkje vore for desse helvetes kundane, hadde det gått an å drive butikk"

Elles er oliven best grøn, tykkjer no eg, då.
Og så må eg vel svare på spørsmålet i strengtittelen, for å ikkje risikere å gå offtopic: Dersom alle arbeidstakarar skal ha råd til annan mat enn ferdigpizza, må denne også vere rimeleg, eller så må vi ha meir fri, slik at vi kan dyrke grønsaker og fiske på eige initiativ...

 

[otare]

Det hadde vært interessant å se total arbeidstid for forskjellige arbeidsgrupper. Hvis man klokket all tid som ble brukt på arbeid tror jeg ikke lærerne kommer spesielt godt ut. Jeg jobber også på en "skole" og der har man viselig bestemt (foreløpig) at man ikke skal innføre "kontortid" da man vet at da vil man ikke rekke å gjøre jobben innen ordinær arbeidstid og det vil bli en kraftig kostnadsøkning da man plutselig vil bli nødt til å begynne å betale overtid for alt kveldsarbeidet.

Ellers er jeg ikke spesielt sjokkert over avsløringene om Grandiosa og svart oliven osv... Jeg forstår ikke de som kjøper Grandiosa. Mer smakløs pizza finnes vel ikke. Den er jo totalt uspiselig. Den smaker papp og gamle sokker (så smakløs må kanskje ses på i overført betydning ).

 

[vredensgnag]

@otare

Facebookdilling og annen nettsvunnen tid bør ikke tas med i en slik undersøkelse - det ville gitt et forstemmende resultat.
Lang artikkel i Idéer-seksjonen til seneste Weekendavisen om hvor ineffektive folk er blitt pga at man sitter og roter ved datamaskinen/smarttelefonen, i stedet for å arbeide sekvensielt med oppgaver.

 

[vredensgnag]

Ubegripelig politikk, dette, og det koster.

http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2347680.ece

Om vi satte opp et reelt regnskap over hva norsk avgifts- og jordbrukspolitikk koster landet og forbrukerne ville beløpet skremt oss.
Det verste er hva vi går glipp av i tapt utvikling av næringen, fordi vi har isolert den fra å kunne eksportere og utveksle erfaringer med andre land. Og den største ironien er at norsk landbruk kunne vært en selvbærende overskuddsforretning, med klokere styring enn den korporasjonene tviholder på i dag.

Vi har et landbruk bestående av livegne, som er avhengige av tilskudd.
Vi har korporasjoner som suger overføringer og tviholder på privilegier, mens de også er markedsregulatorer og utviklingsbrems.
Vi har forbrukere som betaler overpris for et dårlig utvalg varer, som slett ikke er "norsk mat laget i Norge".
Og vi har en handelsnæring langs hele vår lange grense som får blø fordi våre landbrukspolitikere er idioter uten tillit til landets landbruk.

 

[Poirot]

Jeg forstår ikke de som kjøper Grandiosa. Mer smakløs pizza finnes vel ikke. Den er jo totalt uspiselig. Den smaker papp og gamle sokker (så smakløs må kanskje ses på i overført betydning ).

Skulle vært moro å vite hvordan du vet hvordan papp og gamle sokker smaker. ??? ;D

 

[otare]

Rettelse: Det smaker sånn som jeg tror papp og gamle sokker smaker.
Like uspiselig begge deler.