Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[Pink_Panther]

Landbruksprodukter må faktisk differensieres avhengig av produksjonsforhold.. Liten vits i å dyrke korn eller tomater i Nordnorge, selv om det faktisk er mulig...
Kjøttfe vil også være vanskelig i flere områder i landet...

Jeg tenkte mer som at potetene var sortert etter slag og bonde A, B, C,...

 

[weld77]

Da kom Orkla med resultater for fjerde kvartal. Avisene ser ut til å være mest opptatt av hvor mye utbytte som tas ut (samme dividende som i 2022 for øvrig), mens den mer relevante saken er at det går rimelig dårlig i merkevarevirksomheten. Totalresultatet reddes primært av gode inntekter fra vannkraft men utover det er det ganske triste saker og forklaringin er store kostnadsøkninger over alt.

Orkla-aksjen er ned over 7% nå på morgenkvisten.

Fra DNs omtale av resultatfremleggelsen:

Orkla tynget av økte kostnader – resultatet falt åtte prosent | DN

Kraftige kostnadsøkninger har vært et gjennomgående tema i Orklas kvartalsrapporter helt siden sommeren 2021.

– I fjerde kvartal opplevde vi fortsatt økte kostnader gjennom hele verdikjeden vår. Dette møter vi med forsterkede kostnadsforbedringstiltak, og vi har økt omfanget for 2023 med over 40 % fra opprinnelig plan, til rundt en milliard kroner, sier Selte.

Orklas konsernsjef lot det i fjor sommer ikke være noen tvil om hva som er konsernets strategi: Ta ut prisøkningene krone for krone til Orklas kunder.

 

[Hardingfele]

Da kom Orkla med resultater for fjerde kvartal. Avisene ser ut til å være mest opptatt av hvor mye utbytte som tas ut (samme dividende som i 2022 for øvrig), mens den mer relevante saken er at det går rimelig dårlig i merkevarevirksomheten. Totalresultatet reddes primært av gode inntekter fra vannkraft men utover det er det ganske triste saker og forklaringin er store kostnadsøkninger over alt.

Orkla-aksjen er ned over 7% nå på morgenkvisten.

Fra DNs omtale av resultatfremleggelsen:

Orkla tynget av økte kostnader – resultatet falt åtte prosent | DN

Kraftige kostnadsøkninger har vært et gjennomgående tema i Orklas kvartalsrapporter helt siden sommeren 2021.

– I fjerde kvartal opplevde vi fortsatt økte kostnader gjennom hele verdikjeden vår. Dette møter vi med forsterkede kostnadsforbedringstiltak, og vi har økt omfanget for 2023 med over 40 % fra opprinnelig plan, til rundt en milliard kroner, sier Selte.

Orklas konsernsjef lot det i fjor sommer ikke være noen tvil om hva som er konsernets strategi: Ta ut prisøkningene krone for krone til Orklas kunder.

Orkla produserer overhodet ikke noe som man savner, dersom det blir borte. Etterhvert er også nær samtlige produkter blitt kopiert av "egne merkevarer" i kjedene.
Var i snakk med dem for nær to tiår siden og spurte om de ikke var bekymret over hvor stereotype og generelle merkevarene var. De ble veldig sure da jeg vågde påpeke at det ikke var kvalitet de var kjent for. "Vi skal kun lage ting vi ikke behøver ta ansvar for etter at vi triller det av lasteplanet bak butikken."

På hovedkontoret hadde de en monter der de viste frem varene sine. Tørrfôr, våtfôr og frossenfôr.

Detta e' itteno forretningsgrunnlag.

 

[weld77]

Orkla produserer overhodet ikke noe som man savner, dersom det blir borte.

Det er nå en ting, men Orkla blir altså sett på som en av de store aktørene som forsyner seg grådig og der pengene angivelig skulle fosse inn, men det gjør de defintivt ikke. Det er også sentralt å være klar over konteksten - en konsernsjef som er ute i avisene for å snakke til almuen har typisk en ganske annen hatt på enn når vedkommende snakker på en resultatfremleggelse eller på en kapitalmarkedsdag. Dersom man på en av de to siste sier at de sliter med lønnsomheten i et av sine største områder så betyr det garantert at de faktisk sliter med lønnsomheten i dette området.

 

[Odd J]

Det er vel ikke vanskelig å se at de eneste som etter hvert sitter igjen med god lønnsomhet er kjedene. Hvor er behovet for å effektivisere der? Tettheten på norske matbutikker har vært kommentert i mange år. Den går ikke ned så lenge marginene er såpass gode som de er. Det er ikke vanskelig å se at maktfordelingen i norsk dagligvare gjenspeiler lønnsomheten på det enkelte ledd. Det gjelder Orkla like mye som andre leverandører.

 

[Hardingfele]

Det er nå en ting, men Orkla blir altså sett på som en av de store aktørene som forsyner seg grådig og der pengene angivelig skulle fosse inn, men det gjør de defintivt ikke. Det er også sentralt å være klar over konteksten - en konsernsjef som er ute i avisene for å snakke til almuen har typisk en ganske annen hatt på enn når vedkommende snakker på en resultatfremleggelse eller på en kapitalmarkedsdag. Dersom man på en av de to siste sier at de sliter med lønnsomheten i et av sine største områder så betyr det garantert at de faktisk sliter med lønnsomheten i dette området.

Jeg har aldri vært i tvil om at Orkla sliter med lønnsomheten, slik sett. De er helt avhengige av enorme volum på under middels matvarer. Før distribuert i et nærmest lukket system, men nå mer og mer utsatt for at kjedene produserer sine egne, samt åpner for andre leverandører.
Orkla burde eid Bunnpris, eller noe slikt, om de skulle vært gjennomførte.

 

[Sluket]

Sverige; SEK 29,90
Norge; NOK 83,80

​

 

[Espen R]

Når sjokoladen M selges i Sverige er det 200g pose. I Norge er den krympet til 180g. På den ene posen står det Marabou, på den andre Freia, lages på samme fabrikk.

 

[Espen R]

Noen i denne tråden skrev at Coop sine egne merkavarer har økt i pris. Det stemmer. Da jeg begynte å kjøpe Coop vaskepulver colour og hvitt for en del år siden, var det nesten halve prisen (pr vask) på Coop sitt eget pulver, kontra OMO og Blenda. I dag er det kanskje 20% forskjell.

Det interessante er at butikken min har løftet Coop varene opp fra gulvet og mer i øyehøyde, mens OMO har tatt plassen nede ved gulvet. Dvs at dem nå har bedre avanse på Coop vaskepulveret og ønsker å selge det. Mulig en ny strategi for å tette det hullet dem nå har på å selge en god del varer med tap, som disse fiskebollene fra Vesterålen og masse andre varer.

 

[Odd J]

Etterhvert forsvinner nok omo og blenda helt. Da har du bare lave priser og slipper å bekymre deg om hvorvidt du betaler for mye. Onkel Coop passer på deg og lommeboka di. Blir så koslig så. Bare se på han nordlendingen på tv. Har ikke en bekymring i liver lenger han, valget er forlengst tatt.

 

[Odd J]

Da foreligger tallene for 2022: melkepris i 2022 til norske melkeprodusenter gikk ned med 2,8% i fjor sammenlignet med året før. Sannelig bra vi slapp unna med bare ørlite påslag på ost og smør her i landet! Bare litt for kunstgjødselen det! Kjedene har vært flinke til å jobbe for oss! Bøndene i EU derimot, fikk 40% økning i melkeprisen ifjor...så hvordan gikk det med smør og ost der? Må være grufulle tilstander...

 

[morbid]

Skulle vel ikke stemt nei til eu bøndene da?

 

[Odd J]

Det har nok mer å gjøre med hvordan prisdannelsen på melk skjer i Norge kontra andre land. Målprissystemet vet du. Vet du sliter der, men bare jobb med saken så demrer det nok.

 

[Espen R]

Rema 1000 har valgt å sette på vent salg av godteri påført navnet til Sophie Elise. Hvorfor velger en kjede som har som målsetting å selge varer billigst mulig å gjøre moe så dumt. For hver godteri som selges skal Sophie Elise ha en fee, som da kundene må betale. Samme med mat som er påført navnet Arne Brimi, osv.

Bare tull, få det bort. Troverdigheten til butikken vil da bedres.

 

[Espen R]

Bare se på han nordlendingen på tv. Har ikke en bekymring i liver lenger han, valget er forlengst tatt.

Hvilken nordlending på Tv?

 

[Odd J]

Coopreklamen

 

[Sluket]

Kjøpeskjegg???

 

[Tweedjakke]

Rema 1000 har valgt å sette på vent salg av godteri påført navnet til Sophie Elise. Hvorfor velger en kjede som har som målsetting å selge varer billigst mulig å gjøre moe så dumt. For hver godteri som selges skal Sophie Elise ha en fee, som da kundene må betale. Samme med mat som er påført navnet Arne Brimi, osv.

Dette er vel alternativet til merkevarebygging: Billige produkt med kjendis-signatur (som desse hæslege grill-greiene dei køyrer kvar sumar).

 

[Hardingfele]

Det har nok mer å gjøre med hvordan prisdannelsen på melk skjer i Norge kontra andre land. Målprissystemet vet du. Vet du sliter der, men bare jobb med saken så demrer det nok.

En liten oversikt. Melkepriser til leddene, i NOK. Ein sku' vøre sveitsar.

 

[Odd J]

Hvordan kan det der være riktig? Vi vet jo alle hvorfor maten er dyr i Norge??

Også Sveits da.. driver jo ikke med fiskeoppdrett eller olje eller noen ting av det vi syns er gøy i Norge.

 

[Disqutabel]

Det er jo sårt å innse at maten man er vokst opp med er på verdensbunn, men Elmer oppsummerer godt. Mine foreldre bodde i Syd-Spania i mange år og ble en del av den norske "kolonien" der. Å få nordmenn til å prøve annet enn norske spisesteder var en utfordring.

Og - ja - når man er utaskjærs på reise lønner det seg å komme seg vekk fra turistløypene. I våre dager er internett en perfekt guide til hvor de lokale spiser, også når de skal spise riktig godt. Etterhvert ble vi så godt kjent med opprinnelig befolkning i Spania at de avslørte sine hemmelige matsteder, ofte bak en anonym dør. (Som spiseselskapene i San Sebastian, du aner ikke hva som befinner seg bak den kjedelige fasaden).

Men tanken å få tilsendt brød fra Norge, fordi man ikke finner noe man liker i Italia, den ville jeg aldri kommet på selv.

Vi må alltid huske at i Norge er det mulig å få den samme melken, de samme kjøttproduktene og de samme ostene fra Lindesnes til Hammerfest, osv.
Mens, som Elmer er innom, man i Italia har store variasjoner i både tilbud, tilberedningstradisjoner og presentasjon av maten, noen få kilometer fra hverandre. Med fnysende avvisning av hva de finner på med ingrediensene "lenger nede i/oppe i dalen".

Det skader ikke å innse at vi har en oppgave foran oss. Det fine er at råvarene er det ikke noe galt med, tvert imot. Problemet er hva vi gjør med dem.

(Litt tilfeldig at jeg svarer på akkurat dette innlegget, det er egentlig et generelt tilsvar på din generelle nedvurdering av norsk mat anno 2023)

Det er selvsagt korrekt at matvareutvalget i all hovedsak er større i de fleste land enn det er i butikkene i Norge. Mye av dette må tilskrives en temmelig underlig matvaredistribusjon i Norge, vi har butikker over alt, og de vil ikke ta inn annet enn generiske produkter, og slåss om å levere til lavest mulig pris. Spesielle varer henvises til sære forretninger i de største byene, samt omreisende "sirkus" i form av Bondens marked og Rekoringen etc., samt gårdsutsalg og fiskebutikker, som i all hovedsak har fantastiske varer.

Jeg har ellers bodd på hoteller verden over, frokostene på norske hoteller er stort sett blant de bedre, i USA er mange av hotellene helt ufattelig forferdelige når det kommer til frokost. På kontinentet varierer det en god del, men få når opp til norsk standard, med mindre du bor på luksushotellene. UK skiller seg litt ut, grunnet deres "Full English", som er det det er.... Godt innimellom.

Men jeg har en greie med kjøttråvarene, som ofte skrytes opp i skyene så lenge de kommer fra et annet land enn Norge. Det jeg aldri ser nevnt med et ord, er at alle andre land (unntatt Island) har et astronomisk antibiotikaforbruk sett i forhold til det norske. Sverige er nå i ferd med å komme ned på vårt nivå, men dess lenger sør i Europa du kommer, dess verre blir det. I tillegg kommer dyrevelferd inn som et tema, der Norge ligger meget godt an om man sammenligner med de fleste andre land, med industrijordbruk. Ja, jeg besøker jevnlig gårder i Norge, og ser hvordan det står til med både bønder og dyr. Så skryt gjerne av spekemat fra sydligere strøk, men vit at du spiser en "cocktail av antibiotika" når du koser deg med de skivene. For øvrig forstår jeg ikke fascinasjonen, jeg opplever norsk spekemat som bedre både i konsistens og smak, men det er selvsagt en subjektiv greie.

Melk, kjøtt og ost i Norge har hatt store oppsving, det er rene varer fra dyr som lever trygge gode liv, det florerer av oster som vinner internasjonale konkurranser, og norske kokker troner høyt på listene over verdens beste, mens råvarene fra sjøen er uovertrufne.

Svartmalingen er fullstendig på viddene.

 

[morbid]

En liten oversikt. Melkepriser til leddene, i NOK. Ein sku' vøre sveitsar.

Vis vedlegget 893351

Hvordan ser dette ut hvis man putter meieriet mellom bonde og butikk? Hva betaler "butikken" for en liter melk fra Tine?

 

[weld77]

Hvordan ser dette ut hvis man putter meieriet mellom bonde og butikk? Hva betaler "butikken" for en liter melk fra Tine?

Det er hemmelig.

 

[morbid]

Det hadde jo vært kurant å vite før man skylder på den ene parten kanskje?
Det er jo rimelig å anta at blant annet mottaksplikt på hvert et nes i norge også har en ganske høy kostnad.
I norge så er vel også Tine bonden

 

[Zombat]

Midtnorsk debatt Matprisene er høye fordi vi har mye penger Anders Nordstad Siviløkonom

 

[Aurora]

Rekoringene er i og for seg en god ide, men prisene jeg ser heromkring er ofte opp mot det dobbelte av tilsvarende vare i butikk.... da begynner man jo å lure litt..

 

[Espen R]

På Coop Extra koster en liten tube Mills majones 28,50, en stor tube Mills majones koster 28,60

Har sett flere eksempler på at små forpakninger koster mer enn store forpakninger, Hellmanns majones på glass bl a.

 

[Pink_Panther]

Jeg sjekker alltid pris pr. kg/liter når pakningene finnes i flere størrelser. I nevnte tilfelle var jo ikke det nødvendig.

 

[Espen R]

Jeg sjekker alltid pris pr. kg/liter når pakningene finnes i flere størrelser. I nevnte tilfelle var jo ikke det nødvendig.

Alle bør gjøre det. Man kan få seg noen overraskelser.

 

[Hardingfele]

Ikke er Sveits med i EU. Problemet er nok at landet har en usedvanlig god landbrukspolitikk, som fokuserer på landbruk i hele Sveits, også oppe i fjellene. Og da må bonden få betalt for innsatsen, fremfor at pengene kanaliseres til ulike mellomledd. (Samme i Østerrike - begge landene har et landbruk som Sp burde begå nærstudier på, kun Lundteigen som har sett fordelene, resten er i fornektelse).

Agri analyse har gjennomført en del studier på fjell- og utkantlandbruket i disse to landene, norske bønder kan lese disse og gråte og sukke så mye de vil. Systemet her fungerer ikke til annet enn å lage mellomledere og overbygg, samt gjøre bøndene til petimetere når det gjelder å lese stønadsregler og tilpasse eget landbruk til maks utbetaling.

Merk at Sveits har tollvern og markedsstyring, men altså en annen fokus enn norske landbrukspolitikeres. Overføringene støtter småbønder som bidrar til å opprettholde kulturlandskapet i turistområdene, mens det her får gro igjen.

Rapport om jordbrukspolitikken i Sveits - agrianalyse

Sveits jordbrukspolitikk er fundamentert på et sterkt tollvern, markedsinntekter og økonomiske overføringer.

www.agrianalyse.no

 

[Daniel62]

Sverige; SEK 29,90
Norge; NOK 83,80

Vis vedlegget 893237​

69,80 på ODA
og ofte på tilbud ellers i kjedebutikkene. Nå et det vinterferie og snart kommer påska og da vil vi nok se mye tilbud på denne varen.

Men om jeg spiser det? Hmmm sjeldent

 

[Pink_Panther]

69,80 på ODA
og ofte på tilbud ellers i kjedebutikkene. Nå et det vinterferie og snart kommer påska og da vil vi nok se mye tilbud på denne varen.

Men om jeg spiser det? Hmmm sjeldent

55 på Europris.

 

[Espen R]

69,80 på ODA
og ofte på tilbud ellers i kjedebutikkene. Nå et det vinterferie og snart kommer påska og da vil vi nok se mye tilbud på denne varen.

Men om jeg spiser det? Hmmm sjeldent

Den gamle kvikk-lunsjen var mye bedre.

Av og til «drømmer» jeg om den originale Bamsemums. Da var skumbjørnene mindre i størrelse, mindre søt og overtrukket med mørkere sjokolade enn dagens bjørner. Den store endringen i smak skjedde på begynnelsen av 90-tallet.

 

[Odd J]

Norske bønder er klar over at det finnes alternativer, først og fremst ’alpelandbruket’ i Østerrike og Sveits. Det har vært tallrike studieturer sørover. Problemet er at våre politikere, tross hva de sier, ser kun til Danmark og Nederland når det gjelder utforming av norsk landbrukspolitikk. Det handler om å skaffe billigst mulig råvarer til matindustrien. Det har man lykkes med, så til de grader at kjedeeierne har tjent seg styrtrike på å selge norsk mat. Problemet nå er at det holder på å stoppe opp. Folk (dvs bønder i den arbeidsintensive delen av norsk jordbruk) makter ikke mer og ingen vil overta slavearbeidet. Negativ avkastning på innskutt kapital og et arbeidsvederlag langt under det man må betale for barnepass en lørdagskveld. Bønder er vanligvis seige og utholdende, men nå er grensen nådd for svært mange. Det pågående ’bondeopprøret’ er uansett det siste. Det er enten nå eller aldri.

 

[Polka]

Sverige; SEK 29,90
Norge; NOK 83,80

Vis vedlegget 893237​

59,90 fast pris hos Europris, 55 kr i disse dager. 69 kr er fast pris hos Oda. Rema selger denne nå for 39 kroner(tilbud). Joda, billigere i Sverige selvsagt, men rett skal vel være rett? Synes det er tilbud på den i 3 og 6 pakk hele tida.

 

[slartibartfast]

Kom akkurat tilbake fra årets storhusholdningsmesse og det var gledelig å se at street food hypen har dalet av og at det var en større representasjon av såkalt “lokalmat“ på messen.
En må riktignok opp i et viss volum og distribusjonsmuligheter for å kunne stille på den messa der, men det var en del helt ukjente produsenter med til dels spennende høykvalitets matvarer produsert i Norge.
Mye ost og spekemat, da.
Når det er sagt, så var den ingen «årets store nyhet» noen plasser. (Det var heller ikke forventet. )

 

[Disqutabel]

Norske bønder er klar over at det finnes alternativer, først og fremst ’alpelandbruket’ i Østerrike og Sveits. Det har vært tallrike studieturer sørover. Problemet er at våre politikere, tross hva de sier, ser kun til Danmark og Nederland når det gjelder utforming av norsk landbrukspolitikk. Det handler om å skaffe billigst mulig råvarer til matindustrien. Det har man lykkes med, så til de grader at kjedeeierne har tjent seg styrtrike på å selge norsk mat. Problemet nå er at det holder på å stoppe opp. Folk (dvs bønder i den arbeidsintensive delen av norsk jordbruk) makter ikke mer og ingen vil overta slavearbeidet. Negativ avkastning på innskutt kapital og et arbeidsvederlag langt under det man må betale for barnepass en lørdagskveld. Bønder er vanligvis seige og utholdende, men nå er grensen nådd for svært mange. Det pågående ’bondeopprøret’ er uansett det siste. Det er enten nå eller aldri.

Jeg synes det mangler fokus på det viktige markedsføringspotensialet som ligger i matsikkerheten i Norge, som kontrast til de aller fleste andre land. Da tenker jeg sikkerhet i utvidet form, både innen dyrevelferd, medisinbruk, løsdrift, utetid, salmonella og diverse annet. På disse felter er Norge nærmest i en særklasse, mens det generelle publikum ikke aner at det er enorme forskjeller på hvordan maten kommer på bordet i Norge og de industrielle "dyremaskinene" som er den absolutte majoritet andre steder.

 

[Tweedjakke]

Da tenker jeg sikkerhet i utvidet form, både innen dyrevelferd, medisinbruk, løsdrift, utetid, salmonella og diverse annet. På disse felter er Norge nærmest i en særklasse, mens det generelle publikum ikke aner at det er enorme forskjeller på hvordan maten kommer på bordet i Norge og de industrielle "dyremaskinene" som er den absolutte majoritet andre steder.

Har ikkje dette vore hovudbodskapen frå Gilde/Tine/Nortura dei siste ti åra?

Det du seier er nok mykje sant for storfe og sau/geit, er det like sant for gris og kylling?

 

[Disqutabel]

Har ikkje dette vore hovudbodskapen frå Gilde/Tine/Nortura dei siste ti åra?

Det du seier er nok mykje sant for storfe og sau/geit, er det like sant for gris og kylling?

På gris og fjørfe mangler jeg kunnskap, så jeg kan ikke uttale meg. Men generelt er norske gårder mindre, (i form av at de har færre dyr), og har mer plass pr. dyr enn typiske industribruk i andre land.

Jeg kan ellers ikke se at noen nevner dette med antibiotika som en sak i forbindelse med markedsføring, men korriger meg gjerne om jeg tar feil. Medisinbruken i dyrehold har jo gått fullstendig av skaftet enkelte streder, i USA er det fullstendig ute å kjøre.

 

[Tweedjakke]

På gris og fjørfe mangler jeg kunnskap, så jeg kan ikke uttale meg. Men generelt er norske gårder mindre, (i form av at de har færre dyr), og har mer plass pr. dyr enn typiske industribruk i andre land.

Det er sant. Eg kan ikkje så mykje om dette, men kona har mjølkebønder i slekta som oppgraderte til lausdriftsfjøs for 15 år sidan. Det verkar veldig ordentleg. Derimot kjem det jamt stygge avsløringar i media når det gjeld gris, og inntrykket mitt er at kyllingproduksjon føregår på ein slik måte at eg slutta å eta det i mange år (heilt til eg hadde fortrengt det som kom fram).

Sjølvsagt har små gardar fordelar, ulempa er kanskje begrensa kapitaltilgang til å gjera utbetringar?

Jeg kan ellers ikke se at noen nevner dette med antibiotika som en sak i forbindelse med markedsføring, men korriger meg gjerne om jeg tar feil. Medisinbruken i dyrehold har jo gått fullstendig av skaftet enkelte streder, i USA er det fullstendig ute å kjøre.

Det er nok sant, om lag slik som for norsk oppdrettslaks.