Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.869
    Antall liker
    40.040
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Det er jo selve poenget med tollbarrieren. Den er ikke der for skaffe inntekter til staten, men for å beskytte norsk landbruk. På varer som dyrkes/produseres i Norge er tollsatsene tildels så høye at de i praksis nærmer seg et importforbud. Man betaler ikke 20 kr/kg toll på et produkt som selges i butikk til 10 kr/kg.

    Eksempel: Eplejuice, toll kr 27,20 pr kg, butikkpris hos Oda fra kr 6,40 pr liter.

    Siden tollfrie bananer brukes som eksempel: Mon tro om butikkprisen på slike påvirkes av at de selges ved siden av epler og pærer, tollbelagt med hhv kr 4,83 og 4,81 pr kg?
     
    Sist redigert:

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.057
    Antall liker
    14.620
    Toll eksisterer for å drive opp prisen på innenlandsk produserte varer og er en form for proteksjonisme uansett hvilket produkt det er snakk om. Det påvirker altså prisnivået på ting som er lokalt produsert siden alternativet ville være substitutusjon gjennom import.
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.189
    Antall liker
    18.487
    Torget vurderinger
    2
    Her kan man kose seg. Tariffene endrer etter årstid (når det produseres her og når det må hentes utenfra) og inneholder mange rare eksempler på politiske ekstrempåslag.

     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.101
    Antall liker
    3.195
    Torget vurderinger
    1
    OMF: Da er forsåvidt hensikten oppnådd, man beskytter innenlands produksjon. Det er primærmålet, ikke å skaffe staten tollinntekter.

    Når EU har toll på importerte bananer så er det for å gjøre bananer produsert sør i EU konkurransedyktige/salgbare. Toll er ikke et særnorskt fenomen.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.057
    Antall liker
    14.620
    OMF: Da er forsåvidt hensikten oppnådd, man beskytter innenlands produksjon. Det er primærmålet, ikke å skaffe staten tollinntekter.
    Men du skjønner vel den logiske bristen i argumentet hans?
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.101
    Antall liker
    3.195
    Torget vurderinger
    1
    Høyres svar på høye matpriser synes å være å sette ned eller ta bort tollvernet. Det utgjør altså rundt 1 % av dagligvaremarkedet, men vil altså likevel gi 30-40% reduserte matpriser ifølge Høyres landbrukspolitiske talsperson og Ole Robert.

    Dere må forklare sammenhengen for oss som ikke ser den helt. Og ta gjerne med hvorfor matprisene varierer så mye mellom de ulike medlemslandene, helt uavhengig av hva de koster å produsere men helt i samsvar med de samme lands kjøpekraftsnivå. Og hvorfor det samme ikke skulle gjelde Norge.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.057
    Antall liker
    14.620
    Høyres svar på høye matpriser synes å være å sette ned eller ta bort tollvernet. Det utgjør altså rundt 1 % av dagligvaremarkedet, men vil altså likevel gi 30-40% reduserte matpriser ifølge Høyres landbrukspolitiske talsperson og Ole Robert.

    Dere må forklare sammenhengen for oss som ikke ser den helt. Og ta gjerne med hvorfor matprisene varierer så mye mellom de ulike medlemslandene, helt uavhengig av hva de koster å produsere men helt i samsvar med de samme lands kjøpekraftsnivå.
    Igjen: skjønner du de rimelig opplagte logiske bristene i argumentasjonen til hr siviløkonom eller vil du ikke skjønne de?
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    4.792
    Antall liker
    4.925
    Sted
    Sunnmøre
    At pris = betalingsvilje er jo ein ganske enkel samanheng frå vg2 samfunnsøkonomi. Men det forklarar jo ingen ting. Snarare er det trivielt sant.

    Det vi eigentleg lurer på når vi spør “Hvorfor er prisen så høy i Norge” er kva vi kan gjera for at prisen skal verta lågare, og kva andre konsekvensar vil det ha.

    Høgre vil fjerna importvernet (toll). Det tykkjer eg er ein skikkeleg dårleg idé, fordi det er openbert at det vil rasera veldig mykje produksjonslandbruk her i landet. Men det ville sannsynlegvis gjort den billigaste maten litt billigare, nettopp på grunn av den magiske marknaden. Lidl står nok klare til å prøva seg att.
     
    Sist redigert:

    4-string

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2011
    Innlegg
    6.794
    Antall liker
    12.471
    Sted
    Interiore Simplicitate
    Betalingsviljen ville vel være den samme selv uten tollvern, så i tillegg til å kunne rasere landbruket ville det vel føre til økte marginer et eller annet sted i kjeden. Et sted etter bonden.

    Sjef for Coop Midt-Norge (altså kun en regionsjef) rapporteres å ha fått godtgjørelser på 11MNOK i fjor. Han må vel snart flytte til Sveits han også.
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    16.180
    Antall liker
    12.789
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    - og det er fortsatt noen som tror at alle ledd i kjeden har så knappe marginer at stakkarene såvidt har til salt i grøten???
    Ja- dvs alle unntatt bonden og fiskeren..
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    4.792
    Antall liker
    4.925
    Sted
    Sunnmøre
    Ja.

    Men eg trur at marknaden ville prisdifferensiert meir dersom mat var tilgjengeleg utan toll, og såleis henta ut forbruk som visse kundegrupper i dag ikkje har betalingsvilje til (= har råd til, på norsk) å unna seg.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.101
    Antall liker
    3.195
    Torget vurderinger
    1
    Weld: det er ikke noe logisk brist i argumentene til Nordstad, muligens litt uheldig formulert slik at den som vil kan misforstå hva han mener.

    Kjedene presser på pris nedover, dvs betaler så lite som mulig for det de kjøper. Dette er 'høstjakta' og resultatet er rimelig lukket for omverdenen. Det trengs heller ingen egrnreklame her, konkurransen om å komme i butikkhyllene er beintøff. Dørvaktfunksjonen er skikkelig lukrativ for kjedene.

    I motsatt ende, i butikkene, er fremdeles målet akkurat det samme - få sugd så mye penger ut av kundene som mulig for varene de bærer med seg ut døra. Av åpenbare grunner må dette skje med en helt annen taktikk, i og med at kunden må gå ut av døra og likevel komme tilbake neste gang og legge igjen så mye som mulig da også.
    Det er flere metoder som brukes her:
    - reklamere på en sånn måte at man er på lag med kunden mot leverandørene og kjemper for lavest mulig pris.
    - kjøre kampanjer og tilbud langt under innkjøpspris i perioder, det prisforvirrer alle slik at varene mister egenverdi og folk ikke lenger har noen forståelse av hva ting egentlig skal koste. Det er en fordel når man også skal ta seg ordentlig godt betalt for ting.
    - tvinge leverandørene til å lage EMV av like høy kvalitet som deres egne merkevarer. Pris disse aggressivt i butikk side ved side med de samme merkevarene de er kopier av. En mørner leverandørene som må senke sin pris på merkevarene sine og får gratispoeng hos kundene som kjøper EMV og forferdes over de grådige merkevareleverandørene.
    - ansette en mengde lobbyister (Virke) som har til oppgave å slå ned på all tilløp til kritisk blikk på kjedene og påpeke andre deler av matvarekjeden som årsak til stigende priser.
    - kjøre tett priskontroll med de andre kjedene slik at alle marsjerer i takt der man tilsynelatende konkurrerer knalltøft med hverandre mens realiteten er at man makser ut folks kjøpekraft på så høyt prisnivå som man klarer uten å ødelegge forestillingen om den kjempende dagligvarekjede. Det er kake til alle 3 så lenge ingen gjør noe drastisk. Mye kake.

    Jeg synes ikke dette er så vanskelig eller ulogisk, men innser at Høyre og høyrefolk ikke VIL se noe annet en det de vil se.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.101
    Antall liker
    3.195
    Torget vurderinger
    1
    Mulig vi skulle hatt et punkt til: støtte Høyre og Civita med X antall millioner hvert år slik at vi har et ledende parti og en tenketank på vår side. Det hjelper utrolig mye.
     

    MML

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.02.2010
    Innlegg
    2.293
    Antall liker
    1.830
    Torget vurderinger
    1
    Alt dette er jo greit og selvfølgelig. Problemet er vel at det er helt ulogisk å sammenlikne størrelsen av "tollmuren" med omsetningen av åpenbare årsaker.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.869
    Antall liker
    40.040
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Jeg synes ikke dette er så vanskelig eller ulogisk, men innser at Høyre og høyrefolk ikke VIL se noe annet en det de vil se.
    Man ser vel det du beskriver, og mere til også, men problemet er en nær umulig skvis mellom motstridende hensyn som akseptable matvarepriser til landets forbrukere, beredskap/forsyningssikkerhet/mattrygghet, bosettingsmønster, lønninger og inntekter for næringsdrivende i hele verdikjeden for mat, akseptabelt nivå på næringsstøtte over skatteseddelen, og grunnleggende realiteter om klima og jordsmonn i Norge. Den som greier å gjøre alle til lags i den floken kan nokså sikkert gå på vannet også.

    Og det er fortsatt et passe ulogisk argument å si at innbetalt toll bare er x % av matvareprisene og derfor ikke har noen betydning. Om tollsatsen var en million kroner pr kg for alle matvarer ville det blitt innbetalt eksakt null kroner i toll, men innenlandske aktører kunne sette de prisene de ville. Maten ville ikke blitt billigere av det, og det kunne tenkes å ha noe med den skyhøye tollmuren å gjøre selv om ingen betaler toll.
     

    OMF

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.02.2002
    Innlegg
    16.200
    Antall liker
    9.364
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    14
    For å gi et enkelt eksempel.

    Om en kilo av et eller annen koster 10 kroner ut fra Bama i Norge. Samme vare koster 6 kroner på det europeiske markedet og tollsatsen er 5 kroner pr kilo.

    Da er det ganske enkelt slik, at det vil ikke bli importert noe av den varen - siden den vil koste 1 krone mer enn norske varer. Med det vil fortsatt være slik at prisen vil bli 40% lavere dersom tollsatsen fjernes (selv om det knapt betales toll på varen i dag).

    Det var poenget - man kan ikke bruke "innbetalt toll" som bevis for at prisen ikke vil falle hvis tollen fjernes.
     
    • Liker
    Reaksjoner: MML

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.101
    Antall liker
    3.195
    Torget vurderinger
    1
    Kjempebra! Eh, hvorfor er banan på REMA i Norge (den er tollfri) dyrere en banan på REMA i Danmark (den er det toll på)?
     

    OMF

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.02.2002
    Innlegg
    16.200
    Antall liker
    9.364
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    14
    Kjempebra! Eh, hvorfor er banan på REMA i Norge (den er tollfri) dyrere en banan på REMA i Danmark (den er det toll på)?
    Hva er banantollen i Danmark?

    Det er generelt dyrt å drive med alt i Norge, og det som kanskje skiller oss mest fra andre land i hele verden - er gode og ryddige arbeidsforhold for de som tjener minst (Noe vi skal være glad og stolt av). Det betyr at det i Norge er ganske mye dyrere å transportere bananer, legge de ut i butikken, stå i kassen og ta betalt, vaske lokalet de selges i og kaste de som er dårlig.

    Men det er jo nærliggende å tro at det rett og slett er et produkt hvor bransjen ser en mulighet til å tjene noen ektra kroner - generelt synes jeg bananer er en billig frukt i Norge.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.057
    Antall liker
    14.620
    Kjempebra! Eh, hvorfor er banan på REMA i Norge (den er tollfri) dyrere en banan på REMA i Danmark (den er det toll på)?
    Bleier er billige i Norge, ergo er Norge et billig land å handle i. Det er ca like logisk som hva du hevder ang en enkelt vare - bananer.
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.189
    Antall liker
    18.487
    Torget vurderinger
    2
    Fordi nordmenn er jævlig glade i bananer.

    Men også fordi de er lokkevarer i Danmark. Danskene har skjønt at de vil ha mindre skit i seg og dermed har butikkene gjort slikt som dette.

    Og bananer er en markeringsvare som trekker folk. Derfor hiver en av Danmarks største matkonglomerater ut konvensjonelle bananer.

     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.101
    Antall liker
    3.195
    Torget vurderinger
    1
    Venta på den. Om båten med bananer inn Nordsjøen holder nordover til Oslo eller sørover til København tror jeg er ett fett. Diesel, lastebiler og sjåfører er også temmelig likt priset i begge land. Kjøper ikke den.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.101
    Antall liker
    3.195
    Torget vurderinger
    1
    Norge er egentlig et relativt billig land å handle i, hvis vi sammenligner med kjøpekraften vår. Da er vi faktisk helt i toppen. Men det hjelper ikke, man sammenligner med dumpa drittkjøtt fra Tyskland på svenskegrensa og da hjelper det bare ikke.

    Det skulle vært billigere. Men i stedet for å sette et kritisk søkelys på kjedemakta der det beviselig oppkonsentreres kapital og makt så er svaret alltid det jækla landbruket.

    Til det er det bare å si: dere får det som dere vil. Folk legger ned, ta det helt med ro! Bare hold kjeft etterpå når man innser at ting hverken ble billigere eller bedre.

    40-gangen i antibiotikabruk på tysk kjøtt kontra norsk kjøtt. Gratis antibiotikakur altså. Gratis og tollfritt!
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.189
    Antall liker
    18.487
    Torget vurderinger
    2
    Venta på den. Om båten med bananer inn Nordsjøen holder nordover til Oslo eller sørover til København tror jeg er ett fett. Diesel, lastebiler og sjåfører er også temmelig likt priset i begge land. Kjøper ikke den.
    Lokkevarer er standard og i Danmark er økobananer det. Konglomeratet jeg linker til selger økobananer billig, og det fører til at prissammenligninger ikke nødvendigvis er reelle.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.101
    Antall liker
    3.195
    Torget vurderinger
    1
    Angående tollvern: det lekker allerede som en sil på en rekke områder. Det opereres med kronetoll i stedet for prosenttoll for mange varegrupper slik at tollvernet gradvis svekkes over tid. Manglende indeksjustering er også vanlig og gir samme effekt: gradvis svekket tollvern over tid. Mange av tollsatsene er steingamle. Nettopp det at staten drar inn 2,3 milliarder i toll årlig viser jo at det lekker. 100% vanntett vern ville gitt null i tollinntekter.

    I tillegg kommer kjedenes vilje til å importere med full toll selv når resultatet er noe dyrere varer enn det norske alternativet. Man kan kryssubsidiere på samme måte som for EMV for deretter å presse norske leverandører på pris. Dette skjer i fullt monn. Som sagt, det tas inn varer med toll tilsvarende 2,3 milliarder i tollinntekter til staten hvert år. Det gjøres av en grunn. Kjedene/importørene finner det lønnsomt.
     
    Sist redigert:

    palmaris

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.11.2002
    Innlegg
    1.748
    Antall liker
    1.257
    Torget vurderinger
    1
    Er det nokon som heilt ærleg trur at prisane går ned 30-40 prosent på maten i butikken om ein fjernar tollen?
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.101
    Antall liker
    3.195
    Torget vurderinger
    1
    Stavrum, Reitan og Høyre. Og når man opplever at så ikke skjer kommer det jo ikke til mangle på gode forklaringer på hvorfor det ikke ble så billig likevel.
     

    MML

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.02.2010
    Innlegg
    2.293
    Antall liker
    1.830
    Torget vurderinger
    1
    Er det nokon som heilt ærleg trur at prisane går ned 30-40 prosent på maten i butikken om ein fjernar tollen?
    Det er det vel ingen grunn til å tro. Ved tilgang på billigere varer vil jeg tippe at det meste blir tatt ut i økte marginer. Poenget var uansett er det er skivebom å regne på tollkostandene slik artikkelforfatteren har gjort.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.101
    Antall liker
    3.195
    Torget vurderinger
    1
    Nå er det jo faktisk det Stavrum, Reitan & Co sier da. At ved å ofre bøndene, som de sier, så ville maten blitt 30 - 40% billigere. Antar det gjelder den knappe halvdelen av matfatet som nå er basert på norsk mat, den importerte delen er sikkert 'prislåst' ned på det nivået allerede. Så den erstatningsmaten som da kommer inn i stedet må vel da nærmest være gratis skal all mat i snitt bli 30-40% billigere. At også titusenvis av arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien går med i dragsuget overses lett og ledig. Man oppnår det viktigste: kjedene blir enda rikere på å selge dyr drittmat til Ola Dunk, mens Stavrum, Reitan og de andre foretrekker ordentlige saker fra Tingvollost. Det er virkelig på tide det blir ordentlig forskjell på folk!

    Men først må vi berge Coop for de blør visstnok fælt nå. Høyredama har selvfølgelig løsningen: importvernet! Snedig hvordan lettelser her skal hjelpe Coop i konkurransen med de andre.

    Vi er jo på vei mot Johanssons utgave av Wallmart. Helt etter oppskriften.
     

    palmaris

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.11.2002
    Innlegg
    1.748
    Antall liker
    1.257
    Torget vurderinger
    1
    Det er det vel ingen grunn til å tro. Ved tilgang på billigere varer vil jeg tippe at det meste blir tatt ut i økte marginer. Poenget var uansett er det er skivebom å regne på tollkostandene slik artikkelforfatteren har gjort.
    Det har du nok rett i. Då burde kanskje nokon stilla dei spursmålet: "Kvifor lyg de?"
     

    MML

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.02.2010
    Innlegg
    2.293
    Antall liker
    1.830
    Torget vurderinger
    1
    Nå er det jo faktisk det Stavrum, Reitan & Co sier da. At ved å ofre bøndene, som de sier, så ville maten blitt 30 - 40% billigere. Antar det gjelder den knappe halvdelen av matfatet som nå er basert på norsk mat, den importerte delen er sikkert 'prislåst' ned på det nivået allerede. Så den erstatningsmaten som da kommer inn i stedet må vel da nærmest være gratis skal all mat i snitt bli 30-40% billigere.

    Men først må vi berge Coop for de blør visstnok fælt nå. Høyredama har selvfølgelig løsningen: importvernet! Snedig hvordan lettelser her skal hjelpe Coop i konkurransen med de andre.

    Vi er jo på vei mot Johanssons utgave av Wallmart. Helt etter oppskriften.
    Er det noen spesiell grunn til å tror på det Reitan og co sier i spørsmål som går på næringens rammebetingelser?
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.101
    Antall liker
    3.195
    Torget vurderinger
    1
    Nei, Reitan (og Stavrum) har null troverdighet i disse spørsmålene. Problemet oppstår når disse gutta fungerer som tenketanken til et Høyre som kjøper argumentasjonen stort sett med hud og hår. Vi snakker tross alt om et handlekraftig parti som med svært stor sannsynlighet sitter med regjeringsmakten etter neste stortingsvalg.
     

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    20.028
    Antall liker
    10.552
    En kompis av meg er bonde. Etter hans utsagn kan bøndene gi bort produktene sine og likevel er maten dyrere her enn i Danmark.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.101
    Antall liker
    3.195
    Torget vurderinger
    1
    Det er råvarer (korn) for omtrent tre kroner i et brød til en femtilapp i butikken. Så hvis bonden kom kjørende med kornet til mølla gratis og franko så ville brødet fremdeles kostet 47 kroner.

    Så ved å kutte bort bonden fra likninga så har man fått ned brødprisen 6%. Det er fremdeles et god stykke ned til de lovede 30-40%. Men la oss nå ikke bry oss om sånt plukk.
     
    Sist redigert:

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.101
    Antall liker
    3.195
    Torget vurderinger
    1
    Bonden får 10 øre kiloen for potetene til akevitten. Ikke rart det er dyrt!
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    16.180
    Antall liker
    12.789
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Alkoholavgifter utgjør 8.45 pr %, så for ei flaske akevitt til 500kr er det ca 140 kr i alkoholavgift og mva... + andre avgifter produsent, osv osv
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.869
    Antall liker
    40.040
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Stavrum, Reitan og Høyre. Og når man opplever at så ikke skjer kommer det jo ikke til mangle på gode forklaringer på hvorfor det ikke ble så billig likevel.
    Bare for ordens skyld: Har du en link til noe sted der noen fra Høyre mener at matvareprisene vil gå ned 30-40 % om man avskaffer importvernet, eller til noe sted der noen fra Høyre går inn for å avskaffe importvernet?

    Det som ser ut til å være grunnlaget for forestillingene:
    Det er viktig å ta vare på importvernet, men hensynet til norske forbrukere og norsk matvareindustri tilsier at importvernet på enkelte varer bør justeres, fordi tollsatsene i flere tilfeller er høyere enn det som faktisk er nødvendig for å beskytte norsk landbruk. Det fører dermed til unødvendig høye priser for forbruker, uten at det er til gavn for landbruket.

    Det bør foretas en gjennomgang av importvernet for å finne hvilke tollbarrierer som kan bygges ned uten at man rammer norsk matproduksjon, og gjennom det sikrer størst mulig fordel for forbrukerne, med minst mulig ulempe for landbruket.
    Fjær og høns?
     
    Sist redigert:

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.101
    Antall liker
    3.195
    Torget vurderinger
    1
    Du får ikke Høyre til å binde seg til masta med å garantere så så mange prosent reduksjon eller annet som kan slå tilbake hvis det ikke blir som lovet. Taktikken er litt mer subtil enn som så. Normalt lar man nøtteskrikene i FrP og Venstre ta brøytejobben, og i denne saken: Reitan og Stavrum. I stedet for å gå i rette med det Reitan sier - som nok også Høyre ser er helt urealistisk - så lar man dette stå uimotsagt og følger opp med å støtte svekkelse i importvernet. Dette føyer seg inn i en rekke uttalelser, litt her og litt der, som i sum gir et inntrykk av et parti som overhodet ikke ser noe poeng i å bedre forholdene i norsk landbruk. På bakgrunn av det Solbergnedsatte Gryttenutvalget burde det ikke være vanskelig å se at ståa ikke er bra. Det nevnes ikke, det handler om å støtte opp under fortellingen fra kjedene og intet annet:

    Representantforslag (stortinget.no)

    Reitan og Høyre/Venstre får liten støtte for kampen mot importvernet (Nationen 19.04):

    Orkla advarer mot Venstre og Høyres prisgrep: – Slutten på norsk jordbruk slik vi kjenner det i dag

    Konserndirektør i Orkla, Håkon Mageli, skyter ned Venstre og Høyres tollgrep og sender ballen til EU: – Skal det gjøres endringer i importvernet bør det skje i internasjonale forhandlinger med EU.

    Før påske la Høyre og Venstre fram et dagligvareforslag på sju punkter for Stortinget, hvor et av punktene er å lempe på tollvernet. Det skal ifølge partiene bidra til lavere matvarepriser.

    Nå sår Orkla tvil om hvor effektfullt forslaget vil være.

    – Det er sannsynlig at et bortfall av importvernet vil føre til lavere priser på en del produkter, men hvor stor prisreduksjonen blir i det norske dagligvaremarkedet er det umulig å svare på, og det vil være betydelige variasjoner mellom ulike produkter, sier han og tilføyer:

    – Vi tror det er andre forhold som har vel så stor virkning på prisnivået i det norske dagligvaremarkedet, sier konserndirektør i selskapet, Håkon Mageli til Nationen.

    Peker på prisforskjell
    Høyres Lene Westgaard-Halle har tidligere uttalt at hun mener det er en klar sammenheng mellom importvern og høye matvarepriser i Norge. Det er ikke Mageli enig i, og peker på at det er forskjell i matvarepris mellom EU-land - som ikke har importvern mellom seg.

    – Allerede i dag er det en vesentlig tollfri import av matvarer i Norge, og til tross for dette er prisnivået for disse varene ofte høyere enn i våre naboland. For Orklas del har hele 90 prosent av våre produkter allerede i dag internasjonal konkurranse i Norge. Vi konkurrerer mot globale selskaper som for eksempel Nestlé, Mondelez, Heinz og Dr. Oetker.

    Orkla er leverandør av merkevarer ikke bare i Norge, men også i Norden, Baltikum samt flere land i Sentral-Europa. Skal det skje endringer i importvernet må norsk jordbruk og næringsmiddelindustri gis mulighet til å eksportere tollfritt til EU, mener Mageli. Han understreker likevel at Orkla er for opprettholdelse av tollvernet i Norge.

    – Orkla ønsker et levende og robust jordbruk som kan levere kvalitetsråvarer til våre norske fabrikker. En forutsetning for dette er importvernet, som er en bærebjelke i den norske jordbrukspolitikken.

    Gir ikke prislette
    Mageli frykter en lettelse av tollvernet vil påvirke matproduksjon i Norge negativt. Dette har også landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) påpekt til Nationen tidligere. Hun mener det vil være kroken på døra for norsk landbruk.

    Hvis importvernet svekkes vesentlig tror jeg det er slutten på norsk jordbruk slik vi kjenner det i dag. Det blir svært vanskelig å opprettholde målsettingen om jordbruk i hele landet. Også for deler av norsk næringsmiddelindustri vil en slik endring ha stor betydning, gjennom økt konkurranse fra importerte produkter, uten at det nødvendigvis blir lavere priser til forbrukerne, sier Mageli.

    Han trekker også fram en faktor som tollvernet ikke kan påvirke:

    – Norge har generelt et høyt kostnads- og lønnsnivå som gjør seg gjeldende i alle ledd i verdikjeden. Det er også langt flere butikker i forhold til innbyggertall i Norge enn i vårt naboland Sverige, og særlig er det er overetablering i byene. Dette har en betydelig kostnadsside som skal dekkes inn i pris.

    Norgesgruppen: – En bærebjelke
    Norgesgruppen eier 1800 dagligvarebutikker i Norge. Til Nationen sier direktør for næringspolitikk og myndighetskontakt i selskapet, Bård Gultvedt, at han ikke kan si noe om mulige endringer i tollvernet vil kunne påvirke prisnivået på mat.

    – Tollvernet er en bærebjelke i den norske landbrukspolitikken. Norgesgruppen støtter hovedtrekkene i norsk landbrukspolitikk. Landbrukspolitikken bidrar til at det er spredt bosetting og aktivitet i alle deler av landet. Det er positivt for Norgesgruppen, som har butikker i hele Norge.

    Høyres argument for å fremme tollkutt har vært at enkelte varer får en høyere tollsats, fordi en del av produktet er importert. Dagligvareutfordreren Iceland viste tidligere i år i en E24-sak hvordan dette påvirker deres import av lasagne.

    På spørsmål om hvorvidt Norgesgruppen har en lignende problemstilling, svarer Gultvedt slik:

    – Sett fra vårt ståsted er dette ikke et stort problem, men etter hva vi forstår er dette noe blant annet Konkurransetilsynet ønsker å vurdere nærmere.

    Konkurransetilsynet har selv vist til lasagneeksempelet i sin utredning, hvor de tar til orde for å lette på importvernet. Tollvernet ifølge dem, svekker konkurransen i leverandørleddet.

    Sender ballen til EU
    Orklas Mageli, trekker fram lasagnetollen og forklarer den slik:

    – På grunn av at kjøttinnholdet i lasagne er mer enn 20 prosent, blir dette produktet klassifisert som et kjøttprodukt etter den internasjonalt harmoniserte tolltariffen. Det betyr at det er en høy beskyttelse for norsk produksjon av lasagne med mer enn 20 prosent kjøtt.

    Mageli sender nå ballen til EU i tollspørsmålet:

    – Skal det gjøres endringer i importvernet bør det skje i internasjonale forhandlinger med EU, slik at norsk næringsmiddelindustri også kan få økte eksportmuligheter.

    Nationen har også spurt Mills (Agra AS) om hvordan de stiller seg til Høyres og Venstres forslag. Informasjonssjef Kjersti Johannessen sier at selskapet ikke ønsker å uttale seg om saken per nå.
     
    Sist redigert:

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.101
    Antall liker
    3.195
    Torget vurderinger
    1
    Erna Solberg nevnte ikke landbruk eller matberedskap med ett ord i landsmøtetalen sin. Det kunne virkelig vært interessant å ha fått røyka ut hva hun og partiet egentlig vil på det området, bortsett fra uttalelser av typen "du ville virkelig ikke ha hatt meg som landbruksminister".

    Robert Mood har vært på Tolga (Nationen i går):

    Den tidligere forsvarstoppen Robert Mood engasjerer seg på landbrukets side i årets jordbruksforhandlinger.

    " Ei framtid for norske bønder er mer verdt for den lokale beredskapen enn stridsvogner til 20 milliarder kroner. "


    Da Mood besøkte Tolga denne uka sa han at beredskap handler med om forsvarsvilje enn forsvarsevne.

    " Beredskapen starter ikke med antall stridsvogner på lager, men i åkeren og på utmarksbeitet som her i Vingelen. "


    Tidligere i år har den pensjonerte forsvarstoppen og Røde-Kors-presidenten Robert Mood uttalt at norske bønder er svært viktig for Norges totalberedskap og forsvarsvilje. I sitt foredrag på Tolga tirsdag kveld spisset han budskapet og sa at en framtid for unge bønder er mer verdt for den lokale beredskapen enn stridsvogner til 20 milliarder kroner.

    Det var altså samme dag som Moods navn var på manges lepper da det hadde blitt kjent at «småbrukarlagets meningsfeller inviteres inn på bakrommet», som avisa Nationen uttrykte det.

    Tidligere leder i Fagforbundet Jan Davidsen, Anja Bakken Riise fra Framtiden i våre hender og Robert Mood ble alle tre presentert som medlemmer i panelet som skal levere sakkyndige råd under årets forhandlinger.

    – I 70 år har vi gjort jordbruksforhandlingene på samme måte. Skal vi løfte forståelsen av samfunnsoppdraget og hva bra matproduksjon betyr for andre enn bonden, er det viktig med bred alliansebygging, sa leder Tor Jacob Solberg, da trioen ble presentert for pressen.


    Mood har tatt til orde for at det må på plass større overføringer over statsbudsjettet. Han påpeker åpenbare sammenhenger som han har observert og erfart i oppveksten og gjennom et langt yrkesliv og lederliv i Norge og i utlandet.

    Viljen er viktigst
    – Beredskap og forsvar handler om to ting, evne og vilje. Viljen er langt viktigere enn evnen. Det er derfor det er så viktig å investere i de årlige landbruksoppgjørene slik at vi opprettholder levende bygder og levende lokalsamfunn. Det er min inngang i dette, sier Robert Mood til Arbeidets Rett, og derfor var det han ble invitert til Tolga.

    Om lag 140 personer fant veien til Vidarheim på Tolga tirsdag kveld, da gardbrukerne, faglaga og produsentlaga der markerte avslutningen på et lokalt beredskapsprosjekt knyttet til bruka i Tolga.

    Også et knippe lokalpolitikere var invitert og i panelet deltok Tone Hagen (Ap) varaordfører i Tynset, Esten Kleven (Sp) lokalpolitikere og ordførerkandidat i Tolga, Isak V. Busch (Ap) ordfører i Røros, Jan Erik Larsen (H) lokalpolitiker og ordførerkandidat i Tynset, og Sindre Sørhus (MDG) politiker i Tynset og Innlandet fylke.

    Dagen etterpå møter vi Mood i Vingelen til frokost med Grim Jardar Aasgård, gardbrukeren fra Vingelen som også er fylkesleder i NBS Hedmark. Måltidet var både litt politisk verksted, en alliansebyggeplass og arena for opplæring i lokale forhold.

    – Hva er det som gjør at du velger å stille deg til disposisjon for NBS i årets jordbruksforhandlinger, Mood?

    – Det kommer vel først og fremst av mange års erfaring fra krisesituasjoner rundt om i verden der jeg har jobbet med mennesker og problemstillinger. Det handler så mye mer om menneskene enn våpnene som er i bruk. Det handler som sagt så mye mer om vilje framfor ting og evne. Videre mange, mange års arbeid med beredskap, som starta med – her ser han ut i lufta og tar et sekunds betenkningstid i ordstrømmen som ellers flyter lett og kommenterer seg sjøl: – Det var vel omtrent midt på den kalde krigen og det er det nokså fantastisk å tenke på, konstaterer han før han fortsetter:

    – Det var i hvert fall sist på 70-tallet og da lærte vi på norsk i Nord-Norge veldig mye om hva beredskap er. Da hadde vi 90 minutter på oss før brua og veiskjæringen og annet skulle være ferdig klar til sprenging, for litt lengre tid enn det var det man hadde beregna at vi eventuelt hadde før de sovjetiske styrkene kom i fallskjerm bak oss.

    – Både i oppveksten i Kragerø, med nærhet til en bondegård og jakt og fiske, og de åra i Nord-Norge, fikk jeg under huden at det handler om å vite hvem du har med deg på laget ditt, ramser han opp og fortsetter:

    – De skal ha vært slitne i lag, festa i lag, krangla og vært lykkelige i lag, og de vet nøyaktig hvorfor det aggregatet fusker når det fusker, og de vet hvem som kan få i gang skuteren når det er dårlig tid.

    De har det som trengs av lokalkunnskap om veier og bruer, elektrisitet, verktøy og maskiner, akkurat slik gardbrukerne har det, og med sitt engasjement, nettverk og kunnskap representerer svært viktig beredskap, mener den tidligere forsvarsmannen, som også vil styrke Heimevernet i Norge av samme grunn.

    Det knytter han til utviklingen Norge har hatt siden sist på 80-tallet med nedbygging av norsk landbruk og forsvar samtidig som verden har endret seg til å bli et veldig mye farligere sted. Invasjonen i Ukraina har gitt oss nok en påminnelse om nettopp det.

    – Da starter og slutter fortellingen om det å være forberedt i åkeren og på utmarksbeitet slik ressursene nyttes her vi sitter i Vingelen. Så da jeg fikk spørsmål om jeg kunne bidra til NBS av Ole Jacob Solberg tenkte jeg på det et lite døgn, og så kom jeg til at dette har jeg vært opptatt av i mange år, og jeg vil gjerne delta.

    – Jøss!
    – Nå er det den tida på året da folk flest får høre om kravstore og misfornøyde bønder nok en gang i forbindelse med jordbruksoppgjøret. Og når jeg sjøl nå får kontakt med folk i næringa er oppdagelsen litt slik: Jøss, det er jo så ille som de sier...

    Videre understreker han at når han nå lytter og leser enda mer, oppdager han at fjorårets landbruksoppgjør ikke var masse drama for å skape oppmerksomhet om ei sutrete næring, men at det faktisk er både riktig og viktig det som skjedde, som han sier.

    – Og det er viktigere for oss som bor andre steder enn for bonden, og da må vi andre ta ei eierskap til at dette kan vi ikke fortsette med. Vi må sørge for insentiver og rammevilkår og nasjonal politisk styring i landbrukspolitikken som tar en ny retning som bygger bygda og landet. Ikke minst må vi gjøre det inspirerende både for de som er i landbruket, og for de som står og vurderer om de skal satse på landbruket.

    Mood gjentar at det er slike som ham, vi andre, som må forklare premissleverandører og beslutningstakere at de vil ha en ny retning for framtidig norsk landbruk.

    Bøndenes tilbud
    – Det handler mye om hva slags fortelling som fortelles og det er som sagt viktigere for andre enn bonden. Så får vi se da om de lytter. Stigen er bratt, konstaterer han kort og konsist før han legger til:

    – Det burde være slik at forhandlingene ikke starter med at bøndene kommer med sitt krav. I stedet bør de komme med tilbudet til oss andre og til staten. Du vet, sett fra utsiden virker mange av disse regnestykkene veldig forvirrende, men når konklusjonen på ganske kompliserte resonnementer er at for hver av oss som ikke er en del av produksjonen så handler det om en økning på tre kroner mer på mat per dag. Det er kanskje den beste investeringen vi kan gjøre. Det handler om trygghet, sikkerhet og matberedskap, og om helse og miljø.

    De tre kronene er det småbrukarlagsleder Grim Jardar Aasgård som bringer til torgs.

    Han forteller at Jens Otto Ulseth ble spurt om han har tall på hvor mye matprisene øker til forbruker hvis bonden jevnstilles i inntekt på det som småbrukarlaget mener er riktig tallgrunnlag, 2/3 på pris og 1/3 på tilskudd.

    – Ulseth svarte at hvis man tar utgangspunkt i tallene i Totalkalkylen må samlede markedsinntekter øke fra cirka 42,6 milliarder til cirka 49,7 milliarder, mens sum tilskudd må øke fra cirka 17,4 milliarder til cirka 24,9 milliarder. Det gir rom for om lag 600.000 kroner per årsverk + sosiale utgifter til innleid hjelp, 7 prosent avsetning per eget årsverk til pensjon + 5 prosent avkastning på samlet kapital (prisjustert) i Totalkalkylen. Forbruker får da en økning på 1133 kroner per innbygger per år, eller omtrent tre kroner per dag, refererer Aasgård.

    Penger som ikke finnes
    Grunnlagstallene for jordbruksoppgjøret som Budsjettnemnda for jordbruket la fram i forrige uke, viste at inntektsveksten i år ligger an til å bli langt svakere enn det som ble skissert i jordbruksoppgjøret i fjor. Begge faglaga har pekt på at tallene viser hvor krevende den økonomiske situasjonen er for mange bønder etter «tidenes landbruksoppgjør» i 2022.

    – Det må bli slutt på å regne i luftpenger. Luftpenger det er penger som aldri finnes aldri på noen bondes konto. Det er det mye av i jordbruket. Skal vi skape nødvendig optimisme og framtidstru må det være reelle kroner som skal sikre vår sosiale sikkerhet og utvikling som næring og nå målet om 50 prosent sjølforsyning, uttalte leder i NBS, Tor Jacob Solberg tidligere i uka.

    15 av 18 fylkesledere i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) har signert et opprop om at organisasjonen ikke bør gå med på et felles krav med Norges Bondelag hvis kravet ikke inneholder endring i hvordan bøndenes rentekostnader behandles. Aasgård er en av de 15:

    – Vi i NBS har for øvrig kommet til at det må ligge 5,8 milliarder i potten før tetting av gap starter. Da er realrenteeffekt tatt med, slik som fylkeslederne i NBS har krevd av sitt forhandlingsutvalg.

    Forslag til løsning
    I Hurdalsplattformen lover regjeringen å legge fram og gjennomføre en opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser og øke sjølforsyningsgraden, korrigert for import av fôrråvarer, til 50 prosent.

    Aasgård og flere med ham etterlyser handling, men erkjenner samtidig at den som forlanger endring også sjøl kan bidra med forslag til løsninger.

    Derfor har ei arbeidsgruppe i NBS jobbet fram ei tiltaksliste for en ny retning for framtidig norsk jordbruk. Gruppa har bestått av Aasgård, Ola G. Kvendset, Ola Berthling Lie-Husbye og Øystein Havrevoll.

    Målet om økt norsk sjølforsyning til 50 prosent står øverst på lista og etterfølges av flere konkrete målsettinger. Det pekes også på nødvendige vilkår som god og nødvendig markedsregulering og produksjonsregulering, tollvern og en påminning om at det er fotosyntesen som binder CO₂ og den må utnyttes optimalt i planteproduksjon. Her er utvalgets forslag.

    Åtte tiltak for ny retning:

    1. Inntekt per årsverk (1750 timar) i alle produksjonar og velferdsordningar må vera minst på linje med snitt for andre yrkesgrupper i samfunnet. Tidfesta opptrappingsplan for inntekt og velferdsordningar er nødvendig. Det må til sikrare vurdering av arbeidsforbruk i ulike produksjonar og grunnlagsberekningar for inntekt.

    2. Jordbruksavtalen i 2022 gav ingen kursendring. Volumbaserte tilskot må dreiast mot tilskot som støttar opp om produksjonsmåten, bruk av areala og husdyr som utnyttar fôr frå norsk jordbruk og beite. Tilskot til areal (kulturlandskap) og til tal husdyr utan krav til produksjonen eller produksjonsmåte må trappast ned. System for tilskot over Jordbruksavtalen må bli meir målretta ut frå det samfunnet har behov for – meir produksjon av mat og fôr på norske ressursar, utvikla og ta vare på alle bruk for å ha levande bygder, beredskap og velforma kulturlandskap. Tilskot må utløysa krav til avling, produksjonsmåte, kulturlandskap og naturmangfald ut frå naturlege forutsetningar. Auka dyretal i enkelte produksjonar men lågare intensitet kan vera ein nyttig konsekvens av omlegginga. Opptrapping av inntekter i jordbruket vil krevja ei omlegging på tilskot, men utan at enkelte produksjonar får reduserte driftsvilkår eller driftsinntekter.

    3. Pris på norske matvarer i butikk må opp, og differensen mellom pris til bonde og pris i butikk må reduserast med 30 %. Når 10–11 % av inntekta til norske borgarar blir brukt til mat og alkoholfri drikke, må det vera rom for å ta ut høgare pris i marknaden. Norske borgarar, ned mot eller under fattigdomsgrensa, må få økonomisk støtte på andre måtar enn billigsal på mat.

    4. Redusera prisnedskriving på kraftfôr. Ikkje prisnedskriving på importert kraftfôrmiddel av noko slag frå første avtale-år, heller ikkje prisnedskriving på importert proteinformiddel, betefiber, mais eller melasse. Sparte midlar til prisnedskriving av kraftfôr kan overførast til jordpakke og teigbasert tilskot.

    5. Innføring av jordpakke i år med auka tilskot til grøfting/profilering, kalking, vekstskifte, nydyrking, vatning, mm.

    6. Omlegging til teigbasert system for arealtilskot basert på produksjonspotensiale, driftsforhold, produksjonsmåte og avling rekna i mengde og kvalitet. Basisinformasjon frå gardskart (geografisk plassering, arondering og helling på dyrka areal, overflatedyrka og innmarksbeite) med tilleggsinformasjon frå jordsmonnkartlegging/jordprøver og klimadata. Det skal lønna seg å utnytta produksjonspotensiale på garden for å produsera mat, fôr og kulturlandskap som samfunnet etterspør. Systemet kan også brukast ved avlingsskadeerstatning og til arealplanlegging i kommunen. Systemet skal favorisera leigetakar av jord og ikkje utleigar. Omlegging av tilskotssystemet må starta i år ved å oppretta pilotprosjekt i regi av NIBIO, Landbruksdirektoratet og nokre utvalde kommunar.

    7. Eigne tiltak for å stimulera til å utnytta utmarksbeite. Tilskot til organisert beitebruk (OBB), fellestiltak i beiteområde (gjerde, radiobjøller, saltsteinar, kveer, bruer, koier, mm.) og direkte beitetilskot. Tilskot til kastratar på utmarksbeite. Krav til periode på utmark kan aukast til 8 veker.

    8. Informasjonspakke til forbrukarar om «spis norsk, spis sesong og spis opp!»

    – Mantraet i jordbruket har til nå vært at vi må stå sammen, og det kan bare bli verre. Tenk om vi i stedet kan fortelle fortellingen om at det kan bli bedre. Det finnes vilje og løsninger. Vi er på et punkt der vi absolutt kan snu skuta! Jeg føler faktisk at det er ei skute som krenger nå, se verden utenfor oss, Ukrainakrigen, diskusjonen rundt bærekraftmåla til FN som har blitt mye mer nyansert og flere andre ting. Det er bare å kaste seg på, ivrer Grim Jardar Aasgård, før han hopper i støvlene for å vise Robert Mood et gardsbruk i nabolaget.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn