Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[Asbjørn]

Du får ikke Høyre til å binde seg til masta med å garantere så så mange prosent reduksjon eller annet som kan slå tilbake hvis det ikke blir som lovet. Taktikken er litt mer subtil enn som så. Normalt lar man nøtteskrikene i FrP og Venstre ta brøytejobben, og i denne saken: Reitan og Stavrum. I stedet for å gå i rette med det Reitan sier - som nok også Høyre ser er helt urealistisk - så lar man dette stå uimotsagt og følger opp med å støtte svekkelse i importvernet. Dette føyer seg inn i en rekke uttalelser, litt her og litt der, som i sum gir et inntrykk av et parti som overhodet ikke ser noe poeng i å bedre forholdene i norsk landbruk. På bakgrunn av det Solbergnedsatte Gryttenutvalget burde det ikke være vanskelig å se at ståa ikke er bra. Det nevnes ikke, det handler om å støtte opp under fortellingen fra kjedene og intet annet:

Om jeg forstår deg rett: På spørsmål om hvem som tror på 30-40 % reduserte matvarepriser om importvernet avskaffes svarte du «Høyre», og nå sier du at Høyre ser dette som «helt urealistisk». Bestemme seg?

 

[Odd J]

Du har sikkert rett, det er mulig at Høyre faktisk ser det som realistisk. De antyder det, uten å ville si det rett ut. Ganske mange av oss andre ser det som helt urealistisk, gitt at det er kjedene som setter pris i butikk, relativt uavhengig av innpris. Helt i tråd med hva vi ser i EU, der prisnivået varierer mellom landene helt i tråd med kjøpekraftsnivået i de enkelt land, og det altså uten tollvern, Du kan jo forklare den der først og så hvorfor dette ikke gjelder i Norge etterpå.

 

[Asbjørn]

Det var du som påsto at «Høyre tror» dette og jeg som etterspør dokumentasjon på hvor du har funnet det, så ikke prøv å ta meg til inntekt for det. Jeg påpeker bare at du er inkonsistent i dine påstander om hva «Høyre tror», tydeligvis stikk motsatte ting etter hvilket skremmebilde du forsøker å male opp.

 

[Tweedjakke]

Siviløkonomen hevdar det i innlegget @Odd J la ut, iallfall om vi let Westgaard-Halle snakka for Høgre.

Stortingsrepresentant fra Høyre, Lene Westgaard-Halle, omfavnet i Nationen (14.04.23) Rema-Reitans regnestykke om et betydelig priskutt på norsk mat hvis tollvernet endres eller fjernes.

Hun støtter i innlegget Ole Robert Reitan i hans uttalelse om at prisene på Rema 1000 hjemme i Norge ville vært 30-40 prosent billigere dersom de kunne hentet varer fra Danmark.

Problemet, eller, det er jo ikkje eit veldig stort problem, er at ho ikkje uttalte seg til Nationen 14.04.23 (iallfall ikkje i papiravisa). Derimot vart noko ho hadde uttalt i E24 referert i Nationen 12.04; men det er ein mykje mindre bastant påstand enn det siviløkonomen refererer. Edit: Jo, ho har visst sagt noko til Nationen, også:

– KrF har jo tradisjonelt vært opptatt av å ta vare på tollvernet. Det vil også Høyre, men vi ber altså nå om en utredning, sier hun, og utdyper: – Vi mener at på enkelte varer kan vi både ivareta landbruket og dempe prisene på mat."

I same teksten (Nationen 12.04, s. 19) er framlegget frå H/V sitert:

"... utrede målrettede justeringer av importvernet som kan gjøres på enkelte varer"

"Det bør foretas en gjennomgang av importvernet for å finne hvilke tollbarrierer som kan bygges ned utan at man rammer norsk matproduksjon"

Korleis dei har tenkt å gjera det, forstår eg ikkje. Det aller meste av mat vi ville finna på å importera vil jo ha eitt eller anna norsk substitutt. Til og med andeconfit, det er jo ikkje slik at eg let vera å servera ein betre middag fordi det ikkje er tilgjengeleg til normale prisar i Noreg.

 

[Asbjørn]

Eksempelet som ble brukt var enkelte bearbeidede produkter, som frossen lasagne. Det forklarer muligens noe av Orklas motvilje også, siden frossen pizza fort kommer i samme kategori.

Reitans uttalelse, sleivete som den var, var at REMA 1000 kunne hatt 30-40 % lavere priser om de kunne sende alle varer fra sitt eget sentrallager i Danmark. Om det er sant eller ikke vet vi ikke uten innsyn i REMAs regnskap (og det får vi ikke), om han ville satt ned prisene om han fikk en 30-40 % kostnadsreduksjon vet vi ikke, og selv om han skulle ha dekning for å si det er det litt vanskelig å si at REMA1000 = alle norske matvarer.

Så, etter min opptelling: Eksakt ingen «tror» at norske matvarepriser ville gått ned med 30-40 % om importvernet ble helt avskaffet, og det er heller ingen som går inn for noe slikt.

 

[Hardingfele]

No True Scotsman Fallacy, Asbjørn.

No true Scotsman - Wikipedia

en.wikipedia.org

Selv om Höirefolk påstår noe, representerer det ikke Höires politikk.

 

[Asbjørn]

Kanskje, men vis meg først noen Höiremand som har uttalt enten at vi kan redusere norske matpriser med 30-40 % om importvernet avskaffes i sin helhet, eller noen ditto som har gått inn for å avskaffe importvernet i sin helhet.

Deretter kan vi muligens diskutere om vedkommende er en representativ Höiremand eller bare en rabagast fra kommentarfeltet, men vi kan ikke diskutere det før vi ser om det i det hele tatt finnes et eksemplar å diskutere.

For meg ser det ut til at et forslag om å utrede justerte satser på enkelte bearbeidede varer blåses opp til en hel retorisk hønsegård her.

 

[Odd J]

Når iveren etter å "se på" importvernet er så stort, hvorfor tas ikke de svært forskjellige matprisene i ulike land i EU med i vurderingene rundt hvordan norske matpriser dannes? Har ikke sett ett kritisk ord fra Høyre om kjedemakt og prisdannelse. Svaret på billig mat er alltid landbruket er for dyrt, importvernet må ned. Samme leksa hver gang. Det er forstemmende hvordan partiet konsekvent retter søkelyset i kun en retning og later som at alle problemer ligger der.

Noen som vet om kjedeeierne sponser Høyre og i så fall med hvor mye?

 

[Asbjørn]

Jeg vet ihvertfall at Hagen har pleid å sende noen kroner, men du siterte nettopp Orklas synspunkt. Ser ikke ut til at det er sponsorene som taler, for å si det slik.

Det er en mer nærliggende forklaring (om du behøver en) å tenke over hvor mange potensielle Høyrevelgere det er blant barnefamilier som kjenner på høye priser på mat vs hvor mange det er blant bøndene. Politikere vil gjerne ha stemmer, spesielt i et valgår. Dyrere mat til folket låter ikke som en vinnersak.

Og ennå har jeg ikke sett noe eksempel på noen som «tror», mener, eller går inn for noe av det du påstår. Ikke engang jeg, og det er nok fortsatt bra for alle parter at jeg ikke er landbruksminister.

 

[Odd J]

Reitan og Stavrum diskuterte avvikling av norsk landbruk - "ofre bøndene" som premiss for de 30 til 40% reduserte matpriser, ikke justerte tollsatser for noen få produkter. Westgaard-Halle hang seg på og fant dette "interessant".

Vi får gå ut fra at alt sammen bare var sleivete utsagn uten rot i virkeligheten da. Enda godt. Et øyeblikk trodde jeg nesten at ordtaket "Det hjertet er fullt av, renner munnen over med" var beskrivende.

 

[Asbjørn]

Reitan og Stavrum diskuterte avvikling av norsk landbruk - "ofre bøndene" som premiss for de 30 til 40% reduserte matpriser, ikke justerte tollsatser for noen få produkter. Westgaard-Halle hang seg på og fant dette "interessant".

Vi får gå ut fra at alt sammen bare var sleivete utsagn uten rot i virkeligheten da. Enda godt. Et øyeblikk trodde jeg nesten at ordtaket "Det hjertet er fullt av, renner munnen over med" var beskrivende.

Jeg fant faktisk linken til hva Reitan sa i det intervjuet. Her er det:

Reitan: – Da kunne vi satt ned prisene med 30-40 prosent

Matvaremilliardæren er ikke i tvil. Fjerner man importvernet på landbruksprodukter vil vi få danske priser i Norge.

www.nettavisen.no

Legg merke til dementiet nederst:

* I en tidligere versjon av denne artikkelen lød overskriften «Reitan: - Ofrer vi bøndene får vi 30-40 prosent lavere matpriser». Dette har ikke Reitan sagt. Nettavisen rettet opp i dette, fredag 14. april.

 

[Odd J]

Og hvordan vurderer du sannhetsgehalten i Reitans påstand? Siden importvernet er problemet; hvordan ligger Rema Norge an prismessig i forhold til Rema Danmark på alle andre varer enn mat med tollvern? Er man på danske priser der?

 

[Asbjørn]

Jeg vet ikke. Sist jeg var innom en dansk 7/11 var det mest interessante at jeg kunne kjøpe en halvlitersboks med kald Carlsberg export kl 10 på kvelden. Det var visst 16-årsgrense, uten at det hadde så stor betydning for min del. S’gu så dejligt, men noen detaljert prissammenligning gjorde jeg ikke.

Men det er interessant at han sier det. Om det stemmer vet jeg ikke. Det er vel nokså opplagt at importvernet er en viktig del av forklaringen på høye matpriser i Norge. Om det ikke var det ville det jo ikke ha noen funksjon. Hvor stor del av prisforskjellen til nabolandene er litt vanskeligere å si.

 

[Odd J]

Nei, sånt er jo ikke lett å sjekke hverken for Stavrum eller Høyre.

Jeg trenger litt hjelp til en ting til: Hvordan kan man senke tollsatsene på noe varer - som er unødig høye iflg Høyre - uten at dette får konsekvenser for norsk landbruk? Sitat W-H: "Det bør foretas en gjennomgang av importvernet for å finne hvilke tollbarrierer som kan bygges ned uten at man rammer norsk matproduksjon"

Tanken er jo at dette skal gi billigere mat i butikken. I dag tas utenlandsk mat inn med en viss toll og den selges så i norske butikker der den konkurrerer med tilsvarende norske produkter. Reduserte tollsatser på denne importmaten vil jo måtte gi reduserte priser i butikk skal man oppnå det man ønsker med dette. Resultatet må da uvegerlig bli at den norske varianten må tilsvarende ned i pris for å holde på markedsandelen. Eller, hvis prisen ikke kan eller vil settes ned, resultere i redusert salg og dårligere markedsandel. Begge alternativer vil ha negative konsekvenser for norsk landbruk og foredlingsindustri. Så hvorfor påstås det at dette kan gjennomføres uten negative konsekvenser?

Vi importerer nå 20 000 tonn ost hvert år og mengden er stigende. Dette har betydelige negative konsekvenser for enhetskostnadene i norsk melkeproduksjon.

 

[Valentino]

Regnes Jarlsberg som importert ost?

 

[Odd J]

Nei, den produseres fremdeles i Elnesvågen, men volumet er jo bare en brøkdel av det det var og kun for det innenlandske marked. Norske landbruk eksporterte store mengder Jarlsberg tidligere. Denne produksjonen var suveren for å opprettholde et stort volum i den totale melkemengden i Norge og som utjevningsproduksjon i svingingene i markedsbehovet for meieriprodukter, årstidsproduksjon etc. Jarlsberg utgjorde vel en 7-8% av norsk melkeproduksjon da den ble kuttet ned.

Det er lisensproduksjon av Jarlsberg i USA og Irland.

Fun fact, Jarlsbergost forebygger benskjørhet: Ny forskning om Jarlsberg-ost – NRK Oslo og Viken – Lokale nyheter, TV og radio

 

[Asbjørn]

Norske landbruk eksporterte store mengder Jarlsberg tidligere. Denne produksjonen var suveren for å opprettholde et stort volum i den totale melkemengden i Norge og som utjevningsproduksjon i svingingene i markedsbehovet for meieriprodukter, årstidsproduksjon etc. Jarlsberg utgjorde vel en 7-8% av norsk melkeproduksjon da den ble kuttet ned.

Ble regnet som ulovlig statsubsidiert prisdumping på importmarkedene, hvilket det også var. Litt snodig om importvernet bare skal gå en vei og andre lands melkebønder skal være fritt vilt for konsekvensene av norsk overproduksjon. Synes du ikke?

 

[Asbjørn]

Nei, sånt er jo ikke lett å sjekke hverken for Stavrum eller Høyre.

Jeg trenger litt hjelp til en ting til: Hvordan kan man senke tollsatsene på noe varer - som er unødig høye iflg Høyre - uten at dette får konsekvenser for norsk landbruk? Sitat W-H: "Det bør foretas en gjennomgang av importvernet for å finne hvilke tollbarrierer som kan bygges ned uten at man rammer norsk matproduksjon"

Si det, men akkurat det innspillet kom også fra Konkurransetilsynet.

Konkurransetilsynet vil endre på importvernet

Konkurransedirektør Tina Søreide mener at det kan være unødvendig dyrt å importere visse matvarer til Norge. Hun får null gehør fra matminister Sandra Borch (Sp).

e24.no

 

[Odd J]

Norsk melkeproduksjon retter seg etter reglene og det fikk konsekvenser ja. Snodig, syns du ikke?

 

[Odd J]

Si det, men akkurat det innspillet kom også fra Konkurransetilsynet.

Konkurransetilsynet vil endre på importvernet

Konkurransedirektør Tina Søreide mener at det kan være unødvendig dyrt å importere visse matvarer til Norge. Hun får null gehør fra matminister Sandra Borch (Sp).

e24.no

Det må jo være en logikk basert på årsak virkning som ligger til grunn, eller hva? Ellers blir det jo bare ideologi. Men sånt driver jo hverken Konkurransetilsynet eller regnemestrene i Høyre med.

Å sitere Ivar Gaasland har liten verdi. Fyren er en fanatisk landbrukshater. Intet mindre.

 

[Odd J]

EØS-landet Island har funnet en farbar vei for å holde en høg melkepris og eksportere ost (Nationen):

Island skrur opp kvotane – norske bønder må kutte

Medan norsk mjølkeproduksjon stupar, så kan islandske bønder produsere meir mjølk enn nokon gong. Ei topris-ordning har gitt høg pris òg til eksport.

Sjølv om mange av rammevilkåra er like, så er kontrastane store i mjølkeproduksjonen mellom Norge og Island.

Der norske bønder har fått kutt i mjølkekvotane to år på rad, så peikar fleire piler oppover for mjølkebønder på Island. Den samla mjølkekvoten på Island er i år rekordstor. Det gler islandske bønder seg over.

– Mjølkekvotane har i år blitt heva til 149 millionar liter til saman. Det er den høgaste kvoten vi har hatt. Det er bra for oss, seier Guðrún Björg Egilsdóttir, som er spesialist i avdelinga for kubønder det islandske bondelaget, Bændasamtök Íslands.

Ulik eksport-ordning
Kutta i den norsk mjølkeproduksjonen kjem i kjølvatnet av WTO-forbodet mot eksportstøtte. Forbodet fører til avvikling av den norske osteeksporten og produksjonen er i stor grad flytta til Irland.

Etter ein mellombels auke under koronapandemien, så har mjølkekvotane til norske bønder blitt kutta to år på rad. Til saman er kvotekutta på 12 prosent dei to siste åra.


Les også: Slik blir mjølkekvotane for neste år justert ned

Det fører til at den norske mjølkeproduksjonen ligg an til å bli den lågaste nokosinne i år. Prognosane til Tine viser ein produksjon på 1379 millionar liter i år, ned 146 millionar liter sidan 2021.

Kontrasten er stor til Island. Der har den samla mjølkekvoten gått opp med nær tre prosent dei to siste åra og ligg i år på eit rekordhøgt nivå.

Ein av faktorane bak forskjellane er at Island nyttar seg av ei topris-ordning på mjølk. Mjølk som blir levert innanfor kvote går til innanlandsk forbruk medan mjølk som blir levert over kvote går til eksport.

– Mjølka innanfor kvoten går til forbruket på Island. Det som blir produsert over kvote blir eksportert, seier Egilsdóttir, som fortel at systemet har vore slik i lang tid på Island.

Kvotane på Island blir dermed ikkje påverka av WTO-forbodet mot eksportstøtte og eksporten av mjølk over kvote kan halde fram.

Kor stor eksporten blir i år er usikkert, ifølgje Egilsdóttir, som viser til at det er opp til den enkelte bonde å vurdere kva produksjonsvolum som er lønsamt for dei.

Prishopp for eksport
Prisane på mjølka som går til eksport og eksportvolumet frå Island svingar kraftig.

Tal som Nationen har fått tilsendt viser at den totale eksporten av meieriprodukt frå Island stort sett har vore på mellom 2500 og 3500 tonn per år dei siste åra. Det er opp frå rundt 1000 tonn i åra frå 2013 til 2015.

Bondelaget på Island opplyser at det er mest proteinrike produkt som Skyr og mjølkepulver som blir eksportert, i tillegg til litt ost.

Prisen som bøndene får for mjølka som går til eksport varierer kraftig. Hausten 2013 og heile 2014 og 2015 fekk bøndene like godt betalt for mjølk til eksport som til innanlandsk forbruk.

Sidan gjekk betalinga for mjølk til eksport kraftig ned i fleire år, men i fjor gjekk prisen til himmels igjen. I fjor haust fekk bøndene 100 islandske kroner per liter for mjølk til eksport. Det svarar til over sju kroner per liter omrekna til norske kroner.

– I fjor var betalinga for mjølk utanfor kvote veldig bra. Prisen utanfor kvote blei auka for å sikre at ein skulle få nok mjølk til å fylle kvotane, seier Egilsdóttir.

Ho seier internasjonale prisar verkar inn på kva pris som blir betalt for mjølk som blir levert over kvote. Det islandske samvirkeeigde meieriet som står for eksporten kan også gå på tap på eksporten, ifølgje Egilsdóttir.

– Viss dei betalar 100 islandske kroner per liter for mjølka, men berre får 50, så kan dei gå på eit tap, seier ho.

Turisme og kostnader
Frå 1. februar i år blei prisen for mjølk over kvote redusert til 75 islandske kroner per liter. I februar svarte det til rundt 5,37 norske kroner ut frå gjennomsnittleg valutakurs for februar. I skrivande stund svarar det til 5,67 norske kroner.

I tillegg kjem eit pristilskot per liter og andre tilskotsordningar, som også går til mjølk som blir eksportert.

Egilsdóttir seier dei ikkje veit kor lenge prisen på mjølk utanfor kvote blir ståande og at det dermed er uføreseieleg for bøndene.

– Prisane på mjølk utanfor kvote kan variere veldig. Nokon er nøgde med prisen, men dei fleste prøver å halde seg til kvotane, seier ho.


Ho seier turismen har tatt seg opp etter koronapandemien, noko som fører til auka sal av mjølkeprodukt innanlands og dermed auke i den samla mjølkekvoten.

Auken i mjølkekvotane i år fører til at den totale mjølkeproduksjonen må auke for å klare dekke forbruket. Kor mykje som blir igjen til eksport er uvisst, ifølgje det islandske bondelaget.

– Vi har dessverre ikkje prognosar for den totale mjølkeproduksjonen på Island i år. Forhåpentlegvis blir den minst 149 millionar liter, som er den totale kvoten i år, skriv ho i ein e-post til Nationen.

Egilsdóttir viser til stor kostnadsvekst på alt frå gjødsel og kraftfôr til olje og renter. Ho skriv at prisen på mjølk utanfor kvote derfor vil ha stor innverknad på kor stor produksjonen blir i år og kor mykje som vil bli eksportert.

Tine-tvil om modell
Då Nationen omtalte den islandske mjølkemodellen i 2021 gav Tine uttrykk for at ordninga høyrtest spanande ut, men dei uttrykte tvil om modellen var direkte overførbar til norske forhold.

Tine sa også at dei ikkje hadde vurdert den islandske modellen særskild då dei bestemte seg for å investere i nytt meieri i Irland i samband med forbodet mot eksportstøtte.

- Vi har ikkje direkte vurdert modellen til Island og eg kjenner ikkje til detaljane. Vi held oss til norske reglar og vi betalar same pris for all mjølk vi kjøper, uttalte direktør for medlem og rådgiving i Tine, Johnny Ødegård, den gong.




LES OGSÅ

 

[Dr Dong]

retorisk hønsegård

den tar jeg med meg videre. herlig uttrykk!

 

[Asbjørn]

Uansett, det går ikke så aller verst for Reitan i Danmark heller.

Reitan håver inn fra sin danske virksomhet

Reitan-konsernet har siden 2017 samlet mottatt 4 milliarder kroner i utbytte fra det danske markedet.

e24.no

 

[Sluket]

Deilig at nordmenn kan tyne danskene for noen kroner også, ikke bare motsatt

 

[Asbjørn]

For den som måtte være interessert, aktuell dansk REMA 1000 tilbudsavis her:

Avis | REMA 1000

rema1000.dk

Hmmmm.


Til sammenligning, hos Oda i Norge:

 

[Aurora]

Tja.. hva skal man si.... forresten - når det snakkes om 10% prisøkning, så må det være noen få utvalgte varer.. for mye annet er prisøkingen 20-50%..
Eks - Edamer hos Extra - før 125 nå 165.. rødvinspølse før 69 nå 101, ost generelt minst 30% hos Coop og Bunnpris, kjøttdeig opp minst 30%.. koteletter før 69-70 nå 110...... bare det jeg kommer på i farta.... Bildet er stort sett det samme for svært mye...

 

[oen]

Det meste av mat er rimeligere i EU land.

Det er tidligere i tråden hevdet at prisen er satt etter betalingsevne.

Dette stemmer ikke i alle EU land. Portugal har relativt høye priser i forhold til inntekt.

Problemet med de høye matprisene i Norge er nok importvern og fravær av store dagligvare kjeder fra andre land.

Ja, LIDEL forsøkte for noen år siden, med hadde nok ikke gjort hjemmeleksen.

De kunne ikke ta med leverandører som de normalt bruker i andre land på grunn av særnorske importrestriksjoner.

 

[Tweedjakke]

FWIW har iallfall våre matutgifter pr. veke auka med ca 15-20% ca siste året. To vaksne, fire ungar.

Trur at fallet i kronekurs gjer sitt til at vi slett ikkje opplever Utlandet som rasande billig lenger.

 

[Sluket]

Det gjelder å se det positive og mulighetene i elendigheten, uansett på hvilket område. Selv er jeg for feit og bruker økte matvarepriser som en unskyldning til å spise mindre og trenger følgelig ikke bekymre meg så mye om prisene. 20% prisøkning = 20% vektreduksjon. Dessuten vil den nye rasende flotte kroppen føre til at kvinnfolka løper etter en med senga på ryggen - og det gir fin trim! Må løpe fortere enn de da man jo er gift... så da får en behørig mosjon også. Win-win!

 

[Asbjørn]

Det meste av mat er rimeligere i EU land.

Det er tidligere i tråden hevdet at prisen er satt etter betalingsevne.

Dette stemmer ikke i alle EU land. Portugal har relativt høye priser i forhold til inntekt.

Problemet med de høye matprisene i Norge er nok importvern og fravær av store dagligvare kjeder fra andre land.

Ja, LIDEL forsøkte for noen år siden, med hadde nok ikke gjort hjemmeleksen.

De kunne ikke ta med leverandører som de normalt bruker i andre land på grunn av særnorske importrestriksjoner.

Det er vesentlig høyere lønnsnivå i Danmark enn i Norge, ref biffprisene hos REMA (DK) og Oda (NO) litt høyere oppe.

List of European countries by average wage - Wikipedia

en.wikipedia.org

COMPARE YOUR SALARY

www.averagesalarysurvey.com

 

[Pink_Panther]

Hvor mange danske milliardærer har flyttet til Sveits på grunn av skattetrykket i Danmark?

 

[Tweedjakke]

Det danske lønsnivået var interessant.

Elles har eg lese (Hustad i D&T for nokre år sidan) at Danmark har eit vesentleg meir intrikat skattesystem enn det norske, med minst like høgt samla trykk.

 

[Aurora]

Ellers kan man jo undres på hvorfor en biff koster 3-4 så mye i Norge....

 

[Asbjørn]

Det danske lønsnivået var interessant.

Elles har eg lese (Hustad i D&T for nokre år sidan) at Danmark har eit vesentleg meir intrikat skattesystem enn det norske, med minst like høgt samla trykk.

Jo, men tallene på bildet er netto etter skatt.

 

[Tweedjakke]

Dette trur eg er i overkant. Eg er sikker på at eg har kjøpt entrecôte (Gilde “langtidsmørna”) til om lag same pris/kg som mørbrad dette året.

Frosen afrikansk indrefilet (Namibia?) iallfall ikkje over prisen på T-bone (apropos tollmurar) over. Det siste får eg ikkje lov til å kjøpa.

 

[Pink_Panther]

Jo, men tallene på bildet er netto etter skatt.

Dersom man ser på bilder for brutto inntekt så vil man se at i Norge er differansen mellom brutto/netto ca. 1300 Euro mens det i Danmark er ca. 2000

 

[Asbjørn]

Apropos elendighetsbeskrivelsene:

Det kan virke som om bøndene har mistet bakkekontakten

Det kan virke som om bøndene har mistet bakkekontakten.

www.aftenposten.no

Fjoråret ble trangt for de aller fleste yrkesgrupper. Oljebransjen gjorde det bra, med en lønnsvekst på nærmere 8 prosent. Men dette blekner likevel mot bøndene.

I et år der de aller fleste fikk mindre å rutte med, viser tallene et jubelår for bondenæringen. De fikk kompensert alle kostnadsøkninger, enten det er renteutgifter, drivstoffpriser, byggematerialer eller gjødsel. Og på toppen økte inntektene med i gjennomsnitt 14,4 prosent, ifølge budsjettnemnda for jordbruket.

Årets krav fra Bondelaget er på 6,9 milliarder. Mindre enn det eksepsjonelle året 2022, men politisk sett langt drøyere. I fjor gikk mesteparten av pengene i oppgjøret til å dekke galopperende kostnader.

I år skal det aller meste gå til å øke bøndenes inntekter langt mer enn alle andres. Norsk Bondelag krever en inntektsvekst på intet mindre enn 171.000 kroner pr. årsverk.

Det tilsvarer en inntektsvekst fra 2022 på 36 prosent. Den samlede økningen over to år vil da bli på langt over 50 prosent.

– Vi har nok aldri sett noe lignende, sa statens forhandlingsleder, Viil Søyland. Hun er ikke kjent for å overdrive.

Bondenæringen har opparbeidet seg en betydelig politisk godvilje de siste årene. Den bør de forvalte klokere og mer langsiktig enn dette. Strategien nå later til å være å kryste mest mulig penger ut av staten og forbrukerne mens Senterpartiet ennå sitter med landbruksministeren.

 

[Hardingfele]

Apropos elendighetsbeskrivelsene:

Det kan virke som om bøndene har mistet bakkekontakten

Det kan virke som om bøndene har mistet bakkekontakten.

www.aftenposten.no

Kjenner såpass mange bønder som er i ferd med å si fuckitall at det burde kime noen varselklokker. Å jobbe 16/7/340 for luselønn er bortkastet liv, har de skjønt.

 

[Hardingfele]

Mat fra Norge tok en tur innom. Fin artikkel i seneste utgave.

Mat fra Norge

Mølleren Sylvia heter den fabelaktige butikken i Hegdehaugsveien i Oslo, men den du finner bak disken heter Elisabeth Tollisen. Og med litt flaks treffer du Erik Røed fra Herfragarden ute på...

www.facebook.com

 

[weld77]

Hvor mange danske milliardærer har flyttet til Sveits på grunn av skattetrykket i Danmark?

Danmark (og Sverige) har så vidt jeg vet høyere marginalskattesatts enn Norge på lønnsinntekt, men for de som er medlem av "three comma club" så er det regelverket for formue og utbytte som er avgjørende, ikke hva høyeste marginalsats på lønnsinntekt er.