Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[Asbjørn]

Kritiser da hele systemet, ikke bare bonden. Du har i en rekke innlegg gått hardt ut mot bakstreverske og til dels uærlige bønder.

Vel...

Hvis du leser motargumentene uten å gå automatisk i forsvarsposisjon, vil du se at folk kritiserer systemet, ikke bøndene. Det er de rigide strukturene rundt norsk landbruk og den vanhellige sammenblandingen mellom landbruks- og distriktspolitikk som gjør at konsumenten får middelmådig kvalitet og minimal valgfrihet til absurd høye priser, samtidig med at produsenten jobber seg fordervet for luselønn. Det systemet fungerer ikke. Rykk tilbake til start og trekk nye kort, sånn at det blir mulig å levere varer som kunden vil ha og samtidig tjene en brukbar inntekt på det. Det er da mulig i andre land, så hvorfor ikke her?

For meg er det viktigste å få til en struktur i næringen som gjør det mulig å tjene en fornuftig inntekt fra gårdsdrift med produksjon av varer som kundene vil ha til priser som kundene er villige til å betale. Det burde være mulig, men under dagens ordninger holdes bøndene omtrent som livegne i distriktpolitikkens hellige navn. Systemet tillater bare små melkebruk med marginal lønnsomhet på uveisomme steder. Det regimet er ganske mislykket, både fra et konsument- og et produsent-perspektiv. I de fleste andre land, både i Nord-Amerika og Europa, er jordbruk et av de heteste satsingsområdene for tiden. Hos oss gjør en ny generasjon odelsgutter og -jenter et enkelt regnestykke, og velger å flytte til byen for utdannelse og jobb der i stedet. Hold festtalene opp mot virkeligheten, og se hvor mislykket det regimet er.

Ja, en stakkars naiv utenforstående kan jo tro at det kunne være en god idé å la bøndene få produsere mer av varer som forbrukerne vil ha, men det strider visst mot dette markedsregulator-konseptet. Så vi har tomme smørhyller i butikkene og rasende produsenter som må slakte kyr fordi de ikke får lov til å produsere mer. Sjennialt, Egon.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Kraftig-nedgang-i-matproduksjonen-i-Norge-6711144.html

Jeg tror vi får ta inn over oss at dagens landbrukspolitikk i Norge er totalt mislykket på alle dimensjoner. Bruk legges ned i fleng, de gjenværende får ikke lov til å drive på en måte som gjør det mulig å tjene penger, forbrukerne får ikke de varene de vil ha, og de varene som kommer frem til butikk er dyrest i verden. Hold det opp mot festtalene om norsk landbruk og tenk litt.

Litt selektive leseferdigheter?

 

[Odd J]

Det er liten tvil om at landbruket i de siste 25 år ikke har vært noen suksess for bondens inntekt. Standard er forresten ikke 10 kyr og 100 dekar, Du kan gange det med tre. Folk har økt produksjonen, du har fått med deg det? Landbruket er ikke statisk, det har vært like stor eller større produktivitetsøkning enn andre bransjer.

Men hvordan kan det bondeeide samvirket være negativt for bonden? Når Tine strever med å få god nok pris på melk og ost, hvordan skal da enkeltbønder hver for seg klare det?? Samvirkets suksess er relativ, det har ikke lykkes i å oppnå en lønnsomhetsutvikling for bonden som for samfunnet ellers. Men å tro at det ville vært bedre uten samvirke er naivt. Det er makta som rår, det vet vi alle.

Poenget med det "standardbruket" var å ha et konsistent sammenligningsgrunnlag. Du vet, bon'sjersjant Børø me' hoinner mål jor'. Hvis jeg hadde ment "gjennomsnittsbruket" hadde jeg nok skrevet det.

Det er litt fascinerende hvordan forsvarerne for dagens regime maler opp et liberalistisk frislipp som eneste alternativ. All kritikk tilbakevises øyeblikkelig med at det enten er dagens regime eller en total liberalisering, og det vil man jo ikke ha, så da er det bare videreføring av dagens regime som er et realistisk alternativ. Interessant retorisk grep, antagelig så godt innarbeidet at de som bruker det ikke legger merke til det selv lenger.

I dagens regime skjer det et enormt effektivitetstap mellom jordet og bordet, på bekostning av både produsenter og konsumenter, men som gjør hverdagen forholdsvis behagelig for de som befinner seg i leddene mellom. Kanskje på tide å innse akkurat det? Kanskje bøndene hadde vært tjent med å splitte opp samvirkemodellen, slik at de hadde en ren interesseorganisasjon som produsenter og kunne spille forskjellige kjøpere opp mot hverandre? Kanskje det hadde vært smart å skille mellom næringspolitikk og distriktspolitikk, sånn at ikke alt i hop blir sauset sammen til en ugjennomtrengelig masse som ikke engang Vårherre er i stand til å forstå?

Der begynner vi å snakke sammen:

Du har helt rett i at en ny landbrukspolitikk må konkretisere MYE bedre enn før:
a. Hva man ønsker av landbruket, Dvs konkrete mål.
b. De ulike mål (for det må skilles langt bedre på matproduksjon, distriktspolitikk, landskapspleie, turisme osv enn nå) må gis VIRKEMIDLER slik at de delmålene kan nås.
c. Det må etterprøves om de virkemidlene som er satt til rådighet faktisk virker etter hensikten.

Dette er standard bedriftsøkonomi men faktisk noe som statens/dagens rødgrønne/ gårsdagens diverseblågrøntrødt ikke egentlig har villet gå inn på. Som regel har det hele endt i ordkløyveri rundt jordbruksoppgjørene hvert år. Du skal lete lenge for å finne bønder som synes de kjenner seg igjen i alt finsnakket om hvor bra det står til og hvor flinke de er osv. Honnørord er gratis som kjent!

Så her er utfordringen: Hva skal til for å bedre norsk jordbruks vilkår, samtdig som forbrukere får et bedre tilbud enn før uten at det koster skjorta? HVordan smalne av den makta kjeden har på både forbruker og produsenter når det gjelder pris og vareutvalg?

Jeg har gjort meg følgende tanker om hvor det gikk galt: På 60- og 70-tallet var det noe som het melkebutikken eller meeieriutssalg. Den gangen var det mange småmeierier rundt omkring i hele landet. Det var lagt til rette så folk kunne komme og handle melk, ost og andre meieriprodukter daglig. Dette var både praktisk og viktig; det var en direkte link mellom bonde/meieri og kundene.

på 80-tallet hardnet det hele til: marginene minket og meieriselskapene måtte spare penger. Det ble foretatt storstilt sammenslåing av meieriselskaper(altså større og mindre lokale samvirker). Etterhvert ned til en fire-fem landsdelsmeierier, før endelig fusjon til Tine Norge ofr ikke så mange år siden. I kjølvannet av dnne fusjoneringen fulgte et ras avanleggsnedleggelser. Små lokale meierier, ofte strategisk plasserti bygdebyene i det ganske land ble lagt ned og rasjonalisert bort. Alt fordi det "lønte" seg. Da forsvant også de mange meieributikkene. Og dermed en undervurdert direktelink til folk. Og ikke nok med det; man kuttet direktesalgslinja til fordel for 100% dstribusjon gjennom kjedene. Enda var ikke disse så sterke og aggressive som de skulle bli senere, så ingen på bondesida så hvor farlig dette skulle vise seg å bli.

Hadde man valgt å beholde utsalgene/meieributikken hadde man hatt en direktelinje mellom produsent og forbruker (og det tror jeg er viktig!) og man kunne også invitert med andre aktører på matsiden i samme system. Dermed hadde man hatt et ALTERNATIV til dagens system der kjedene sitter på alle (nesten alle) brikkene mellom produsent og forbruker.

Synspunkter?

 

[Asbjørn]

Jeg er nokså enig i det, men jeg tror det ville blitt vanskelig å opprettholde melkeutsalgene, akkurat som småbutikkene bukket under da folk begynte å kjøre til nærmeste bygdeby for å handle. Derimot kastet man noe verdifullt ut med badevannet i den sentraliseringsprosessen.

Jeg har nevnt Ringnes som en parallell tidligere: De har også slått seg opp fra å være et regionalt bryggeri i Oslo i en bransje preget av regionale karteller til å bli en klar markedsleder. Logistikken der er ikke noe enklere enn for melk, når salget kan variere med opptil 50 % fra en dag til den neste ved et væromslag på sommeren. Ringnes har valgt å opprettholde lokal produksjon på en del steder hvor det neppe er "lønnsomt" hvis man bare ser på kostnadene, men fordi det er viktig for å få en troverdig lokal tilhørighet (E C Dahls, Arendals). Der hvor man har valgt å legge ned bryggerier har man likevel videreført merket (Nordlandspils, Tou). I noen tilfeller har de videreutviklet lokale merker til å bli nasjonale merker (Munkholm), samtidig med at de lisensproduserer og importerer internasjonale merker fra andre deler av Carlsberg-konsernet (Guinness, Tuborg, Somersby, Carlsberg, ... ) Der er det ekte blåruss som styrer.

Merkelig nok er det plass til ørten øl-merker i hyllene hos Rema 1000 og de andre butikkjedene, med stor grad av regional variasjon i vareutvalget og stort rom for prisdifferensiering for å hente ut hver eneste betalingsvillige krone fra konsumenten. Men man har altså valgt en helt annen vei i meieribransjen med omfattende standardisering av produktet og ett felles varemerke. Derfor alle disse sarkasmene om hvordan en eventuell norsk vinproduksjon ville artet seg ("Norsk Rød Vin" i hendig 1-liters pappkartong. Take it or leave it.)

Kan være verdt å reflektere over om landbrukssamvirkenes strategi etterhvert har blitt landbrukets egen verste fiende. Og da blir sånne ryggmargsreflekser som den hotellboikotten oppi dalom totalt meningsløse.

Jeg har også nevnt Tines nye kampanje med profilering av lokale gårdsbruk som et tegn på at det kanskje omsider er noen som har begynt å tenke der i gården. På tide, kan man synes.

 

[Odd J]

Tine lanserer faktisk et par hundre nye produkter i året, Nortura skal kjøre på med 120 i år. (Tallene dekker både nye produkter og nye forpakninger). Så det er faktisk ganske så mye som skjer. Men det er dessverre ofte litt for lite leven rundt nylanseringer. Skal man lansere en ny ost eller youghurt så holder det ikke bare å sende ut dette sammen med alt det vanlige, for deretter å la det forsvinne inn i en eller annen kjøledisk. Det må folk av kjøtt og blod ut i butikken og la folk prøvesmake! Send gjerne med folk smaksprøver hjem!

Et par eksempler: For noen år siden da Tine lanserte iskaffen sin ( de litt kule røde kvartlitringene m, capucchinosmak) så tok det faktisk ganske så lang tid før salget tok av. Men det gjorde faktisk til gangs etterhvert! Fikk dilla sjøl også, selv om den første ikke var særlig god.

Kroneksempelet på et produkt som egentlig ble lansert for tidlig for så å floppe totalt, var Tines Fetaost. Den var, iflg grekere i Norge, faktisk helt super. Den var da også laget på geitemelk, som vi som kjent produserer her i landet. Den floppa. Dette var før halve befolkningen hadde reist så mye at de hadde lært seg å sette pris på smaken. Pluss at tine ikke lot osten være lenge nok i markedet til å sette seg skikkelig. Noen år senere kom Arla med sin kumelkbaserte imitasjon. Og da var markedet der....

 

[Asbjørn]

Det finnes enkelte lyspunkter i Nortura også, f eks den langtidsmørnede biffserien som kom nå. Serverte biff derfra til familien her tidligere i uken, var helt utmerket. Ikke rart at den selger godt. Nylanseringer må helst treffe et konsumentbehov, og det gjør nå denne. Dessuten er det plutselig mulig å ta betalt også. Og vips, så var "biffkrisen" et faktum.

http://www.nortura.no/nyhetsarkiv-2011/betaler-gjerne-for-bedre-biff-article29826-16156.html
http://www.dinside.no/889031/varsler-biffkrise

Men å få de store samvirkebedriftene til å tenke konsumentbehov ser ut til å ha vært en ganske langtrukken og gjenstridig affære. Kanskje det finnes håp, eller kanskje infrastrukturen som har blitt bygget opp gjennom en årrekke ikke tillater sånt. Vi får se.

 

[vredensgnag]

Tine må ha pustet ut sist høst, etter, i følge påstand her inne, å ha lansert minst 197 produkter i årets første kvartaler.

Her er høstlanseringene. Bl.a. Sprett Yoghurt.

http://www.tine.no/ernaring/sunnere-produkter/264018.cms?nye-produkter-hosten-2011

Her er nyhetene vinteren 2012, de tar seg opp litt, men en del av høstens nyheter er også nyheter om vinteren.

Dikter du bare fritt, Odd J?

 

[Slabbedask]

Mafiaen strammer grepet om ostemarkedet.

http://www.aftenposten.no/okonomi/Tine-vil-stenge-brien-ute-6764247.html

Fytterakkern.

 

[vredensgnag]

Mafiaen strammer grepet om ostemarkedet.

http://www.aftenposten.no/okonomi/Tine-vil-stenge-brien-ute-6764247.html

Fytterakkern.

De misliker at osteimporten er ved å firdoble seg siden starten av 2000-årene. Nordmenn har fått smaken på annet enn krydret smøreost og gul plast, og det er ikke bra.

 

[Gjestemedlem]

Mafiaen strammer grepet om ostemarkedet.

http://www.aftenposten.no/okonomi/Tine-vil-stenge-brien-ute-6764247.html

Fytterakkern.

De misliker at osteimporten er ved å firdoble seg siden starten av 2000-årene. Nordmenn har fått smaken på annet enn krydret smøreost og gul plast, og det er ikke bra.

Tine viser med dette at de ikke er i stand til å ivareta rollen som markedsregulator men ene og alene misbruker ordningen for å berike seg selv. Hvis korruåte politikee lar seg presse I kne av dette hardkjøret og vedtar ytterligere straffetoll på Ost bør det få alvorlige følger for Tine.

Da er det på tide med en omfattende boikotkampanje av Tine, alle Tines produkter, forhåpentligvis landsomfattende med plakater, klistremerker på hver melkedør i butikkene, sabotasje mot deres reklamer, facebookaksjoner og lignende til de innser at vi ikke lever i et mafiastyrt land der disse selvutnevnte kongene skal kunne diktere politikken for å berike seg selv. Og den bør fortsette helt til de selv ber om at tollmurene fjernes igjen, helt.

 

[Asbjørn]

http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article2335646.ece

Tines strategi for å møte endringen i forbrukernes preferanser, er som forventet. I stedet for å lage noe folk har lyst på, skal forbrukerne tvinges gjennom lommeboken.

Det kan sikkert fungere. Blir utenlandske oster dyre nok, vil nok etterspørselen gå ned.

Samtidig er strategien risikabel.

Debatten det siste året viser at norske forbrukere er grundig lei av dårlig utvalg i butikkene og det faktum at de må betale mer for maten enn forbrukere i nær sagt alle andre land. Hittil har landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp), med god hjelp fra Matkjedeutvalget, greid å lede oppmerksomheten bort fra landbrukspolitikken ved – på temmelig tynt grunnlag – å legge skylden på de store matkjedene.

Dersom politikerne gir etter for Tines ønsker og de norske tollmurene bygges ytterligere opp, kan det bli litt for tydelig både hvorfor maten er dyr og hvorfor ostedisken i en gjennomsnittlig norsk matbutikk består av endeløse stabler med Norvegia.

Edit: Jeg minner nok en gang om at det er plass til 22 ulike margarintyper i kjøledisken på min lokale Rema 1000, men bare to typer smør: Tine i 250 g beger og Tine i 500 g blokk. Det virker mer enn tvilsomt at dårlig vareutvalg skyldes kjedenes makt. I min lille stasjonsby er det forresten en Rema, en Rimi, en Coop, en Kiwi, og nå kommer det visst enda en Rema. Det er mye mer konkurranse mellom de butikkene enn det er i smørdisken...

 

[vredensgnag]

Dette er i ferd med å bli like absurd som det propagandagjennomsyrede DDR, der et helt folk ble holdt i en illusjon som stadig mistet kraft, til det bare kokte over og endringen kom over natten.

Det er dypt uforsvarlig av norske landbruksmyndigheter og -byråkrater å ikke legge opp til en overgang til en klokere måte å gjøre dette på. Norsk landbruk vinner bare flere og flere uvenner på denne måten.

 

[VilhelmW]

Synes ikke at maten er spesielt billig,jeg....et måltid med fersk skrei, lever og rogn = ca. kr. 400,-. Billig???

 

[Cyber]

Tine lanserer faktisk et par hundre nye produkter i året, Nortura skal kjøre på med 120 i år. (Tallene dekker både nye produkter og nye forpakninger). Så det er faktisk ganske så mye som skjer. Men det er dessverre ofte litt for lite leven rundt nylanseringer. Skal man lansere en ny ost eller youghurt så holder det ikke bare å sende ut dette sammen med alt det vanlige, for deretter å la det forsvinne inn i en eller annen kjøledisk. Det må folk av kjøtt og blod ut i butikken og la folk prøvesmake! Send gjerne med folk smaksprøver hjem!

Et par eksempler: For noen år siden da Tine lanserte iskaffen sin ( de litt kule røde kvartlitringene m, capucchinosmak) så tok det faktisk ganske så lang tid før salget tok av. Men det gjorde faktisk til gangs etterhvert! Fikk dilla sjøl også, selv om den første ikke var særlig god.

Kroneksempelet på et produkt som egentlig ble lansert for tidlig for så å floppe totalt, var Tines Fetaost. Den var, iflg grekere i Norge, faktisk helt super. Den var da også laget på geitemelk, som vi som kjent produserer her i landet. Den floppa. Dette var før halve befolkningen hadde reist så mye at de hadde lært seg å sette pris på smaken. Pluss at tine ikke lot osten være lenge nok i markedet til å sette seg skikkelig. Noen år senere kom Arla med sin kumelkbaserte imitasjon. Og da var markedet der....

Den største floppen var vel "Dus". Blandigen av melk, vann og jus må vel være kroneksemplet på å selge et produkt som består av en mix de fleste prøver å unngå i hverdagen.

 

[Kaare G. Opsahl]

Tine lanserer faktisk et par hundre nye produkter i året, Nortura skal kjøre på med 120 i år. (Tallene dekker både nye produkter og nye forpakninger). Så det er faktisk ganske så mye som skjer. Men det er dessverre ofte litt for lite leven rundt nylanseringer. Skal man lansere en ny ost eller youghurt så holder det ikke bare å sende ut dette sammen med alt det vanlige, for deretter å la det forsvinne inn i en eller annen kjøledisk. Det må folk av kjøtt og blod ut i butikken og la folk prøvesmake! Send gjerne med folk smaksprøver hjem!

Et par eksempler: For noen år siden da Tine lanserte iskaffen sin ( de litt kule røde kvartlitringene m, capucchinosmak) så tok det faktisk ganske så lang tid før salget tok av. Men det gjorde faktisk til gangs etterhvert! Fikk dilla sjøl også, selv om den første ikke var særlig god.

Kroneksempelet på et produkt som egentlig ble lansert for tidlig for så å floppe totalt, var Tines Fetaost. Den var, iflg grekere i Norge, faktisk helt super. Den var da også laget på geitemelk, som vi som kjent produserer her i landet. Den floppa. Dette var før halve befolkningen hadde reist så mye at de hadde lært seg å sette pris på smaken. Pluss at tine ikke lot osten være lenge nok i markedet til å sette seg skikkelig. Noen år senere kom Arla med sin kumelkbaserte imitasjon. Og da var markedet der....

Markedet er der men ikke Tine, Tine var der. Støtter Gjestemedlems oppfordring og nedsnakker Tine

 

[Odd J]

Det finnes enkelte lyspunkter i Nortura også, f eks den langtidsmørnede biffserien som kom nå. Serverte biff derfra til familien her tidligere i uken, var helt utmerket. Ikke rart at den selger godt. Nylanseringer må helst treffe et konsumentbehov, og det gjør nå denne. Dessuten er det plutselig mulig å ta betalt også. Og vips, så var "biffkrisen" et faktum.

http://www.nortura.no/nyhetsarkiv-2011/betaler-gjerne-for-bedre-biff-article29826-16156.html
http://www.dinside.no/889031/varsler-biffkrise

Men å få de store samvirkebedriftene til å tenke konsumentbehov ser ut til å ha vært en ganske langtrukken og gjenstridig affære. Kanskje det finnes håp, eller kanskje infrastrukturen som har blitt bygget opp gjennom en årrekke ikke tillater sånt. Vi får se.

Har savnet en riktig långmørnare sjøl også. Når jeg slakter selv får det henge i fire uker (nei ikke i kjølerom, rundt 8-10 grader). Da snakker vi mørt kjøtt....

 

[Asbjørn]

Dagens drypp:
http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2336496.ece

Britene kunne i helgen kjøpe Jarlsberg-ost til en tredjedel av prisen norske forbrukere måtte betale, skriver Dagens Næringsliv.

Skivet Jarlsberg-ost hos Tesco var på tilbud til 63 kroner kiloen. Hos Rema 1000 i Fredensborgveien i Oslo måtte kundene betale 135,20 kroner for en kilo med osteskiver. Og hos Coop i Snertingdal var kiloprisen i helgen på 177,60 kroner.

Tross høye norske ostepriser mener Tine at staten bør øke importtollen og redusere priskonkurransen i Norge.

Helt siden 1961 har Tine, dengang Norske Meierier, drevet osteeksport. I dag spises over halvparten av årsproduksjonen av Jarlsberg på 23.000 tonn utenfor Norges grenser.
...
I London i helgen var Jarlsberg-osten i noen butikker priset under enkelte konkurrerende britiske oster – en praksis Tine kjemper for å unngå på hjemmebane.

– Fra sitt eget bedriftsmessige perspektiv er det jo ikke noe galt med Tines argumentasjon om at de vil ha økte tollsatser. Tine vil beskytte sitt hjemmemarked. Men når det samtidig eksporterer og kan selge egen ost billigere i utlandet, så er det vanskelig å se konsistensen i argumentasjonen. Og det blir vanskelig å overbevise offentligheten, sier forsker Ivar Gaasland ved Samfunns- og næringsforskning i Hordaland, til DN.

 

[Odd J]

Torbjørn Tufte ved Landbrukets Utredningskontor har laget en rapport om import av landbruksvarer:

Importerte varer tar en stor del av markedsveksten på viktige matvarer som ost, youghurt, smakstilsatte melkeprodukter og bakevarer.

I 2000 importerte Norge landbruksvarer for 16,6 milliarder kr, i 2010 er dette fordoblet, til 35,2 milliarder.

Årsakene er følgende: Norge gir preferanser og kvoter ut over det vi trenger i forhold til WTO-avtalen.Det tollvernet vi praktiserer er dårligere enn det vi har hjemmel for å ha.Mye av dette er knyttet til EØS-forhandlinger (merk: landbruk er ikke en del av EØS-avtalens grunnlag).

I 2000 importerte vi 3200 tonn ost, i 2010 9600 tonn, i fjor 10 900 tonn. ! januar trådte en ny avtale med EU på plass. gjensidig tollfri osteimport 4500 tonn til 7200 tonn. Tufte forventer at denne økningen legger seg oppå den andre importen. Bare en liten del av importen er Parmesan, Hellas-Feta, Gorgonzola, Roquefort etc; 431 tonn.

Landbruk er ikke underlagt EØS, men det er lagt opp til gjensidige liberaliseringer gjennom såkalte artikkel 19-forhandlinger. Dette har blitt stadig mer skjevfordelt. prinsippet om gjensidig nytte er mer og mer i favør EU og disfavør Norge.

Årsaken til dette er at Norge gir stadig mer lempelser uten at dette møtes med tilsvarende på motsatt side:

Da vi entret EØS 1995 importerte vi fire ganger mer fra EU enn vi eksporterte.
I 2007 importerte vi 5,5 ganger mer enn vi eksporterte. Så skkjøt det fart:
I 2010 importerte vi 7,5 ganger mer enn vi eksporterte...

Tufte: En del av importen er ønskelig, dette er produkter vi ikke har selv. Men det er et problem at importen tar mye av markedsveksten i Norge. Vi har hatt en befolkningsøkning på 9,5% de siste ti årene mens samla norsk melkeproduksjon har gått ned tre % samme tidsrom. Samlet imprt meieriprodukt har økt fra 6000 tonn til 23 000 tonn samme tidsrom.

Samme utvikling ser vi på bakervarer;Imorten av brød og bakervarer øker årlig med 5 %.

Rapporten komkluderer med at importveksten tar bort mye for norsk matproduksjon og næringsmiddelindustri sin mulighet til å vokse i framtida.

Hvor står Norge i forhold til EU når det gjelder å praktisere toll? Vi er mer liberale; Mens Norge har tollfrihet på 46% av varelinjene og har toll på 54 % av linjene. I EU er dette forholdet 30 % tollfrihet og 70% toll! Videre sier Norge at vi er pålagt gjennom WTO å ha minimum 29% av varelinjene tollfrie. Norge har altså ensidig innført tollfrihet på langt mer enn vi er pålagt, og langt mer enn hva EU praktiserer.

HVorfor gir Norge alltid ved dørene, i alle sammenhenger?? Misforstått snillisme? Husmannsånden? Oljedopet sløving i internasjonale sammenhenger?

 

[Gjestemedlem]

"Gir ved dørene", Vi holdes kneblet, bundet på armer og føtter av en privat mafiaorganisasjon som prøver å skremme, lokke og true både politikere og sivilbefolkningen til å opprettholde deres monopol på viktige varer.

Det siste nå er et holdeløst forsøk på ytterligere straffetoll på alt som kan konkurrere med den smakløse dritten de prøver å tvinge nordmenn til å kjøpe.

Nå skal det ekstrem straffetoll til på Gouda, Edamer, Masdamer, Gruyere, Cheddar, Manchego, Parmesan. Pecorino, Manchego og alle de andre ostene med som smaker noe annet enn plast og viskelær.

Det er en ufattelig skam at vi har så veike politikere i Norge at det i det hele tatt er mulig for én markedsaktør å diktere premissene for å berike seg selv og opprettholde sin monopolsituasjon.

Den eneste løsningen på dette mafiaveldet er enkelt. Boikott mafiaen. Si nei til tvang, trusler, straffetoll og ekstremproteksjonisme og la Tine få smake sin egen medisin.

Boikott Tine hvis man vil bryte mafiaens makt i Norge. La vær å kjøpe deres produkter overholdet, og hvis det ikke fungeres sterkt nok så ta med alle norturaprodukter i samme slengen. Si at nok er nok og at man ikke lenger ønsker å være kollaboratør til dette mafiaveldet.

Boikott Tine!



Det er det eneste språket de forstår, for de har infiltrert maktapparatet tilstrekkelig til å kunne diktere Nordmenns tilgang til matvarer.

Slutt å handle med dem og la de sitte igjen med hauger av smakløs gummi og annen dritt, og la de heller kjøre dumping på produktene til våre naboland. Der har i alle fall forbrukerne muligheter til å velge noe annet om de skulle ønske det. Det er en mulighet de ønsker å ta fra oss.

 

[emokid]

Boikott Tine!

Word!

 

[KjellR]

Boikott Tine!

Har jeg gjort lenge! Og jeg kommer alltid til å kjøpe annet enn Tinegørja - uansett pris.

 

[vredensgnag]

Jeg syns denne undersøkelsen var underholdende. Og hva har nordmenn av sammenligningsgrunnlag for å kunne uttale seg?

Landbruksministeren ble glad.



http://www.nationen.no/2012/02/13/landbruk/smor/tine/sormangel/7250344/

Nationen bestilte undersøkelsen. Det er selvsagt ikke noe galt i å,foretrekke norsk mat, men undersøkelsen ble formulert som om forbrukerne hadde en valgmulighet, og likevel valgte norsk.

 

[Odd J]

Nå har de jo hatt smør da. Og det belgiske smøret vi kjøpte var jaggu dårlig, bleikt og full av vann. Det kan jo tenkes at forbrukerne faktisk vil ha norsk mat fordi de liker den og føler tillit til den. Og at de ser at egenproduksjon av mat i Norge har en verdi også ut over selve matproduksjonen.

Dere andre får gumle Gouda.

 

[vredensgnag]

Nå har de jo hatt smør da. Og det belgiske smøret vi kjøpte var jaggu dårlig, bleikt og full av vann.

Det er blekt fordi det ikke er kunstig farget. Husk, melken er tilnærmet hvit og ikke tilsatt karoten eller gurkemeie når den kommer ut av kua.

Og det kan være du ikke var helt objektiv? ;D
Personlig er jeg meget begeistret for konsistensen på fransk og belgisk smør. En smaksopplevelse med store opprinnelsesvariasjoner.

 

[Gjestemedlem]

Kjøp gjerne norsk mat fra norske bønder, for det er virkelig mange gode produkter å finne, men man må lete litt.

Men vi bør slutte å kjøpe produkter fra Tine.

Prøv å bytte ut alle Tineprodukter i et par måneder i alle fall og se etter alternativer. Litt uvant i begynnelsen når maten smaker noe, men når man først blir vant med det er det ofte ingen vei tilbake. Litt rart med ost som smaker noe annet enn margarin selv uten å være tilsatt tacokrydder, paprikamix eller tørket middelhavsblanding.

Tine er ingen representant for Godt Norsk, det er de simpleste industriproduktene i merierivedenen. Greit at de prøver å lokke med propaganda, men når de går over til å true og tvinge, blokker og misbruke sin maktposisjon via korrupte og partiske politikere må vi si at nok er nok.

Boikott Tine!

 

[Gjestemedlem]

Facebookgruppen Boikott Tine:

 

[Ole I]

Sett i lys av bensinpris-tråden:

Regnet akkurat ut at ostekostnader for familiens årlige Norvegia-osteforbruk spiser opp ca. 0,2% av netto inntekt.

(her skulle det stått en smiley av en person som ligger lett tilbakelent med hendene foldet bak nakken, og ikke bekymrer seg over osteprisene)

 

[Gjestemedlem]

Du har virkelig ikke forstått mye om du tror dette handler om ostepriser og hvor stor prosentandel av vår inntekt Tine klarer å true til seg.

Men din sammenligning med bensin avslører din mentalitet, for som med bensin ser du på ost som ett produkt. Ost. Med eller uten tilsetninger. Etter i verste fall som tre. Diesel, blyfri og 98 oct. Eller på ostespråket. Kvitost, brunost og smelteost. Der eneste varianten er krydderet.

Kjøper man Tines produkter støtter man opp om dette sovjetinspirerte mafiaveldet.

Handler man med Tine undergraver man seg selv som forbruker og innbygger i et fritt og vestlig land.

Nok er nok.

Boikott Tine!

 

[Odd J]

Eu er verdens største mateksportør. Pr innbygger er det kun Sveits som importerer mer enn Norge. Men vi øker fortere så snart er vi helt på topp. Eller bunn, alt etter hvordan man ser på det.

Det dumpes mat med tap: Det er 25 øre pr kg for løken. Slangeagurk 2,75 pr kg. Fra Spania. Der driver bankene produksjonen ved hjelp av nordafrikanske arbeidere.

I Norge føres det en politisk styrt åpning mot en av verdens største mateksportører. Dette sees blant annet ved at man altså ikke benytter det handlingsrommet man har til å skjerpe tollvernet.

Ambassaderåd for landbruk, ved den norske EU-delegasjonen i Brussel, Bjørn Eidem karakteriserer økningen på tollfri import av ost (2700 tonn) og kjøtt (2300 tonn) fra årsskiftet nå som "en ren gavepakke til Sverige og Danmark".

Det er ikke vanskelig å se at dette setter norsk landbruk under et formidabelt press, ved at man ikke greier å ta ut råvarepriser i markedet til å dekke kostnadsveksten.

 

[Odd J]

Du har virkelig ikke forstått mye om du tror dette handler om ostepriser og hvor stor prosentandel av vår inntekt Tine klarer å true til seg.

Men din sammenligning med bensin avslører din mentalitet, for som med bensin ser du på ost som ett produkt. Ost. Med eller uten tilsetninger. Etter i verste fall som tre. Diesel, blyfri og 98 oct. Eller på ostespråket. Kvitost, brunost og smelteost. Der eneste varianten er krydderet.

Kjøper man Tines produkter støtter man opp om dette sovjetinspirerte mafiaveldet.

Handler man med Tine undergraver man seg selv som forbruker og innbygger i et fritt og vestlig land.

Nok er nok.

Boikott Tine!

Er du her ennå? Hva slags ordbruk tyr du til den dagen du virkelig trenger det? Du har ropt deg hes i absolutt alle tråder i hele forumet. Nå må du jaggu komme deg ut, gutt!

 

[Gjestemedlem]

Er du her ennå? Hva slags ordbruk tyr du til den dagen du virkelig trenger det? Du har ropt deg hes i absolutt alle tråder i hele forumet. Nå må du jaggu komme deg ut, gutt!

Tror du virkelig det hjelper på din sak med trusler og oppførsel som dette?

 

[vredensgnag]

Du har virkelig ikke forstått mye om du tror dette handler om ostepriser og hvor stor prosentandel av vår inntekt Tine klarer å true til seg.

Men din sammenligning med bensin avslører din mentalitet, for som med bensin ser du på ost som ett produkt. Ost. Med eller uten tilsetninger. Etter i verste fall som tre. Diesel, blyfri og 98 oct. Eller på ostespråket. Kvitost, brunost og smelteost. Der eneste varianten er krydderet.

Kjøper man Tines produkter støtter man opp om dette sovjetinspirerte mafiaveldet.

Handler man med Tine undergraver man seg selv som forbruker og innbygger i et fritt og vestlig land.

Nok er nok.

Boikott Tine!

Er du her ennå? Hva slags ordbruk tyr du til den dagen du virkelig trenger det? Du har ropt deg hes i absolutt alle tråder i hele forumet. Nå må du jaggu komme deg ut, gutt!

Ah, når man slipper opp for argumenter, og ikke har mer å komme med enn massert statistikk, så blir det kjeppjaging som gjenstår, ser jeg.

 

[Trane]

Åhhh....va trøtt jag blev !

..som Anna Anka så treffende sa

 

[Ole I]

Du har virkelig ikke forstått mye om du tror dette handler om ostepriser og hvor stor prosentandel av vår inntekt Tine klarer å true til seg.

Men din sammenligning med bensin avslører din mentalitet, for som med bensin ser du på ost som ett produkt. Ost. Med eller uten tilsetninger. Etter i verste fall som tre. Diesel, blyfri og 98 oct. Eller på ostespråket. Kvitost, brunost og smelteost. Der eneste varianten er krydderet.

Kjøper man Tines produkter støtter man opp om dette sovjetinspirerte mafiaveldet.

Handler man med Tine undergraver man seg selv som forbruker og innbygger i et fritt og vestlig land.

Nok er nok.

Boikott Tine!

Dårlig med humoristisk sans i Bergen i dag? Uffda.......

 

[Kaare G. Opsahl]

Du har virkelig ikke forstått mye om du tror dette handler om ostepriser og hvor stor prosentandel av vår inntekt Tine klarer å true til seg.

Men din sammenligning med bensin avslører din mentalitet, for som med bensin ser du på ost som ett produkt. Ost. Med eller uten tilsetninger. Etter i verste fall som tre. Diesel, blyfri og 98 oct. Eller på ostespråket. Kvitost, brunost og smelteost. Der eneste varianten er krydderet.

Kjøper man Tines produkter støtter man opp om dette sovjetinspirerte mafiaveldet.

Handler man med Tine undergraver man seg selv som forbruker og innbygger i et fritt og vestlig land.

Nok er nok.

Boikott Tine!

Er du her ennå? Hva slags ordbruk tyr du til den dagen du virkelig trenger det? Du har ropt deg hes i absolutt alle tråder i hele forumet. Nå må du jaggu komme deg ut, gutt!

Boikott Tine!!

 

[nb]

Det er blekt fordi det ikke er kunstig farget. Husk, melken er tilnærmet hvit og ikke tilsatt karoten eller gurkemeie når den kommer ut av kua.

I følge nettsidene til Tine er det kun Kvitseidsmør som har betakaroten som ingrediens, det er ikke oppgitt på deres meierismør, usaltet smør eller setersmør.

 

[Pink_Panther]

Det er blekt fordi det ikke er kunstig farget. Husk, melken er tilnærmet hvit og ikke tilsatt karoten eller gurkemeie når den kommer ut av kua.

I følge nettsidene til Tine er det kun Kvitseidsmør som har betakaroten som ingrediens, det er ikke oppgitt på deres meierismør, usaltet smør eller setersmør.

Vreden, har du aldri laget smør? Det blir faktisk gult, helt av seg selv. Forøvrig lages smør av fløte, ikke melk.

 

[Odd J]

Er du her ennå? Hva slags ordbruk tyr du til den dagen du virkelig trenger det? Du har ropt deg hes i absolutt alle tråder i hele forumet. Nå må du jaggu komme deg ut, gutt!

Tror du virkelig det hjelper på din sak med trusler og oppførsel som dette?

Trusler? Du trenger frisk luft.

 

[vredensgnag]

Det er blekt fordi det ikke er kunstig farget. Husk, melken er tilnærmet hvit og ikke tilsatt karoten eller gurkemeie når den kommer ut av kua.

I følge nettsidene til Tine er det kun Kvitseidsmør som har betakaroten som ingrediens, det er ikke oppgitt på deres meierismør, usaltet smør eller setersmør.

Vreden, har du aldri laget smør? Det blir faktisk gult, helt av seg selv. Forøvrig lages smør av fløte, ikke melk.

Og hva lages fløten av? Hvilke spissfindigheter man skal utsettes for!
Bremykt, Kviteseidsmør, Setesdalsmør og "smør" farges av Tine, for at man skal få "uniformitet" i uttrykket.

Lurpak, fransk smør, belgisk smør, tysk smør, o.a. farges ikke, og fremstår blekere/lysere/hvitere. "Tilnærmet hvit" skrev jeg om melken over.

Kjøp en kartong fløte fra Tine og sammenlign med smørfargen, om du vil. ;D

Betakaroten er sikkert bra for nattsynet. Før brukte man gurkemeie for å farge smør - det var en fattigmannserstatning for smør farget med safran, som var en overklasseskikk. Man skulle jo spise gull.

 

[Audiophile-Arve]

Betakaroten er sikkert bra for nattsynet. Før brukte man gurkemeie for å farge smør - det var en fattigmannserstatning for smør farget med safran, som var en overklasseskikk. Man skulle jo spise gull.

Endeleg noko interessant å lese her i tråden. Takk, Vrede!

 

[VilhelmW]

Jeg skjønner ikke heilt enkeltes voldsomme kjør mot akkurat TINE..?? Ok, jeg er klar over dette med markedsmakt og misbruk av denne, og også jeg vil gjerne se større mangfold - men hvor mange varianter av melk, melkeprodukkter og sånt behøver vi egentlig? Dette mangfoldet må jo koste, både i utvikling, produksjon, distribusjon osv.?

Jeg er såpass opp i årene at jeg kan huske at vi ongene rusla til nabogården ( vi hadde ikke gård sjøl ) med ei lita 2,5 liters spann og kjøpte dagens melk - nesten rett fra kua. Vi fikk gå inn i hønsehuset og plukke de eggene som vi ville ha, rett fra verpekassa. Vi kjøpte reint meierismør en gang i blant fra samme gården - fantastisk smør!!

Foreldrene mine kjøpte eller bytta til seg mot kvalkjøtt, en lammeskrott, en halv gris og en halv kalv sånn nå og da. Dyrene var slakta i nærmeste naust og visste nok knapt hva som traff pannebrasken før de stupte. De ble til flott, smaksrikt kjøtt - maken finnes knapt i dag. Nå har jeg hørt og lest at gårdsslakting med mobile slakterier kanskje skal lanseres. Jeg antar at det som var heilt vanlig for 30 - 40 år siden, nemlig gårdsslakting uten at dyrene ble seigpint i dyrebiler opp til 50 - 60 mil på alskens føreforhold, nå skal gi eksklusiv og dyrere kjøtt??

Alle disse produktene som jeg nevnte over, var til de grader økoligiske, og bakterier var noe vi knapt visste hva var. I dag blir vi trolig kjapt temmelig sjuke av et glass eller to med rein, naturlig ubehandla melk. Jeg synes det er betenkelig. Så kan man spørre seg; Trenger vi egentlig 8 - 10 forskjellige typer smør / margarin?? Er det nødvendig med ørten yoghurtvarianter? Jeg savner rein, naturlig kumelk i disken - tappet rett i kartongen, ferdig med det. Men den skal jo homogeniseres, pasteuriseres og tilsettes alt mulig før den tappes på kartongene. Det naturlige bør være det enkleste - og billigste..eller?

Er det noe jeg skal boykotte, må det være industrialisert produksjon av laks og ørret, fjørfe og svin. Her er dyrevelferd strot sett fraværende, og alt regnes om i kroner inn - kroner ut. Jeg blir kvalm av laks til kr. 20,- kg, kylling til omtrent det samme og gris til kr. 19,50 pr. kg. Alle burde vite at dette ikke er mulig. Prodkost pr. kg. for alle de tre nevnte er høgere, sjøl med temmelig elendig dyrevelferd og industriell produksjon.

Så...hvorfor akkurat denne hetsinga mot TINE?