Klær, briller og klokker I en tynn tråd.

[Svein Arne]

Ex er ex, men fingrene av fatet, baluba! No napping der i gården, bætte dæ!

 

[baluba]

Ex er ex, men fingrene av fatet, baluba! No napping der i gården, bætte dæ!

Promise!

 

[Svein Arne]

Ukas siste antrekk. Det er helg, nye muligheter og nye nederlag. Heldigvis ikke tom for stimuli, selv om tilgangen av juridiske årsaker virker å være begrenset for en periode.

Grindr har vært en snodig opplevelse så langt, kom i prat med en kjekk fyr på min alder fra samme by.
Alt var greit i en par timer, så ut av det blå kom det spørsmål om jeg kunne sende bilde av kuken min. Obs, så ikke den komme.
Det er jo fullstendig out of the question, men tydeligvis sånn det går i der.

Dress - MTM - English Cut
Skjorte - MTM - Turnbull & Asser
Slips - CT
PS - Kent Wang
Strømper - Pringels
Sko - Alfred Sargent

 

[Svein Arne]

Kler meg ned for å se Utøya-filmen til Erik Poppe.
Ble litt for blå-blått oven til i dag.

Og har utrolig tett nese for tida, som plutselig synes den skal renne. Jeg er ikke forkjølt, så det må være alle sakene jeg driver å stapper opp der.
Hm, at noe så godt skal gi slike plager. Fortærende.

Jakke - MTM - W&S
Skjorte, bukser og strømper - CT
PS - KW
Cardigan - Berg & Berg
Sko - Russel & Bromley

 

[Zomby_Woof]

Hmmm.... Tett nese, ja. Jeg har brukt en del nesespray de siste par ukene, og er engstelig for å utvikle avhengighet...

Ellers synes til og med jeg at det siste antrekket kunne spraket litt mer i fargene.

 

[Svein Arne]

Ja, det blir for lite kontrast i antrekket, og derfor litt for wishy-washy.

Og med deg Zomby_Woof, kan vi være trygge på at det ikke er illegale midler du administrere nasalt. Hahaha.

 

[Zomby_Woof]

Men liker tanken om en cardigan eller strikket vest under jakka. Varmt og komfortabelt, vil jeg tro.

 

[Svein Arne]

Det er jo klassisk britisk.
Vest, eller pullover, en genser uten armer - ofte med V-hals.

 

[Svein Arne]

Så var denne helgen og på hell. Og hell har det vært litt av, både i den engelske betydningen og i den norske.
Grindr er sammensatt av ymse slag som andre sånne datingsteder. Det er faktisk noen hyggelige folk der inne, og. '
Jeg får igjen det jeg sender ut, good old karma: er du grei med andre, så er andre grei tilbake - stort sett. Naiv skal vi ikke være, men det står ikke i motsetning til å være alminnelig og hyggelig.

Jeg klarte jo ikke å holde meg vekke fra den unge, vakre mannen med alle problemene, og måtte bortpå og plukke på sårskorpen, så det har vært et par heisturer i kjærlighetens ups and downs. Det kan jo aldri bli noe mer, men... så er det å slippe taket da. Tenke det, ville det, ønske det og - men gjøre det..?

I morgen er det på 'an igjen og ny arbeidsuke. Ser frem til det. I dag har jeg slitt hard på sofatrekket. I går ble det mye gin & tonic og tatling med kjekke menn på nettet.
Våknet heldigvis opp i egen seng, dessverre...

 

[Svein Arne]

Denne dressen er i grunnen den første skikkelige dressen jeg anskaffet meg.
Det er målsøm, og kun én tilpasning. Det sier mye om hvor dyktig tilskjærer han er.

Skjorte og strømper - CT
Slips og PS - Turnbull & Asser
Sko - Allen Edmonds

 

[baluba]

The first cut is always the deepest. Slikt skaper ekte kjærlighet til klær.

 

[Svein Arne]

Forferdelig lys i dag på sommersolverv. Alle detaljer bløres ut av motlyset. Jaja.
Tok nærbilde av torso for å vise fargespillet som er i denne tweed-jakken.

Jakke + skjorte - MTM - W&S
Slips og bukser - CT
PS - Drake's
Strømper - Pringles
Sko - Cheaney

 

[aam01]

Forferdelig lys i dag på sommersolverv. Alle detaljer bløres ut av motlyset. Jaja.
Tok nærbilde av torso for å vise fargespillet som er i denne tweed-jakken.

Hvis du bytter ut sommersolverv med vårjevndøgn så blir det bedre. Eller er du helt ute av synk med den virkelige verden for tiden?

 

[Svein Arne]

Helt på tur, det er jo hevet over en hver tvil, eller?

 

[Svein Arne]

Så var det på an igjen. I kveld er det ny date, og denne gangen har jeg passet på at det ikke blir sengegymnastikk på første kveld. Jeg må visst vurdere å få meg PrEP, dette kan gå hardt ut over kropp - sjelen er jo alt fordervet - om jeg holder frem som jeg stevner.

Dress - MTM -W&S
Skjorte og slips - CT
PS - Berg & Berg
Strømper - Falke
Sko - Allen Edmonds

 

[baluba]

Ambisjoner om å bli den evige turist?

 

[Trane]

Frekke seler !

 

[Svein Arne]

Det ble et magaplask og jeg fikk meg en tur i kjelleren - om ikke for annet så for å hente ei flaske akevitt.
Ti minutt før oppmøte så får karen kalde føtter og trekker seg. Det var jo selvsagt skuffende, for jeg hadde kvinnet meg sånn opp for dette.
På den andre siden så er det helt menneskelig å være redd i møte med en mulig avvisning, så det han viser er jo egentlig en side jeg kjenner godt igjen fra eget liv.
Derfor skrev jeg til han og sa det som det var, jeg var også redd, men styrken min er større enn frykten. Om han vil gi meg og seg en sjanse til, så er jeg med på det.

Men - jeg var jo naturligvis lei meg for han virket som et mer satsbart kjæresteemne enn den unge, vakre - men akk så ustabile mannen.

Og hva skjer så? Jo, det tikker inn en melding fra nettopp den unge, vakre adonisen. Om jeg kjente til Ritalin.
Det gjør jeg selvsagt, og det er ikke noe han skal putte i seg og lage enda mer kaos i det vakre hodet sitt. Men det var litt seint, han hadde alt knipset i seg det han hadde. Og så kom han med kjærlighetserklæringen sin.

Der gikk bunnventilen ut av Svein Arne, og jeg sank som en stein.
Det er ikke sant at av barn og fulle folk skal man høre sannheten, av rusa personer kan man høre rusen snakke.

I dag har det gått greit, men jeg har ikke vært særlig happy. Grå er derfor en helt velvalgt farge.

Har drevet og chattet med en flott fyr på Grindr, men jeg har litt bad feeling om det er en fake profil.
Han vil absolutt ha meg over på WhatsApp, men da må jeg gi fra meg telefonnummeret mitt, og sånn avdekke identiteten min. Det vil jeg ikke til personer som jeg ikke stoler på, i alle fall ikke på et så pass shady sted som det der.

Er det paranoia, eller er det en reell fare ved å gi fra meg tilgang til hvem jeg er?

Dressjakke - MTM - English Cut
Bukse - MTM - Manning & Manning
Skjorte - MTM - Turnbull & Asser
Slips - EC
PS - B&B
Strømper - CT
Sko - Carmina

 

[Fenalaar]

Synes det kan være sunt å ha en viss skepsis til hvilken informasjon man gir fra seg. Ikke at Grindr er så veldig ok ift informasjonsdeling da.

Tror du gjør lurt i å ikke bli så desp at du hiver all forsiktighet på båten

Du får ha tvi, tvi i din søken

Johan-Kr

 

[Svein Arne]

Takk, fena.
Paranoiaen går på at den som vet en annens identitet kan samle ganske mye informasjon om vedkommende. Noe kan gjerne bli brukt til identitetstyveri, og noen - mer sårbare enn jeg - kan gjerne bli utsatt for utpressing på et sånt sted.

 

[baluba]

Det er helt sikkert, andelen profiler som er enten falske eller har alternative motiver enn de uttalte vil alltid være relativt høy på slike sider. Folk har ingen skrupler for hvordan de kan berike seg på andres bekostning. Jeg tror det er lurt å framstå som ute av skapet i sin anonyme profil, slik at de bandittene i alle fall ikke ser et potensielt offer der.

 

[Svein Arne]

Ja, jeg heter Svein Arne og har en særdeles sober profil. Velkledd og velmøblert eldre mann. Hahaha.
Ulempen er at om profilen er reell, så mister jeg altså en hunk som var hot as hell...

 

[Zomby_Woof]

Og imens sitter det en kar et annet sted og tenker at denne Svein Arne er for god til å være sann, og at profilen må være falsk....

 

[tkr]

....Og her sitter jeg og kontrollerer strømregninger mens Madammen er på yoga.......Mange forskjellige liv som føres her inne !

Ønsker deg lykke til på din søken, og minner om det gamle ordtaket om at hvis noe virker for godt til å være sant, så er det vanligvis det.

Mvh

 

[Svein Arne]

Og imens sitter det en kar et annet sted og tenker at denne Svein Arne er for god til å være sann, og at profilen må være falsk....

Hahahaha. Shared paranoid disorder kalles det, når flere får samme vrangforestilling. Følelser smitter, som det meste annet mennesker drar med seg.
Nå er han så sur at han ikke svarer på meldingen mine lengre. Jaja, lite jeg kan gjøre med det.

At han tenker jeg er for god til å være sann, er jo nesten sant. Jeg er jo utrolig god. Høhøhø.

 

[Zomby_Woof]

Men litt alvor også. Vel kan man google seg til infromasjon som gjør det mulig å sette noen under press. Jeg kan levende forestille meg at et sjekkested på nett for homofile er et attraktivt sted å fiske etter mulige ofre, sånn i utgangspunktet.

Men det å dele et telefonnummer skulle vel ikke gjøre deg stort mer sårbar enn om noen fant deg på 1881? Det kan jo tenkes at han vil ha det for å forsikre seg om at han deler med en virkelig person også.

Ute av skapet er du også, etter hva jeg forstår, og det at du er på denne grindr utløser jo ikke stort mer info enn du allerede har delt med dine nærmeste, og hele hfs... Hva slags kompromat det skulle utgjøre ser jeg ikke helt. Det forslaget om å ta bilde av kuken ville kanskje være hakket mer risikabelt.

 

[Svein Arne]

Du er helt anonym på Grindr.
Har bilde selvsagt og heter også der Svein Arne, men ingen kan spore min virkelig identitet ut fra det som jeg har lagt ut der. det er stort sett sexrelaterte opplysninger, btw.
Og det er ett bilde på profilen, ikke sånn som her at jeg teppebomber hele forumet med mitt besværlige underliv m/ illustrasjoner.

Jeg er helt åpen om min kjærlighet, så der er det ikke noe jeg kan presses på, mer det med identitetstyveri.
Jeg har en særdeles passiv facebook-side, og der strømmer det jo på med tilbud fra ymse fine fruer. Åpenbart svindelforsøk, og som du sier, det vil lett kunne skje også hos en marginalisert gruppe av menn som søker sex med andre menn.

Det er forskjell på å være open minded og ha helt høl i hue, og det er lov å finne balanse mellom tillit og naivitet.
I alle fall siden jeg er ny på Grindr, og ikke helt kjenner spillereglene. Så får den høye, mørke, men etter hvert liiitt furtne mannen, heller go down the drain enn at jeg vikler meg inn i noe det kan bli vanskelig å vikle meg ut av.

 

[Svein Arne]

Og der tok den sist innkomne kontakt igjen. Vil treffes på ny.
Så da tar vi det derfra. Han er ok, jeg er ok - da kan mye fint skje, eller så blir det det det blir. Jaja, det blir det jo uansett.

 

[Svein Arne]

Jaja, går mot helg og den langt fra bortkomne sønnen skal snart hentes og fores, før han går på plyndringstokt i fars mer eller mindre velassorterte barskap. Vi har samme svakhet for sterke drikker og søte mennesker, men han svinger enn så lenge kun i streit retning - så har han da også en utrolig vakker og skjønn samboer, en latina, ildfull og lidenskapelig utgave fra Venezuela.

Bildene ble mer rævva i dag enn de pleier, og torsobildet gikk fløten, det samme gjorde helfigur m/kneppet jakke og jeg orket ikke leite det frem igjen fra søppelbøttas nærmere 4000 kasserte bilder.

Dressbukser og vest - MTM - English Cut
Jakke - MTM - W&S
Skjorte, slips, og ps - CT
Strømper - Pringles
Sko - Loake

 

[Svein Arne]

Hva er poenget med unger hvis du ikke kan bruke dem til noe?
I går brukte jeg min til svirebror.
Det blir neppe en daglig hendelse, men å dele en flaske brennevin med han i går var en enormt fin opplevelse.
Han har vært gjennom en litt trøblet periode med kjæresten, og måtte søke nødhavn her hos meg en ukes tid før det ordnet seg for dem.
Og jeg står jo i mitt kav. Det er jo som det er.

Så det ble en kveld med sushi, mye latter, en del tårer, mest meg det, da, og mange gode bamseklemmer. Han er en fin fyr, han der sønnen min, og hun nydelige som har kleppet hjertet hans er pinadø heldig.

Ser jeg har meldt mitt savn til min unge, vakre loverboy i nattens mulm og mørke, og han svarer at jeg nok kommer til å slutte å like han.
Jada, alt går over. Absolutt alt.
Vi skal jo alle dø en dag, men alle andre dager skal vi ikke det. Da skal vi leve så godt vi kan. Og han, slabbedasken, har fått en plass i hjertet mitt, selv om han ikke lengre har noen plass i buksene mine.
Og jeg har, morbid som jeg er, fått han til å love å komme i begravelsen min, tenne lys for meg og be for min fordervede sjels frelse.
Håper det blir en stund til, men greit å jobbe litt for oppmøtet.

 

[Svein Arne]

Litt for mye på tallerkenen?

Jaja, livet er ikke bare sol og glede. Det er i alle fall visst.
Var i Stavangeren i går og så den fantastiske forestillingen 'Lykkeliten' av og med Rune Andersen. Fy faen så bra. Jeg har sjelden ledd så mye og grått så sårt. En utrolig gripende oppvekstfortelling, om en voldelig og alkoholisert far - men også om langt mye mer, og ikke minst om alle de gode hjelperne som gjorde at påkjenningene var til å bære. Alle de som så ressursene og løftet disse frem.
Rune Andersen fortjener medalje for det han her gjør, han viser at det kan gå godt, selv med et veldig krevende utgangspunkt. Og så er forestillingen full av varme og kjærlighet, og er langt i fra noen elendighetsberetning - det er en overlevelseshistorie.
Det er bare å gå mann av huse, folkens men husk cleenex.

Så ble jeg også en venn mindre i går - på grunn av min kjærlighet til den unge, vakre mannen. En litt halvperifer bekjent, som jeg typisk har gått i teater og sånt med, strakk strikken min for langt i går, og jeg måtte si opp vennskapet. Det var tre forhold hun reagerte sterkt på: aldersforskjellen, som jo riktig er stor; men ingen skal få meg til å skamme meg over mine følelser, kjærligheten kjenner ingen begrensning - tvert i mot - kjærligheten sprenger grenser og setter fri. Det fikk jeg ettertrykkelig satt på plass.

Så var det at den ungen mannen bruker rus, og at han og jeg har brukt det sammen. Det var helt kategorisk en no-go- for henne. Sånn halvveis ned i det andre glasset med hvitvin var det ikke vanskelig å spørre om hvor rusfri hun selv er, og at det beste ikke må bli det godes fiende. Hun ga nå seg på det, og men virket langt fra enig.

Etter en liten time, tikker det inn en sms fra den unge, vakre mannen: han ville ikke leve mer, og var redd han holdt på å gå fra forstanden.
Dette er jo problem jeg langt fra er fremmed fra å jobbe med, selv om jeg sjelden forholder meg til suicidaliet en lørdagskveld og litt godt i gassen. Og ikke med en jeg har rotet med og fremdeles er følelsesmessig involvert i, da kan det bli krevende å drive akuttpsykiatrisk førstehjelp.

Det ble en del meldinger frem og tilbake; han ville ikke snakke på telefonen.
Og det er det samme som utspiller seg; han avviser mine forsøk på å komme han i møte, og er negativ til alle forsøk på å kaste litt lys inn hans totale mørke. Det er slik jeg kjenner han fra før av; han har det fælt, men vil ikke snakke om hva, hvordan eller mulige veier ut.

Diagnostisk er dette også interessant, for tidligere på dagen var han i alminnelig godt humør. Dagene før, litt opp og ned.
Det underbygger hypotesen som han selv har lansert, at han også har en Ustabil personlighetsforstyrrelse. Det er det etter hvert gode grunner til å anta. Han har da altså en Ustabil PF, et pågående rusmisbruk, tilbakevendende depresjoner, er mulig grensepsykotisk og har selvmordstanker - så i sum må jeg enn så lenge konkludere med at han står i heavy shit, for å være liiitt forsiktig - og er i relativt stor risiko for å ta sitt liv. Det er høy dødelighet i denne gruppen mennesker, og i hans alder er denne komboen dødsårsak nr 1.

Da er det flere betenkeligheter ved at jeg tar så pass aktiv del i hans vansker. Det er i utgangspunktet vanskelig å behandle Ustabil PF, det er ofte veldig mye sjau og spetakkel med disse folkene, det bør påregnes mye manipulering og styr.
Når det samtidig er pågående rusmisbruk, så lyger de også som regel. En kan aldri være helt sikker på hva som gjelder og hva som er bløff.
Når det i tillegg er relasjonsskader, som med denne karen her, hans avvisning av mine forsøk på å komme han i møte kan tyde på det, da er det svært krevende å komme i en posisjon der en kan bli enig om et felles mål å jobbe mot; det vi kaller en arbeidsallianse.
Han gjør det som er veldig vanlig for denne type personer, han dytter bekymringen for eget liv og helse over på andre, i dette tilfelle meg, og nekter å ta i dette ansvaret med ildtang, når jeg forsøker å gi det tilbake.

Men så er det det, da... at jeg har han kjær, og har gitt han et løfte at han kan lene seg mot meg når motbakken blir for bratt. Han har hørt meg si at han kan komme i hvilken som helst tilstand, av hvilken som helst grunn, selvforskyldt eller påført av andre, og han vil ikke bli møtt med pekefinger eller utnytting.
Skal jeg vel da feige ut når the shit hits the fan?
Utfordringen blir hvilken posisjon jeg kan klare å ha til han - ikke bryte kontakten, men prøve å finne en optimal balanse mellom hjelpende nærhet og støttende distanse. Men det er jaggu ikke lett.

Kjærlighet gjør blind, det vet alle. Og jeg kan aldri bli noen behandler for han - jeg kan kun være en venn. Denne gang en venn i nøden. Kun en trøster, ingen frelser.

Har meldt han i dag tidlig, men har ennå ikke fått svar. Så da er det å gå i uvisshet om det blir begravelse til uka, eller om jeg kan puste lettet ut - for denne gang.
Jeg skal hvertfall ut og gå i fjellet, her er det mye som jeg må få rast ut fysisk.

 

[Fenalaar]

Det er desverre et klassisk problem med mange som har disse personlighetsforstyrrelsene - i perioder så holder de på å spise deg opp, og det er vanskelig å få satt grenser. Grenser må du alikevel sette, for du kan ikke hjelpe noen om du selv går til grunne.

Johan-Kr

 

[tkr]

Man sier jo "ser ikke skogen for bare trær". Kan man si "ser ikke faren for bare blinkende, røde varsellys"? Du er en modigere mann enn meg, S-A.

Gammel, overvektig og utrent som jeg er, hadde jeg løpt ifra det prosjektet der så fort og så langt som beina hadde båret meg.

I beste mening.

Mvh

 

[Svein Arne]

Helt rett, godeste fenalaar.
Det oppstår ofte et oppslukende magnetfelt rundt disse menneskene. Utmattende, er de.
Grenser, det er et stikkord har. Sette grenser overfor en som mangler grunnleggende grenser. Krevende.

 

[Svein Arne]

Takk for det rådet, trk. Du har tidligere gitt gode og klare advarsler.
Jeg tar det med meg på veien videre.

Ja, jeg er nok modig når det kommer til denne type utfordringer, har vært ute i hardt vær før og tåler en del.
Men jeg kjenner jo at dette er relativt heftig.

 

[Audiophile-Arve]

Hugs: ta alltid luftmaska på deg sjølv før du hjelper dei andre.

 

[Cash 63]

Min beste kamrat tok sitt liv etter mye problemer på kort tid, mye alkohol/antideppresiv medicin og fikk ikke hjelp fra vården (psykkliniken) dette var i Sverige.
En ting som er viktig og passe på når de er handler om suicidal atferd er att når personen er langt nere det er som regel ikke da det skjer, men nær person kommet seg opp og er litt mer sterke/mår bedre da skall man følge med!
Det var akkurat det som skjedde med min beste venn, jeg snakket med han noen timer før han gjorde slutt på livet, han hørtes mere positiv ut og fortalte meg att det skulle bli bedre fremover med ny hjelp/behandling. Allt var naturligtvis bare for att ikke vekke misstanker, hans mamma fikk høre det samme.

 

[baluba]

Du har den proffe verktøykassen til å forstå seg på denne personen, men det begynner å bli virkelig komplisert å forholde seg til som medmenneske.

 

[lars_erik]

Dette høres ikke bra ut, SA. Du bør bør kanskje stille deg selv noen spørsmål nå. Er det omsorgsmennesket SA som ser en svært skadet sjel og vil hjelpe? Kommer attraksjonen av det? Kan du hjelpe om du selv blir fortært? Er du den som skal hjelpe, når du er så følelsesmessig tett på? Hva kan dette ende med?

 

[Zomby_Woof]

Må innrømme at jeg synes det ser ut som du rasjonaliserer litt mot bedre viten nå, Svein Arne. Kanskje ikke det smarteste du kan gjøre å støte fra deg mennesker på grunn av egen kognitiv dissonans. Det er neppe mange som vil deg vondt.