Svein Arne er ikke et kjedelig firkanthode av en regelrytter, men derimot en kreativ sjel som sliter med å godta alle lover og regler som vi har rundt oss, det bor kanskje en liten anarkist i mannen? Takke meg til det istedenfor en regelrytter uten en eneste selvstendig tanke, alt skal gå etter lover, regler og forskrifter uansett situasjon.
Og det vil du fortsette å mene, til tross for at der hersker absolutt null tvil om skade- og negative ringvirkninger av narkomisbruk??? Jaja, Kaja. Da kan vi jo like gjerne innføre fullstendig anarki og håpe at en selv og sine nære og kjære overlever tilstrekkelig lenge... Jeg vil nok være en atskillig bedre sjåfør med 1,5 i promille enn mange andre som setter seg bak rattet. Og så kan det jo hende at salige Staff får aksept for sine utsagn mht seksuelle overgrep mot barn? Ærlig talt, en jævla grense får det være!
Skal ikke gi faen i alt og alle, men det er f.eks.dokumentert i vitenskapelige forsøk at vi blir bedre sjåfører med en beskjeden promille. Men jeg kjører ikke med promille av den grunn. Det er for dyrt å bli tatt.
Egoismen lenge leve! Det er altså av større betydning for deg å ikke måtte betale boten og ta straffen enn spørsmålet om du kjører på og tar livet av et barn? Sorry to say; det blir for idiotisk å tenke på den måten! I beste mening!
Man blir en BEDRE sjåfør med en liten promille, så det å kjøre på et lite barn har ingenting med dette å gjøre. Men vi stopper her. Vi må jo ikke kuppe tråden til Svein Arne. Jeg sier bare at jeg tror trådstarter er en kreativ sjel og de sliter med alle lover og regler vi har rundt oss uansett hva vi driver med.
Svein Arne er ikke et kjedelig firkanthode av en regelrytter, men derimot en kreativ sjel som sliter med å godta alle lover og regler som vi har rundt oss, det bor kanskje en liten anarkist i mannen? Takke meg til det istedenfor en regelrytter uten en eneste selvstendig tanke, alt skal gå etter lover, regler og forskrifter uansett situasjon.
Og det vil du fortsette å mene, til tross for at der hersker absolutt null tvil om skade- og negative ringvirkninger av narkomisbruk??? Jaja, Kaja. Da kan vi jo like gjerne innføre fullstendig anarki og håpe at en selv og sine nære og kjære overlever tilstrekkelig lenge... Jeg vil nok være en atskillig bedre sjåfør med 1,5 i promille enn mange andre som setter seg bak rattet. Og så kan det jo hende at salige Staff får aksept for sine utsagn mht seksuelle overgrep mot barn? Ærlig talt, en jævla grense får det være!
Skal ikke gi faen i alt og alle, men det er f.eks.dokumentert i vitenskapelige forsøk at vi blir bedre sjåfører med en beskjeden promille. Men jeg kjører ikke med promille av den grunn. Det er for dyrt å bli tatt.
Og så blir det jo et interessant spørsmål ifht hvor grensene skal gå på mange områder. Det kan jo hende at lovene er der for at det ikke skal oppstå det fullstendige kaos, selv om man har all rett til å være uenig i lovlyden. Da får man heller finne siviliserte måter å forsøke å påvirke/endre teksten....
Jeg snakker om lover som åpenbart er urimelige, ikke dette udannete vaset om å åpne opp for fult anarki. Det er å kjøre debatten i grøfta.
Selvsagt skal loven definere hvordan landet skal styres. Utfordringen er når lovene er i utakt med folkemeningen.
Hva gjør vi når vi møter lover som åpenbart er feile? Bøyer vi nakken og sier at sånn er det bare, eller sier vi: her er faen meg loven feil?
Her må vi bare stå på og sloss for det vi tror på og vite at slik har landet blitt bygget. Ikke ved å stå med lua i hånda og bedt om almisser - men ved å kreve vår rett.
Skal ikke gi faen i alt og alle, men det er f.eks.dokumentert i vitenskapelige forsøk at vi blir bedre sjåfører med en beskjeden promille. Men jeg kjører ikke med promille av den grunn. Det er for dyrt å bli tatt.
Egoismen lenge leve! Det er altså av større betydning for deg å ikke måtte betale boten og ta straffen enn spørsmålet om du kjører på og tar livet av et barn? Sorry to say; det blir for idiotisk å tenke på den måten! I beste mening!
Man blir en BEDRE sjåfør med en liten promille, så det å kjøre på et lite barn har ingenting med dette å gjøre. Men vi stopper her. Vi må jo ikke kuppe tråden til Svein Arne. Jeg sier bare at jeg tror trådstarter er en kreativ sjel og de sliter med alle lover og regler vi har rundt oss uansett hva vi driver med.
Så kamp for fri narkotika kan sammenlignes med kampen for borgeretter for de svarte i USA, kampen mot apartheid, kampen for arbeidernes rettigheter, kvinnekamp osv?
Skal ikke gi faen i alt og alle, men det er f.eks.dokumentert i vitenskapelige forsøk at vi blir bedre sjåfører med en beskjeden promille. Men jeg kjører ikke med promille av den grunn. Det er for dyrt å bli tatt.
Egoismen lenge leve! Det er altså av større betydning for deg å ikke måtte betale boten og ta straffen enn spørsmålet om du kjører på og tar livet av et barn? Sorry to say; det blir for idiotisk å tenke på den måten! I beste mening!
Man blir en BEDRE sjåfør med en liten promille, så det å kjøre på et lite barn har ingenting med dette å gjøre. Men vi stopper her. Vi må jo ikke kuppe tråden til Svein Arne. Jeg sier bare at jeg tror trådstarter er en kreativ sjel og de sliter med alle lover og regler vi har rundt oss uansett hva vi driver med.
Jeg snakker om lover som åpenbart er urimelige, ikke dette udannete vaset om å åpne opp for fult anarki. Det er å kjøre debatten i grøfta.
Selvsagt skal loven definere hvordan landet skal styres. Utfordringen er når lovene er i utakt med folkemeningen.
Hva gjør vi når vi møter lover som åpenbart er feile? Bøyer vi nakken og sier at sånn er det bare, eller sier vi: her er faen meg loven feil?
Her må vi bare stå på og sloss for det vi tror på og vite at slik har landet blitt bygget. Ikke ved å stå med lua i hånda og bedt om almisser - men ved å kreve vår rett.
Men å "kreve sin rett" bør foregå innenfor de til enhver tid gjeldende lover - ikke gjennom å bli lovbryter! Det tar gjerne lengre tid, men vil og bør være den korrekte fremgangsmåten. Jeg mener, jeg kan jo ikke forgripe meg på barn, bare fordi jeg skulle mene at loven er på trynet....? Og jeg kan jo ikke nekte å betale skatter og div avgifter av samme grunn....
Man blir en BEDRE sjåfør med en liten promille, så det å kjøre på et lite barn har ingenting med dette å gjøre. Men vi stopper her. Vi må jo ikke kuppe tråden til Svein Arne. Jeg sier bare at jeg tror trådstarter er en kreativ sjel og de sliter med alle lover og regler vi har rundt oss uansett hva vi driver med.
Jeg snakker om lover som åpenbart er urimelige, ikke dette udannete vaset om å åpne opp for fult anarki. Det er å kjøre debatten i grøfta.
Selvsagt skal loven definere hvordan landet skal styres. Utfordringen er når lovene er i utakt med folkemeningen.
Hva gjør vi når vi møter lover som åpenbart er feile? Bøyer vi nakken og sier at sånn er det bare, eller sier vi: her er faen meg loven feil?
Her må vi bare stå på og sloss for det vi tror på og vite at slik har landet blitt bygget. Ikke ved å stå med lua i hånda og bedt om almisser - men ved å kreve vår rett.
Hvis du er sikker på at det er folkemeningen du representerer, skulle det være alt annet enn umulig å få omgjort den loven.
Nå er ikke jeg så sikker på det, men la gå.
Plattysk ordspråk: Dem Einen sin Uul ist dem annern sine Nachtigall . Den ene sin ugle er den andre sin nattergal.
Det finnes mang slags oppfatninger om lovene her i landet, og det står deg selvsagt fritt å kjempe for en annen narkotikalov. Men jeg er rett og slett dypt uenig i ditt utsagn om at du bare skal ignorere alle lover som du synes er i utakt med folkemeningen. Sist gang det ble gjort i stor skala, endte homsene opp bak piggtråd med en rosa trekant på fangedrakten.
Eller- vent litt- kanskje det var folkemeningen som fikk rå?
Jeg snakker om lover som åpenbart er urimelige, ikke dette udannete vaset om å åpne opp for fult anarki. Det er å kjøre debatten i grøfta.
Selvsagt skal loven definere hvordan landet skal styres. Utfordringen er når lovene er i utakt med folkemeningen.
Hva gjør vi når vi møter lover som åpenbart er feile? Bøyer vi nakken og sier at sånn er det bare, eller sier vi: her er faen meg loven feil?
Her må vi bare stå på og sloss for det vi tror på og vite at slik har landet blitt bygget. Ikke ved å stå med lua i hånda og bedt om almisser - men ved å kreve vår rett.
Men det er jo akkurat her problemstillingen oppstår: hvem som sitte som Gud og avgjøre hvem som skal tillates å mene at den og den loven er "åpenbart urimelig" og i utakt med folkemeningen? Du og sikkert en gode del andre har kommet frem til at narkolovgivningen etter deres mening er feil. Men hva da med den forhåpentligvis store majoritet, som vil mene at dere bommer på skiven? Og hva da med andre gruppers meninger om andre lover? Nei, takke meg til siviliserte og lovlige fremgangsmåter i kampen for endringer man ønsker å kjempe for - selv om det kanskje tar lengre tid....
Så kamp for fri narkotika kan sammenlignes med kampen for borgeretter for de svarte i USA, kampen mot apartheid, kampen for arbeidernes rettigheter, kvinnekamp osv?
Norske myndigheter innførte på et tidspunkt et forbud mot omsetning og bruk av alkohol. Et forbud som de senere fjernet. Det var gode grunner for å innføre forbudet men hver det noen gode grunner for å fjerne forbudet? Myndighetene har innførte forbud etter hvert for flere narkotiske stoffer. Finnes det noen grunner for å fjerne noen av disse forbudene?
Jeg snakker om lover som åpenbart er urimelige, ikke dette udannete vaset om å åpne opp for fult anarki. Det er å kjøre debatten i grøfta.
Selvsagt skal loven definere hvordan landet skal styres. Utfordringen er når lovene er i utakt med folkemeningen.
Hva gjør vi når vi møter lover som åpenbart er feile? Bøyer vi nakken og sier at sånn er det bare, eller sier vi: her er faen meg loven feil?
Her må vi bare stå på og sloss for det vi tror på og vite at slik har landet blitt bygget. Ikke ved å stå med lua i hånda og bedt om almisser - men ved å kreve vår rett.
Det finnes mekanismer for slikt. Det heter demokrati.
Selv er jeg for liberalisering av narkotikapolitikken og mener både Nederland, Portugal og Uruguay har en langt mer human og fornuftig lovgivning enn Norge.
Men til så skjer ved at den folkemeningen du påberoper deg å være representant for får gjennomslag gjennom demokratiske virkemidler så står vi tilbake med følgende:
1) å ikke kunne ruse seg på ulovlige substanser representerer ingen brudd på verken individuelle eller kollektive rettigheter
2) å kjøpe slike ulovlige substanser er å bidra til fortsatt finansiering av verdens organiserte kriminelle organisasjoner. I Europa snakker vi for eksempel om den kalabriske mafiaen, Ndrangheta, som av analytikere antas å dra inn titalls milliarder årlig på kokainhandelen alene. Penger de bruker på å korrumpere politiske institusjoner både innenlands og utenlandsk der de kan, og drepe der det ikke hjelper. Som for eksempel den slovakiske gravende journalisten Jan Kuciak. Han ble regelrett henrettet sammen med kjæresten for noen måneder siden, etter at han var på sporet av narkopenger høyt oppe i statsadministrasjonen i Bratislava.
Du må velge dine kamper med større omhu, og like viktig, hvordan du utkjemper dem. Men hvis du i fullt alvor trod du sammen med din langer bedriver sivil ulydighet med full respekt for Kardemommebyloven og har folkemeningen bak deg så er du nok sørgelig på feil jorde.
«Jeg misliker det du sier, men skal forsvare til min død din rett til å si det.»
Denne setningen er ofte tilskrevet Voltaire, men ble først brukt av av Evelyn Beatrice Hall i hennes bok Voltaires venner, som hun skrev under pseudonymet Stephen G. Tallentyre i 1906.
I disapprove of what you say, but I will defend to the death your right to say it.
«Jeg misliker det du sier, men skal forsvare til min død din rett til å si det.»
Denne setningen er ofte tilskrevet Voltaire, men ble først brukt av av Evelyn Beatrice Hall i hennes bok Voltaires venner, som hun skrev under pseudonymet Stephen G. Tallentyre i 1906.
I disapprove of what you say, but I will defend to the death your right to say it.
En liberal og human narkotikapolitikk er ikke en av mine fanesaker, og det stemmer ikke at jeg er for at en hver skal få definere hvordan en vil forholde seg til lovene. I hovedsak skal disse følges. Utfordringen er når den enkelte loven er gal, hvordan forholder vi oss da? Da har vi rett, og mange ganger plikt til å bryte den.
Mitt anliggende er seksualitet- og kjønnsmangfold, det er min fanesak. Her arbeides det selvsagt både innenfor og utenfor loven, selvsagt.
Ellers vil jeg si til nourego:
Myndighetenes viktigste oppgave er å beskytte kartellene.
Hvor mange drap er utført av Pfiizer, og hvor mange av El Chapo?
Greien er at vi blir ikke kvitt narkotika ved å forby den, tvert i mot gir vi kriminelle bander monopol på omsetningen.
Så envver skal altså ikke få definere hvordan de skal forholde seg til lovene, selv om man er uenig - mens du kan tillate deg det samme - fordi du mener loven er gal.
Imho er det en relativt stor grad av interferens her. Enkelte skal altså ikke kunne tillate seg det samme som du hevder å ha rett til. Jaja.... ??????
Lovene avspeiler ofte de herskendes tanker og deres ideologi, og hva gjør man da når loven er feil, holder folk nede, gir oss dårlige liv, osv.?
Var det riktig for menn å ikke ligge sammen for 1972? Selvsagt ikke. Selvsagt var det rett å bryte loven, og det var sogar helt nødvendig, for å få opphevet loven.
Hvorfor er sivil ulydighet en nødvendighet? Jo, fordi det er et viktig korrektiv til lover som ikke fungerer hensiktsmessig.
Vi må se på hver enkelt lov, hver enkelt situasjon og vurderer konsekvensene av den. Og det høyere etiske kravet er at flest mulig skal få det best mulig. Er loven til hinder for det, er det ikke galt å bryte den.
Jeg bryter loven ved å gå utenom Rikshospitalets monopol, det er en plikt å bryte en lov som ødelegger mennesker. Det ville da være en stor forsømmelse av meg å bøye meg under den tulleloven. Det betyr selvsagt ikke at en hver lov skal brytes, slik noen prøver å vri det til her. Det er å kjøre en viktig prinsipiell diskusjon rett i grøften.
Jeg vil nå hevde at de negative konsekvenser av å legalisere dop er meget bekymringsverdig. Å legalisere samkjønnet sex har ingen slike negative konsekvenser. Derfor bør dop pr lov fortsatt være ulovlig.
Enkelt og ganske logisk.
Angående aldersforskjell, promiskuitet og alt det der så er det ikke akkurat så mye å sloss for, de færreste bryr seg så lenge det ikke blir utbrodert.
Blir litt som at heterofile skal fremsnakke for eksempel "ponyplay".
Det er negative konsekvenser ved å legalisere dop, klart det.
Men vår nakotikapolitikk hjelper jo ingen andre en bakmennene. Kun de med tilstrekkelig økonomiske muskler kan drive med dette i noen særlig grad.
De driver også med alt mulig annet, drap, pengeutpresssing, menneskehandel, og mye annet skit.
Selg dop på apoteket, og ta fra kartellene og narkobaronene monopolet. Å forby narkotika, er lett - å få slutt på stoffmisbruk enda enklere; legaliser og la en hver ta ansvar. Gi god hjelp til de som vil slutte, og ikke for bakmennene - slik som nå.
Vår narkotikapolitikk etterlater titusenvis av døde i gjengkriger i Latin-Amerika, eller i fjellene i Afghanistan, men vi bryr oss ikke om disse menneskene. Vi ser dem ikke. Ute av syne, ute av sinn. Men det er faktisk mennesker disse, og. De har like stor rett til et verdig liv som hvem som helst andre.
Hadde vi tatt fra bakmennene profitten hadde de ikke hatt grunn til å drepe hverandre.
Men norske politikere bryr seg ikke om dem som henger fra mexikanske broer eller som drepes med motorsag.
Kun våre egne, stakkars innbyggere, de må jo for enhver pris holdes vekke fra stoff. Samtidig som vi har toppskåre på overdosedødsfall.
Norsk narkotikapolitikk er en fiasko, og forbud er lett å vedta, og en ønskedrøm for bakmennene.
Så da er valget frislipp, med de følger det får? Hva med at slike som du heller går foran med et godt eksempel, og lar styggedomen være. Du har forhåpentligvis fortsatt et valg, i motsetning til mange andre. Eller er poenget en misforstått liberalisme her; alle skal kunne gjøre som de selv vil?
Tur til populære Lifjell i Sandnes med mannen i mitt liv. Og nei, det er verken Justin eller Jesus, men Junior.
Turen starter ved nedlagte Dale psykiatriske sykehus.
Jeg blir alltid tungsindig når jeg er her; tenker på alle de vanskelige livene og all smerten som har levd i disse husene, og tenker med skam på all misbehandling som har vært gjort mot psykiatriske pasienter opp gjennom historien. Hvor lite humanisme og hvor mye brutale represalier har det vel ikke vært? Skulle ikke noen snart be pasientene om unnskyldning for hva de har blitt påført?
Hovedbygget, også kalt 'mannsavdelingen' er oppført i en slags avslepet jugendstil av Sigurd Lunde.
Det er lett å tenke at det var med tungt hjerte mange gikk inn dørene her, men vi må ikke bli historieløse; da asylene kom på slutten av 1800-tallet, var det faktisk et stort fremskritt. Tidligere ble sinnslidende sperret inne i 'dollhus' eller dårekister, sammen med åndsvake og forbrytere. Og enda før det, satt på egen skip og sendt fra kai. Kan ikke tenke meg annet enn at det må har vært forferdelige forhold om bord.
Asylene skulle være et fristed, og pasientene skulle behandles med respekt og omsorg. Vokterne skulle kalles pleiere, for nå ville en ta vare på de syke.
At noen skulle bli frisk og skrives ut, var det mindre oppmerksomhet om. Så var det ingen medisiner heller, men arbeid og orden, som skulle organisere hverdagen til de syke. Elektrosjokk tok til på 30-taller og fortsatte frem til 70-tallet. Lobotomi, likeså. Blir trist av å tenke på hvor mange som fikk sine liv ødelagt.
De psykiatriske sykehusene var bygd opp som selvstendige samfunn, med gårdsdrift, eget el-verk og vann, kirke og boliger og skole for de ansatte og deres barn. Tanken var å være selvforsynt.
Kvinneavdelingen. Inspirasjonen var ofte fra klostre elelr middelalderske borger; her kunne de syke søke ly.
Velferdsbygningen i fattigmanns-funkis- Her har jeg faktisk vært på kafe en gang i tiden. Sykehuset ble lagt ned først i 2001. Og har siden vært både asylmottak, øvingslokale for antiterror politi, og en offentlig pengesluk av et næringsutviklingsområde. Galskap på annet vis, med andre ord.
Så da er valget frislipp, med de følger det får? Hva med at slike som du heller går foran med et godt eksempel, og lar styggedomen være. Du har forhåpentligvis fortsatt et valg, i motsetning til mange andre. Eller er poenget en misforstått liberalisme her; alle skal kunne gjøre som de selv vil?
Stoff har nok kommet for å bli, tror vi gjør best i å akseptere det.
Det handler mer om hvordan vi møter dette faktum, å komme med pekefinger eller ha nullvisjon fører bare til mer av det vi alle vil ha mindre av.
Legalisering ville strupe bakmennene, og gi brukerne rene varer til en alminnelig pris. Det vil gi brukerne verdighet og større mulighet til et anstendig liv.
Turen starter i skog. og jeg elsker Turistforeningen som hvert bidige år merker stier og løyper for oss fotfolk.
Idylliske Dalsvågen har nesten alltid barnefamilier som enten er på dagstur eller på overnatting.
Jada, er tidvis bratt. Men det er godt for kropp og psyke å ta seg ut.
Og det er tidvis skeivt, noe som jeg er vant med - og som Junior støtter fult ut. Fine, flotte ungen min.
Og det er bratt, som i livet også. Da er det godt å ha noe sterkere enn seg selv å holde seg i.
Noen ganger går det nedover med oss alle, så pass deg lille fot hvor du trør. Hahaha. Bruker størrelse 47, den karen der.
Hørte et veldig interessant innslag om å lage slike hjelpemidler som dette. Det var å senke naturen ned på vårt nivå. Naturen skal møtes og mestres i kraft av seg selv.
Selv er jeg glad for å ha noen å holde i; har gått her vinterstid, og da hadde jeg ikke kommet frem uten hjelp.
Høsten har alt kommet langt på grunn av tørken.
Nesten, men bare nesten, lyst å slenge meg i Gandsfjorden. Det er ca 26 grader i dag.
Bader aldri i naturen. Det er en vederstyggelighet. På linje med å pille nese offentlig.
Kristorn, hvis navn burde være åpenlyst; vår frelsers tornekrone, vokser vilt flere plasser på the Waistland. Så også i Sandnes.
Enda mer hjelpemidler. De som ikke klarer å gå Lifjell bør søke uføretrygd og få klippekort hos Hjelpemiddelsentralen.
Lihalsen og den fryktede Lindøy midt i mot. Det var der en sendte uskikkelige gutter i gamle dager. Heller ikke et sted der de fikk det de trengte.
Sånn ser lille Stavanger ut fra Lifjell - på en god dag.
Og i bakgrunnen ligger fantastiske Ryfylke, men sitt øyparadis. Utrolig vakker der mange plasser. Og veldig kristent. Det er jo en down side til alt her i verden.
Halvnakne menn og feed om møtet mellom Trump og Putin. Hva mer kan et hjerte begjære?
Langt mer, langt, langt mer. Men dette har også sin helt unike plass i et liv. Ut i naturen med noen jeg er glad i. Det er livet. Selve livet.
Grønt er det, men det skulle vært et vann her. Tror det er aliens som har snappet det.
Så da er valget frislipp, med de følger det får? Hva med at slike som du heller går foran med et godt eksempel, og lar styggedomen være. Du har forhåpentligvis fortsatt et valg, i motsetning til mange andre. Eller er poenget en misforstått liberalisme her; alle skal kunne gjøre som de selv vil?
Jeg kan se de gode intensjoner, men er generelt skeptisk når misbrukere i høyere sosiale lag tror de har løsningen for de på gata. Da mistenker jeg de fort for å snakke for seg selv, gjennom å vise godhet for andre. Og IMO er de brukerene de farligste, de som klarer å holde fasaden utad, men som ønsker frislipp.Eller legalisering, som for meg er det samme. Bare for å slippe ordkløveri.
Det fins forskjellige kamper mht hva de kjemper for av prinsipper. lars_erik viser til sammenlikningen med en mengde rettighetsprinsipper som ikke akkurat er likestilt med visse andre problemer. En kan ikke overse den forskjellen; og en kan godt bryte lover som går på tvers av slike rettighetsprinsipper. Det er ikke anarki når en i kamp bryter lover som gir forskjellig rett til forskjellig hudfarge, forskjellig kjønnslig retning etc. Det er da legitimt å bryte lover som i så henseende ikke anerkjenner den type likhet som her i lovs form ikke anerkjennes. De er ganske så urimelig!
Dette er ikke anarki, dette er ikke tilfeldighet, dette er ikke subjektiv synsing. Det er å bryte gjeldende rett ut av rett!
Så fins det lover som angår mer pragmatiske hensyn. Det er ikke slik at noen skal kunne påberope seg en rett til å ha noe i nesa. Gå gjerne ut og lev for deg selv i skogen og putt hva du vil i nesa. Men ikke som samfunnsmedlem.
Og så fins det slikt som er i grenseland mellom pragmatiske hensyn og rettighetshensyn. Miljøkamp, til dømes.
Og når det gjelder (legalisering av) stoff i nesa, så er det pragmatiske hensyn. noruego har vektige argument, men er de bedre enn Svein Arnes? Dette er avveininger som ikke (bare) kan insistere på prinsipper, men hvor empiri må kunne være avgjørende. Konsekvensbetraktinger! Noe helt annet enn rettighetsbetraktninger.
Så du synes det er en fair pris at 10.000-vis dør, bare i Mexico, og at Norge ligger på topp i overdosedøsfall? Det er prisen de må betale for vår forbudslinje.
At diskusjonen handler om meg og mitt bruk? Come on... Jiziz, get real...
Du er en gavepakke til kartellene; de ønsker aller mest at vi fortsetter vår politikk, så kan de håve inn penger så remmer og tøy kan holde.
Escobar hadde så mye gryn nedgravd, at det sies de fremdeles finner penger når de pløyer.
Norge har en feilslått politikk som dreper mange ganger flere enn den den hjelper, både ute og hjemme, og den er overmoden for å kastes på båten. Gjerne på ship of fools.
Vi er tilbake på sykehusområdet.
Alt de trengte skulle sykehuset ha. Hva dette har vært vet jeg ikke, kanskje meieri. Kanskje røykeri. Kanskje de bare var glad i lange staker.
En søt liten kanal.
Kirke og klokketårn hører med. Ingen skal unngå å høre Gud kalle dem til seg.
Men så er det ikke i ørene kampen står - det er i menneskenes hjerter.
Vi er alle kalt til å tro på Gud, ikke alle får det til, så derfor får vi som klarer det kunststykket det er å tro, tro for alle dem som ikke selv kan.
Bygget gir meg mer assosiasjoner til 'Gjøkredet' enn til varm og omsorgsfull respekt.
Blir nedstemt av slike bygg, og har arbeidet forlange i sykehus til å tro at alt er godt.
Så var det hjem til dusj og så på byen og Fisketorget som har verdens beste fiskesuppe. Me and my man. He's the best. Han svikter aldri.
Anbefaler den suppen til alle - den er uvanlig god.
Og attåt, denne - stolte på servitørens anbefaling, på skikkelige steder er det sjelden feil.
Det er negative konsekvenser ved å legalisere dop, klart det.
Men vår nakotikapolitikk hjelper jo ingen andre en bakmennene. Kun de med tilstrekkelig økonomiske muskler kan drive med dette i noen særlig grad.
De driver også med alt mulig annet, drap, pengeutpresssing, menneskehandel, og mye annet skit.
Selg dop på apoteket, og ta fra kartellene og narkobaronene monopolet. Å forby narkotika, er lett - å få slutt på stoffmisbruk enda enklere; legaliser og la en hver ta ansvar. Gi god hjelp til de som vil slutte, og ikke for bakmennene - slik som nå.
Men problematikken med abstinente/desperate/ferlige misbrukere vil jo ikke forsvinne, selv om dopet er tilgjengelig på apoteket. Og kriminalitet for å reise cold cash vil heller ikke forsvinne - med mindre man ser for seg å forsyne folk med gratis dop. Det er de viktigste grunnene til at jeg fortsatt ønsker dop ulovlig.
Ser jo ellers logikken i tenkningen din, og du presenterer fornuftige tanker ifht hva som foregår i land som f x Colombia, Mexico og Afganistan, Svein Arne, men jeg har likefullt store problemer med å akseptere løsningen din. Jeg er dog ikke sikker på at vi ved å legalisere her til lands vil være særlig til hjelp i nevnte land.
Om dop ble legalisert, ville det ikke være noe profittjag fra kartellenes side.
Da har de ikke lengre noe narkorelatert incentiv for å drepe hverandre.
Om vi lot apotek selge dop til en alminnelig pris så kunne narkomane ha et anstendig liv, der de ikke trengte rane eller stjele for å få det de trengte.
Gjengene i Latin-Amerika dreper hverandre ikke for gøy, det er beinhard kamp om blant annet våre markeder.
Er vi villig til å la så mange dø, for en forbudslinje som bare gir mer av det vi vil ha mindre av?
Fasinerende når en bruker blir så anfektet av kritikk for sitt eget misbruk. Det sier vel alt om hvorfor misbrukere aldri må få kontroll over politikken på dette området.
Legalisering i Norge vil ikke hjelpe noe som helst på problematikken rundt karteller. Til det er våre misbruketr alt for få. Da er vi tilbake til at man prater for sin egen rett til å gi faen i lover og regler man ikke liker.
Om dop ble legalisert, ville det ikke være noe profittjag fra kartellenes side.
Da har de ikke lengre noe narkorelatert incentiv for å drepe hverandre.
Om vi lot apotek selge dop til en alminnelig pris så kunne narkomane ha et anstendig liv, der de ikke trengte rane eller stjele for å få det de trengte.
Gjengene i Latin-Amerika dreper hverandre ikke for gøy, det er beinhard kamp om blant annet våre markeder.
Er vi villig til å la så mange dø, for en forbudslinje som bare gir mer av det vi vil ha mindre av?
Dette er da en konsekvensorientert analyse som krever mer enn kjekt å påstå at visse ting er forbudt her til lands. Det vet jo alle. Men detter er jo et normativt spørsmål som bør taes alvorlig.
Vil det forverre situasjonen i Norge om det ble legalisert?
Og når en viser til fandeskapen av det hele, blir fandenskapen mindre når vi legaliserer, eller blir den verre om vi opprettholder. Og om det ingen forskjell gjøre, så er jo denne fandenskapen intet argument.