Da venter jeg og kanskje flere andre i spenning på hva du finner ut ifht det du skriver om avslutningsvis her....
mvh
Proffen
Klær, briller og klokker I en tynn tråd.
- Trådstarter Svein Arne
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Status
mvh
Proffen
Men det er du som til stadighet klager over at dere homoer har dårligere livskvalitet enn oss hetereoen. Men det er åpenbart lettere å skylde trøbbelet på samfunnet enn å gå i seg selv.
Det at du åpenbart har ubeskyttet seg gjør vel heller ikke at du scorer noe særlig mer på "Svein Arne gir disse unge guttene kjærlighet og omsorg" skalaen.
Mvh
OMF
Jeg viser til forskning, tkr. Kritikken er ikke rettet mot deg personlig.
Jeg forventer som sagt solidaritet, og at du og andre anerkjenner at det ikke er like lett for alle skeive å vokse opp og komme ut i Norge.
Å kreve en slik forståelse av majoriteten er selvsagt vågalt, men det er ingen vei uten om - og vi er ikke i mål for homoenes helse og livsvilkår er like bra som heteroenes. Og ikke i mål før skeive får leve sine skeive liv i pakt med sin legning og som best de kan. Og et ekstra blikk skal vi ha på de bifile, de kommer aller dårligst ut.
Å fremstille homokampen som en kamp mot vindmøller er å håne og latterliggjøre. Det er rett og slett trist at en opplyst mann kan fremstille det slik.
Kampen handler om at homoer ikke skal ha dårligere liv enn heteroer, ikke dobbelt så mange selvmord, større sykelighet, mer utenforskap, mer rusmisbruk, lavere livskvalitet enn fertallet. Kampen handler om å gi skeive en lik status og samme livsvilkår. Der er vi ikke pr i dag.
Årsakene til at homofile undertrykkes er komplekse, det er en mix av folkelige holdninger og systemiske svakheter. Derfor må det jobbes på flere fronter smatidig.
Jeg er ressurssterk og vil alltids klare meg, dette handler jo ikke om min private kamp - jeg er endelig der jeg hører hjemme og skal være - men det er mange der ute som ikke har det bra nok.
Min utlegging av alle mine elskere er for å synliggjøre en praksis og et levesett hos minoriteten som må anerkjennes som likeverdig av majoriteten, eller får vi ingen reell likestilling. Vi skal ikke bli som dere, vi skal få være som vi er.
Og nå tenker jeg ikke bare på Norge, som kanskje har kommet lengst i verden.
Det er mennesker som hundses, forfølges og drepes for sin kjærlighet i vårt naboland, og som jeg har sagt mange ganger: vi har ikke lov å lene oss tilbake i selvtilfredshet med oss selv. Mange trenger oss og vår hjelp, og mange ser opp til Norge og hva vi tross alt har fått til.
Selv om jeg har det bra, betyr det ikke at alt er greit, fordi jeg ikke er representativ; jeg er en høyt utdannet, hvit cis-mann som fremdeles har draget. Jeg klarer meg så visst. Transpersoner har det ofte dritt, og gamle homofile har det heller ikke lett i Norge, de møter ofte et gjennom-heteronormativt omsorgsapparat som ikke har tenkt at homofile også har en alderdom, og har rett til å møtes på sine premisser.
At du gjør homokampen til min private vindmøllekamp, og lager billige poeng med å poste bilder, og ikke evner å se at jeg faktisk snakker for mange som ikke selv kan snakke, er trist. Jeg mener det: trist. Men det gir meg mer krefter til å fortsette kampen, for vi er faen meg ikke i mål. Så langt fra.
Og vi har vel begge i disse månedene sett sider ved hverandre som vi ikke har satt like stor pris på.
Så jeg tror det besøket må bie litt.
Proffen: Tenker mye på den sexkulturen i homoverden, det som jeg jo digger.
Reflekterer rundt hva som er drivkreftene bak seksualiseringen, hvorfor det er et stort kjøttmarked - og hvorfor det er så få stabile og varige forhold mellom homofile.
Og jeg tror svaret er ganske enkelt, men at årsakene er så pass tunge at vi neppe klarer å endre kulturen.
Om noen skulle få det åndsvake innfallet, da. Da kunne jeg like gjerne bli hetero igjen. Hahaha.
Synes du skal driste deg på å utdype både svar og årsaker - det tror jeg hadde tjent diskusjonen rundt det hele i denne tråden.....
mvh
Proffen
Krever litt lengre tid og litt mer tenking, men det kommer, Proffen.
Jeg har jo et (under)liv og henger ikke bare på OT. Skal pleies det, også.
En liten humoreske; søndag kveld da vi diskuterte dette, meldte skjønningen fra Sandnes meg og beklaget seg over at jeg hadde nettsex med alle andre enn han. Samtidig som han kastet lange lokkende blikk over nettet. Han leser og følger med i tråden.
Og når det kommer til han, så er jeg ikke vrang eller tung å be, og vi måtte ha oss en runde da, før jeg stupte utmattet til sengs.
Det kan være, har aldri prøvd, men det kan være at jeg er typen for å ha et åpent forhold.
Det drøftes i ulike fora, og mange hevder at åpne forhold er mer stabile og varige enn monogame. Det forutsetter selvsagt full åpenhet og ærlighet. Jeg er i alle fall villig til å drøfte muligheten - om noen i det hele tatt vil ha meg, da. Det er jo selvsagt et grunnlagskriterium. Hahahaha.
Innerst inne klarer jeg ikke kvitte meg med lengselen etter den ène, bildet i avisa og felles postkasse. Selv om dette er enn samlivsform som har gått fullstendig ut på dato, og som er et produkt av heterofiles behov for å skape trygge rammer rundt barna, og samfunnets trang til å båssette og legge restriksjoner på innbyggernes sexliv. Det har alltid vært viktig for å få lydige undersåtter; legg bånd på køllene og hva de brukes til, og du har gjort en god jobb med å disiplinere befolkningen.
Apropos det med 'Stolt og homo', som du også etterlyser et sted.
Æhem... fikk du ikke med deg at ca 250.000 sluttet opp om Pride i Oslo i år? Fremdeles vekker paraden forargelse hos en del.
Jeg er blant dem som fryder meg over det mangfold, den seriøsiteten og den skamløsheten som utspiller seg der.
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 10.906
- Antall liker
- 10.593
Det som antakelig undrer oss mer og mindre "normale heterofile", er at det påstås å være grunnleggende emosjonelle forskjeller med basis i hvilket kjønn man retter sin kjærlighet mot. Det du litt utålmodig forklarer oss er en "heteronormativ virkelighetsforståelse", er tross alt et resultat av en naturlig seleksjon, så det blir litt kjipt å holde det i mot oss, altså "gruppen heterofile". Jo, jeg kan kjøpe din kjærlighetsdefinisjon, da i form av en slags kjærlighet til verdensaltet, til livet og til alt som kommer din vei. Deri opptas også de tilfeldige forbindelser man måtte komme til å ha. Selvsagt kan man føle en intens og lykkelig kjærlighet overfor et liv som gir en så mye godt, men jeg synes du trekker det langt, om du mener at det er utslag av samme type kjærlighet man føler overfor en partner man har levd med i årevis, av samme eller motsatt kjønn.
Jeg har få problemer med at voksne velger å leve i randsonen for det "alment akseptable", det synes jeg en hver bør få lov til, så lenge en har en god porsjon Kardemomme-lov med seg i ryggmargen. Og jeg synes flere her er unødig harske i sin debattform overfor deg. Men dermed er det ikke sagt at jeg deler dine oppfatninger full ut, for jeg opplever vel at du ser ut til å være veldig subjektiv og selektiv i din beskrivelse av den generelle, mannlige homse. Jeg betviler ikke at du opplever verden nøyaktig som du beskriver den, men jeg er fortsatt i tvil om at dette er den generelle og "riktige", homonormative væremåte. Denne promiskuøse stilen medfører utvilsomt flere risiki, og det er fullt mulig at dette kun er en utvikling med basis i sterke, toneangivende homser, som har promotert denne væremåten som "homofil". Det er slett ikke sikkert at majoriteten føler seg hjemme i den typen livsstil, selv om noen gjør det. Kanskje føler noen seg mer fanget i denne livsstilen, enn de føler seg hjemme. På lik linje med at polyamorøse kvinner og menn føler seg fanget av samfunnsnormene som pålegger oss en enkelt partner, og ferdig med det.
Disqutabel
Du virker nesten paranoid i dine påstander om båssetting. Du synes ikke det er et paradoks at du kritiserer vår heterofile samlivsform (Som selvsagt er 100% tilgjengelig også for homofile), samtidig som du mener det er en dyp urettferdighet at vi har det så mye bedre enn dere.
Tror ikke jeg har nevnt noe om "stolt og homo".
Er ikke spesielt opptatt av homokamp, selv om jeg har en del "homoaktivister" på FB så jeg får med meg litt av det som skjer. Fortsatt en viktig kamp, men jeg synes jo din innfallsvinkel (Forståelse for at homoer må pule alt og alle) ikke er noen stor kampsak. Og jeg tror hjeller ikke du skal ta de 250 000 til støtte for din kamp om å forsyne deg av tenåringer.
Mvh
OMF
Disqutalbel, nei klart det er mangfold også blant homoer. Det har jeg sagt hele tiden, noen lever alene - frivillig eller ei, noen er cølbatære, noen monogame, noen i åpne forhold og andre er polyamorøse - men mange er flyfiller som jeg. Jeg har ikke statistikk, men jeg antar flertallet av mannlige homoer har seg med mange i løpet av et år.
Jeg hevder ikke det er grunnleggende emosjonelle forskjeller i homo og heterokjærlighet, jeg kjøper bare ikke definisjonen på at flyktige møter ekskluderes fra kjærligheten.
Det er gradsforskjeller, ikke vesensforskjeller mellom det flyktige og det varige.
At det er kroppslig gis en underordnet rang er judeokristent arvegods, dypt plantet i et dualistisk menneske, Descartes og fanden og hans oldemor.
Ånden er ikke mer opphøyet enn kjødet - de er begge uttrykk for det samme. Verbet 'å elske' er som kjent betegnelse for både akten og følelsen...
Det som ikke er kjærlighet er å lure, bedra og bevisst svike. Det er å lyve og være utro og seile under falsk flagg. Det er å få andre på kroken for så å ghoste. det er å utnytte og misbruke, presse eller lokke andre til å la sine grenser krenke. Å elske er å se den andre, og vise med omsorg og varme at en har sett. Om enn bare for en natt...
Nå rigger de ONS her i Stavanger, og jeg har alt trukket kølapp.
Sitter løst de diagnosene dine, OMF...
Venter på prøvesvar, og at fastlegen setter seg mer inn i om PrEP (PreExposureProfylaxis), en vaksine mot HIV hadde vært noe for denne rundbrenneren. Litt styr å starte opp med, gir ikke 100% beskyttelse, men noe å vurdere i alle fall.
Så var det planleggingsmøte for å starte grupper for transbarn og for transungdom. Det blir litt mye å dra igang to ulike grupper samme semester, ikke minst siden vi starter opp igjen samtalegruppene for voksne med kjønnsinkongruens neste måned. Barnegruppen får vente.
Møtet hadde vi på den etiopiske restauranten Gådjå. Første gang for meg, ikke for de andre. Gådjå utmerket seg for øvrig under Gladmatfestivalen i år. deilig mat, men umulig å spise pent.
Dress - RTW - Ede & Racenscroft
Skjorte - bespoke - W&S
Slips - Dehavilland
PS - Kent Wang
Seler - AT
Strømper - Fortnum & Mason
Loafers - Loake's
Det mest krevende i dag er slipset. Det er vanskelig å få til å passe med en skjorte som også har små ruter. det går så vidt siden fargekontrasten er så stor. Men bare så vidt, og er ikke spesielt vellykket.
Skoene er også på grensen til formalitetsbrudd, men berger seg på at de er semsket og derfor går fint til dressen i kammet ull.
Stemmer det OMF, det var Proffen som hadde latt Pride gå seg hus fordi.
Skal forsøke å si litt om hva jeg tenker ligger bak at mange homoer horer sånn rundt. Årsakene er stor sett lett å forstå, men svært seige å endre. Og kanskje heller ikke ønskelig å endre alle - homoer har gjerne noe å lære heteroer.
Det skyldes i hovedsak to enkle, men sterke faktorer.
Den første er fysiologi; menns seksualrespons er i hovedsak spontan tenning. Vi blir lett kåte, helst på visuelle stimuli. Det kan gå sekund fra vi ser noen vi tenner på til vi er klar til å parre oss; vi trenger ofte lite eller ingen forspill eller oppvarming. Kvinner har en annen tenningsrespons, og blir kåtere av noen de kjenner, og av trygghet; de må ofte ha kos og være i rett romantisk stemning for å ville parre seg. De har et tydeligere tilknytningsaspekt ved sin sin seksualitet.
Disse responsene tjener evolusjonistiske hensikter; menn skal spre sine gener til flest mulig, mens kvinner, som skal bære frem barnet og amme det, en voldsom oppgave for en kvinne, trenger en stødig mann som kan beskytte og forsyne henne og barnet.
Disse responsene er dypt i oss, og er utviklet over hundretusener av år, tilpasset helt andre livsvilkår enn vi lever under.
Dette er genetisk betingede responser, og jeg beskriver selvsagt på gruppenivå, på individnivå er det selvsagt stor variasjon.
Det går an å overstyre disse responsene, undertrykke dem, men det krever da særskilt motivasjon hos enkeltindividet, siden sexdriften er slik en sterk kraft i alt liv.
Så punkt 1
To menn som vil ligge med hverandre er genetisk programmert til å gå rett på sak.
Så har vi den andre grunnen, og det er samfunnsforholdene.
Samme hvor langt vi har kommet, er det enda ikke full likestilling mellom homofile og heterofile - i det virkelige liv. Det er fremdeles mindre anerkjent å være homo og mange lever i skapet. Det gjør at selve betingelsene for å inngå langvarige, stabile forhold mellom menn ikke er like som mellom mann og kvinne. Fremdeles er det fordommer, diskriminering, usynliggjøring, skam, osv til det å være og leve som homo. Det er f eks langt mer uvanlig å se to menn leie hverandre eller to kvinner gå hånd i hånd. Slik at selv om de formelle rammene, sivilretten, er på plass, som er ikke holdningene i heterobefolkningen, og heller ikke motet i homobefolkningen der til at mange nok vil eller våger leve helt åpent.
Vi er på vei, men vi er der ikke enda.
Denne faktoren tror jeg lar seg endre, de siste 20-30 årene har vist en formidabel utvikling i homofiles rettigheter. Men det er likevel et etterslep, som gjør at mange homofile ikke våger å bo og leve sammen.
Altså, menn tenner lett og er ofte raskt klar til å pule. Hos heterofile holdes dette i sjakk av kvinnes seinere tenningsrespons, og vi får den klassiske kurtisen, der mannen står på er jeger, mens kvinnen holder igjen og er den som sjal erobres. Dette er biologi, men også klart styrt av kulturelt bestemte kjønnsroller.
Når så to menn jakter på hverandre, så får vi en forsterkning av den spontane tenningen, det er lite av jeger/bytte-dynamikken som en ser hos heterofile. Det er ofte rett på sak.
Samfunnet er ikke så frigjort som eliten tror, holdninger endres sent, og mange homofile våger ikke etablere langvarige forhold. Men lysten til sex ligger der, ikke rammen for å leve stabilt sammen. Men her er vi på vei.
Så har vi den andre samfunnsfaktoren, som mange heterofile har vansker med å forstå, i alle fall i denne tråden: heteronormativiteten.
En del homofile ønsker rett og slett ikke å leve i tosomhet, de ønsker ikke etetrape heterofile, men vil finne nye og egne samlivsformer som ligger mer til rette for den enkelte. Her er det åpne forhold, særbo, polyamorøsitet, horing, osv kommer inn. Som et bevisst valg ut fra egne behov og på egne premisser.
En del homofile har opplevd å være på utsiden av det som er vanlig i samfunnet, de er normbrytere - og vil av den grunn ikke følge normene til det samfunn som har stengt dem ute. Husk Kim Friele da ekteskap for homofile ble vedtatt, hun likte det ikke: Hun hadde ikke kommet ut av skapet for å gå inn i det ekte skapet.
Da ender jeg kort oppsummert med at menn horer rundt på grunn av biologisk gitt tenningsmønster, at samfunnet fremdeles undertrykker homofile, og at noen velger vekk en tradisjonell heterofil samlivsmodell til fordel for mer passende livsformer.
Mye av mitt politiske prosjekt i denne prosessen er å synliggjøre dette, og vise at vi lever annerledes enn heterofile - men likevel fullgodt.
Før vi likestiller og aksepterer at homoer og heteroer lever ulike liv, på egne premisser og ut fra egen behov, så er vi ikke fri.
Homoer kan lære heteroer at det er flere måter å leve på enn bare mor, far, barn - at også heteroer kan være undertrykt av heteronormativitet, kjønnsroller, forvridde forventninger og ytre trange rammer om våre liv.
Greien er å la en hver finne ut hva som passer for seg, og så selv få forme sitt liv deretter.
Jaja, Too long, did not read - tror jeg.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.094
- Antall liker
- 13.597
Tja, det er jo etter hvert ganske mange heterofile som velger å ikke få barn også. Og mye single damer der ute som ikke viser påfallende stor interesse for å bære frem barn selv om de passerte idealslderen for denslags for 10-15 år siden.
Det er vel mye uforpliktende pulig på den heterofile siden av dammen også, men det roer seg etter hvert har jeg inntrykk av. Fundert over om det har noen betydning at du på en måte har levd livet i revers? Dvs at du nå - som du har funnet deg selv - gjør det du ellers ville ha gjort når du var i 20-årene eller deromkring? Du har jo prøvd både kone og barn før.
Tror du at du ville «horet rundt» (ikke ment nedlatende) om du hadde offentlig kommet ut av skapet da du var 20?
Jeg snakker om gruppenivå, det er store individuelle variasjoner innad blant menn og blant kvinner. Men som generelle beskrivelser tror jeg de holder vann.
Og, ja - det er slettes ikke sånn at heterofile er noe dydsmønster, det er mye horing der, og. Samtidig er det stort sexpress blant ungdommer.
Trist å se at mange unge føler de må ha sex - fordi alle gjør det, eller de tror at partneren forventer det, eller fordi kjønnsroller krever det.
Trist at den seksuelle frigjøringen ikke har kommet lengre; ingen skal måtte ha sex de ikke har lyst på. Vi eier våre kropper og vi eier vår lyst, og vi skal ikke bruke kroppen til samkvem vi ikke ønsker. Sexpress en ugreie som er vanskelig å utrydde.
Jeg kom ut av skapet 18-19 år gammel og levde som hore et par år før jeg fant en mann i -79 som jeg flyttet sammen med.
Vi holdt sammen i fire år, men vi var ikke trofaste verken han eller jeg og det var et on-and-off-forhold, turbulent og strevsomt.
Så var jeg med forskjellige jenter i noen år, inntil jeg traff en fyr i -86. Vi var sammen til -93, og den storlaksen skulle jeg aldri latt slippe.
Og da sikter jeg ikke til utstyret; han var virkelig one of a kind.
Jeg var notorisk utro mot han, og. Han var trofast mot meg...
Så traff jeg mor til sønnen min det samme året. Litt horing da det ble slutt mellom henne og meg i -96, men jeg tuslet inn igjen i skapet i 2000 og sovnet til jeg ble røsket våken av den unge, vakre mannen i vinter. Deo gratias, finingen, prinsen min.
Jeg tror jeg har fått mitt opp gjennom, men at jeg kanskje har litt å ta igjen, men det er mer opplevelsen av å ha fått livet mitt tilbake, og at jeg nå er der jeg hører til og sånn jeg er ment å være.
Veldig vitaliserende, og jeg ønsker å bruke resten av livet på arbeid, sønnen min og skeives rettigheter.
Det siste har jeg forsømt i alle disse årene, savnet etter en mann har ikke vært sterkt, og jeg har fått det jeg har trengt gjennom porno.
Nå er jo alt det annerledes, og jeg er åpen for å gå videre i flere retninger.Hehe, neida, SA, Pride gikk meg ikke hus forbi - det er for stort til det!
Skal være kort i kveld:
Godt å se at du har trukket inn klørne litt ifht en del tidligere innlegg. Tydelig at du virkelig har jobbet med å lese og få tak i essensen i ting som har blitt skrevet, i stedet for i engasjementets ære å være på tuppa i utgangspunktet! Da blir det hele langt mer konstruktivt og harmonisk, noe som ikke minst merkes på måten andre besvarer dine innlegg!
Etter å ha lest noe av det mer velformulerte og grundige du har skrevet, sitter jeg med følgende spm:
1) er det slik at forstå at streite i langt større grad/all hovedsak enn skeive må anses for å kopulere basert på emosjoner (og litt instinkt)?
2) at skeive i langt større grad kopulerer hovedsaklig på instinkt?
I så fall dukker følgespm opp:
1) betyr virkelig emosjoner så "lite" for skeive? Kan godt være det er slik, men jeg ville jo trodd at mellommenneskelige emosjoner; hold instinktet isolert - ville betydd mer for langt flere.....jeg mener, Maslows behovspyramide er jo ikke bare svada!
2) er det slik at skeive kanskje rett og slett er flinkere til å ikke undertrykke instinktene?
Så til skeives situasjon. Du har rett i at samfunnet ikke er i mål ifht dette, selv om det er bedre nå enn for 20-50 år siden.
Og, ja, der finnes nok en del mennesker i samfunnet som ikke nøler med å gi klart uttrykk for sitt syn på homofili.
Og, ja, jeg har ingen problemer med at dette kan være en grunn til at en del skeive føler at det er "tøft&vanskelig" å komme ut av skapet.
Men, hvis man snur på flisa; kan det hende at der også finnes litt for mange skeive som er i overkant engstelig for hvilke reaksjoner de vil kunne støte på, dersom de klatrer ut av skapet? Kan det hende at vi, i dag, har kommet så langt, at det faktisk ikke er så forbaska farlig å komme ut? Kan hende at det å komme ut av skapet faktisk vil kunne gå atskillig smoothere i dag enn mange skeive frykter. Selv om skeive vet hvordan det ble reagert i tidligere tider, samtidig som de vet at det er STOR forskjell på samfunnets oppfatning av og syn på homofili i dag kontra på f x 70-tallet.....
mvh
Proffen
Viktige spørsmål du reiser. Og jeg klarer ikke svare på alle nå i kveld, men grunnleggende sett er vi ikke forskjellige i våre emosjonelle behov.
Men menn er menn.
Husk bare at jeg ikke snakker om skeive generelt, det er jo alle som bryter kjønns- og seksualitetsmangfold som inngår i den vide sekkebetegnelsen.
Det er menn som har sex med menn jeg sikter til, altså de typisk homofile.
Kvinner som har sex med kvinner har etter det jeg har latt meg forstå et mer monogamt opplegg, og er kjappere til å finne seg kjæreste og trekke seg unna kjøttmarkedet. de kommer også bedre ut på levekårsundersøkelser.
Om det stemmer så bekrefter det min antakelse at dette handler om mannlig vs kvinnelig seksualitet.
Menn er menn, og vil ofte få seg kjappe knull. Og er som regel interessert i nye partnere. I homsemiljøet så er nytt, glatt, hvitt og ungt det som gir status. Akkurat samme som blant mange heteroer, bare at mellom homser er det mindre bremser for å leve dette ut.
Jo, mange homser er for feige, helt enig - men ikke undervurder hvor redde mange er, og kraftig skam er, eller hvor selvundertrykkende mange mennesker er. Homser har selvsagt internalisert mange av holdningene som ellers er i kulturen, det gir seg noen ganger merkelige utslag; noen vil provosere, andre går i andre grøften and act straight. Begge deler blir i mine øyne utilfredsstillende løsninger på livsutfordringer.
Ikke legg for stort ansvar på den enkelte til å måtte snu år, kanskje mange år, med selvforakt og usynliggjøring.
Det er sterke krefter som virker på avvikere i formende og sårbare år, og som kan sette seg som en refleks i ryggmargen.
Jeg hadde det sånn, og mange med meg har det slik.
Mange er fremdeles i skapet. Og det er bare ikke bra nok.
Fremdeles har du dobbelt så stor selvmordsrisiko om du er skeiv. Så ikke undervurder hvordan det er å være avviker. Mange fikser det fint, ting går rette veien, men det tar tid og alle er ikke kommet like langt.
Det er et betydelig minoritetsstress for mange, det er fremdeles mange som sliter, homo er et skjellsord, og kanskje ikke alle som bruker det, legger så mye i det. Men det kan like vel ramme hard for den det gjelder.
Derfor gleder det meg stort at ungdommer nå begynner kommer ut som 14 - 15 åringer. Tenk hva de unngår av skamfylte år med skapliv og hvor mye ekstra tid de får til å utfolde seg.
Men enda tror jeg det vil gå en generasjon og kanskje litt til før vi er helt på plass.
Jeg møter jo mange, og chatter med enda flere som enda er i skapet. Og det er lett for majoriteten og tenke at nå må vel tingenes tilstand være i orden. Men så er det likevel ikke det for mange. Opplevelsen av å være mindreverdig sitter dypt i mange.
Det er ikke mer enn noen måneder siden to menn som holdt hverandre i hånden ble brutalt slått ned i Stavanger sentrum.
Klart dette er et unntak, de fleste blir ikke slått ned, men det sender bølger av frykt til andre om å ligge lavt i terrenget.
Og Maslow satt og fiklet frem sitt behovshierarki på skrivebordet, ingen i bransjen som tror på det lengre. ;-)Er det gjort undersøkelser ifht hvem som er mest homofiendtlig?
Det kunne jo vært interessant å se hva en slik undersøkelse ville avdekket......
Tja, MAslow er kanskje litt utdatert, men noe vetugt er det nok i hans skrivebordsarbeid, tross alt!
mvh
Proffen
Sikkert gjort noen studier på hvem som er mest fiendtlig, men jeg kjenner ikke til noen i farta.
Middelklassen, som jo er størst, er mest gay-friendly, og magen min ser at fordommene er størst og sanksjonene hardest i de lavest og de høyeste sosiale lag.
Kvinner er klart mer positive enn menn, men mannfolk kommer etter.
Transpersoner er de som sliter mest, men her er det ingen norske levekårsundersøkelser som er ferdig.
UiA er nettopp ferdig med datainnsamling for den voksne transbefolkningen, men dataene er ikke analysert ennå. Dette er i regi av Esben Esther og hans institutt der nede.
Undersøkelsen er alt gjort overfor en fransk poplulasjon, og det blir spennende å sammenligne funnene.
Så vet jeg at min underskjønne kollega Reidar Jessen, han jeg elget meg innpå under paraden i Oslo, nettopp har fått doktorgradsstipend ved UiO for å forske på transbarns levekår, men han har ikke kommet i gang med datainnsamling enda.
Det går jo gjerne noen år før funnene er klar til publisering.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.094
- Antall liker
- 13.597
Om jeg husker min kompis korrekt et transpersoner - med enorm margin - den identifiserbare gruppen i Norge med høyest selvmordsrate.
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 10.906
- Antall liker
- 10.593
Årsakssammenhengene du anfører er greie nok, disse var vel omlag det samme som jeg har fundert ut selv.
MEN:
De gangene i livet jeg har hatt one-night-stands, har det vært med MYE funderinger i bakkant, med et par svært hederlige unntak. Emosjonelt passer det meg svært dårlig, jeg har en eller annen innebygget aversjon mot såpass mye intimitet uten at det involverer en eller annen form av nær relasjon. Det undrer meg (selv om jeg slett ikke avviser det), at homofile på generelt grunnlag, skulle være mer frikoplet fra den emosjonelle siden av saken.
Og dermed kommer kjærlighetsdefinisjonen tilbake i bildet, jeg har litt trøbbel med å se at en eller annen kjærlighet til verdensaltet, eller noe i den dur, skulle være en fornuftig eller fullgod erstatning for en nær relasjon til et annet menneske. Man behøver ikke føle kjærlighet overfor sin computer, selv om den formidler de flotteste pornoforestillinger for deg; det er er og blir en ren seksuell situasjon. Enten du er alene eller i lag med andre, det er det visuelle vi menn stort sett tenner på, som du korrekt hevder. Uavhengig av om man har en kortvarig opplevelse med en av samme eller motsatt kjønn, er det god oppdragelse og et genuint ønske om å gi den annen part en god opplevelse, som styrer vår adferd over mot det positive i en slik setting, ikke en eller annen diffus kjærlighetsdefinisjon. Det er på dette punkt vi skiller lag; jeg har liten tro på at homofile har en annen form for kjærlighet enn de heterofile. Dette betyr dog ikke at man i en slik situasjon ikke kan føle en form av kjærlighet til livet og alle som er til stede, men det kan man faktisk også oppleve på en gripende konsert!
Disqutabel
Vel, jeg tror vi må - og kan - leve med at vi har ulikt syn på kjærlighet.
Så lenge vi er enige om at vi ikke rangerer den ene som bedre enn den andre, som jo er så typisk i et dualistisk syn. Det kroppslige eros har alltid kommet dårligere ut enn den åndelige agape. For meg er det et kunstig skille, for andre ikke.
Ellers er det, som jeg også skriver, individuelle forskjeller blant homser som blant streite i hvor mange de fyker over, men på gruppenivå ser en forskjellene tydelig.
Aner ikke om det finnes. Hva aner du? Få høre dine fordommer. Hehehe.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 19.421
- Antall liker
- 9.845
Tipper kjernevelgeren til FrP er minst like homofob som kjernevelgeren til KrF så jeg er ikke så sikker på om religionstilknytning har så stor betydning.
Lang dag i dag, men ikke så lang som jeg trodde den skulle bli.
Jakke, bukser og skjorte - bespoke - W&S
Slips - Tyrwhitt
PS - TM Lewin
Seler - AT
Strømper - Pringle
Sko - Cheaney
Den Norske Kirke er jo ganske liberal, Den katolske er i praksis; ellers går vel skillet der det tradisjonelt går; konservative/Bibel-tro vs liberal/humanistiske kristne.
Den liberalistiske delen av FrP er ikke fordømmende, og heller ikke KrF er spesielt negativ - Hareide gikk jo i paraden i fjor. Han fikk kritikk, men det rokket ikke på hans stilling. Husk alle de partiene på Stortinget var representert i paraden i Oslo, sammen med regjering samt flere kirker.
Tror homofientlighet er mer primært et klassespørsmål enn religiøst/politisk spørsmål.
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 10.906
- Antall liker
- 10.593
Ingen rangering, vi behøver alle typer kjærlighet. Får vel våge å være litt pompøs, i dagens stadig mer utfordrende samfunn behøves det vel mer enn noen gang.
Det skal ikke være noe skille mellom de opplevelser man måtte ha av fenomenet, min oppfatning er bare at de forskjellige varianter over temaet utfyller hverandre, men de erstatter ikke hverandre.
Disqutabel
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 10.906
- Antall liker
- 10.593
OK, da er tiden inne for å kaste en aldri så liten brannfakkel: Jeg er homofob!
Intellektuelt har jeg virkelig ingen problemer, jeg unner homser og lesber alt godt, og jobber mer enn gjerne for deres rettigheter. Problemet mitt, min homofobi, om du vil, er at jeg fysisk sett avskyr menn! Jeg har lært meg å gi gode venner en klem, men jeg mistrives virkelig med situasjonen, selv om den er kort, og går fort over. Det gir meg ubehag, men jeg gjør gode miner til slett spill. Det er to ting jeg snur meg bort fra på kino eller TV, det ene er nærbilder av sprøytestikk, det andre er menn som kysser hverandre. Jeg priser meg lykkelig over at kvinner liker oss menn, men skjønner virkelig ikkeno' av det.
Så til psykologen: Hva faen feiler det meg?
(Nei, jeg har aldri vært i noen misbruksituasjon, eller lignende. Jeg trives veldig godt i mannemiljøer "der menn er menn". Men noe er det tydeligvis)
Disqutabel
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 19.421
- Antall liker
- 9.845
^ Det fikk meg til å tenke på min for lengst avdøde far. Han tålte ikke å ha andre menn nærmere seg enn to meter. Det hendte titt og ofte at hans jevngamle nabo kom bortom for å prate litt. Denne naboen var litt tunghørt så han måtte godt innenfor territorialgrensen til fatter for å oppfatte hva han sa. Fatter rygget til trygg avstand, men naboen fulgte etter. I løpet av samtalen ble det utført rene tranedansen med fatter ryggende i desperat søken etter en trygg sone og naboen etter.
Er ikke dette de klassiske tegnene på undertrykt homoseksualitet, da?
OK, da er tiden inne for å kaste en aldri så liten brannfakkel: Jeg er homofob!
Intellektuelt har jeg virkelig ingen problemer, jeg unner homser og lesber alt godt, og jobber mer enn gjerne for deres rettigheter. Problemet mitt, min homofobi, om du vil, er at jeg fysisk sett avskyr menn! Jeg har lært meg å gi gode venner en klem, men jeg mistrives virkelig med situasjonen, selv om den er kort, og går fort over. Det gir meg ubehag, men jeg gjør gode miner til slett spill. Det er to ting jeg snur meg bort fra på kino eller TV, det ene er nærbilder av sprøytestikk, det andre er menn som kysser hverandre. Jeg priser meg lykkelig over at kvinner liker oss menn, men skjønner virkelig ikkeno' av det.
Så til psykologen: Hva faen feiler det meg?
(Nei, jeg har aldri vært i noen misbruksituasjon, eller lignende. Jeg trives veldig godt i mannemiljøer "der menn er menn". Men noe er det tydeligvis)
Disqutabel
https://www.nrk.no/livsstil/_undertrykte-homofile-blir-homofobe-1.8067316
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 10.906
- Antall liker
- 10.593
Så absolutt!
Er ikke dette de klassiske tegnene på undertrykt homoseksualitet, da?
OK, da er tiden inne for å kaste en aldri så liten brannfakkel: Jeg er homofob!
Intellektuelt har jeg virkelig ingen problemer, jeg unner homser og lesber alt godt, og jobber mer enn gjerne for deres rettigheter. Problemet mitt, min homofobi, om du vil, er at jeg fysisk sett avskyr menn! Jeg har lært meg å gi gode venner en klem, men jeg mistrives virkelig med situasjonen, selv om den er kort, og går fort over. Det gir meg ubehag, men jeg gjør gode miner til slett spill. Det er to ting jeg snur meg bort fra på kino eller TV, det ene er nærbilder av sprøytestikk, det andre er menn som kysser hverandre. Jeg priser meg lykkelig over at kvinner liker oss menn, men skjønner virkelig ikkeno' av det.
Så til psykologen: Hva faen feiler det meg?
(Nei, jeg har aldri vært i noen misbruksituasjon, eller lignende. Jeg trives veldig godt i mannemiljøer "der menn er menn". Men noe er det tydeligvis)
Disqutabel
https://www.nrk.no/livsstil/_undertrykte-homofile-blir-homofobe-1.8067316
Men jeg passer dårlig inn i resten av adferden som beskrives. Jeg har ikke aversjon mot homfile, jeg har dessuten en venn som er åpent homofil, jeg har aldri mobbet homser, snarere har jeg talt deres sak. Det er altså ikke homser jeg har trøbbel med, det er menn.
Så kanskje skulle jeg presisere, og si at jeg er ikke homofob i form av angst for homofile, men i betydningen aversjon mot menn generelt.
Disqutabel
Dette tror jeg kanskje du best kan svare på selv, jeg vet iallfall ikke.
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 10.906
- Antall liker
- 10.593
Hehehe. Aner ikke hva som feiler deg. Du er mest sannsynlig normal.
Det kan være genetikk, at de fleste er programmert til å ville parre seg med noen som kan gi avkom, og føler avsky mot en samkjønnet. Jeg kjenner homofile som har det på samme måte med motsatt kjønn, men jeg kjenner mange som ikke har det sånn.
Selv synes jeg kvinner kan være nydelige og at en kvinne kropp og -kjønn er vakkert og tiltrekkende - men så svinger jeg nå litt i alle retninger.
Det jeg vet er at førstefødte er sjeldnere homofile enn de som kommer senere i en søskenflokk, og at det har vært satt frem hypotese om at det kan være for å sikre den første størst mulighet til å føre genene videre; at han ikke skal måtte konkurrere med yngre brødre.
'Homofobi' sitter løst hos mange, og er ingen medisinsk diagnose. Det bør reserveres til negative holdninger til homoseksuelle tendenser i seg selv, mens 'homofiendtlighet' er riktigere når det gjelder å mislike homofile eller deres praksis.
Fikk svar på HIV og SOS-testene i dag. Frisk som en fisk. Selv leverfunksjonsprøvene var perfekte, noe som gjør at jeg tviler på denne type prøver. Hahaha.
Menn som har sex med med bør teste seg for hiv, gonore, syfilis, hepatitt B og det som er av graps, hver tredje måned. Jada, det kommer med risiko dette livet, men det er verd det.
Synes det er spekulative hypoteser om at de som mobber homofile ofte er homo selv, det kan i alle fall ikke forklare all mobbing. Det er mye bitching i homomiljøet, og mange dramaqueens, og i følge en slik hypotese må dette da være internalisert selvforakt. Jaja, noe kan det selvsagt være i en slik modell. Kan ikke helt avvise den. Jeg tror heller det er uvitenhet, frykt, aggresjon og behovet for å ha noen å hakke på. Tenker det er samme mekanismer som bak rasisme. Og der kan en ikke bruke som forklaring at det er undertrykt rasetilhørighet som ligger under.
I dag er det denne ferdigdressen fra MacGee, kjøpt i Inverness for noen år siden. Veldig glad i tweed-dresser, selv om passforme er just så där på denne. Litt for kort jakke, og knappen er plassert for høyt. Buksene er også for smale, og de mangler oppbrett; ser nesten litt naken ut der nedentil.
Skjorte er bespoke fra Whitcomb & Shaftesbury, sliks fra Tyrwhitt, PS fra Drake's, seler fra Thurston, strømper fra Falke og skoene er fra Loake.
Tja - flere av de mest rabiate anti-homo TV-predikantene har jo blitt ferska med mannlig elsker, så noe er det jo i den myten...
Johan-Kr
Du vil alltids finne anekdoter som bekrefter en hypotese, det betyr ikke at det er en mønster eller en statistisk signifikant sammenheng.
Leste du linken jeg la ut?
https://www.nrk.no/livsstil/_undertrykte-homofile-blir-homofobe-1.8067316
Lest denne boken til Kristin Fridtun. Hun er filolog og en stemme i kjønns- og seksualitetsdebatten. Har hørt henne foredra, og hun er en spennende dame.
Hun skriver personlig og godt, på klingende nynorsk og oppsummerer hvor homokampen står i dag; vi har kommet langt, men enda ikke i mål.
'Homofili' er et ganske nytt fenomen, oppsto rundt 1850. Før det strevde en lite med legninger og identiteter, inntil da var det seksualitet, tillatt eller ikke, godtatt eller syndig. Siden legning ikke var en kategori en kjente til, trengte heller ingen å streve med å finne den, heller ikke fantes det noe skap å gjemme seg i, skulle noen stå frem fantes det ingenting å stå frem som. Alt dette er nymotens oppfinnelser.
Videre skriver hun om todelingen som enda er. Majoriteten som ser seg som et 'vi, mens homoene er 'de andre'. Majoriteten har akseptert minoriteten, men alle skjønner at det er å tilhøre majoriteten som er gjevt, det er langt bedre å være den som aksepterer enn den som bli akseptert.
Alle liker homoer, men ingen vil være homo selv, som hun tørrvittig sier det.
Fritun er skeptisk til dualismen i homo vs hetero, og mener som mange i dag at det er langt flere flytende overganger både når det kommer til kjønn og til legning. Det strider ikke mot naturen å være homo, da hadde vi vært selektert vekk for lengst. Det er en variasjon som også ses i dyreriket, hevder hun.
Hun skriver at det har vært en rekke ulike forståelser av homoseksuell adferd opp gjennom historien, ofte motstridende og lite sammenhengende.
Selv i vår tid kommer slikt syn frem: Da Jakob Semb Amundsen (19) var hovedtaler under 17.mai 2015 i Tønsberg åpnet han med å si at han var feminist, ateist og homofil. Han be møtt med rop om å ikke komme med sånt på nasjonaldagen; det var barn tilstede. Aksept med visse forbehold, mao.
Før regjeringsskiftet i 2013 twitret Solveig Horne om det var greit at en leste homoeventyr i barnehagen. Hun fikk en del støtte på at en ikke måtte påvirke barna og plage dem med slike kompliserte saker.
Samme år raste debatten om Alf Prøysen var homo eller ei. Han hadde oppsøkt Kim Friele som rådet han til å ligge lavt. Prøysen ville også skive en bok om homofili i sine unge år, men ble frarådet det. Inn i skapet med han.
Og Fridtun spør retorisk hvem har bruk for skapet?
I alle fall de heterofile, der kan de plassere minoritetene. Men det er også sammensatt, skriver hun, for så kan majoritetssamfunnet slå seg på brystet som raust når det tåler at noen kommer ut av skapet.
NRK har program om hvordan hjelpe barnet ditt ut av skapet, men burde det heller ikke være hvordan lage et samfunn slik at ingen trengte komme ut..?
Hun har et artig kapittel om hvordan politiske sleipinger solidariserer seg med homoer når det er opportunt for å skape en ny fiende: muslimene.
Tidligere homoskeptikere som FrPs Solveig Horne og Sylvi Listhaug demonsetrer sin homovennlighet for å argumentere mot økt innvandring, og for å skape et skille mellom oss i Norge, og dem, innvandrerne, hevder Fridtun.
Spesielt kvalmende mener hun Listhaug har vært, etter å ha skrytt av å stemme mot felles ekteskapslov, hånt forslaget om en tredje kjønnskategori, sagt at Pride gjør mer skade enn gagn, spottet Hareide som gikk for første gang i 2016 - for så snu og refse han for å være etterplaprer som ikke konfronterer folk som er kritiske til homofil og som kanskje synes det er greit at de blir steinet.
Det er mer homofientlighet blant innvandrere, men Skeiv Verden sier at journalister mister interessen når de får høre om muslimer som fikser å stå frem. Det er fortellingen om hvor ille islam er mot homoer som vekker interesse.
Til slutt trekker hun frem at utviklingen ikke bare handler om juss, seksuell frigjøring og politikk, men også om økonomi.
Mange homser er kjøpesterke, reiser mye og er glad i fest, fart og moro - det vet noen kommersielle aktører å dra nytte av.
For eksempel restaurantkjeden TGI Fridays, som under Pride døper seg om til Pridays, dekorerer hele fasaden med regnbueflagg og innfører kjønnsnøytrale toalett, lager en egen milkshake der hele overskuddet gikk til FRI.
Hun tviler ikke på at engasjementet er ekte, men hadde det ikke gitt klingende mynt i kassa, ville de da markert seg sånn?
Situasjonen er likevel ikke entydig, for selv om disse aktørene tjener penger, så sprer de også homovennlige holdninger i samfunnet. Så kanskje det er kapitalismen som til slutt skal sette oss fri..?
Hun avslutter med noen tanker om alle de som ikke kan eller våger gå i paraden, og kampanjen #gåformeg.
FRI laget en side der en anonymt kunne skrive kommentarer, og hun siterer:
'Hvert år når det er parade, gjemmer jeg meg bort og gråter. Jeg er 40 år og føler at livet mitt renner bort.'
En annen skriver. 'Jeg er stolt, men det er ikke pappa.'
En tredje: 'Sjefen min har bedt meg å holde det skjult.'
Hun er optimist, og sier at det er mange homovennlige folk i Norge, men ikke mange nok.
Vi er ikke helt i mål, er vi?- Status
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…