Tusen takk, awe.
Veldig hyggelig at du er innom tråden og finner relevans i det som foregår, for som du sier, en "duell" som dette er mer snakk om forskjeller enn "kvalitet".
Etter noen dager med Premier 16 i riggen har jeg gjort meg noen tanker.
Designmessig er Hovland HP100 totalt overlegen. Den er et smykke, et ikon og så tett på begrepet brukskunst jeg mener det er mulig å komme innenfor denne hobbyen. Et av de vakreste hifikomponentene som noen gang er satt i produksjon. HP100 er "Må ha" der P16 er "Greier meg uten"
P16 er i forhold ikke akkurat noe for øyet. Det underlig disharmoniske art deco-aktige designet har aldri appelert til meg. Jeg hadde foretrukket et formspråk mer i retning av cj P10, som jeg synes virker langt mer tidløst. Men det er meg. Og tross alt anskaffer man ikke en preamp av dette kaliberet for utseendes skyld..tror jeg. 8)
Men så er det lyden. Foreløpig vurdert med rør som nok bør byttes ut har P16 en klart mykere spillestil. Den er naturlig varm, spenner opp et voldsomt rom og er uhyre tredimensjonal, og har et tydeligere fokus på timing enn noen annen preamp fra cj jeg har hørt. Conrad-johnsons adelsmerke har alltid vært den ekstremt åpne, varme, fysiske mellomtonegjengivelsen og den ekstreme evnen til å avdekke lag på lag av klanglig kompleksitet,farge og struktur.. Det er veldig vanedannende å høre stemmer og særlig akustiske instrumenter gjengitt over P16. Det er liksom mer av hvert instrument. En cello, fioliner, sax, flygel, Fender Strat eller lutt fremstår rett og slett mer nyanserte og rikere i uttrykket. Der P16 har hovedfokus på klang og instrumentell nyanserikdom, er HP100s force åpenhet, en utrolig luftighet, oppløsning og dynamikk. Den låter minst like stort rent akustisk og tredimensjonalt, men virker raskere, åpnere og mer eksplosiv. Samtidig er det også uhyre god på instrumentkarakter, uten å være helt på nivå med P16. Og for ordens skyld, det er ingen noe sted i hifiverdenen som tukter cj her. Instrumentene og musikken gløder av farger, klang, harmonier og uttrykk. Å forstå begrepet "tolkning" er lettere gjennom en forforsterker fra cj. Det er vel derfor det faller meg så lett å kalle den musikalsk. HP100 er mer nøytal, og gir inntrykk av å være mer uhindret i sin spillestil. Den strekker seg lenger i begge retninger, er mer detaljert og med mer aksentuerte energiforløp. Mer transienter, drama og dynamikk, dog helt uten å låte hardt, forsert eller unyansert. Tvert imot.
Begge er uhyre musikalske, men de vektlegger tildels forskjellige sider ved fremførelsen. Begge gir følelsen av å høre netopp en fremførelse, men der P16 er rolig, behersket og nesten litt "duvende", er HP100 eksplosiv og energisk.
Det kommer flere tanker om denne "tvekampen" om noen dager. Jeg tror P16 kan ha godt av et rørbytte, og da vil nok balansen naturlig nok forrykkes litt!