Impulsive (?) oppgraderinger

[impulse]

Visst er det religion, baluba.
Jeg skulle ønske det fantes transistorforsterkere som kunne gjengi kompleksiteten, tonaliteten og klangen i et instrument med samme overlegne naturlighet som en god rørforsterker.
Det gjør det ikke.
Etter å ha hørt veldig, veldig mye de siste tredve årene, senest da en tjue år gammel rørforsterker fornedret to av markedets nyeste og beste transistorgiganter fullstendig i Fidelitys lytterom, er jeg helt sikker.
Transistor er praktisk. Rør er magi. Det praktiske passer sikkert for dem som er høvla i så rett vinkel at alt annet virker som en anakronisme.
Men magi er ikke bare undervurdert, det er levendegjørende.

Selvfølgelig skulle jeg ønske at jeg kunne greid meg med en god transistoramp. Særlig nå, etter å ha ventet på en rørpakke som Posten tok betalt for å sende over kommunegrensen for en uke siden.
I dag kunne postens hjelpeløse og patetisk unnskyldende kundeservice fortelle meg at "den pakken muligens var å anse som tapt" Det er altså ikke å vente at den ankommer.
Det hadde vært jævlig stas med lyd i stova, men det er altså ikke et alternativ å gå for transistorgreier..Ikke engang på de svarteste dagene når lageret ikke inneholder den rørtypen som trengs, og stillheten er total i huset.
Man lider for kvaliteten.

 

[impulse]

Men alt er ikke lidelse heller. Fremtidens lydfrembringere har inntatt soverommet. Der kan det streames.

I dag fyller en av historiens mest eklektiske og grenseløst dyktige popsnekkere hele seksti år. Selv med tinnitus og svært redusert syn lager han popmusikk for evigheten.

Gratulerer med den store dagen, Paddy!

 

[impulse]

Så gjorde endelig posten jobben sin. Rørene var ikke tapt likevel. Bare lettere fortapt etter en uke in transit.De ankom utrolig nok i dag.
Nå står de i Premier 16 og spiller så fint, atte.... ;D

Tusen takk til Dazed ! Nå er det endelig musikk i huset igjen.

 

[baluba]

Deilig at det ble ordning på det, gode rør vokser ikke på trær. Du har hatt skikkelig mye stress i det siste med preamper, så nå fortjener du å nyte godlyden framover. Får håpe Hovland også blir i orden snart.

 

[impulse]

Det har vært litt greier, ja. Det har du rett i. Satser på smooth sailing framover. Hovland stresser jeg ikke med akkurat nå. Jeg "tar en Baluba" der. Den er i gode hender og følges til og med opp av Robert Hovland selv. Bedre enn det blir det jo ikke!

 

[baluba]

Jeg vil ikke si at du direkte lider med CJ som erstatning.

 

[Dilla]

Bra det ordnet seg med rør til stand-inn forforsterkeren. Men hva feiler din kjære hp100 impulse? Har snart 10 år bak meg med problemfritt HP 100 hold. Elsker den forsterkeren, på alle vis, rett og slett. Selv uten fjernkontroll

Mvh Dilla

 

[impulse]

Jeg lider såvisst ingen nød, baluba. Det har du helt rett i. Særlig ikke når det er dugelige rør i P 16!

Dilla, jeg har slitt med høyfrekvent piping og en lyd som ble mer og mer diskantfokusert. Ikke særlig sjarmerende. Men HP100 er en helt avsindig fantastisk preamp, og ikke minst det vakreste hifikomponentet jeg vet om. Og med Hovland selv på saken, samt en uhyre kompetent reparatør, vet jeg at den er i de aller beste hender.

Uhyre smakfullt anlegg du har!

 

[impulse]

Så er balansen gjenopprettet. Det er lyd i den gyldne forforsterkeren fra Dorr Avenue, Fairfax, Virginia.
Og den har selvfølgelig den tidligere omtalte conrad-johnson-magien, enda mer av den også, nå som det er en hel rekke med Electro-Harmonix Goldpin på plass. Det er akkurat dem fabrikken anbefaler. De har ikke det mest ekstatiske ryktet blandt alle NOS-junkiene, men jeg har ingen problemer med å begripe hvorfor de kommer anbefalt fra konstruktørene. Det låter fenomenalt.
Den litt veike mellombassen jeg har nevnt tidligere, er nå potent, oppløst, kroppslig og med masser av driv. Akustiske instrumenter er en fryd.Klanglig er det uovertruffent. Her er det "harmonics" så det holder, og ikke bare i hvit skrift på rørene!
Det er synd det er så sent, ellers hadde jeg spilt enda mer Bach. Høyt som pokker!
Det blir vel Paddy McAloon ganske lavt i stedet.

 

[Evo III]

Det var jo godt og høre

O

 

[awe]

Jeg hadde akkurat samme opplevelse med samme rør i samme forsterker. Klangbalansen kommer på plass og CJ-egenskapene med flow, uanstrengt innsyn og potent rytme og utklinging (overtoner som er musikkens kjøtt og blod) likeså. Lite støy er en del av forklaringen, men det handler egentlig mer om hva som er der av juicy, finmasket liv i stemmer og instrumenter. Poenget med rør, kort sagt.

 

[rama]

godt at det bare var problem med rør og ikke selve forsterkeren

 

[impulse]

Det var basert på din glødende omtale av EH 6922 Goldpin jeg dro dem i hus, awe! Og som så ofte før er vi på linje hva musikalske kvaliteter ångår. Det er ganske utrolig at disse rørene er så hemmelige, for de låter glimrende her akkurat n.

Du kan si jeg er ganske letta, mesut. Det hadde vært litt for mye styr om preampen trengte service nå. For ikke å snakke om ubeleilig. Nå er det innspurt på neste blad, og da trenger jeg et anlegg som ikke bremser!

 

[ptb]

Godt å registrere at det meste er på stell igjen i Hølen.
Her, (for helgen) et par meter sørafor er for så vidt også det meste på stell, selv om jeg egentlig er drita lei "alt" om dagen

 

[baluba]

Nå er det innspurt på neste blad, og da trenger jeg et anlegg som ikke bremser!

Neste stopp: aktiv PA i stuen?

 

[impulse]

Jo, ptb..det er endelig på stell igjen, det aller meste. Jeg funderer muligens faktisk på noen utskiftninger i løpet av sommeren og høsten, men vi får se om logistikken og planene holder helt inn.
Uansett er det veldig deilig å ha lyd i huset igjen. Jeg kan bli ganske utålmodig når det ikke er tilfelle.


Ellers er det en ting jeg har grublet litt på i hele dag. For meg og noen få mennesker til er dette egentlig en merkedag, nemlig.

I dag er det ett år siden vårt første Fidelity i bladform på mange år var ute hos alle dere. Eller i det minste de av dere som synes at akkurat det var noe å glede seg over.
Jeg husker det var litt yr champagnestemning i redaksjonen, vi følte oss skikkelig gærne og jævlig motstrøms, men så viste det seg at reaksjonene fra både bransje og lesere var helt ekstremt positive. Første opplag, som redaktøren synes var ganske optimistisk i seg selv, ble utsolgt på noen få dager.
Et øyeblikk der var vi ganske overbevist om at vi muligens var inne på noe når vi hevdet at papir var fremtiden. For alle måtte jo forstå at man leser om lyd på papir, ikke på en dataskjerm.
Paper is the new loud, liksom.

Men var det nå egentlig så jævlig "loud", sånn i etterpåklokskapens grelle lys?
Vel, det er morsomt å drive med, i det minste. Mye fint å høre på. Og noe overpriset og relativt usaklig. Men det hører til unntakene.
Dessuten hjelper det på humøret om man fra før av har sunget et lite mantra for seg selv i et års tid minst, repetitivt omhandlende noe om at ens arbeid ikke er verdt allverden. For rik blir man slett ikke. Det er mer snakk om gratisarbeid, egentlig. Og noen ganger er det utgifter forbundet med jobben. Det er i tilfelle vår egen feil, virker det som.
For det tar tid å lage en salgbar blekke som folk forhåpentligvis finner glede i, og den tiden er fra før av såpass " short supply" at å bruke timesvis hver uke på slikt koster prioriteringer. Selvfølgerlig opplevde vi å bli bejublet. Det er en ære som relativt lett tilfaller dem som står opp fra de døde. Men bransjens løfter om at de var på laget vårt, at vi trengtes og at vi var savnet, tror jeg mest var festtaler. Nå, året etter, er konfettien ryddet bort, og svært få markedssjefer eller importører husker hva de sa i april 2016. Ikke vil de minnes på det heller. Det aller kjipeste er når økonomisjefene ikke forholder seg til det markedssjefene lovte, om du forstår hva jeg mener.
Så er det de selvhøytidelige aktørene som gir oss betydelige mengder pepper og flak fordi vi er frekke nok til å gi positive omtaler til produkter de ikke importerer. Det må jo alle forstå er helt uhørt, nemlig.
Den siste varianten er særlig oppløftende og motiverende for videre arbeid.


Det er jo synd at det ikke skal være mulig å få mer armslag som bladutgiver innenfor HiFi her oppe i furet værbitt, men det er nok trygt å konkludere med at det er det ikke. Vi har prøvd en stund, så vi vet hva vi snakker om.
Vi er glade i leserne våre, og vi skulle gjerne hatt enda fler av dem. Og vi er til og med glade i annonsørene være! Særlig når de forstår at å annonsere ikke gir egne rettigheter. Så vi skulle gjerne hatt flere av dem også! Og flere testobjekter å vurdere. Leverandører som leverte. Særlig når de sa de skulle. Lesere som betingelsesløst kjøpte hvert nummer, og som engasjerte seg på nettsiden, kommenterte og skapte liv. En samlet bransje som like betingelsesløst forsto betydningen av at vi alle er del i det audiofile kretsløpet, og dermed gjensidig avhengie av hverandre. Det skulle vi gjerne hatt. Det hadde jaggu gjort seg, gitt.
Men man kan vel ikke få alt heller?

 

[awe]

Nei, alt får vi ikke. Der er marginene for en gangs skyld svært så romslige. Livskunsten handler ofte om hva vi kan få til på tvers av rammer og betingelser. I dette på tvers-rommet dukker det opp en salig blanding av fortredeligheter og uventede gleder. Slik er betingelsene for dem som får det for seg at de vil noe mer og noe annet enn å løpe i hamsterhjulet på ubestemt tid.

Selv har jeg puslet med Den norske filosofifestivalen i Kragerø noen år nå. Det innebærer ukentlig innsats gjennom mesteparten av året, resulterer i tre dager med tettpakket program i månedsskiftet mai-juni og et nettverk av stimulerende bekjentskaper. Alt basert på engasjement og frivillig innsats, trange budsjetter, troverdighet og bygging av fellesskap. Det funker, faktisk.

Hva vil det si å lykkes? Å lete etter og til dels finne noe meningsfylt, vil jeg si. Ny innsikt, meddelelse, gode samtaler og utvikling ...denslags. Og er ikke det mye av poenget med Fidelity også? Å skjønne mer av noe vi bryr oss om ut over det overfladiske? Det vi kan sitte igjen med etter kavet, knoklingen og krafset?

 

[impulse]

Tusen hjertelig takk, awe. Det var akkurat perspektivet jeg trengte i dag.
For meg er ordene dine et klokkerent treff. Det står helt klart for meg at jeg faktisk bryr meg om å drive med dette Sisyfos-arbeidet. Nok til å ikke bry meg om motvind og motbakker. Helt sunt er det muligens ikke, men i det minste interessant.

 

[Dire Wolf]

Her nede heves ølglasset i solen mot Impulses eventyrland en snau kystartilleri salve unna. Fint skrevet som vanlig og en påminnelse for alle oss treiginger som tar slikt for gitt. Det være Fidelity, Litteraturfestival, Filosofidager eller kammermusikkfestival.

 

[Dire Wolf]

 

[ptb]

Ellers er det en ting jeg har grublet litt på i hele dag.....osv.

Utakk er verdens lønn er det noe som heter, og leses det mellom linjene så er det vel noe av det du er inne på her. Det er langt fra alt her i verden det settes tilstrekkelig pris på, og alt for mye tas i dag rett og slett for gitt. Men, både du og resten av redaksjonen skal i hvertfall vite at det er flere av oss som setter ordentlig pris på at det dukker opp ei papirblekke fra tid til annen.
Bransjens agerende overrasker dessverre på langt nær.

 

[impulse]

Skål, Opeth! Armagnac-glasset heves i retning den smakfulle residensen i Fredrikstad.
Takk for gode ord. Det er lettere enn man tror å regne med at det man setter pris på, enten det er den lokale urmakeren, platebutikken, landhandelen, lokalavisen, musikkfestivalen..eller entusiastmagasinet du får i postkassen.
Som du mer enn antyder, alle stedene eller etablissementene vi liker og setter pris på, må brukes. Vil man at butikken skal være der i morgen, må man bruke den i dag...

 

[impulse]

Ellers er det en ting jeg har grublet litt på i hele dag.....osv.

Utakk er verdens lønn er det noe som heter, og leses det mellom linjene så er det vel noe av det du er inne på her. Det er langt fra alt her i verden det settes tilstrekkelig pris på, og alt for mye tas i dag rett og slett for gitt. Men, både du og resten av redaksjonen skal i hvertfall vite at det er flere av oss som setter ordentlig pris på at det dukker opp ei papirblekke fra tid til annen.
Bransjens agerende overrasker dessverre på langt nær.

Takker så mye, ptb!
Jeg ble litt tankefull på årsdagen for dette printstuntet vårt, og siden vi holder på med sommernummeret 2017, kjente jeg litt(egentlig en hel del!) på hvor mye jobb det egentlig er. Selvfølgelig er det tidvis morsomt, givende og spennende, men det tar litt for ofte både fokus og tid fra viktigere ting, og da beveger vi oss farlig nær streken. Dessuten er det en ufravikelig sannhet at jeg igjen ofte føler vi blir tatt for gitt, og personlig er det noe av det verste jeg vet.

 

[TrompetN]

Vet ikke helt hva jeg skal skrive Impulse, men jeg skulle ønske at det ikke hadde blitt slik for Fidelity denne gangen. Har sagt det høyt noen ganger det siste året at følelsen av å bli tatt for gitt i yrkeslivet har gjort kvantesteg i raskt tempo de siste årene. Det er sikkert ikke noen trøst, men jeg er redd for at det er noe generelt over det.

Når det er sagt så gleder jeg meg over at mannfolk som dere finnes og at dere produserer noe som ingen gjør bedre, men jeg kan forstå hvis ikke det føles som nok for dere.

 

[impulse]

Tusen takk skal du ha, Atle. Det betyr mye for meg at du sier det.
Det er muligens et tegn i tiden at så alt for mye og alt for mange tas for gitt. Folk vet prisen på alt, men ikke verdien av noen ting.
Det er en form for samfunnsinstitusjonalisert kynisme som jeg protesterer hemningsløst på.
Hva Fidelity angår har vi vært med så mange runder på karusellen at det er mulig mange tror vi alltid vil være der. Det er en naiv vrangforestilling.
Problemet er at å opprettholde kvaliteten krever såpass mye arbeid, tid og ressurser at det går på bekostning av jobb som faktisk kaster av seg. Dermed må vi velge å tjene mindre rent personlig for å opprettholde nivået, i alle fall slik inntjeningen er pt. Jeg regner med at de fleste ser at det er en vanskelig situasjon, for å uttrykke meg diplomatisk. Vi er avhengige av hver eneste leser, hver eneste annonsør, hver eneste annonsefaktura og hver unse av velvilje. Selv da er det oppoverbakke. Og det er ingen som tror på mirakler og en plutselig hypersolvent bransje med store markedsføringsbudsjetter. Desverre.

 

[awe]

Hva leser folk i det hele tatt for tiden? Hvordan tar de til seg musikk? Kan ord og toner bevege slik at vi stopper opp og tenker mer enn flyktig?

De aller fleste nordmenn leser hovedsakelig norske nettaviser. Flimmer-lesing av flimmer-skriverier. Om Kim Kardashian og Kanye West, Lothepus, Justin Bieber-feber og finalen, eller hva det heter, i Paradise Hotel. Det er det som selger lettest. Det er det folk vil ha, heter det. Det er det som er det styrende kulturelle prinsipp i det lille, rike landet utenfor allfarvei.

Ja, jeg vet det står nyhetsstoff der også, jeg leser det daglig, men nå er jeg ikke ute etter å finne ut av hva som også står der: Jeg er ute etter tendensen og essensen. Og den er skremmende for bortimot alle andre enn Bård Hoksrud og Lothepus.

 

[impulse]

Middelmådighetens totale triumf, awe.
Ikke for det, å kalle Hoksrud en middelmådighet er nermest et kompliment, og det samme kan vel sies om denne patetiske macho-wannabee'en

 

[awe]

Jeg skjønner saktens at mitt forrige innlegg kommer fra de mørkere kroker i det kulturpessimistiske rommet, og det forteller heldigvis ikke hele historien. Like fullt tror jeg at ubehagelige perspektiver må til for å finne veiene ut av kvikksanden. Ytringer blir alltid til i en kontekst. Utveier finnes, om enn i periferien og i motbakke. Fidelity er et eksempel på det, og nettopp derfor viktigere enn noen gang.

Fanebærere merker vekten av stengene som løfter teksten og gjør den tilgjengelig for et publikum. Postmoderne likegyldighet er ofte ufølsom for andre anstrengelser enn egne, man forsyner seg av maten på bordet uten å ofre en tanke på at noen må ha tilberedt og satt den der. Den skal bare være der, og den skulle helst vært litt annerledes også.

Umiddelbart ser jeg ingen annen løsning enn å utfordre dem som verdsetter på pris. I våre dager må man faktisk trå til for eksklusive produkter, og betale det det koster.

 

[Dazed]

Det er en mager trøst, men Fidelity er vel ikke alene blant nisje-fag- og hobbytidsskrifter som sliter om dagen, i tidsalderen der gratis informasjon og underholdning på nettet regjerer. Det er neppe slik at leserne og annonsørene er mer utakknemlige enn før, så mye som at mediene, informasjonsflyten og verden har forandret seg.

Noe som selvsagt er trist for de det rammer, men jeg regner i alle fall mer at dette er noe dere i redaksjonen har holdt på med fordi dere liker det og har fått noe ut av det selv. Det er neppe alle forunt å jobbe med noe de brenner for, så ha i bakhodet hva bladet har gitt dere. Regner med at det har vært moro, og det er vel heller ikke dødt enda.

Dere har jo en hengiven lesergruppe som gladelig betaler et par hundre kroner pr. utgave, og de forsvinner neppe så lenge dere skriver. Selv ikke om dere skulle publisere kun digitalt, eller for den saks skyld skulle velge audiophile-modellen, med enkeltstående artikler publisert på nettsiden etter hvert som de/dere er klare.

 

[baluba]

Det er egentlig en bragd av Vadseth & co har klart å komme ut på papir igjen, såpass at jeg krysser fingrene etter hvert nummer for håpet om enda et magasin til kaffebordet. Gleder meg derfor usigelige at dere klarer det enda en gang.

Paper is the new loud, liksom.

Det er forresten alltid gøy å se et uttrykk jeg selv har spilt en rolle i skapelsen av lever sitt eget liv i dag. Silence Is The New Loud er jo som kjent ei plate jeg var sentral tekniker og lydutvikler på for 17 år siden. ;D

 

[TrompetN]

Tusen takk skal du ha, Atle. Det betyr mye for meg at du sier det.
Det er muligens et tegn i tiden at så alt for mye og alt for mange tas for gitt. Folk vet prisen på alt, men ikke verdien av noen ting.
Det er en form for samfunnsinstitusjonalisert kynisme som jeg protesterer hemningsløst på.
Hva Fidelity angår har vi vært med så mange runder på karusellen at det er mulig mange tror vi alltid vil være der. Det er en naiv vrangforestilling.
Problemet er at å opprettholde kvaliteten krever såpass mye arbeid, tid og ressurser at det går på bekostning av jobb som faktisk kaster av seg. Dermed må vi velge å tjene mindre rent personlig for å opprettholde nivået, i alle fall slik inntjeningen er pt. Jeg regner med at de fleste ser at det er en vanskelig situasjon, for å uttrykke meg diplomatisk. Vi er avhengige av hver eneste leser, hver eneste annonsør, hver eneste annonsefaktura og hver unse av velvilje. Selv da er det oppoverbakke. Og det er ingen som tror på mirakler og en plutselig hypersolvent bransje med store markedsføringsbudsjetter. Desverre.

Bare hyggelig Trond.
Tror du treffer spikeren på hodet når det gjelder verdi. Spørsmålet jeg stiller meg er om det er slik at verdien faktisk er blitt mindre i takt med at verden blir mindre?
Kutt internett og flytrafikk så er min spådom at verdien på lokale krefter på rekordtid ville skutt i været som en nyttårsrakett.
Internettet er kommet for å bli, så hva kan man gjøre med det?

Svar:
Jo, gripe de nye mulighetene, oversette til engelsk og satse worldwide!!

 

[impulse]

Kanskje det er den eneste løsningen om man ønsker seg mer enn halvannen femogsøtti i timen for å skrive om hifi, Atle.
Men å oversette skikkelig er kostbart og vanvittig tidkrevende. Det er jo ikke bare å trykke på noen knapper. Og skal ting først oversettes, MÅ det gjøres skikkelig.
Jeg gjorde en test av en platespiller for noen år siden. En språklig klønete fyr med begrenset engelsk ordforråd oversatte, selvfølgelig uten å spørre om lov. Den testen, i en ufattelig kjip språkdrakt, er fremdeles å finne på produsentens hjemmesider. Du kan tro jeg ble skikkelig henrykt.

Men den dagen det banker på en kar med litt kapital, glød, ryggrad, mye dedikasjon og en smule begrensningsforståelse og i fullt alvor forteller meg at han vil "satse worldwide", vel da er jeg med!
Men finnes sånne folk lenger?
Jeg har mine tvil.



Noe helt annet;
Det skjer ting på anleggsfronten i stova. Den innlånte forforsterkeren fikk nye rør, og låter fenomenalt bra. Dessuten kommer det etterhvert innom enda bedre rør, så potensialet kommer fram.
Men nok om forforsterkeren.
Jeg har tenkt en stund på å anskaffe en platespiller nummer to. Mest for å ha noe å eksperimentere med, sette en mono-pickup på og selvfølgelig ha i bakhånd så det ikke blir flere perioder i huset uten platespiller. Dessuten er det morsomt med noe som bruker et annet drivprinsipp en referansegrammofonen i huset. Så da snakker vi mellomhjul eller direktedrift.

Og nå har jeg jaggu hoppa i det. Gått til anskaffelse av en klassisk, lekker, strøken, direktedrevet og ganske myteomspunnen platespiller fra det året jeg begynte på videregående. Som de fleste her inne vet var det ikke i forigårs. En spiller jeg sparte til i nittenhundreogpilogbue, men som jeg grunnet tilfeldighetenes underlige spill aldri kjøpte, dukket plutselig opp på horisonten. Det var vel ikke sånn at jeg trengte en spiller til, for ikke å snakke om at jeg hadde plass til den, men jeg fikk et oppgjør samme dag som jeg ble gjort oppmerksom på at denne var til salgs. Så da ble jeg litt gæærn et øyeblikk.
Den er ikke kommet i hus enda. Bilen er ikke helt frisk, og platespillere fraktes som kjent ikke med posten, ei heller med offentlig kommunikasjon.

Et lite tips;
Som alle gode direktedrevne platespillere fra syttitallets siste år, er denne laget i den oppadgående sols land.

 

[jorwed_]

Spennende lesing, Mister.
Jeg skal ut å trille litt frem og tilbake i morgen. Gi meg en melding om hvor herligheten befinner seg, så kan vi se om de berømte stiene krysser hverandre?
(Follo - Oslo - Askim - Ski)
J

 

[impulse]

Wow. Det hadde jo vært stas om logistikken var til å få oversikt over, Jørgen!
Jeg gir beskjed i morgen formiddag!

 

[The Gunner]

Oi, grattis! Det må være noe gromt på vei inn (og jeg kan gjette hvilket merke, sender deg PM på det). Gleder meg allerede til å høre på den og P16

 

[impulse]

Takker, Gunner! Du er jo vanligvis god til å gjette!
Stikk innom til uka!

 

[Dazed]

Micro!

 

[rumath]

Norge drives av frivillighet. Fint å lese de siste sidene av tråden, og se at andre også har smakt på den noe bitre gleden av å legge igjen mye gratis innsats, uten at noen nødvendigvis er takknemlige av den grunn. Etter 12 år med politisk arbeid i SV, har jeg nå gått over i AP. Her går det med kvelder og helger helt uten ei krone i retur. Hvorfor gjør man det? Man tror på noe. Finner glede i noe. Når trua og gleden forsvinner, bør man legge opp. I perioder er det tungt, og man bør ikke være impulsiv ved store avgjørelser, men frivillighet må GI energi, ikke spise den opp.

De tyngste dagene, er gjerne i valgkamp, hvor man bruker fritida si på å bidra til at folk har et fungerende demokrati, og opplever hets og sinne. De færreste av oss som møter folk på torg og markeder er selv på valg...

 

[impulse]

 

[The Gunner]

Grattis, kompis. Ser uber-fet ut, og spiller sikkert forrykende også!