Blir tunge tak å forsvare demokratiet ved å søke å kneble dem hvis meninger man misliker. Tidligere i tråden linket jeg til to lederartikler i store svenske aviser, der man gikk i rette med fraværet av klokskap svenske politikere har utvist i forhold til migrasjon og flyktninger. På noen korte uker er det blitt full panikk i Sverige og nå er politikken slått om 180 grader.
En viktig årsak til at det gikk slik er at man bevisst forsøkte å ignorere folkemeningen som til slutt uttrykte seg gjennom SD. Vi hadde tilsvarende i Norge, der ledende politikere i årevis nektet å forhandle med eller akseptere FrPs utspill.
De fleste her vet hva jeg syns om FrP, men like forbannet mener jeg at partiet har rett til å bli hørt. Som vi nå ser, er oppslutningen helt avhengig av faktorer utenfor partiets kontroll, hvilket er mitt største ankepunkt mot det. Det har et rotete og selvmotsigende partiprogram fylt med populistiske floskler - og det er vid avstand mellom liv og lære på mange områder.
Likevel: Krisen i Sverige skyldes noe FrP har påpekt i mange år, er det rett å åpne stabburet, det tok hardt arbeid å fylle, for enhver som kommer forbi?
Enkelte synes å tro at det fyller seg av seg selv, og har skapt industri av å lempe ut av stabburet til ulike trengende. Når man setter slikt i system, over mange år, oppnår man til slutt å bli reisemål for alle verdens trengende. At våre politikere er ute og kjøre er det ingen tvil om. Reinfeldt i Sverige presterte å melde at han under sine flyturer over landet hadde observert at det var plass til millioner av mennesker. Den observasjonen, fra lederen for svenskenes Høyre, satte en støkk i svenskene, og oppslutningen om SD skjøt i været. Nå kommer det 10.000 i uken til Sverige.
Det er ikke brunt, nasjonalistisk eller hjerteløst å undre over om det er rett å velte om på det som kjennetegner landet man bor i. Norske idealer som "å være sjølberga" utfordres av godhetsindustrien, og det advares om at regningen for å være tilnærmet ubegrenset godhjertet vil bli skyhøy, i kroner og i endringer vi ikke overskuer, fordi vi ikke lenger har kontroll.
Det er ellers en myte at Norge nå har "Europas strengeste asylavtale" - danskene og svenskene har langt strengere, og enda lenger nede i Europa strammes det mer til.
Våre Handelspolitikere ville ha fri flyt av varer, tjenester og arbeidskraft over landegrensene og fjernet disse i praksis. Nå kom rekylen, og siden folk med rette er blitt bekymret og urolige, styrer de sine politiske sympatier til dem som synes lydhøre. Etablerte partier i Sverige, Danmark og Norge har vært døve og blinde overfor konsekvensene av hva de har igangsatt, og betaler nå prisen ved at det politiske spektrum gjennomgår et tydelig skifte.
Når sånt skjer, er det siste man skal gjøre det kortvarig og lars–erik oppfordrer til: å forsøke å kneble meningsmotstandere. Da er man garantert å miste oversikten over hva som skjer i folket. Alt man oppnår er å sementere forakten for et styringsskikt som tilsynelatende ikke bryr seg.
I dagens Aftenposten er det et leserbrev fra en innbygger i Bolkesjø, som undres hvorfor det nå skal være 17 asylanter per innbygger i det lille tettstedet. Om noen har tenkt gjennom dette? Kan forklare? Forstår hva det gjør med dem som bor midt i dette?
Reinfeldt mente det var plass til millioner flere i Sverige. Nå er han sikkert ikke lenger lysten på å bli minnet om den uttalelsen. Men siden SD, DF og FrP i årevis har advart mot slepphendt håndheving av asyladgang, familiegjenforening og migrasjonsadgang, er det nå disse partiene som får støtte i folket. Alle løftene om hvor greit det kom til å gå er blitt gjort til skamme og vi har ikke lenger kontroll over landets grenser, og dermed utvikling.
Ingunn Yssen viste avsky da hun en gang kalte meg FrPer, og her inne er jeg blitt kalt kommunist, rød, sosialist og annet. Jeg liker å se saker fra flere sider, noe som tydeligvis gjør mange usikre på hvor man står. I motsetning til hva kortvarig og lars-erik innbiller seg, er dette en god tråd, der meningsmotstandere møter hverandre med argumenter, bryner seg på hverandres og etterhvert utvikler et klarere kollektivt blikk på hva vi står overfor i årene som kommer. Det siste man bør gjøre, er hva disse to ber om, å stenge eller slette tråden).