1. Man kan ikke forlange eller forvente at vanlige mennesker skal måtte forholde seg til den samme irrasjonaliteten som de religiøse. Den eneste måten disse menneskene som har slike forestillinger "blir rammet" er at de får sine irrasjonelle ideer og fantasier utfordret. Det skal de sannelig ikke skånes for.
2. Det vil ramme ideen om at religion og religiøse institusjoner er positiv. Det er jo hele poenget. Det du sier her er ikke annet enn at man burde avstått fra kritikk av sosialismen fordi det "rammer" SV og SVere som ikke er enige i det. Slike holdninger ville kvele all politisk debatt, og dermed også demokratiet.
Ja og de må pent finne seg i å bli motarbeidet i deres ønsker om hvordan samfunnet burde være av dem som ikke er enige med dem.
De må også finne seg i at noen mennesker forholder seg til virkeligheten og ser den vitenskapelige metoder fremfor gamle sagn, eventyr og røverhistorier fra steinalderen.
Når Øverland kritiserer kristendommen så kritiserer han selvsagt de kristne også. Han kritiserer de som sørger for opprettholdelsen av kristendommens status i samfunnet: Han kritiserer makteliten, prester, lærere, han kritiserer barn som blir "«fattige i ånden», de blir feige, søvnige, lydige - de blir kristne!"
Så kommer spørsmålet, er det noe moralskt galt med Øverlands kritikk? Nei, selvsagt ikke. Men er hans kritikk sammenlignbar med dagens kritikk av islam og muslimer? Det er utvilsomt en del forskjeller her.
Øverlands kritikk kommer innenfra, han kritiserer sine egne institusjoner og sin egen "barnelærdom". Dagens islamkritikk i Norge kommer primært fra storsamfunnet og mot en liten minoritet. Det er en kritikk som hovedsakelig kommer utenfra (joda, jeg vet at det kommer kritiske røster innenfra også). Det er ikke en kritikk mot et mektig maktsentrum i Norge som Øverlands kritikk var.
3. Så hvis du ikke er sosialist så har du ingen rett til å kritisere sosialismens ideer, grunntanker og hvorvidt implementeringen av disse ideene er et gode for samfunnet?
Skal kun Nord Koreanere ha lov til å mene noe om Nord Korea og hvordan det landet stryres, fungerer og om det i det hele tatt er en god ide at dette systemet en gang eksisterer?
Du må gjerne pålegge deg selv slike restriksjoner og avstå fra å debatt omkring alt som ikke berører seg personlig, men du kan frata andre retten til å mene noe om det.
Hva ville vi sagt om noen f.eks. hadde postet "Jødedommens ti landeplager i Norge", spekket med påstander om jødifisering av Norge? (Og nei, dette er ikke ment som en sammenligning mellom islam og jødedommen i seg selv). De fleste ville mene at noe slikt ville være fullstendig urimelig, og et forsvar om at man kun kritiserer jødedommen blir meningsløst.
4. Det vil være meningsløst fordi det ikke er et problem. Jødedommen er ulik Islam og Kristendom ikke en misjonerende religion med spredningsfare. Det finnes ingen agenda om å gjøre flere land enn Israel jødiske, og det forventes absolutt av absolutt ingen jøder at andre enn dem selv skal leve under et styre av jødedommen. Troende jøder, og det er langt i fra alle jøder som er religiøse, vil heller ikke prøve å konvertere noen til jødedommen.
Derfor ville slike påstander falle på sin egen urimelighet.
Å skulle avvise en påstand gjennom å bytte et ord med et annet for å se om det fremdels er sant, og så bruke svaret til å si noe om hvorvidt den første påstanden er riktig eller gal er fullstendig logisk havari.
Lager VW varebiler?
Hm la oss tenke på goggenvis og snu litt på det hele
Lager Aston Martin varebiler. nei!
Så siden de begge er biler så må svaret på spørsmålet bli at VW ikke lager varebiler.
Jeg tenker at det er viktig å huske på rammene her. Muslimer er en minoritet i Norge og vi er alle tjent med et samfunn uten steile konflikter/fronter, kompromissløshet, mistro og fremmedgjøring. Muslimer er også norske borgere. Å indirekte antyde eller mistenkeliggjøre norske muslimer for å være blodtørstige samfunnsundergravere er like urimelig og kontraproduktivt som å påstå at muslimer er historiens mest liberale demokrater. En religiøs praksis og tolkning i Saudi-Arabia er ikke kroneksempelet og modellen for hvordan islam må praktiseres alle andre steder. For det er de facto slik at islam praktiseres på veldig forskjellige måter verden over.
Hele poenget er jo at Islam må endres for at den skal kunne finne plass i den vestlige verden. Endringsjobben får man overlate til teologer og gydedyrkere, men vi må si klart i fra hvilke deler av den som er uakseptable i dagens verden.
Vi har utvilsomt ulik inngang til dette. Noen mener at vi står overfor det norske samfunns endelikt, mens andre mener at økt muslimsk innvandring er uproblematisk og berikende. De fleste befinner seg nok mellom disse ytterpunktene. Men debattanter i ytterpunktene kan med fordel unnlates å karakteriseres som venstreekstreme islamisttilhengere eller islamofobe høyreekstremister.
Det er ikke vanskelig å finne eksempler på begge deler. Bosniere i Norge har klart seg bra, og de har ikke skapt egne parallellsamfunn som koker av islamisme. Andre steder har det ikke gått like bra Sverige og Belgia, Frankrike og UK er delvis segregerte samfunn, og det er islam som segregerer og skiller. Det er Islam og islamske regler, lover, påbud og forbud som skaper skillet.
Det viktigste vi kan gjøre som nasjon for ikke å havne i den samme situasjonen i Norge om noen år, er å sørge for at slike islamske parallellsamfunn får utvikle seg. Det betyr at det ikke bør tillates bygging av moskeer, ingen støtte til islamske organisasjoner, regler som begrenser sharia i dagliglivet. Hard nedslåing på islamistiske miljøer, ingen innreisetillatelse i Norge for imamer. Dette vil øke sjansene for en god integrering i Norge av nye mennesker.
