Noahs ark
Vi har kanskje sporet av i debatten, selv om mye av bakgrunnsstoffet nok belyser det inntrufne. Det handler om disproporsjonal anvendelse av vold. Staten gis voldsmonopol mot at den sørger for at de som utfører vold trenes opp så de følger instrukser, kjenner rammene for voldsanvendelsen og eskalerer voldsbruken proporsjonalt med trusselen fra angriperen eller den de skal få kontroll over.
I dette tilfellet sviktet staten Israel helt. Men som vi kjenner er den ikke fremmed for å utøve disproporsjonal vold, det har vi sett før. Fordi Israel er lite i både utstrekning og folketall sammenlignet med dem de anser som trusler, har de støttet seg til det de har av taktiske og strategiske midler som skal til for å multiplisere effekten av den korreks de utøver på motstandere - se på det som "å gjennombanke hunden til den hviner og piler avsted bare den ser deg."
Dette er også årsaken til at Israel valgte å destabilisere Midt Østen ved å utvikle atomvåpen, som de har 300 av. Et problem ved utvikling av slike er at de må testes, og det kunne ikke Israel gjøre i eller ved landet. Derfor innledet Israel et nært samarbeid med apartheid-regimet i Sør Afrika. I det siste har det vært et helsikes oppstyr omkring dette pga boken som Sasha Polakow-Suransky har utgitt - hun har fått tilgang til Sør-Afrikanske arkiver, og har funnet godt med dokumentasjon på dette samarbeidet. Det illustrerer dette gjennomgående prinsippet i Israels holdning til våpenbruk, og er årsaken til at jeg kaller Israel nåtidens Sparta. Det å være fullstendig nådeløs i strid, og å bruke de taktikkene som Gammeltestamentet har mange eksempler på, er ikke unntakstilfeller - det er nasjonen Israels modus operandi i konflikter.
Det kristne glemmer er at Israel ikke anerkjenner Det nye testamentets budskap om å vende det andre kinnet til, slikt står ikke i Torah'en, og gjengis ikke i Talmud. (Jødenes tro kalles den Mosaiske, fordi den bygger på de fem Mosebøkene, Pentateuchen. Denne troens etikk og rettspraksis utløper fra disse bøkene.)
Da Libanon var i ferd med å reise seg igjen etter borgerkrigen, og hadde fått infrastruktur og økonomi på plass til å kunne ta steget inn i verdensøkonomien igjen, så bombet Israel landet sønder og sammen og sådde det med personellminer i total strid med Folkeretten - fordi Israel for første gang ikke oppnådde en hurtig seier med landstyrker, og fordi man fikk panikk. Det var ikke lenger så lett å gjennombanke hunden på tradisjonelt vis, så de gjorde det med andre midler, koste hva det koste ville - bikkja skulle ha pryl.
Det Israel nekter å innse er at disse brutale slagene går mot dem selv, de vekker ikke lenger sympati, kun avsky der det teller - ikke hos de omvendte som aldri er i stand til å se en feil i det de tror på, men hos dem som må omvendes om man skal få den støtten man trenger. Israel er nå blitt som gardskjøteren som er rabiat, og satt i jernlenke, og som alle vet å holde klar av fordi den smeller til med kjeven om du kommer for nær. Det er en slett måte å forpakte et nasjonsansvar på.
Merk at Israel ønsker retten til å ensidig utøve atomkrig mot sine naboer - landet har konsekvent og hardt slått ned på alle forsøk i nabolandene på å utvikle atomvåpen, og erklærer åpent at alle slike forsøk, uansett hvor, vil bli stanset, uansett hva som må til for å lykkes med det.
At det finnes atomvåpen i regionen i det hele tatt er en stor ulykke - en forbannelse - og en dag vil denne få sin sørgelige konsekvens der nede, og kanskje for resten av verden
Mens vi venter på at det skal skje kan man lese om hvordan Israel uten å nøle samarbeidet med et annet regime som likte å anvende vold hinsides folkeretten mot medmennesker. Det burde være en tankevekker for dem som blindt forsvarer Israel. Israel fikk testet sine atomvåpen utenfor kysten av Sør-Afrika.
Israels sittende regjering er en mannevond kjøter i jernlenke som lever for å smelle kjevene sammen om alt den misliker - det er denne regjeringen Israels atomvåpen er i hendene på. Aksjonen mot Fredsflotiljen inngir ikke tillit til at dens ministre kan betros det ansvaret. Og det er dette man burde diskutere.
http://www.haaretz.com/print-edition/opinion/time-to-come-clean-1.294150
