Odyssevs
Perspektiv er ofte nyttig.
Det var Bush-administrasjonen som oppfordret til frie valg på Gaza. Dette var da de skulle "demokratisere Midt-Østen" som var en omskrivning av "få kontroll med oljeforsyninger av kritisk betydning for Vesten før de faller i hendene på anti-vestlige krefter."
Man husker sikkert iveren som valg ble gjennomført med i Irak og Afghanistan, uten at det er behov for å gå i detaljer om disse her. Men Gaza ble tatt med for å vise at Bush førsteslagsdoktrine kunne føre til gode ting. (På samme tidspunkt mente ledende strategiske rådgivere at det ikke ville ta lang tid før det stod en statue av Bush på Firduz-plassen i Baghdad, så man skjønner at dette var planleggere uten kontakt med virkeligheten.)
Valgene ble gjennomført i Gaza og Hamas vant med 2/3 flertall. I tråden er det nevnt at Hamas utryddet sine politiske motstandere, dette er ikke sant, men ble fremsatt for å delegitimere valgresultatet, til tross for at man inntil rett før valget "så frem til valgresultatet."
Demokratiske valg er greie så lenge man kan kontrollere utfallet, eller det går i den retning man ønsker. Det gjorde ikke dette valget på Gaza.
Hosni Mubarakh, Egypts leder av det ultrakorrupte diktatoriske og nepotistiske regimet de bedriver der, samarbeidet på denne tiden ganske aktivt med Bush/Cheney, fordi han slet med sine egne muslimske radikale, og hjalp til med delegitimeringen av Gaza-palestinernes demokratisk valgte regjering ved å bistå med blokaden som ble opprettet. Han var redd for at et legitimert Hamas rett over grensen ville sette fart i hans egen opposisjon. Blokaden hadde som hensikt å tvinge Hamas til å gå av, ved å få folket til å reise seg mot dem.
Det har man ikke lykkes med, snarere motsatt. Men konsekvensen er uansett at man nå har en ghetto med 1.4 millioner mennesker, på en landflekk - omgitt av murer, elektriske gjerder og militære sjekkpunkter.
Planleggere av samme kaliber som mente Muren ikke ville falle på hundre år (to uker før den falt), som mente Koalisjonen ville bli mottatt med blomsterregn i Irak, som mente at Taliban var nedkjempet, og som mente at Hamas ville få minimal oppslutning på Gaza om det ble arrangert et valg - driver fortsatt og rører det til for oss alle.
Litt fra virkeligheten på Gaza.
Denne gutten har en nevrologisk lidelse. Han kan ikke snakke ordentlig, han får spasmer, og medisiner han mottar for å unngå disse har gjort ham delvis lammet. Han er en av tusener på Gaza som ikke mottar den legehjelpen vi tar for gitt.
Hans slektninger har levert gjentatte anmodninger til israelske myndigheter om at han må få reise til et av flere land som har tilbudt seg å hjelpe ham. Men alle anmodningene er blitt avslått.
http://www.independent.co.uk/news/world/middle-east/the-other-side-of-the-gaza-blockade-1992076.html
Til nå er det kun to av EUs utenriksministre som har vært på Gaza, og sett hvor sinnsvakt det er blitt der etter at Israel gikk inn for å straffebombe sivilbefolkningen (kollektiv avstraffelse av sivile er en grov forbrytelse mot Folkeretten og klassifiserer som en av de groveste krigsforbrytelsene).
Sykehusene på Gaza får ikke forsyningene de trenger. al-Shifa sykehuset kan ikke avslutte utbedringer, fordi de ikke får konstruksjonsmaterialene de trenger.
Asbjørn linket til et innlegg tidligere, der det i ingressen ble nevnt at Israel led av et overdrevet behov for å fremstille seg selv som offer, samtidig som det ønsket å fremstå allmektig. Denslags har man sett føre til katastrofer før, også i sammenhenger der Israels eget folk har vært de virkelige ofrene.
Three years after Israel and Egypt virtually sealed their borders with Gaza in a bid to weaken the Islamist movement Hamas, the Palestinian residents of the Gaza Strip are deep in despair. Militarily, Israel can boast of success. Hamas, isolated by the siege and cowed by a devastating 22-day military offensive at the end of 2008 that killed 1,400 Palestinians, does not fire many rockets these days at Israel.
But there can be little doubt the civilian population, not Hamas, is suffering from the siege, which has brought a once-thriving economy to its knees.
Gazans are dying from vastly inferior healthcare while Israel denies entry to all but essential goods, forcing traders to smuggle provisions in through a network of tunnels along the Egyptian border, which has given rise to a parallel economy. A land and sea blockade means none but a fortunate few can leave.