Prinsipielt er det vel ingenting med Hizbollah som er ok, i grunn. Men ei heller de har oppstått i et vakum. I dag er de på mange måter et slags privat underbruk av Irans krigsmakt, og Israel har vel aldri lagt skjul på at de virkelig ønsker å få Iran ut på slagmarken, fremfor å bruke andre krigere til å utføre sin egen agenda. Nå vil situasjonen at nedenfor ayatollah-helvetet i Iran finnes nå en relativt moderat president, som har tillatt seg å kritisere både ayatollaher og motalpolitiet i eget land, og han har offentlig uttalt at han ønsker et nærmere og fredeligere samarbeid mellom Vesten og Iran. I dette skjøre håpet velger Israel heller å gjøre attentater med mye sprengstoff inne i Irans hovedstad (en eklatant krenkelse av en annen suveren stat), samt fullstendig rasere både Irans venner og en stor sivilbefolkning.
At en rekke drittland og despoter rotter seg sammen er neppe noen bombe, men det er uansett far fetched å dermed tillegge noen synspunkter om aksept av disse despotiske lederne rundt omkring i verden. Det er vel heller tvert om; hele gjengen er like bedritne, enten de heter Kim, Putin eller Netanyahu.