Vel,
sjøl konsentrerte jeg meg ikke
mye på plassering, perspektiv og dybde, tenker at slikt er
plasserings- og romavhengig (selvfølgelig), dette var første gang med Magnepan, første gang i det rommet, og
første gang med mye av musikken som ble spilt.
Trenger å bruke tid med musikk jeg kjenner, er vel generelt treg i oppfattelsen....
Samtidig er det, som andre har nevnt, nødvendig å begynne å høre "på nytt"; i andres hjem, og med helt andre
komponenter; vi har gjerne vårt eget anlegg i hodet, og alt annet blir "målt" opp i mot det.
Magnepan var en fascinerende musikkformidler, lyden fylte opp rommet på en helt annen måte enn med vanlige bokser (jeg skriver vanlige bokser, fordi jeg selv er glad i uvanlige ditto). Sånt sett overasket det at det var en ganske tydelig sweetspot, men lyden fylte rommet, og den var for meg preget av en umiddelbar levering, god detaljeringsevne og evne til å følge med i travle passasjer/låter.
For å flåse litt; opplevde jeg lydformidlingen som beliggende et sted mellom elektrostater og konvensjonelle høyttalere.
Som en av de andre bemerket, gikk det fint an å hygge seg med "mono" også, når man under stolleken befant seg ute på flankene, - men det låt best i stolen til høyre...... :
En del av musikken, og jeg sier meg nok enig med Jan her; singer/songwriter type materiale; opplevdes svært realistisk.
Ikke at noe annet var dårlig som sådan, men det virket som anlegget virkelig koste seg med dette; Patricia Barber, To Rustne Herrer, Tom Waits, Dronning Mauds Land, Tindersticks....
Men Totta låt ikke bra, det har Rolfozzy rett i, mistenker dog at volumet hadde noe med saken å gjøre akkurat da, tar med litt Totta selv neste gang, må prøve det der igjen......
Vi opplevde vel noen ganger det Mbare beskriver som "hvit diskant"(?), lyden ble stressa, og slitsom å høre på, - som sagt min første Magnepan-lytt; er jeg helt på jordet om jeg kaller det klipping?
Det må sies at vi i disse tilfellene hadde volumkontrollen skrudd generøst opp, og lå godt over det jeg vil kalle
dagligdags lyttenivå.
Jeg mener å ha fått meg fortalt at Magnepan er strømsultne, og om det er tilfelle, blir det kanskje et spørsmål om hvorvidt det var høyttaler eller sluttrinn som kom med innvendinger? Eier har sikkert noe input om det.
Antar at Mbare har flyttet anlegget rundt i alle mulige og umulige plasseringer før han har fattet valget om nåværende plassering, kjente selv at jeg var nysgjerrig på hvordan det ville spille med lytteposisjon i buen ut til spisestua, men regner som sagt med at det er utprøvd.
Det er ikke vanskelig å se, jeg mener høre, at Mbare tilbringer mye tid med å kose seg med musikk i selskap med anlegget sitt. I tillegg til at det låter bra, ligger det så mye tweaking og selvbygg i anlegget, at det i seg selv skaper et "personlig" forhold mellom eier og musikkformidler.
Kommer svært gjerne tilbake, i en nær fremtid, Mbare!
:
Morten