Ja, det skal ikke være Mbare Mbare.......

[Storebror]

Da har politiet gjort jobben sin, og det er klart for inntrykk fra røverne!!







Så, røvere, det er bare å kjøre på med lytteinntrykk! (Dere har faen ikke stått opp engang..... : )






R

 

[Musikkmannen]

Hehe, skal innrømme at Andreas sitt snakk om kryping begynner å virke.

Hva slags kryping?

 

[Storebror]

Repeterer mine tidligere inntrykk før det kommer oppdatering:


Høyttalerne står langt fra hverandre, noe som skaper et bredt lydbilde.
Jeg følte at høyttalerne strålte ut musikken i et smalt område, slik at jeg måtte "treffe bølgen" fra begge høyttalerne samtidig for å finne stereoperspektivet.

Det hørtes ut som fasefeil, dvs pluss og minus byttet på ene høyttaleren, før stereobildet falt på plass.
Veldig sweetspotavhengig, oppsettet slik det sto i dag (før akuplatenes inntog).
Stereobildet var ikke ferdig formet, og hadde hull i midten. Dette er noe som Mbare er i jobben med å ferdigstille ved hjelp av plassering, så han kjente til egenskapene. Dette hullet hørtes ut som om en tenkt kule i midten var splittet opp og besto av to "halvmåner" som ikke klarte å møtes på midten.

Lydbildet var bredt og høyt, men begrenset i dybde. Litt overdrevet var det som en metertykk vegg som strakk seg fra gulv til tak og fra sidevegg til sidevegg, men altså kun ca en meter tykk/dyp.

Som Mbare nevner i min tråd, så låter anlegget hans lettflytende og ubesværet. Det flyter uten motstand eller bremser på.
Mellombasstrøkk/skyv er ikke som "normalt" men allikevel oppleves ikke anlegget tynt eller bassfattig. Bassen er dog mer hørbar enn følbar. Store utsving tas lekende lett og anlegget høres ut til å ha godt med pulver i reserve til enhver tid.
Jeg liker klangen, måten diskanten er oppløst og luftig på, den naturlige sammenhengen gjennnom frekvensområdet og jeg bare aner potensialet når Mbare får justert seg i mål på dette. Spennende!

Jeg klarer ikke å fri meg fra tankene om faseproblematikk....
Den opplevelsen av at lyden "lobet" seg inn mot ørene mine og lyden som sto ut av høyttaleren låt mye som når man byttet pluss og minus på ene høyttaleren...
Det skulle ikke være noen plusser og minuser som er på vandring inni skoeskene bak høyttalerne?
Nå kan det jo godt hende det var noen spesielle romgreier som skjedde, og at dette er borte med akuplatene og ny plassering.
Gleder meg til å få en ny og lengre lytt, fascinerende dette!!


Frokost først
R

 

[Storebror]

Hehe, skal innrømme at Andreas sitt snakk om kryping begynner å virke.

Hva slags kryping?

Sitat Andreas:
"Og her må jeg bare advare deg, Roda. Å gå for mye på besøk til Mbare er skummelt. Lyden fra MGene vil jeg si vokser innpå en over tid og små, trege og puslete bokshøytalere blir ikke det helt samme å komme hjem til (Da snakker jeg om mine ProAc 1sc;D)."

 

[Musikkmannen]

Hehe, skal innrømme at Andreas sitt snakk om kryping begynner å virke.

Hva slags kryping?

Sitat Andreas:
"Og her må jeg bare advare deg, Roda. Å gå for mye på besøk til Mbare er skummelt. Lyden fra MGene vil jeg si vokser innpå en over tid og små, trege og puslete bokshøytalere blir ikke det helt samme å komme hjem til (Da snakker jeg om mine ProAc 1sc;D)."

Andreas er en klok mann! ;D

 

[rolfozzy]

Joda, stått opp jeg. Har hatt et par timer med velkjent lyd i gruva allerede.

Inntrykk fra Mbare, tja. Først og fremst, en hyggelig kveld, med hyggelige mennesker.

Et veldig uvant lydbilde som ble pensla ut med en meget bred pensel. Som og sitte på første rad på kino.

Personlig ville jeg nok hatt noe mindre mellomrom mellom høytalerne. Følte at volumet måtte ganske høyt opp for at ikke lydbildet skulle falle sammen.

Men på den rette musikken så spilte det engasjerende, detaljert og ganske så bra.

Dette er vel det jeg kommer på i farta.

Gode vafler forresten.

 

[JanR]

Jeg må innrømme at jeg er vanligvis ganske enkel når det kommer til høytalere. Tenker da på like eller ikke like.
De her var hverken eller

Nå var jeg relativt sigen og sliten i hodet i går (dårlig unskyldning) men noe låt bedre enn annet.
Maggie's er relativt fjernt fra det jeg er vant til hjemmefra, for å si det mildt.
2 ting som man la merke til med engang: sweetspot og bassen.

Kort ver. det jeg ikke likte var at de virket stresset ved høyt volum på enkelte innspillinger.
Rock'ish type musikk.
De spilte derimot bedre på sing/singwriter type musikk og klassisk (trodde aldri jeg skulle si det)

Før jeg pakket meg hjemover hørte vi på Berliner fil. med Beethoven's 5, 3 sats (?)
Den hørte vi oss rolfozzy også for en god uke siden, det låt fader ikke galt hos Mbare.

Må tenke litt mere det her, la det synke inn og få tatt meg en tur til med en bunke med egen musikk.

Takk til Mbare som la hode på hoggstabelen hehe og til gutta, hyggelig

/jan

 

[Valentino]

Det virker på meg som at Mbares stereoanlegg har temparament?

 

[JanR]

Det virker på meg som at Mbares stereoanlegg har temparament?

Det kan man si.
Igjen, for min del må jeg ha meg noen timer til med de

/jan

 

[Mbare]

God morgen.

Det er to ting spesielt jeg tror anlegget mitt ikke kommer til å gjøre. Hvorfor, er nok en litt anna forklaring:

1. Musikk (spes. rock) på stadionvolum. Begrensinger hos HT, antar jeg. Det er i hvert fall det alle som har eller har hatt Maggies sier, så...

2. Pin-point imaging på den "vanlige" måten, som jeg bl.a. opplever at RoDa får til bedre enn hos meg.

Utover det, skal jeg tenke litt og spise frokost før jeg skriver så mye mer. Men en strøtanke:

Hvor mye av det vi vanligvis oppfatter som dynamikk og trøkk er forvrengning i en eller annen form? Jeg husker veldig godt når jeg, brodern og Andreas prøvde Andreas sin thai-pre med og uten aktivt rør-steg (uten så fungerte den som en passiv pre med kun TVC a la min). Først syns vi alle at TVC'en drepte dynamikk og liv og trøkk og alt som var gøy. Så dro Andreas på ferie og jeg satt igjen med thai-pre'en hans (og marssvina) og fikk prøvd meg fram og tilbake med og uten aktive rør-forsterkning. Min konklusjon: TVC'en manglet ikke på noe vis dynamikk, det var bare det at det var så uforvrengt eller "klart" at det, spesielt på rock, hørtes ut som om den manglet trøkk - men det handlet mer om hva jeg var vant til enn hva den faktisk manglet (jeg hadde da i lange år brukt en DIY rør-pre i anlegget mitt). Og hvor mye av det som noen syns "manglet" kan være et resultat av det? Ikke vet jeg, men jeg syns spørsmålet er interessant (og uansett er det jo en ærlig sak og ikke "like" lyden så "naken").

Val.: Helmholz-kasser hadde vært gøy, men er ikke de 1. skrekkelig dyr og 2. skrekkelig stor?

 

[Vidar P]

En ekte musiko-/audiofil spiser da ikke frokost og tenker på dette tidspunktet;
man finstiller da tuneren inn på NRK1 og følger PopQuiz!

Mvh Vidar P

 

[Storebror]

Mange av de hastige inntrykkene fra sist gang er videreførte også etter denne kvelden.
Lydbildet er fortsatt vanskelig å få tak på, og det er vel nærmere ballpark-point enn pin-point.
Det er spesielt å høre på et lydbilde uten fokuserte punkter, selv om det er plassering innenfor det.
Jeg vil tro lydbildet hadde satt seg bedre med høyttalerne tettere sammen eller lytteposisjon lengre unna, nå blir det som rolfozzy snakker om "første benk på kino" lignende. Det negative ved det er at man mister overblikket og helheten på lydbildet.

Derfor er jeg direkte uenig med JanR. Jeg synes ikke det fungerte (i sweetpost) på singer/songwriter. Der vil jeg ha større kontakt med artisten og hans instrument midt i lydbildet, større "tilstedeværelse". Men faktisk så fungerte dette i større grad utenfor sweetspot med monolyd fra ene høyttaleren. Blir sikkert bare fortsatt forvirret av denne måten å presentere lyden på jeg. Mistenker også at "Andreas sin" plasseringen av høyttalerne (inkludert vekk me tv'n) hadde truffet mine preseranser mer.

Jeg er også uenig med JanR om hvordan det fungerer på støyish musikk og rock. Jeg synes at det er når mye action pågår samtidig i lydbildet at anlegget fungerer fint. Selv om anlegget er litt "stresset" og ikke har nok svarhet innimellom slagene så låter det aldri (og svært skjelden i alle fall) stygt eller hardt. Vi spilte også helsikes høyt (klokka 2-3), ift hva verten selv gjør (klokka 12) , utover kvelden mens vi holdt på. Hvis ikke husverten hørte oss nå, så hører han faen aldri noe.....

Klangmessig liker jeg anlegget bedre nå enn sist, det er fyldigere og mer substans. Fortsatt litt lite kjøtt på beina i nedre mellomtone og deromkring, men et godt steg i retning min smak. Anlegget har en stor styrke i det å ikke høres bass-mellomtone-diskant ut, det er så sammenhengende at det er bare å glede seg! Kom jeg bare utenfor sweetspot, og dermed vekk fra lydbildeforvirringen min, så koste jeg meg stort med musikken. Det var vel i løpet av Bonamassa låt nr to at jeg glemte å høre på anlegg, og et bra skussmål er det! 8)

Slow Train med Theessink låt veldig bra, samme med No Ordinary Love med Sade, alt i alt virker anlegget som om det svelger det meste.
At anlegget flyter og at ting bare skjer er soleklart, ikke samme type plutselighet som med hornhøyttalere dog. Dette er mer sivilisert og ikke like pustfrarøvende som horn er på sitt beste. "Satsen" til kassehøyttalere er heller ikke der, du får liksom ikke frasparket før selve hoppet for å bruke en billedlig fremstilling. På den positive siden virker da lyden mer lettbent og kjappere. Men ikke helt "horny" altså.

Det vokser Andreas, det gjør det. Men det står også klart for meg at slike høyttalere satt opp slik Mbare har dem ikke er innertier for meg. Jeg er likevel nysgjerrig på hvordan det hadde vært å leke med slike i egen stue, hva kunne jeg fått til med justering mot egne preferanser med brødfjølhøyttalere? :

Det er ikke vanskelig å forstå at Mbare har mange trivelige timer foran anlegget sitt, et anlegg som er skrudd etter (bokstavelig talt med den broren! ;D ) egne preferanser og som spiller best på favorittmusikken til Mbare. Vel blåst!

Takker igjen for en hyggelig kveld, og et anlegg som utfordrer og beriker en audiofils horisont.

Mvh
Rolf


Så får vi se hvor polisen tar turen videre......

 

[Storebror]

En ekte musiko-/audiofil spiser da ikke frokost og tenker på dette tidspunktet;
man finstiller da tuneren inn på NRK1 og følger PopQuiz!

Mvh Vidar P

Faen, glemmer det alltid!
På tide å finne frem tuneren og koble opp i anlegget.....Kjøkkenradioen blir ikke brukt nok.

R

 

[BangBang]

Dette høres veldig spennende ut!
Jeg skulle likt å vært innom på besøk, for Maggies er høyttalere som jeg liker veldig godt.
De jeg hadde (som HoJ er eier av nå) var også delefiltermodifiserte.
Noen tips i "lyden og musikkens tjeneste" vil jeg gjerne komme med. Det kan selvfølgelig veldig godt tenkes at du har testet det ut selv, men jeg vil nevne det allikevel.
Prøv å flytte høyttalerne litt nærmere hverandre, og plasser diskantene ytterst. Plasser de slik at ht og lytteposisjon havner i en nogenlunde likesidet trekant. Forsøk med god toe in, og juster deg utover til fokuset er optimalt.
Jeg opplevde også tightere, og bedre definert bass ved å la selve høyttaleren få 10-15cm høyde fra gulvet, og så rette de opp til å stå "nesten" 90 grader (rett opp og ned) Du kan kjøpe beina til 3.6 til dette, eller bare lage et "stativ" selv.

Ellers så er det morro å høre at folket har hatt en morsom opplevelse hjemme hos deg!

Edit:
Jeg har lekt mye med disse Maggiene og plassering, og jeg likte meg faktisk godt i nærfeldt også!

 

[Storebror]

Hvor mye av det vi vanligvis oppfatter som dynamikk og trøkk er forvrengning i en eller annen form?

Masse. Sting, "blomstring" og rikhet er ofte misforstått vreng. Du får også til dette med forvregningsfattige anlegg, men jo mer du renser opp nedstrøms jo mer avhengig blir du av at kilden din faktisk innehar disse kvalitetene. Å kle naken en dårlig kildekombinasjon kan være grusomt å høre på. Da er det bedre å ikle den litt ørevennlig og berikende vreng på turen til ørene dine.

Jeg husker veldig godt når jeg, brodern og Andreas prøvde Andreas sin thai-pre med og uten aktivt rør-steg (uten så fungerte den som en passiv pre med kun TVC a la min). Først syns vi alle at TVC'en drepte dynamikk og liv og trøkk og alt som var gøy. Så dro Andreas på ferie og jeg satt igjen med thai-pre'en hans (og marssvina) og fikk prøvd meg fram og tilbake med og uten aktive rør-forsterkning. Min konklusjon: TVC'en manglet ikke på noe vis dynamikk, det var bare det at det var så uforvrengt eller "klart" at det, spesielt på rock, hørtes ut som om den manglet trøkk - men det handlet mer om hva jeg var vant til enn hva den faktisk manglet (jeg hadde da i lange år brukt en DIY rør-pre i anlegget mitt). Og hvor mye av det som noen syns "manglet" kan være et resultat av det? Ikke vet jeg, men jeg syns spørsmålet er interessant (og uansett er det jo en ærlig sak og ikke "like" lyden så "naken").

Samme sak med SAM V2 min. Ikke imponerende eller "sprudlende" men i større grad gjennomsiktig og kildevidereførende (hehe, nytt ord?).
Den kledde av kilden min som dengang var Benchmark DAC-1 som ingen forsterkere har gjort hos meg før, og gjorde behovet for ny kilde påtrengende.
Hør bak det som er innlysende og direkte, der finnes det mye "gull". 8)

Jeg oppfatter ikke ditt anlegg som "nakent" eller manglende dynamikk/plutselighet. Det er nok heller additivt enn subtraktivt.
Ikke et negativt ord om det, bare en oppfatning.

R

 

[JanR]

Jeg er også uenig med JanR om hvordan det fungerer på støyish musikk og rock. Jeg synes at det er når mye action pågår samtidig i lydbildet at anlegget fungerer fint. Selv om anlegget er litt "stresset" og ikke har nok svarhet innimellom slagene så låter det aldri (og svært skjelden i alle fall) stygt eller hardt. Vi spilte også helsikes høyt (klokka 2-3), ift hva verten selv gjør (klokka 12) , utover kvelden mens vi holdt på. Hvis ikke husverten hørte oss nå, så hører han faen aldri noe.....

Mvh
Rolf

Det skal du få lov til.
Nå skal det sies at jeg satt ikke mye i sofaen så det lille jeg hørte er basert på når jeg satt der.
Det låt ikke bra i mine ører på ett par av låtene som helte mot "rock'ish" type musikk.

Derfor er jeg direkte uenig med JanR. Jeg synes ikke det fungerte (i sweetpost) på singer/songwriter. Der vil jeg ha større kontakt med artisten og hans instrument midt i lydbildet, større "tilstedeværelse". Men faktisk så fungerte dette i større grad utenfor sweetspot med monolyd fra ene høyttaleren.

Sa at det "fungerte bedre...", nå må du lese da mann

Som sagt satt jeg ikke mye i sofaen, det låt faktisk ikke galt i spisestua heller

Mbare: svinger nedom til uka, vil gjerne ha litt mere tid i "svettspott".
Tar med noen cd's.
Faren for å fly ned døra di er at man ender opp med en masse klassiske plater her hjemme ;D

/jan

 

[Mbare]

Noe jeg glemte å si første gangen: dette var skrekkelig hyggelig, syns jeg. Fantastisk mye trivelige folk og det så ut som om folk hadde det gøy. Definitivt gjentagbart. For de av dere som vil høre mer, er det bare å ta kontakt på PM eller SMS. Syns det er trivelig å ha folk på besøk og holder sånn sett "åpent hus" for de som måtte ønske å høre. Spennende å få tilbakemeldinger.

Noen kommentarer til det som blir skrevet:

Jeg skjønner ikke helt den greia om at utøverne ikke er plassert i lydbildet. Det jeg har brukt mye for å plassere høyttalerne er jazz (Miles Davis f.eks.) for å få en eksakt plassering av dem i lydbildet. Og på den typen musikk (og slik jeg hører det på omtrent all type musikk) kan du godt se hvor utøverne står hen. Det kan jeg hende at jeg innbiller meg dette? Det jeg er enig i er at anlegget mitt ikke "tegner opp" lydbildet med klart definerte rammer - jeg vil kanskje driste meg til å mene at i anlegget mitt så får du mer følelsen av at utøverne er i stua mi enn at du ser inn i studioet?

Det jeg syns er radikalt annerledes i forhold til "vanlige" HT er at utøverne er så mye større. Jeg har ingen problemer med å få forskjeller i høyde definert, f.eks. (husker jeg og brodern hørte på en Johnny Cash innspilling og vi var begge enig om at fyren satt på en krakk eller stol i motsetning til mange andre som åpenbart sto oppreist). Så jeg lurer på om noe av det som skaper forvirring kan være det - det er, tross alt, en rimelig uvant måte å framvise musikken på?

Når det gjelder det JanR sier om at de ble "harde" så syns jeg han har rett i det - vi spilte dog rimelig høyt og da har en tendens ti å bli "hvite" i diskanten på spesielt rock. Mitt beste svar på sånt har vært å skru ned volumet bitte-litt. Dog var innspillingene av heller laber kvalitet på det tidspunktet (rått og flott, men skjærende live-opptak av 16HP bl.a.). Hvis de var de du tenkte på, JanR?

Ellers syns jeg RoDa setter fingeren på noe av det jeg liker best med anlegget mitt: det er så sømløst og flytende og musikken bare skjer. Jeg liker det at jeg ikke blir meg bevisst å "dele opp" lyden i diskant, mellomtone, bass.

Mitt største "problem" er vel at jeg syns ikke det er nok dybde i anlegget, men det kan jeg leve helt fint med.

FallenA: den tv'en som folk maser om - vi har prøvd å flytte den og jeg hørte nada, zip, ingenting forskjell. Den burde uansett ikke være et problem grunnet strålingsprofilen til HT. Det jeg syns er mest slitsom med å måtte ha den der er rett og slett det at ofte virker utøverne som om de står inni TV'en, men det har jeg lært meg å leve med.

Skal nok prøve å ta inn HT mer enn jeg har gjort for å høre hva det gjør. De er jo rimelig greie å flytte på og nå har jeg teip-markert et par referanse-posisjoner. Min oppfatning om hva som skjer med lyden hvis den står slik Andreas ønsket, i.e. med mer toe-in er at lydbildet blir mer kompakt, men at det blir for kompakt. F.eks. symfonier o.a. mister enda mer pin-point plassering og blir bare en kompakt masse med musikk. Jeg liker ikke det. Og forøvrig gjelder det jeg skreiv om åpent hus for deg og, FallenA, så det er bare å ta kontakt hvis du vil lytte litt.

 

[Storebror]

Var mest humoristisk det med uenigheta da Jan
Poenget mitt var at det fungerte bedre med "wall of sound" musikk enn "nærvær til artisten" musikk.
Tror mye av den store uenigheten vår ( ;D ;D ) skyldes lydnivået.

Mvh
Rolf"kødder til dette kroppsspråket på nettet og lager seg flere uvenner"Inge 8)

 

[atonal]

Trivdes absolutt i sofaen til Mbare. Det første som slo meg var åpenheten, størrelsen og bredden i lydbildet. Fin "kropp" i instrumenter og stemmer. Fikk en "live"-følelse og stort nærvær. "Pinpointingen" kan man diskutere, men opplevde ikke lydbildet hos Mbare som irriterende. Heller mer uvant (i hvertfall i denne omgang). Smak & behag. Mht. lydtrykk merket jeg generelt en større "smertegrense" sammenlignet med eget anlegg, særlig på røffere rock. På musikk som Sade og Theessink, P. Barber, og på klassisk som på LvB`s 5. og verket til Brahms hadde jeg mer å gå på. Det låt flott! Ellers enig i de øvrige at det hadde vært interessant å forsøke å vinkle ht. innover en smule, men dette er mest for å tilfredstille egne preferanser. Nok en gang - en meget trivelig kveld

 

[JanR]

Når det gjelder det JanR sier om at de ble "harde" så syns jeg han har rett i det - vi spilte dog rimelig høyt og da har en tendens ti å bli "hvite" i diskanten på spesielt rock. Mitt beste svar på sånt har vært å skru ned volumet bitte-litt. Dog var innspillingene av heller laber kvalitet på det tidspunktet (rått og flott, men skjærende live-opptak av 16HP bl.a.). Hvis de var de du tenkte på, JanR?

Jepp, mener å hske det
Litt lavere så hadde det garantert fungert bedre.

Nå skal vi ikke bli så ille "negative" her
Syns anlegget hadde mange gode egenskaper. Fikk for liten tid jeg for min del.
Det jeg likte veldig godt. som sagt, var det lille jeg fikk hørt på klassisk rett før jeg dro hjem.
Plata til atonal, den franske som begynte på W ?, var skikkelig morsom

/jan

 

[Storebror]

Jeg skjønner ikke helt den greia om at utøverne ikke er plassert i lydbildet. Det jeg har brukt mye for å plassere høyttalerne er jazz (Miles Davis f.eks.) for å få en eksakt plassering av dem i lydbildet. Og på den typen musikk (og slik jeg hører det på omtrent all type musikk) kan du godt se hvor utøverne står hen. Det kan jeg hende at jeg innbiller meg dette? Det jeg er enig i er at anlegget mitt ikke "tegner opp" lydbildet med klart definerte rammer - jeg vil kanskje driste meg til å mene at i anlegget mitt så får du mer følelsen av at utøverne er i stua mi enn at du ser inn i studioet?

Dette er helt sikkert hva som skiller tilhengere og ikke-tilhengere av Maggies.
At jeg synes at lydbildet er litt uforkusert, ikke at det mangler plassering, er ikke annet enn min personlige mening som godt kan være feil.
Jeg er også åpen på det at min virkelighetsoppfatning kan være skjev, og at måten ditt anlegg presenterer på er mer lifelike. Selv om jeg på nåværende tidspunkt ikke tror det.

Får ikke "utøverne i stua" feelingen hos deg, noe som igjen kan bero på vanesak. For meg er "utøverne i stua" sammenligningsbart med "peke på, kunne ta på, der er ho/han!" Det får jeg i større grad hjemme. Hva var det JanR kalte det? "Ho skal bite deg i nesa" ? ;D

Litt mer som viser forskjellene på folk er det med "opptegning av lydbildet med definerte rammer".
Dette hører jeg ikke slik som deg hjeme hos meg selv, reagerte litt (og ble litt imponert) på at du klarte å høre slikt som jeg selv ikke hører.
Kan sikkert være fordi du kommer fra "din lyd" og til mitt anlegg som er heller annerledes og hører det bedre enn meg som sitter i det hver dag?
Fascinerende at vi oppfatter det såpass forskjellig, ikke sant!?

Det jeg syns er radikalt annerledes i forhold til "vanlige" HT er at utøverne er så mye større. Jeg har ingen problemer med å få forskjeller i høyde definert, f.eks. (husker jeg og brodern hørte på en Johnny Cash innspilling og vi var begge enig om at fyren satt på en krakk eller stol i motsetning til mange andre som åpenbart sto oppreist). Så jeg lurer på om noe av det som skaper forvirring kan være det - det er, tross alt, en rimelig uvant måte å framvise musikken på?

Jeg klarer ikke å høre høydedifferensieringen i ditt anlegg som du selv klarer. Er ikke slikt jeg hører etter / klarer å høre normalt.
Jeg tror også dette med størrelse på artister er et tilhenger-eller-ikke-punkt. "Motstandere" kan hevde at dette er oppblåst størrelse som ikke henger på greip med virkeligheten, mens tilhengere mener det er en størrelse som nettopp gir "real-life" assosiasjoner.
Høydedifferensieringspratet ditt trigger meg litt, tar gjerne imot eksempler på låter som viser dette for å lære litt.

Dette er i mine øyne meget givende diskusjoner og ikke bare forsvar at sin egen "verdens best lyd".
Gi beskjed om jeg virker ufin eller kranglete, trenger ikke flere uvenner.

Mvh
R

 

[JanR]

Var mest humoristisk det med uenigheta da Jan
Poenget mitt var at det fungerte bedre med "wall of sound" musikk enn "nærvær til artisten" musikk.
Tror mye av den store uenigheten vår ( ;D ;D ) skyldes lydnivået.

Mvh
Rolf"kødder til dette kroppsspråket på nettet og lager seg flere uvenner"Inge 8)

Hadde ikke noen store planer om å gjøre meg til uvenn med hverken deg eller de andre guttene

Det er nok mye i det du sier, det ble spilt høyt og det er A: litt uvant da jeg sjelden spiller så høyt , B: jeg sitter også mye lengre fra ht's her hjemme.

Men at de fungerte...hell yea ;D

/jan

 

[Storebror]

Det som fra min side er interessant er at vi nesten bare snakker lydbildepresentasjon........
Jeg likte selve lyden, og måten det spiller musikk på, det er bare lydbildet som er uvant.

Sade henger kanskje igjen som best, samt når du spilte klassisk forrige gang.

Fortsatt ingen som kommenterer målinger, for en synsegjeng vi er! ;D

BR
R

 

[rolfozzy]

Når det gjelder det JanR sier om at de ble "harde" så syns jeg han har rett i det - vi spilte dog rimelig høyt og da har en tendens ti å bli "hvite" i diskanten på spesielt rock. Mitt beste svar på sånt har vært å skru ned volumet bitte-litt. Dog var innspillingene av heller laber kvalitet på det tidspunktet (rått og flott, men skjærende live-opptak av 16HP bl.a.). Hvis de var de du tenkte på, JanR?

Jepp, mener å hske det
Litt lavere så hadde det garantert fungert bedre.

Nå skal vi ikke bli så ille "negative" her
Syns anlegget hadde mange gode egenskaper. Fikk for liten tid jeg for min del.
Det jeg likte veldig godt. som sagt, var det lille jeg fikk hørt på klassisk rett før jeg dro hjem.
Plata til atonal, den franske som begynte på W ?, var skikkelig morsom

/jan

Nå må du ikke forveksle negativ med ærlig, Jan.
Klart anlegget hadde mange positive egenskaper. Det som jeg syns er at oppstillingen ville jeg gjort annerledes, for og komme i nærheten av en lyd jeg personlig hadde likt.

Med bredt og stort lydbilde her, ble det for mye av to høytalere syns jeg. Jeg liker det bedre hvis det går an og integrere høytalerne mer slik at de forsvinner i lydbildet. Men det er nå bare meg da.

 

[JanR]

Fortsatt ingen som kommenterer målinger, for en synsegjeng vi er! ;D

BR
R

Målinger, hva er det ??? ;D

/jan

 

[rolfozzy]

Det som fra min side er interessant er at vi nesten bare snakker lydbildepresentasjon........
Jeg likte selve lyden, og måten det spiller musikk på, det er bare lydbildet som er uvant.

Sade henger kanskje igjen som best, samt når du spilte klassisk forrige gang.

Fortsatt ingen som kommenterer målinger, for en synsegjeng vi er! ;D

BR
R

Forstår ikke en dritt av målingene jeg. Målte det bra eller ?

 

[JanR]

Forstår ikke en dritt av målingene jeg. Målte det bra eller ?

Så bra ut syns jeg 8)

/jan

 

[atonal]

Plata til atonal, den franske som begynte på W ?, var skikkelig morsom

/jan

Sveitsiskfødte Mirwais Ahmadzaï og plata Production. Spilte låt nr 8, Never Young Again. Mirwais er en kar som vet å leke med lyder.
Elektronisk musikk fungerte veldig godt. Vil legge til at Laibach låt enda strammere og sintere hos Mbare med låta Achtung! ;D

 

[atonal]

Det som fra min side er interessant er at vi nesten bare snakker lydbildepresentasjon........
Jeg likte selve lyden, og måten det spiller musikk på, det er bare lydbildet som er uvant.

Sade henger kanskje igjen som best, samt når du spilte klassisk forrige gang.

Fortsatt ingen som kommenterer målinger, for en synsegjeng vi er! ;D

BR
R

Kommentarer? Ehh, det var pene farger på de vannfall-målingene ;D

 

[JanR]

Plata til atonal, den franske som begynte på W ?, var skikkelig morsom

/jan

Sveitsiskfødte Mirwais Ahmadzaï og plata Production. Spilte låt nr 8, Never Young Again. Mirwais er en kar som vet å leke med lyder.
Elektronisk musikk fungerte veldig godt. Vil legge til at Laibach låt enda strammere og sintere hos Mbare med låta Achtung! ;D

Syns det fungerte meget bra selv om det er musikk jeg ikke har hørt mye eller kjenner til
Lagt på lista over plater/artister som skal kjøpes inn.
Laibach "Achtung" hørte jeg fra spisestua, var passe sint den gett og fungerte så vidt som jeg kunne høre bra på Maggiene.

Hyggelig å hilse på deg foresten atonal

/jan

 

[atonal]

I like måte, JanR. Ser frem til å lytte på Klipsch i løpet av høsten

 

[JanR]

I like måte, JanR. Ser frem til å lytte på Klipsch i løpet av høsten

Bare å skrike ut
Var litt sigen og trøtt i går så beklager at jeg ikke var mere "med" .

Alltid kaffe på kanna og åpen dør.
Bare å invitere seg sjøl.

/jan

 

[Mbare]

Jeg syns også dette er en spennende diskusjon og jeg føler ingen antipati eller vonde følelser mot noen. Syns det er morsomt å lese hva andre syns om en lyd jeg etterhvert er blitt godt vant til. Så hvis noen tror dette er krangling eller at jeg er sint eller no, så er jeg ikke det i det hele tatt. Og hvis jeg skulle bli det, sier jeg fra før jeg går bananas på nett om det. Bare så det er klart.

De platene jeg opplever høydedifferensiering på er ofte jazz-plater, hvor jeg syns å oppfatte at trommenissen sitter og spiller mens f.eks. trompetnissen står og spiller - lyden kommer fra ulike høyder, slik jeg oppfatter det. Miles Davis "Kind of Blue, f.eks., er et eksempel på slike plater. Også på mindre klassiske verker syns jeg å høre slike ting.

Det jeg også syns er interessant at mange av de som ikke har hørt noe særlig på anlegget mitt kicker på lydbildet og plassering og slike ting - men ikke på tonale ting, oppløsning, klangfarger etc. Jeg tar det som et kompliment, jeg. Jeg syns jeg så at alle som satt og lyttet også satt og trampet takta, noe jeg også syns er en god ting.

På Horten-messa syns jeg Trio'ene til Lyric Hi-Fi hørtes larger than life ut - jeg har i hvert fall aldri sett en så stor fyr spille trompet før. På anlegget til f.eks. Andreas, brodern og RoDa (som alle har stativHT) syns jeg at lydbildet og spesielt utøvern er mye mindre enn jeg syns er naturlig. De er tydelig plassert, ja, men jeg får følelsen av å "se inn i noe" - som om jeg står å titter inn vinduet inn i studioet og ser på at de spiller på litt avstand, hvis dere skjønner hva jeg mener. I forhold til hva jeg er vant til av akustiske instrumenter live så syns jeg mitt anlegg er nærmere å flytte like mye luft, gi like mye følelsen av at det skjer mye. Men, det er min humble opinion - og jeg eier nå disse Maggiene, da.

Nå har jeg flytta HT en god halvmeter nærmere hverandre og lyttet på en 4-5 plater. Konklusjonen min: lydbildet blir (åpenbart nok) mindre bredt, mer "kompakt", men det skjer ikke spesielt mye med utøverne eller plasseringa av dem. Syns det er bedre med mer luft mellom dem. Så dere må nok leve med dere hørte i stua i går, gutter, eller så får dere komme å flytte på HT sjøl.

RoDa: du skreiv i en post at du syns anlegget mitt var additivt kontra subtraktivt - hva mente du med det? Ble litt nysgjerrig fordi jeg forsto det sånn at du svarte på et spm/utsagn fra meg om at lyden hos meg har lite forvrenging og at det gjør at det kan høres mindre "røft og dynamisk" ut. Tenker du på at anlegget mitt vil avsløre kilden mer enn andre anlegg, eller misforstår jeg?

 

[Storebror]

Moro at vi kan diskutere uten å krangle, setter pris på det.

Får høre litt mer på lydbildet fremover i en periode og se om jeg klarer å observere fenomenet i større grad.
Har blitt litt "lei" slikt de siste årene, hører nå mer på selve lyden enn på lydbildet om du skjønner. Grunnen til at jeg "hører lydbilde" hos deg er nok i størst grad grunnet det uvante.
Er spent på om det er selve høyttalerens fysiske størrelse, og prinsippet (dipol) eller kraftoverføringen i membranene som forsterker høyde-effekten?

Mitt poeng også, få snakker selve lyden. De fleste snakker perspektiv og lydbilde.
Hadde vært interessant å høre fra navnebror hvorfor ikke Totta fungerte.

Forstår hva du mener, selv om jeg ikke "er på samme sted" som deg.
For meg er det motsatt. Mitt gjør at jeg er der det hender, mens ditt gir meg en opplevelse av "mistet overblikk".
Veldig naturlig egentlig, siden vi hører på det vi hører på til daglig.
Kjenner at denne min manglende fokus på lydbilde/størrelse/høyde og perspektiv er et lite handicap.
Normalt legger jeg ikke merke til det i anlegg, men blir "satt ut" når jeg møter noen Leif Juster anlegg (mot normalt).

Tror det er riktig, og at plassering bare vil småjustere selve opplevelsen av lydbildet.
Spill bredt du, det er jo sånn du liker det.

Du skrev:
"RoDa: du skreiv i en post at du syns anlegget mitt var additivt kontra subtraktivt - hva mente du med det? Ble litt nysgjerrig fordi jeg forsto det sånn at du svarte på et spm/utsagn fra meg om at lyden hos meg har lite forvrenging og at det gjør at det kan høres mindre "røft og dynamisk" ut. Tenker du på at anlegget mitt vil avsløre kilden mer enn andre anlegg, eller misforstår jeg?"

Du misforstår litt kanskje.
Jeg mener at anlegget ditt (elektronikken) nok kan være nøytral/forvregningsfattig og av noen derfor kan oppfattes som "missing something". Men jeg oppfatter totalopplevelsen som additiv i det at høyttalerne legger til mer i lyden enn konvensjonelle dynamiske høyttalere.
Det at de stråler bakover, spiller fra en stor flate kontra et mindre punkt og at de kan være litt smått "vinglete" i frekvensgangen målt på tradisjonelt vis gjør i mine ører sitt til at de låter "mer" enn andre høyttalere. Dette kan man sammenligne med 2de harmoniske fra rør hvis man trekker det litt bredt.
Håper det ga litt mening i alle fall?

I tilfellet Femi Kuti mistenker jeg at det er et frekvensområde (i bassen) hvor det skjer masse masse på en gang.
Dersom anlegget har en liten heldig plassert dip i frekvensgangen i det området så kan det gjøre sitt til at anlegget "takler" låta bedre enn andre.
Er du uheldig andre veien og har en liten topp der, så kan lyden virke overloaded og grøtete som en følge av det.
Litt ute på ville tankeveier dette siste avsnittet, men kan det ikke være noe i det?

BR
R

 

[Back_Door]

Morsom og tankevekkende tråd!
Det er viktig at både vert og besøkende er bevisst over noe av hensikten med et slikt besøk, nemlig å teste og smake på ulike preferanser til hygge og nytte for alle parter. Det er jo tydelig at man kan ikke forvente noen unison enighet om hva som er bra og ikke. Like mye som vi må forholde oss til ulik musikksmak, må vi også forholde oss til ulik smak når det gjelder hvordan et anlegg skal presentere musikken. Selv om man kan bli enig om en del fellesnevnere, vil det alltid være områder i musikkpresentasjonen som vi vektlegger ulikt. Dette er viktig å ha med seg når man vurderer hva som er bra og hva som er dårlig. Det er jaggu meg mye subjektivitet i denne hobbyen.. Hvem ønsker forresten en fasit?

 

[Rojoh]

Morsom og tankevekkende tråd!
Det er viktig at både vert og besøkende er bevisst over noe av hensikten med et slikt besøk, nemlig å teste og smake på ulike preferanser til hygge og nytte for alle parter.

Det tror jeg er et veldig godt poeng. Det var akkurat den følelsen jeg selv hadde da jeg inviterte til lyttekveld - følelsen av at de andre skulle få høre "en lyd" som jeg likte, men som kanskje var annerledes enn den de likte/hadde. I så måte var det like mye min hørsel/lydsmak som annlegget i seg selv, som ble gjenstand for vurdering. Artig nok hadde lytterne såpass forskjellig utstyr som Avantgarde hornhøyttalere, Magnepan som hos Mbare og aktive dipolhøyttalere med vanlige elementer. Jeg hadde/har jo en middels stor to-veis høyttaler og anlegg med noe lavere enn gj.snittlig følsomhet-effektratio.

Mvh. Johan

 

[Storebror]

Dette er viktig å ha med seg når man vurderer hva som er bra og hva som er dårlig. Det er jaggu meg mye subjektivitet i denne hobbyen.. Hvem ønsker forresten en fasit?

Tror faktisk dette er første gangen i denne tråden ordene bra og dårlig kommer opp?
Vi har mer diskutert hvordan tingene spiller og hva som gjør at det treffer eller ikke treffer våre egne preferanser.
Subjektivitet må det være, det er jo synsing vi driver med. ;D
Alle vil vel komme nærmest mulig sin fasit, en almenn fasit blir verre å finne.

Fokuset for gårdagen var å høre på musikk og treffe likesinnede, noe vi kom godt i mål med.
At det blir slike interessante meningsutvekslinger etterpå er bare bonus og veldig lærerikt! 8)

Mvh
Rolf

 

[Back_Door]

Storebror:

Jeg hadde ikke den aller minste intensjon om å kritisere hverken din eller andres tilbakemeldinger i denne tråd. Bare generelle betraktninger.

 

[rolfozzy]

Vi har jo alle forskjellig måte og lytte på. Tror jeg. Da kan jeg tro videre at Mbare lytter på en annen måte enn f.eks. jeg. Det er nok grunnen til at anlegget hans låt så fjernt fra mitt lydideal.
I min verden er nøytral en illusjon, derfor har jeg sett helt bort fra det når jeg trikser mikser og bytter for og komme fram.
Men jeg har en følelse av, etter å ha lest hva Mbare skriver, at han tilstreber mest mulig nøytral gjengivelse i sitt anlegg.

Men der har han et stykke og gå enda, for anlegget til Mbare er vel et av de anlegga jeg har hørt som farger mest. Det er i mine ører unaturlig med et lydbilde som til de grader deler opp lyden i flanker, og senter i mellom.

Storebror etterlyser hva som ble feil med Totta. Der jeg er i forhold til Totta, så er han en artist som har en intim og nær fremførelse. Nå ble det nærmest stadionrock av det. Satt på spissen.

Opplevde noe av det samme hos Karma, uten sammenligning forøvrig, at der Totta er en artist som sitter og fremfører sine ting direkte til lytteren, blir det feil i mine ører når han reiser seg opp og blir bredbeint og brautende.

Dette er slik jeg opplever det. Jeg skal ikke være påståelig og si at det er jeg som sitter på noen fasit. For i denne hobbyen er det plass til en fasit til oss hver.

Jeg syns det er spennende og lærerikt og få høre på forskjellige ting.
Så jeg satte pris på gårsdagen. Og kommer gjerne tilbake ved en senere anledning.

 

[Back_Door]

Opplevde noe av det samme hos Karma, uten sammenligning forøvrig, at der Totta er en artist som sitter og fremfører sine ting direkte til lytteren, blir det feil i mine ører når han reiser seg opp og blir bredbeint og brautende.

Bare en liten kommentar:

Har lært at når denne typen musikk skal spilles på et anlegg som mitt, lønner det seg å moderere seg med tanke på volum. Her skal m.a.o. ikke anleggets evne til å flytte luft testes ut. Det kan faktisk også lønne seg å lukke øynene. Det kan så visst hjelpe på intimiteten. Jeg har slik fått Totta til å sette seg på krakken igjen.. ;D