Ombestemte meg:
Sitat frå
http://home.powertech.no/haraldfa/a_Norge.html. Du får vere snill å omsetje til landsmål sjølv. Eg må innrømme å vere lite fortruleg med aktiv bruk av denne eldre skriftsnormen. Fekk opplæringa mi mellom 65 - 83, så eg håpar forståing for sånt....
"Hva anarkisme ikke er
"Det er ikke bomber, uorden, eller kaos.
Det er ikke ran og mord.
Det er ikke alles krig mot alle.
Det er ikke en tilbakevending til barbari eller menneskets ville tilstand.
Anarkisme er det stikk motsatte av alt dette."
Hva anarkisme er
Anarki er et sammensatt ord som stammer fra gresk. Forstavelsen "an" betyr "ikke-", "u-" eller mer presist "negasjonen av", dvs "motstykke til" eller "alternativ til - og fravær av" det etterfølgende, jevnfør anaerob kontra aerob, anhydrid kontra hydrid, etc. Ordet "arki" har sin opprinnelse i et verb som betyr "lede, komme først". Direkte oversatt tilsvarer "arki" det norske "erke" som i erkefiende, erkesludder, erkebiskop, etc. Anarki betyr således "uten regjering", eller mer presist, alternativ til - og fravær av, - slike former for styring som er basert på over- og underordnede i rang og/eller lønn: En tilstand hvor folk lever i samfunn og styrer seg selv, uten hierarkisk organisasjon, politisk (inklusive administrativt) og økonomisk. Med styring menes samordning av arbeidsoppgaver for å nå et mål. Følgelig er anarki slike former for styring som er basert på horisontal organisasjon - at folk er sideordnet rangs- og lønnsmessig. Økonomisk sideordning kalles gjerne likestilling, mens rangsmessig sideordning kalles sidestilling.
Full side- og likestilling betyr at alle
* er sin egen sjef, har både styrings- og arbeidsoppgaver, myndighet og ansvar i like monn, og ordner opp alene i individuelle saker og på like fot med andre berørte i fellessaker, og
* i samband med dette har like høy samlet godtgjørelse for innsatsen.
Anarkismen har som et mål å fjerne den private eiendomsrett, i hvert fall til de produksjonsmidler som forutsetter at eieren må kjøpe andres arbeidskraft.
Den første som eksplisitt tok opp anarkibegrepet i politisk systemsammenheng var franskmannen Pierre-Joseph Proudhon, "Anarkismens far".
Hva syndikalisme er
Navnet syndikalisme kommer av det franske uttrykket syndikat, som betyr: en sammenslutning med et økonomisk formål. Herav følger at enhver kapitalistisk sammenslutning er et syndikat, slik også med arbeidernes økonomiske sammenslutninger - fagforeningsbevegelsen, som i sin tid var det eneste uttrykk for arbeidernes økonomiske kamp, kaltes derfor i Frankrike for syndikalisme. Senere oppsto en form for revolusjonær økonomisk kampbevegelse blant arbeiderne i Frankrike som kaltes "revolusjonær syndikalisme", i motsetning til "reformistisk syndikalisme" - dvs. alminnelige fagforeninger som bare arbeider for reformer innenfor det kapitalistiske samfunns rammer. Denne, den revolusjonære syndikalisme, er det, som i Skandinavia går under det enkle ord "syndikalisme".
Syndikalistene vil organisere arbeiderne på et økonomisk grunnlag, uten hensyn til filosofiske, politiske eller religiøse meninger, gjennom en felles interesse, sammenslutte dem med hverandre for å skape en organisasjon som bæres oppe av en allmenn interesse og følger opp et mål som er felles for dem alle. Syndikalismen er en handlingsfilosofi for en kjempende klasseorganisasjon, og ikke en filosofisk sekts bekjennelse. I motsetning til sosialdemokrater og marxist-leninister mener syndikalistene at det er den økonomiske basis, og ikke den politiske overbygning, som må erobres, siden overbygningen bestemmes av basis. Det er det praktisk revolusjonerende oppbyggingsarbeidet av de organer som skal prege selve det revolusjonære mål som er syndikalistenes oppgave.
Syndikalistene er tilhenger av en "dobbelt organisering". Arbeidere i samme by eller distrikt organiserer seg i lokale samorganisasjoner. Alle arbeidere, uavhengig av fag, ved samme slags bedrifter organiserer seg i samme industriforbund, istedenfor at de er medlem av hvert sitt fagforbund. Det føderative system, dvs. medlemmenes selvbestemmelsesrett, samt klassesolidariteten er grunnleggende.
Syndikalismen anerkjenner ikke lønnsslaveriets eksistensberettigelse, og som en naturlig konsekvens av det heller ikke det ene menneskes rett til å leve på andre menneskers bekostning, dvs. at den som ikke vil utføre produktivt og samfunnsnyttig arbeide, har heller ingen rett til å spise, drikke osv. på de arbeidende individers bekostning.
Syndikalistene vil ekspropriere produksjonsmidlene, og overta produksjonen ved industrielle organisasjoner. Syndikalistene har forlatt tanken på statens inngrep og parlamentariske aksjoner. Klassekampen skal føres med økonomiske, utenomparlamentariske, direkte midler, til fremme av arbeidernes interesser på en bedre måte enn den parlamentariske døgnpolitikken som anbefales av sosialdemokratene og de opportunistiske sosialistene. Syndikalistene erkjenner ingen kompromiss med kapitalismen. Klassekampen er dens hovedelement. Syndikalistene går inn for "direkte aksjoner" på arbeidsplassene, og mener at man ikke kan nøye seg med "de korslagte armers streik".
Det er fagbevegelsen, og ikke noe parti, som må være redskapet i arbeiderklassens frigjøringskamp, og grunnsteinen i et nytt sosialistisk samfunnssystem. Fagbevegelsen må bli en ren kamporganisasjon, og ikke et forsikringsagentur."
:
