Jan Høiland - The days of wine and roses (2014)
Den ikke lengre blant oss, Jan Høiland synger jazz-svisker.
Noe er bra, men det avslører også at han kun er en gjennomsnittlig sanger som noen ganger faller helt gjennom. Det er godt å høre at han ikke går i falsett, men han har rett og slett for lite å spille på (pun intended) til å fylle en hel cd. Register mangler, og han gjentar seg selv for mye. Spørsmål er: er han en jazzsanger eller en sanger som vil synge jazz? Har han groove? Nope er svaret. Dette er mer villet enn oppriktig. Det mangler mye både på frasering og improvisasjon, og i den grad det svinger er det fordi han har knyttet til seg gode jazzmusikere. Her er både god sax og fint piano,men jeg har ikke klart å finne ut hvem de er. Men kanskje noen vet?
Han er best når han ikke forsøker så hardt, men lar stemmen bære - på godt eller vondt.
Jeg respekterer han for å forsøke, og jeg tror han oppriktig liker jazz - men det er en lang vei fra å nyte til å yte.
