Ditto!
Jeg syntes den første var kul. Eller rettere, - jeg ville veldig gjerne at den skulle være det. Men, etter hvert måtte jeg innse at den egentlig aldri grep meg. Den ble litt grøt og var mest av alt lovende. Kanskje ikke så rart når vi senere leser at de knapt hadde spilt med hverandre. Og dessuten, de som påpekte en heller ullen og udefinert bassgjengivelse hadde seff helt rett.
Nå har de spilt mye med hverandre. Nå har de noe å melde. Nå har de det gøy. Nå minnes man på hvor bra E.S.T. var og man hører hvordan Bugge utfordrer svenskene med sin enormt brede erfaring og arsenal av verktøy. Noen ganger små flashbacks til lekenheten i NCJ. Og det låter fett. Tight, men fett!
Vis vedlegget 663879
Forøvrig første gang jeg har sett pianostemmeren ble kredittert på coveret.