V
vredensgnag
Gjest
Orso - ditt siste spørsmål er interessant.orso skrev:Hvorfor være så bastant. Dette kommer jo i stor grad ann på rommet og høyttalerne. MBL trekkes frem som noe fantastisk, men veldig mange har også opplevd dårlige demoer der lyden ikke hang sammen med MBL.
I et rom med god avstand til vegger, så kan det sikkert låte veldig bra uten noe form for demping. Men hvor mange har slike rom? Linkwitz sin modell vil ikke la seg gjennomføre for de fleste. Utifra hva jeg har lyttet til hjemme hos folk, vil jeg si de aller fleste først og fremst trenger noe absorpsjon i refleksjonspunktene.
vg: Forøvrig er jeg usikker om på om du snakker om innspillingsstudio eller hjem. Eller blander disse sammen.
Mitt inntrykk er at HiFi har utviklet et ideale der lytterommet skal ha et innspillingsstudios (eller snarere, mikserommets) egenskaper. Og der man skal sitte og lytte til mikroelement i lydbildet, uten at refleksjoner skal forstyrre disse.
En annen retning er at lytterommet skal ha de klangegenskapene man ville ønsket i et rom der det skal spilles med ekte instrumenter.
Som enkelte vet har jeg en gang intervjuet Hélène Grimaud. Hun fortalte om hvor forferdelig det hadde vært å gjøre en innspilling i et lydstudio i London (yes, dét lydstudioet). Hun hadde vært i et rom uten klang, og hatt store problemer fordi hennes stil er å arbeide med klangen i fremføringsrommet når hun spiller, og derfor trenger hun feedback. Til sammenligning var Siemens villaen som DG bruker som å befinne seg inne i et tilleggsinstrument, som gjorde hennes spill rikere og bedre.
Enig i at man ikke skal være bastant. Her handler det om preferanser, ulike valg, og diametralt motsatte filosofier. Er man katolsk, ser og hører man lite i protestantismen som man liker, og omvendt.