Først ble vi oppvarmet av Quarter Wolf, før en 11-manns/kvinns utgave av Los Plantronics overtok scenen og gav oss en oppvisning i en overlegen kunstform; Mariachi Death Surf. En svært bra kveld på Verkstedhallen, Svartlamon! Flere nye låter også, som lover godt for fremtiden.
Det var i Praha i fjor høst. Rudolf Frikušny festivalen.
Erstatning for Maria João Pires som var blitt syk.
Saturday, November 6, 2021
19.30, Rudolfinum
Angela Hewitt – piano
François Couperin: Dix-huitième ordre (Pièces de clavecin. Troisième livre) Wolfgang Amadeus Mozart: Piano Sonata in B flat major KV 281 Johann Sebastian Bach: Prelude and Fugue in A minor BWV 894, English Suite No.4 in F major BWV 809, Passacaglia in C minor BWV 582 (arr. Eugen d'Albert)
Årlig festival. I år fra 5/11 til 12/11. Andsnes og Sokolov står på årets program. Dessverre er jeg ikke i Praha da.
Det kan han. Dette var den beste konserten jeg har sett / hørt med dem så langt må jeg si. Var også på Notodden og i Sentrum Scene forrige gang. En virkelig stor opplevelse.
Først ble vi oppvarmet av Quarter Wolf, før en 11-manns/kvinns utgave av Los Plantronics overtok scenen og gav oss en oppvisning i en overlegen kunstform; Mariachi Death Surf. En svært bra kveld på Verkstedhallen, Svartlamon! Flere nye låter også, som lover godt for fremtiden.
Folk i Oslo og omegn bør kjenne sin besøkelsestid og skaffe seg billett til Los Plantronics sin årlige Day of the dead-konsertkveld på Parkteatret 29. oktober før det er utsolgt!
Det kan han. Dette var den beste konserten jeg har sett / hørt med dem så langt må jeg si. Var også på Notodden og i Sentrum Scene forrige gang. En virkelig stor opplevelse.
Maratonkonsert i kuppelhallen i dag. Alle dei lokale korpsa samla for å spele gjennom konsertprogramma til Siddis Brass neste helg.
11 korps med 20min program kvar. Brass musikk frå halv fire til ni. Her bilete av Stavanger Kommunekorps.
Var på Skatebård dj sett på Tau scene, Stavanger, mye bra musikk men må kanskje innse at jeg kanskje begynner å bli for gammel for å sprette rundt på gulvet hehe. vond rygg og føtter i dag gitt
En ting har jeg alltid vært sikker på. At Pete Dohorty ikke blir gamle karen og garantert ville forgå før dronningmoren. Heldigvis så har det ikke gått slik.
på union i drammen så var det duket for god brit pop/ rock. Oppvarming med Trampolene. Fabelaktig godt liveband rett og slett.
jeg vil si at man skal ha en god porsjon med selvtillit for å velge ut et slikt band til å varme opp for disse kunne være headlinerne nærsagt hvor som helst
Hovedattraksjonen var dog Libertines. fy flate og det svingte. Litt ruskete start men resten var en sann fryd. Konsertmessig levde dette opp mot cynics selv om genre var helt i en annen gate.
Dette var morro gitt. Også særdeles trivelig å være på konsert med så mange ungdommer som kunne alle låtene. Normalt når jeg går på konsert så er det en gjeng gretne gamle gubber som nikker anerkjennende og kanskje drister seg til å forsiktig bevege fotbladet i takt med musikken.
Legendene Pavement på sentrum scene. Veldig god begynnelse og kanonbra avslutning. Litt ymse i midten. Uansett veldig gøy å se dem. De la opp i 1999, men har nå turnert to ganger med ti års mellomrom.
Legendene Pavement på sentrum scene. Veldig god begynnelse og kanonbra avslutning. Litt ymse i midten. Uansett veldig gøy å se dem. De la opp i 1999, men har nå turnert to ganger med ti års mellomrom.
Wet Leg, parkteatret. Bar vel preg av at de ikke har mange låter å ta av, men veldig kule på sitt beste. Litt mye tøys i mellom eller sjarm om man vil. En låt ble avbrutt to ganger også. Lovende band!
"NM i underholdning for Brass Band", eller Siddis Brass som er det offisielle navnet er, var i Bjergsted i dag.
Underholdningskonsertar heile dagen i fleire konsertsalar for dei ulike divisjonane. Veldig mykje bra.
I eliteserien var det fulstappa, så eg måtte sitje på første rad. Kan godt sei at eg fekk blåst bort litt øyrevoks.
Her er ein bilete av vertskorpset Stavanger Brass Band. Resultata frå konkurransen kjem seinare i kveld.
Marcus Miller i Katowice, Polen, i går.
Har aldri hørt MM live, og jeg er egentlig ikke så fan av musikken og stilen hans (sånn metallisk slapbass synes jeg er nesten like utdatert som el-gitar med choruseffekt), men han er jo en legendarisk artist, da, så da jeg kom over en billett helt på tampen og han spilte i nabobyen, var det ikke så mye å lure på.
Som nevnt i stemningsrapport-tråden var lyden dårlig. Det ble litt bedre underveis, men miksen var ikke god. Den var grøtete, bassen var kjørt altfor høyt (ikke så rart med tanke på hovedartistens instrument) og overdøvet trommene. Basstonene var udefinerte, og trommene var blant annet veldig ujevnt mikket opp. High-hat mye høyere enn ride, tam-tam-ene hørte du nesten ikke – det ble liksom bare et hull i musikken når han spilte på tammene. Det kan være at lokalet rett og slett ikke passer til forsterket musikk (symfoniorkestere låter fantastisk der), også hadde jeg jo ikke kremplassering, da, helt øverst og bakerst. I tillegg føler jeg at jazz gjør seg best i mindre, intime lokaler der du kan komme tett på artistene.
Musikalsk var det med unntak av et par høydepunkter helt OK. Jeg er som sagt ingen blodfan, så jeg har ikke noen «fanbuffer» som gjør at jeg kan legge godviljen til. Det blir litt «glætt» for min smak. Mange av soloene også, til alle musikerne, føltes litt oppskriftsmessige. MM hadde et nummer der han virkelig tok av på bassen, og klart det er jo kult og imponerende, men en har jo hørt det der tusen ganger før. Høydepunktet for meg var Mr Pastorious, en komposisjon av MM som endte opp på et Miles Davis-album. Der satt lyden godt (litt lavere lydnivå, mer luft), MM hadde mer kontrabassaktig lyd, det svingte skikkelig, trompetisten brukte mute og ga skikkelige Miles Davis-vibber. Under det siste nummeret (husker ikke tittelen, hyllest til hans forfedre som ble tatt som slaver fra Afrika til Amerika) spilte MM bassklarinett, og det låt også veldig fint. Mener det var under det nummeret at trompetisten spilte en lengre sekvens alene, og det var kanskje kveldens største høydepunkt. Han slapp seg virkelig løs og «pløyde ny mark». Det var inspirerende.
(Den beste musikkopplevelsen hadde jeg på vei hjem i bilen. Strømmet et gammet Kenny Burrell-album fra telefon via Blåtann. FY som det svingte!)
Hørte disse på Herr Nilsen på tirsdag. En flott opplevelse, og Andy sjøl var en knakende hyggelig kar. Fikk prata litt med ham etter konserten. Gøy siden jeg har vært fascinert av spillestilen hans i årevis.
Hørte disse på Herr Nilsen på tirsdag. En flott opplevelse, og Andy sjøl var en knakende hyggelig kar. Fikk prata litt med ham etter konserten. Gøy siden jeg har vært fascinert av spillestilen hans i årevis.
Fikk snakket med alle sammen etter konserten. Og helt enig, han var en skikkelig hyggelig kar. Det samme med de andre også.
Måtte selvsagt få med meg et signert eksemplar også
Ikke helt topp lyd, men det var gjenhør med de mest kjente sangene - herlige versjoner av "Last of May", "Cities On Flame with Rock and Roll" - ekstranummeret og "Godzilla"! De virket å kose seg på scenen. Mange herlige soloer og mye moro. Jeg følte meg også som rene ungdommen i forhold til resten av publikum. Mange hadde nok fulgt dem siden oppstarten i 1971.
John McLaughlin – gitar, Gary Husband – keys, trommer, Etienne M’bappé – bass, Ranjit Barot – trommer
Sist McLaughlin var i Oslo var jeg også på plass på Victoria (2014?) , det var gøy det, men jeg husker det som litt oppdelt, og at det kunne bli noen, for meg, litt lange partier uten særlig framdrift. Så ikke i går.
Masse Mahavishnu-materiale og pedalen i bånn nesten hele tiden, dette bandet gjør rytmiske skifter i veddeløpsfart, helt uanstrengt. Noe av det tighteste jeg har hørt fra en scene. Mesteren fyller 81 i januar og det er bare å gi seg over, rett og slett utrolig. Men det gjelder egentlig hele bandet. Helt vilt.
De spiller i kveld også, men jeg har ikke billett dessverre..
^ Fantastisk konsert! 80 år, helt sprøtt hvor liten betydning alder later til å ha der i gården. Bare å bøye seg i støvet. Enorm spilleglede og generøsitet musikerne i mellom. Ren nytelse.
Det er et Shakti-prosjekt på trappene også, mannen gir seg aldri. Heldigvis.