Forsterkere Klasse D

[Håkon_Rognlien]

Før man setter en forsterker med lav forvrengning på enkelte Klipsch høyttalere, så kan det nok være behov for EQ. En del av de har en frekvensrespons med en del avvik som fort kan slå ut i hardhet med en gjennomsiktig forsterker.

Under er et eksempel på en Klipsch høyttaler fra Heritage serien (jeg nevner ikke hvilke).

1/12 oktav glatting, målt i sitteposisjon:
Vis vedlegget 1085481

Responsen er til dels stigende og nivået spesielt ved 6-9 kHz ligger for høyt. Det må korrigeres for at det skal låte riktig. Man "matcher" ikke seg ut av dette med elektronikk.

Edit: Avvikene på det generelle tonale skyldes ikke rommet her. Høytalerne ble også målt i nærfelt.

Avvikene i ørene mine er etter hvert BETYDELIG større enn det der! Skal du lete etter avvik, start med deg selv.

Dessuten: Det kan være smart å legge på noe oppover i frekvens, ettersom de høyeste frekvensene bærer dårligere enn de dypere, eller sagt på en annen måte, de inneholder mindre energi, og er lettere å dempe.

 

[lydogakustikk]

+/-12dB, det er vel næppe indenfor DIN 45 500? Mener den hedder +4/-8dB, men kan huske fejl...

Kan være verdt å se hvordan høyttalerne måler mer i næfelt med kun 1/3 okt glatting:

Responsen under ca. 250 Hz blir påvirket mye av rommet også i nærfelt, men vi ser at nivået mellom 1,2 kHz og ca. 10 kHz ligger for høyt. Nivået opp til ca. 9 kHz faller ikke med avstand heller.

En korrekt respons i lytteposisjonen bør se mer ut som den røde streken.

Før man bedømmer forsterkere på generelt grunnlag, tenker jeg man bør få plass det vesentlige. Og det andre vesentlige etter frekvensrespons er akustikken og tidsdomenet, noe EQ ikke retter opp i. Må man leve med dårlig akustikk av ulike årsaker, så hjelper det i alle fall mye med høyttaler med smal spredning og kort lytteavstand.

 

[Håkon_Rognlien]

Nivået opp til ca. 9 kHz faller ikke med avstand heller.

?? Den må du elaborere litt mer. Alle nivåer faller med avstand. Mener du at det ikke faller mer med økende frekvens, eller hva sier du egentlig?

 

[Valentino]

^Klipsch Forte IV har jeg likt godt helt siden jeg hørte dem spille jazz hos Big Dipper fra en Rega Planar 10 (tror de brukte et av Regas egne RIAA-trinn) gjennom en Audio Research i/50. De låter enda bedre med litt MiniDSP-EQ mellom for- og effektforsterker. Ikke at de er den eneste høyttaleren i verden som gjør det da.

 

[lydogakustikk]

?? Den må du elaborere litt mer. Alle nivåer faller med avstand. Mener du at det ikke faller mer med økende frekvens, eller hva sier du egentlig?

Faller ikke mer sammenlignet med resten av frekvensene. Det er primært veldig høyt i frekvens som får et større fall, riktig nok avhengig av høyttalernes spredningsmønster og rommet.

Her er en overlay med en måling med avstand på henholdsvis 260 cm (grønn), 350 cm (blå) og 460 cm (svart) av en hornhøyttaler. Her ser man at det er over 15-16 kHz hvor det virkelig faller betydelig mer på 460 cm avstand.

 

[Roqer]

Hører lite over 13-14 kHz jeg… dessverre.

 

[Sigma62]

Jeg skrev at "rørfolket" som ønsker en farging fra forsterkere for at det skal låte om ønsket (enten det skyldes smak eller tilpasning til høyttalere/akustikk) ikke foretrekker en forsterker som har lite eller ingen egenlyd er selvsagt ingen overraskelse.

Så er de som ikke foretrekker en forsterker som gi farging hvor høyttalere, akustikk og innspillingene er det som bestemmer det tonale og resultatet. Så finnes det vel noen som også "farger" lyden med EQ.

Men mener du ikke, at enhver elektronikingeniør med en smule know how, kunne lave en konventionel forstærker med transistorere eller rør, som ikke har en egenlyd? Altså en der måler korrekt mellem20 - 20kHz?

 

[lydogakustikk]

Men mener du ikke, at enhver elektronikingeniør med en smule know how, kunne lave en konventionel forstærker med transistorere eller rør, som ikke har en egenlyd? Altså en der måler korrekt mellem20 - 20kHz?

Ser i alle fall ikke slik ut. De aller fleste forsterkere har hørbar forvrengning. Bare et knippe forsterkere som f.eks har passert LTS sin transparent test.

Hvorvidt det skyldes mangel på kunnskap eller et bevisst valg om farging blir spekulasjon. Jeg antar at det er en kombinasjon. Det er dog vanlig at mange merker vil tilføre sin egen signatur for å skille seg ut.

 

[Motorhome]

Det er hørbar klangforskjell på D og A/B. Men detaljeringen er stort sett den samme. Klasse D har en lysere klang enn den A/B forsterkeren jeg har sammenlignet med (DP), som er mere rund i klangen og den har ikke noe særlig dypt lydbilde sammenlignet m D forsterkeren. JBL høyttallerne er også noe mere frampå, men er veldig detaljert. Men vil ha mere volume og effekt fra forsterkerne som har stor betydning for klangen.
Gryphone klasse A/B og A til en kamerat lyder også utrolig bra, men har en høy pris. Har en råd, så betaler man hva det koster. I dette tilfelle, så får man også det man betaler for. Veldig dypt og presist lydbide.

 

[Bx]

Det er ett eller annet med trådtittelen som får meg til å tenke at denne tråden ikke handler om klasse A eller rør, men jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva det er...

 

[Musikkmannen]

Det er hørbar klangforskjell på D og A/B. Men detaljeringen er stort sett den samme. Klasse D har en lysere klang enn den A/B forsterkeren jeg har sammenlignet med (DP), som er mere rund i klangen og den har ikke noe særlig dypt lydbilde sammenlignet m D forsterkeren. JBL høyttallerne er også noe mere frampå, men er veldig detaljert. Men vil ha mere volume og effekt fra forsterkerne som har stor betydning for klangen.
Gryphone klasse A/B og A til en kamerat lyder også utrolig bra, men har en høy pris. Har en råd, så betaler man hva det koster. I dette tilfelle, så får man også det man betaler for. Veldig dypt og presist lydbide.

Min IcePower er langt mørkere i klangen enn hva min ec aw250 hadde

 

[Håkon_Rognlien]

Hører lite over 13-14 kHz jeg… dessverre.

Da er du heldig, etter min oppfatning. Eller ung.

 

[steinost]

Hører lite over 13-14 kHz jeg… dessverre.

Er ikke mye å høre over der heller i musikken.

 

[steinost]

Faller ikke mer sammenlignet med resten av frekvensene. Det er primært veldig høyt i frekvens som får et større fall, riktig nok avhengig av høyttalernes spredningsmønster og rommet.

Her er en overlay med en måling med avstand på henholdsvis 260 cm (grønn), 350 cm (blå) og 460 cm (svart) av en hornhøyttaler. Her ser man at det er over 15-16 kHz hvor det virkelig faller betydelig mer på 460 cm avstand.
Vis vedlegget 1085497

Er jo langt mer endringer her nede :=)
Det beviser jo langt mer om plasseringer av lytterposisjon.

 

[Snickers-is]

?? Den må du elaborere litt mer. Alle nivåer faller med avstand. Mener du at det ikke faller mer med økende frekvens, eller hva sier du egentlig?

Det er helt korrekt som du sier Håkon, med mindre lyden kommer fra en uendelig stor flate vil den falle.

Dersom lyden kommer fra et perfekt punkt faller den med nøyaktig 6dB pr avstandsdobling. Kommer den fra en uendelig lang og uendelig smal linje faller den med 3dB pr avstandsdobling.

I tillegg til dette kommer romforsterkning som gjerne gir mer jevn effekt i hele rommet. Vi har også et tap ved høye frekvenser som begynner å gjøre seg gjeldende fra rundt 2-3kHz. Men man skal på ganske stor avstand før denne blir betydelig. Hjernen bruker denne effekten dels for å bedømme avstanden til en lydkilde.

Effektene av punkt, linje og flate vil alltid være tilnærminger. For eksempel er en 15" bass veldig nær punktkilde ved 50Hz, mens den ved 1kHz er veldig langt fra å være et perfekt punkt. Et annet eksempel er bånddiskanter som er alt fra 7-8cm og opp til meteren. De er en miks av linje og punkt, og for litt brede planare diskanter er det et hint av planar ved høye frekvenser. Dette kan måle veldig fint men allikevel skape et misforhold mellom direkte og reflektert lyd.

Det som forsterkes av rommet faller i en litt annen kategori siden dette er noe hjernen forventer. Derfor oppfatter vi det også som en naturlig del av lyden, mens vi til gjengjeld er svært følsomme for spredningsfeil. Det går gjerne et glidende skille i 100-500Hz området.

 

[The Shy]

Klasse D spredning