Klassisk; historisk idag!

[Vidar P]

Akkurat nå hører jeg på Griegs fiolinsonate nr. 3 med Fritz Kreisler og Sergei Rachmaninov. Faktastisk innspilling og utrolig bra lyd.

Den der fikk jeg lyst på. Fint om du kunne legge ut en link, et bilde, eller iallefall et plateselskap slik at vi snakker om samme versjon av innspillingen!

Nb; Furtwängler er selvsagt best i alt. Det inkluderer Tristan også, selv om både Karajan og C Kleiber m.fl. har gjort aktverdig innsats. Man kan aldri gjøre en ting bedre enn Furtwängler; man kan gjøre det annerledes. Det blir oftest ikke like bra. Du får nok en fin helg

Mvh Vidar P

Hehe, det minner meg på en av skribentene i det avdøde(?) bladet Classic CD jeg kjøpe i gamle dager, var en av anmelderene der som mente absolutt alt Hr. Furtwängler tok i pr. def var genialt. Et leserinnlegg sa en gang spøkefullt at hadde Futrwängler dirigert toghvin, hadde anmelderen fortsatt forgudet det

Men en fin helg blir det nok, ja.

Det var nok tildels ment i en viss spøkefull tone nb, selv om jeg er erkjent elsker av Furtwängler.

Mvh Vidar P

 

[nb]

Det var nok tildels ment i en viss spøkefull tone nb, selv om jeg er erkjent elsker av Furtwängler.

Mvh Vidar P

Det skjønte jeg Kom bare på at jeg lo godt over leserinnlegget i Classic CD i sin tid. Furtwängler har sine fans, jeg er en av de selv, men den nevnte anmelder var ganske så hardcore i sine anbefalinger av alt Futrwängler tok i.

 

[otare]

Du ser den i tråden "Klassisk: hva hører vi på nå".
Den er utgitt på Naxos sammen med fiolinsonater av Beethoven og Schubert. Det er en gammel RCA-plate. Jeg har den på settet "Rachmaninov - the complete recordings".

 

[berxter]

Nå hører jeg på Furtwängler i Melodiya-tapping.. Først var det LvBs 3. symfoni og "Stenka Rasin". Yttersatsene i LvB var strålende, men jeg ble mindre begeistret for 2. og spesielt 3. sats; hornene hadde problemer, og det ble nesten stillstans her og der.... Så ble det Schuberts 9., og akkurat nå er det Peter Anders som synger Strauss, og dette er glimrende!

Hva er "historiske" opptak? "Trakt"- opptak? Tidlige mikrofoninnspillinger? Pre-1940? Pre-tape? Alt som opprinnelig ble utgitt på skjellakk, kanskje?
Jeg heller vel mer til oppfatningen at alt utgitt mens mono var eneste alternativ, ~1957, kommer inn under begrepet. IMHO, FWIW, osv.

Bernt K

 

[Vidar P]

Otare; Kreisler/Rachmaninov er bestilt. Takk for tips.

Sitter og hører på denne karen;

som dirigerer denne gjengen;

hvor solisten i Schumanns cellokonsert er denne karen;

om enn i en yngre utgave siden det er Berlin 1942, som her;

Jeg blir mer og mer glad i de to DGG Furtwängler-boksene 1942-44! Merker at de smetter frem langt oftere enn jeg hadde trodd. Tibor De Machula er for meg et relativt nytt bekjentskap, har kun vært på nikk med navnet før. Dette er virkelig en interessant artist; tydeligvis en av yndlingene til det som kunne krype og gå av store dirigenter.

Fin hjemmeside her;

http://tibordemachula.com/

Mvi Vidar P

 

[Vidar P]

... ja, og med det samme jeg var igang med denne Furtwängler-boksen 42-44 vol 2, den andre cd'en inneholder pianokonsert nr 2 av Brahms; med Edwin Fischer ved klaveret.

-

Et svært hyggelig bekjentskap; jeg er i gang med andre gjennomspilling.

Fischer synes å ha veldig meningsfylte tempi, som skaper plenty fremdrift; og han synes å være svært dynamisk og ekspressiv (i motsetning til introspektiv) samtidig som han er både lyrisk og spiller med stor komfort og selvfølgelighet.

Mvh Vidar P

 

[kibsgard]

... ja, og med det samme jeg var igang med denne Furtwängler-boksen 42-44 vol 2, den andre cd'en inneholder pianokonsert nr 2 av Brahms; med Edwin Fischer ved klaveret.

-

Et svært hyggelig bekjentskap; jeg er i gang med andre gjennomspilling.

Fischer synes å ha veldig meningsfylte tempi, som skaper plenty fremdrift; og han synes å være svært dynamisk og ekspressiv (i motsetning til introspektiv) samtidig som han er både lyrisk og spiller med stor komfort og selvfølgelighet.

Mvh Vidar P

Den Brahms konserten med Edwin Fischer og Furtwangler er en skikkelig klassiker. Edwin Fischer er en av mine absolutte favoritt-pianister. Han var kanskje ikke den mest perfeksjonistiske, men han evnet å formidle følelser mer enn de fleste andre har klart. Han var briljant i spesielt Brahms, Beethoven og Mozart.

 

[Gunzi]

Edwin Fischer, Furtwängler og Philharmonia Orchestra med Beethovens 5. klaverkonsert fra 19&20 feb. 1951. Adagio-satsen er utsøkt lekker....
Er dette gammelt nok, eller er vi utenfor tråden nå?

 

[Vidar P]

Dette er grunnen til at jeg lagde tråden, Gunzi; det er absolutt ikke utenfor imo! Tips om og fokus på innspillingshistoriens mest inspirerte og interessante plater er gullgodt! Nå sikler jeg på Fischer-boksen din gitt...

Mvh Vidar P

 

[MaKi]

Brahms ja. Ettersom jeg har kommet noen cm inn i klassisk musikk, så er det ennå tidlig å si hva som er "min" klassisk. Men, jeg liker veldig godt Brahms kammermusikk for violin og piano. Nærmere bestemt Brahms sonatas for viola and piano Nos.1 and 2, Walter Trampler og Mieczyslaw på Rca Victor Red Seal.
Etter å ha hørt denne et par ganger nå i det siste, kan jeg ikke skjønne annet enn at dette er en meget god innspilling. Riktig nok bare fra 1968, men den er på en måte et stjerneeksempel på god klassisk for meg. Trampler og Horszowski trakterer med et enormt følelsesregister, og spesielt Trampler kan få frem de mørke sider så selveste Shakespeare ville misunt ham. Låter himmelsk gjør den og

Cover var igjen vanskelig å finne.

 

[berxter]

Alexander Kipnis synger Schubert, Schumann, Brahms og andre fra serien Lebendige Vergangenheit fra Preiser. Mye fint i den katalogen.


Bernt K

 

[erato]

Brahms ja. Ettersom jeg har kommet noen cm inn i klassisk musikk, så er det ennå tidlig å si hva som er "min" klassisk. Men, jeg liker veldig godt Brahms kammermusikk for violin og piano. Nærmere bestemt Brahms sonatas for viola and piano Nos.1 and 2, Walter Trampler og Mieczyslaw på Rca Victor Red Seal.
Etter å ha hørt denne et par ganger nå i det siste, kan jeg ikke skjønne annet enn at dette er en meget god innspilling. Riktig nok bare fra 1968, men den er på en måte et stjerneeksempel på god klassisk for meg. Trampler og Horszowski trakterer med et enormt følelsesregister, og spesielt Trampler kan få frem de mørke sider så selveste Shakespeare ville misunt ham. Låter himmelsk gjør den og

Cover var igjen vanskelig å finne.

Jeg vil i så fall STERKT anbefale deg en dobbel Decca med trioene med Starker, Katchen og Suk. Musikken går i mye av det samme, men kanskje med enda mere trøkk og driv siden Brahms har 3 instrumenter å spille på, og denne innspillingen har en nerve som overgår det meste.

 

[Vidar P]

Flott Pastoral i kveld gitt;

http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product/Special Offers/MELCD1001102.htm

Tidligere var det Elgar dirigerer Elgar på Naxos Historical. Fantastisk Enigma fra 1926. Det er alltid noe spesielt å høre komponisten spille eller dirigere.

http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//8111022.htm

Artig nok så er det siste sporet en innspilling fra 1933, hvor Elgar dirigerer en del av sin Cockaigne-overture, innspilt i "accidental stereo"!

Mvh Vidar P

 

[MaKi]

Mange takk for tips, erato. Det er vel denne vi da snakker om. Hvor kjøper man den rimeligst, mon tro?

edit: Dette var jo rimelig nok, da var den bestilt.
http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//4480922.htm

Brahms ja. Ettersom jeg har kommet noen cm inn i klassisk musikk, så er det ennå tidlig å si hva som er "min" klassisk. Men, jeg liker veldig godt Brahms kammermusikk for violin og piano. Nærmere bestemt Brahms sonatas for viola and piano Nos.1 and 2, Walter Trampler og Mieczyslaw på Rca Victor Red Seal.
Etter å ha hørt denne et par ganger nå i det siste, kan jeg ikke skjønne annet enn at dette er en meget god innspilling. Riktig nok bare fra 1968, men den er på en måte et stjerneeksempel på god klassisk for meg. Trampler og Horszowski trakterer med et enormt følelsesregister, og spesielt Trampler kan få frem de mørke sider så selveste Shakespeare ville misunt ham. Låter himmelsk gjør den og

Cover var igjen vanskelig å finne.

Jeg vil i så fall STERKT anbefale deg en dobbel Decca med trioene med Starker, Katchen og Suk. Musikken går i mye av det samme, men kanskje med enda mere trøkk og driv siden Brahms har 3 instrumenter å spille på, og denne innspillingen har en nerve som overgår det meste.

 

[kibsgard]

Edwin i disse konsertene fra 1954 (han dirigerer også selv). Dette er virkelig godsaker, og spesielt den fjerde konserten har jeg aldri hørt bedre. Den fjerde synes jeg er veldig avhengig av pianistens innsats (føler at orkesteret i større grad kan dra lasset i den tredje og femte), og Edwin med sine innsiktsfulle fraseringer og emosjonelle dybde i spillet gjør dette til en stor opplevelse. Hver tone har mening når han finner tangentene. Det finnes isolert sett pianister med bedre teknikk, men for dem har man jo alltids Lang Lang... Eneste mindre drawback er en noe lys/harsk lyd på orkesteret.

 

[Vidar P]

Som nylig introdusert til Edwin Fischer; som nevnt i et tidl innlegg i denne tråden vedr Furtwänglers bestrebelser i Berlin wartime, så fikk jeg jo sporenstreks et hakeslipp-forhold til denne artisten og hans direkte musikalitet; ditt tips er ytterst vekomment kibsgard; og plata er selvsagt havnet i wishlist; ikek minst fordi Beethovens 3. også er en av mine favoritt-konserter.

Berxter; kan du fortelle noe mer om Kipnis?

Mvh Vidar P

 

[berxter]

Tja, han var jo et produkt av sin tid, så det er vel noe teatralsk etter vår moderne oppfatning. For å kunne svare deg på en fornuftig måte satte jeg på (av alle ting) Heidenröslein og der Wegweiser, la Calunnia (på tysk, die Verleumdung) og katalogarien fra PrimaVoce-platene. Gleis fælt til Calunnia'n: Han har et skikkelig bitt, og en herlig Christoff-lignende glissando, eller kanskje det bør kalles portamento, mot slutten... Heidenröslein er jo nærmest en parodi med Gigli-hulking og heising: Röslein auf der Heheihiiden, men steike artig. Katalogarien (den også på tysk) er mer "straightforward". Så ja, måtte jo ta Erlkönig i samme slengen; han er faktisk mer moderat enn Terfel i uttrykket, men skrur opp tempoet voldsomt til Erlkönigs andre inngang "Willst, feiner Knabe, du mit mir gehn? meine Töchter sollen dich warten schön..." og det gjør minst like stort inntrykk som Bryns overspill. Jeg liker ham ;D


Dette er et 2-disc sett.

Bernt K

 

[Gunzi]

Multigeniet Enescu gjør Beethoven og Bach i en innspilling fra 1949. Violinist, pianist, komponist, læremester og dirigent....Det sies at han kunne fremføre et stykke etter å ha lest igjennom partituret en gang, og at han gikk rundt og kunne alle Wagners operaer utenat.

Blir dette som å sammenligne med en multispiller med harddisk, som avspiller alle sølvskiver du putter inn, men ingen blir fremført på høyde med dedikerte spillere, spesialisert på ett format?

Har vi mulighet til å fatte storheten til slike artister ved bare å høre opptak, eller må vi tro på samtidige skildringer, bla.a fra Menuhin som uttaler at Enescu for alltid ville være den absolutte standard han ville bedømme andre musikere etter...?

Uansett, i Larghetto'en fra Beethoven gjør Enescu en del valg som gir en sjelden opplevelse av verket, fraseringer og intonasjoner helt annerledes enn det vi er vant med på nyere innspillinger.

 

[erato]

Denne mannen var altså en av de betydeligste fiolinistene i en æra hvor konkurrentene het Kreisler, Ysaye, Thibaud og Heifetz (og fiolinlærer for en rekke notabiliteter, feks Menuhin), en sentral konsertpianist og dirigent, og en viktig og produkltiv komponist. Tiden strakk ikke til, så han hadde en rekke egne verker på repertoaret som aldri var skrevet ned pga tidsmangel og som han alltid spilte fra hukommelsen, feks klaversonate nr 2. Fyrens hukommelse var legendarisk. Jeg har bla lest i en booklet til en CD (som ligger hjemme) at Ravels fiolinsonate (de studerte begge i paris under Faure) ble første gang spilt av Enescu - Ravel ga ham partituret i manuskript, Enescu leste gjennom det, reiste seg og spilte gjennom hele sonaten fra hukommelsen med komponisten ved klaveret.

 

[MaKi]

Fått hørt i gjennom en gang. Må bare få si tusen takk til tips igjen, maken til driv. En utrolig kvikk og frisk plate, tror jeg rett og slett må få hørt i gjennom en gang til så snart som mulig så jeg kommer litt i dybden på den.

For meg er det den store forskjellen på klassisk kontra mye annen musikk. Både dagsform, humør og litt av hvert skal stemme så man har roen til å få med seg musikken.

Mange takk for tips, erato. Det er vel denne vi da snakker om. Hvor kjøper man den rimeligst, mon tro?

edit: Dette var jo rimelig nok, da var den bestilt.
http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//4480922.htm

Brahms ja. Ettersom jeg har kommet noen cm inn i klassisk musikk, så er det ennå tidlig å si hva som er "min" klassisk. Men, jeg liker veldig godt Brahms kammermusikk for violin og piano. Nærmere bestemt Brahms sonatas for viola and piano Nos.1 and 2, Walter Trampler og Mieczyslaw på Rca Victor Red Seal.
Etter å ha hørt denne et par ganger nå i det siste, kan jeg ikke skjønne annet enn at dette er en meget god innspilling. Riktig nok bare fra 1968, men den er på en måte et stjerneeksempel på god klassisk for meg. Trampler og Horszowski trakterer med et enormt følelsesregister, og spesielt Trampler kan få frem de mørke sider så selveste Shakespeare ville misunt ham. Låter himmelsk gjør den og

Cover var igjen vanskelig å finne.

Jeg vil i så fall STERKT anbefale deg en dobbel Decca med trioene med Starker, Katchen og Suk. Musikken går i mye av det samme, men kanskje med enda mere trøkk og driv siden Brahms har 3 instrumenter å spille på, og denne innspillingen har en nerve som overgår det meste.

 

[Vidar P]

For en fyr dette er! Jeg blir mer og mer begapt av denne figuren, med sitt tilsynelatende litt nonchalante, slurvete spill, som ikke er det allikevel; men et oppkomme av ideer, energi og levendliggjøring. Han får jo moderne programpianister av typen "hør-hvor-flink-jeg-er" til å høres ut som mekaniske spilledåser.

Det skader IKKE at Furtwängler dirigerer Philharmonia i keiserkonserten, ei heller at Pathetique op 13 er den mest henrivende versjonen av denne kjente sonaten jeg har hørt, og det er iallefall ingen ulempe at denne fantastiske cd'en fra EMI er på salg på MDT for £4.

http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//5748002.htm

Konserten er innspilt 1951, sonatene 1952.

Mvh Vidar P

 

[kibsgard]

For en fyr dette er! Jeg blir mer og mer begapt av denne figuren, med sitt tilsynelatende litt nonchalante, slurvete spill, som ikke er det allikevel; men et oppkomme av ideer, energi og levendliggjøring. Han får jo moderne programpianister av typen "hør-hvor-flink-jeg-er" til å høres ut som mekaniske spilledåser.
Mvh Vidar P

Enig i alt dette! Liker man Mozart's pianokonserter (og hvem gjør vel ikke det ) så er dette noen fantastiske fremførelser (på et supert selskap for historiske innspillinger - Appian Recordings):

http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//APR5524.htm

http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//APR5525.htm

http://www.amazon.co.uk/Edwin-Fisch...=sr_1_8?ie=UTF8&s=music&qid=1207168826&sr=1-8

Appian innspillinger har en tendens til å gå ut av print etter en viss tid, og det kan nesten se ut som om det er i ferd med å skje med vol. 1. Edwin Fischer var en flott Mozart-pianist, som klarte å dykke langt under overflaten i sine tolkninger.

 

[MaKi]

Til den prisen hadde jeg ikke annet valg enn å løpe og kjøpe

Må forresten nevne at mdt er den kjappeste i.nettleverandøren på musikk jeg har vært borte i. Helt suverent, selv Play somlet masse i forhold.

For en fyr dette er! Jeg blir mer og mer begapt av denne figuren, med sitt tilsynelatende litt nonchalante, slurvete spill, som ikke er det allikevel; men et oppkomme av ideer, energi og levendliggjøring. Han får jo moderne programpianister av typen "hør-hvor-flink-jeg-er" til å høres ut som mekaniske spilledåser.

Det skader IKKE at Furtwängler dirigerer Philharmonia i keiserkonserten, ei heller at Pathetique op 13 er den mest henrivende versjonen av denne kjente sonaten jeg har hørt, og det er iallefall ingen ulempe at denne fantastiske cd'en fra EMI er på salg på MDT for £4.

http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//5748002.htm

Konserten er innspilt 1951, sonatene 1952.

Mvh Vidar P

 

[berxter]

For en fyr dette er! Jeg blir mer og mer begapt av denne figuren, med sitt tilsynelatende litt nonchalante, slurvete spill, som ikke er det allikevel; men et oppkomme av ideer, energi og levendliggjøring. Han får jo moderne programpianister av typen "hør-hvor-flink-jeg-er" til å høres ut som mekaniske spilledåser.
Mvh Vidar P

Enig i alt dette! Liker man Mozart's pianokonserter (og hvem gjør vel ikke det ) så er dette noen fantastiske fremførelser (på et supert selskap for historiske innspillinger - Appian Recordings):

http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//APR5524.htm
http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//APR5525.htm
http://www.amazon.co.uk/Edwin-Fisch...=sr_1_8?ie=UTF8&s=music&qid=1207168826&sr=1-8
Appian innspillinger har en tendens til å gå ut av print etter en viss tid, og det kan nesten se ut som om det er i ferd med å skje med vol. 1. Edwin Fischer var en flott Mozart-pianist, som klarte å dykke langt under overflaten i sine tolkninger.

Det var ihvertfall fullt mulig å få tak i alle 3 Appianplatene for 2 minutter siden , men måtte nok også på Amazon Marketplace for å finne nr 1.

Bernt K

 

[Vidar P]

Takk for tips! Bestilte vol 2 og 3 fra mdt. Har så mange versjoner av no.20... så avventer litt

Mvh Vidar P

 

[Vidar P]

Edwin Fischer, Furtwängler og Philharmonia Orchestra med Beethovens 5. klaverkonsert fra 19&20 feb. 1951. Adagio-satsen er utsøkt lekker....
Er dette gammelt nok, eller er vi utenfor tråden nå?

Gunzi; en litt nærmere gløtt, og jeg tror den innspillingen du nevner med Beethoven 5/Fischer/Furtwängler/Philharmonia 1951 antakelig er den samme som den jeg nevner, men kanskje med forskjellige masteringer (?).

I så fall er jeg enig i betraktninger om adagioen; den er så vanvittig bra at jeg kan spille den flere ganger etter hverandre, og fortsatt ønske å høre den en gang til.

Hvordan låter masteringene fra dette selskapet Artone? Jeg så de har en rimelig boks på cduniverse med disse innspillingene. EMI sin låter veldig bra, kanskje en anelse fyldig og kraftig i bassen, men silkemyk gjennom de øvre registre. En viss historisk "signatur" er det, men det erbare sjarmerende.

Mvh Vidar P

 

[Gunzi]

Vidar P, sorry, det tok litt tid å få svart deg, måtte bare ha med meg finalen i Prinsesse Astrids Musikkpris i Olavshallen i Trondheim.
Det gikk et sus av overraskelse gjennom salen da det viste seg at Liv Hilde Klokk ikke vant med sin modige tolkning av Brahms violinkonsert, men fikk tredje pris. Vinner ble Anders Nilsson som leverte en vakker, men behersket Tchaikovsky violinkonsert.

Nok om det....

Når det gjelder Edwin Fischer kan det nok virke sannsynlig at det er snakk om samme innspillinger av 5. konserten, mens de sonatene som finnes i Artone-boksen er innspillt i 1938, ikke 1952 som hos din EMI Classics. Det oppgies forøvrig at innspillingene har vært utsatt for "high-end mastering 24bit/96khz" Videre er nøyaktige datoer for opptak av 5.konserten, 19&20 feb 1951. Hva sier EMI om dette? De pleier jo å ha en ganske grundig teknisk oppramsing i booklet'en?

Jeg forstår hva du mener med historisk signatur på lydsiden, men jeg opplever ikke den fylde du beskriver i bassen, kanskje mere en tendens til nasalitet eller bokslyd på pianoet. Uansett regner jeg det som lite sannsynlig at vi spiller av musikken på noen av de samme komponentene....

Katalogen til Artone innholder over 60 slike bokser med historiske utøvere, sangere og dirigenter, til den skammelige pris av under 100,-kr for 4 stk cd'er med informative 20 sider skriverier på kjøpet. Ved neste anledning kjøper jeg så mange jeg greier å bære....skal også sjekke ut linken du viser til.

 

[Vidar P]

Takk Gunzi! Fant endel her; noen du (eller andre) vil anbefale spesielt?

http://www.cduniverse.com/sresult.asp?style=music&HT_Search=xlabel&HT_Search_Info=Artone

Mvh Vidar P

 

[Gunzi]

Se der ja Vidar P, et riktig stort utvalg hos cduniverse. Her er det vel bare å velge og vrake ut fra egne preferanser. For samlere så risikerer man jo en viss overlapp med innkjøp av slike bokser ut fra hva som finnes hjemme i hylllene fra før. Så langt jeg har sett i mine eksemplarer fra Artone spenner opptakene ofte over flere tiår, og har som intensjon å gi en representativ fremstilling av artistens kunstneriske produksjon og uttrykk....en i utgangspunktet vanskelig oppgave.

Mange av disse artistene er dessuten vanskelig å skaffe i ordinære innnspillinger, vi er ikke mange nok kjøpere til at slike utgivelser sees på som sikre inntektskilder for utgivere og forhandler.....dette blir fort kostbare hyllevarmere hos bokhandlere og i billighyllene hos musikkbutikker nedover kontinentet.

Utvalget for nedlasting fra nett er vel heller ikke imponerende, eller spesiellt aktuellt for kjøpergruppen kanskje...

I forhold til reglene om foreldelse av innspillinger og rett til fri utgivelse er det en lettere jobb å utgi dette nå enn tidligere. Uansett, til prisen er dette rene gavepakker, og jeg for min del er på enkelte felt ren autist som kjøper alt med navnet til enkelte artister og kunstnere påtrykt.
Det skal også sies at etter å ha sammenlignet lyden på andre utgivelser av historiske artister med det som finnes på Artone, så er det ingen grunn til bekymring. Med Szigeti og Milstein er det f.eks en klar forbedring lydmessig sammenlignet med andre historiske enkeltutgivelser jeg har i samlingen.
Dermed er det vel ingen stor hemmelighet at jeg nå har 6-7 bokser under vurdering fra cduniverse....

Min oppfordring blir egentlig løp og kjøp, både for egen del, samt for å vise evt gjenlevende entusiastiske utgivere at det FINNES kjøpere og liebhabere her ute som verdsetter tilbudet....

G

 

[Vidar P]

Takk takk, Gunzi. Til min store glede er en god del av disse Artone-settene feilaktig registrert som "1 disc" på cduniverse (se min link over); et subtilt poeng, men noe som får betydelige konsekvenser for fraktkostnader.

Her har Enrico Caruso løftet ettermiddagen med sine 10 legendariske arier innspilt på Grand Hotel i Milano 1902.

Dette er en milepæl i innspillingshistorien (noen har sagt "one of the most momentous episodes in the history of the gramophone"), og har en litt morsom historie; den angivelig geniale og nyvinnende agenten for The Gramophone Company (som etterhvert skulle evolusjonere til EMI) Fred Gaisberg overvar en konsert med den da noen-og-tyve år gamle Enrico i Milano i mars 1902; hvor han ble bergtatt av kraften og skjønnheten i Carusos tolkning av helten i Franchetti's "Germania" på La Scala.
Fred kontaktet Caruso etter oppsetningen, og spurte hvor mye han skulle ha for å spille inn 10 ariaer for plateselskapet; Caruso svarte "£100"... en svimlende høy sum på den tiden for en musiker.

Fred var klar, og telegraferte HQ i London for å sjekke finanser; fikk telegrafisk svar tilbake; "Fee exorbitant. Forbid you to record".

Fred Gaisberg var allikevel overbevist over den unge Caruso's potensiale, og skaffet selv til veie pengene. På Grand Hotel i Milano ble det spilt inn ti arier ila etpar ettermiddagstimer april 1902, med pianisten Salvatore Cottone. Innspillingene ble "a sensational success", og la grunnlaget for Gramophone Company's suksess, og senere EMI's amerikanske assosierte Victors suksess. En sann signifikant ettermiddag i innspillingshistorien altså.

På denne platen fra EMI låter det bedre enn man skulle tro, tatt 1902 i betraktning; ikke akkurat noe hifi, men man hører lett Caruso's nyanserte og sjelsettende uttrykk, selv pianistens små poenger kommer lett frem. En liten "gem" er et kutt fra en Leoncavallo-opera... hvor selveste Ruggero Leoncavallo selv akkompagnerer Caruso!

Jøje meg... dette er artig. Historiens sus er til å føle og ta på.

Mvh Vidar P

 

[Vidar P]

Beethovens "Pastoral" med Czech/Paul Kletzki i kveld. Original vinyl fra Supraphon 1960.

Nydelig versjon; frisk, vakker, svært åpen og artikulert uten at det i det hele tatt går på bekostning av flyt og melodiføringsfokus.

Kletzki er en dirigent jeg virkelig har fått stor sans for i det senere; han vet å finne frem til musikkens indre skjønnhet uten å overtolke noe som helst. Han var stor i Mahlers 4 (EMI) som jeg nevnte lengre opp også.

Fabelaktig lyd, faktisk bedre enn på flere av mine moderne Pastoral'er. Men først og fremst vakkert, rikt, klarsynt og ekte.

http://www.classicstoday.com/review.asp?ReviewNum=1906

Mvh Vidar P

 

[Steen]

Kletzki er en dirigent jeg virkelig har fått stor sans for i det senere; han vet å finne frem til musikkens indre skjønnhet uten å overtolke noe som helst. Han var stor i Mahlers 4 (EMI) som jeg nevnte lengre opp også.

Er nødt til å begrense meg når det gjelder Mahler. Det får være måte på hvor mange M4 som skal stå i reolen, men når du nevner denne er det vel fordi den har noe spesielt ved seg. Hvis den ikke skiller seg ut kan det være det samme, så hvorfor skal denne hankes inn? (Har en på hånden, men har aldrig hørt den.)
Steen

 

[Vidar P]

Kletzki er en dirigent jeg virkelig har fått stor sans for i det senere; han vet å finne frem til musikkens indre skjønnhet uten å overtolke noe som helst. Han var stor i Mahlers 4 (EMI) som jeg nevnte lengre opp også.

Er nødt til å begrense meg når det gjelder Mahler. Det får være måte på hvor mange M4 som skal stå i reolen, men når du nevner denne er det vel fordi den har noe spesielt ved seg. Hvis den ikke skiller seg ut kan det være det samme, så hvorfor skal denne hankes inn? (Har en på hånden, men har aldrig hørt den.)
Steen

Kletzki gir en veldig åpen, reflektert og "ærlig" tolkning; ikke overspilt, ikke metronomisk. Full av velklang, melodier og innblikk i orkesteret. Den er legendarisk og berømt i endel Mahler-miljøer, i mitt syn med rette. Det er vanskelig å si hva den vil tilføre deg som lytter; avhengig av hva du har i hylla fra før og din smak. For meg er dette en slags moderne Bruno Walter; svært nær det som måtte ha vært komponistens intensjon med melodier, orkestrering etc (så langt jeg kan gjette meg til); og med en "sweetness" og klangrikdom som jeg ikke har hørt gjort bedre.

Jeg klarer ikke å bestemme meg for hvem som er best; Reiner/CSO med Lisa Della Casa, eller Kletzkis nevnte. Hvorfor skulle jeg forresten. Begge er flotte. Hvorvidt du vil like den har jeg ingen mening om; men jeg tror de fleste Mahler-elskere nok vil synes den er verdt en cm i hylla.

Mvh Vidar P

 

[Steen]

Takk for synspunkter. Har minst 10 M4 fra før, men shit au. En fra eller til. Det er jo hans mest lyriske, og selv fruen blir i godt humør når vi hører M4. Et av mine ankepunkter ved mange versioner er en alt for moden kvinnestemme i siste sats. Jeg tror flere kunne ha vovet å bruke gutte "sopran" som Bernstein.
Steen

 

[Vidar P]

Denne Oistrakh har fingrene med seg. Kingsway Hall 1954, Walter Legges "Philarmonia" ti år før det ble "New Philharmonia"

Spenstig og flott konsert; 2.satsen er superlekker og veldig smakfullt fremført også av orkesteret. Det er forresten alle satsene forsåvidt. Virker nesten som om denne dirigenten har god peiling på dette musikkstykket...

Mvh Vidar P

 

[kibsgard]

Skulle jeg velge en favoritt-fiolinist, ville det muligens bli Oistrakh. Men det er er vel egentlig en håpløs oppgave, da det er så avhengig av repertoaret.

Nå Brahms andre og tredje symfoni med Walter/Columbia SO (1960). Den andre synes jeg er helt utrolig flott, og spesielt da dette er den Brahms symfonien jeg har hatt litt problemer med. Men Walter's til tider varsomme, lyriske og omtenksomt fraserte fremførelse får alt til å stemme for meg! Den tredje er også fin-fin, selv om den andre sitter dypest i minne etter denne gjennomhøringen.

 

[berxter]

Min indre Bernt strides om det er Milstein, Oistrakh eller Heifetz; nå den ene, nå den andre - pytt, det gir mer god musikk å høre på. Nå spilles her Boris Christoff i Mussorgsky-sanger:


Jepp.

Bernt K

 

[kibsgard]

Min indre Bernt strides om det er Milstein, Oistrakh eller Heifetz; nå den ene, nå den andre - pytt, det gir mer god musikk å høre på.

Bernt K

Det er vel de 3 som rager høyest hos meg også, med slike som Leonid Kogan, Alfredo Campoli, Michael Rabin, Fransescatti ++ hakk i hæl .

 

[berxter]

Dette er en god serie, "Great Pianists of the 20th Century"; akkurat nå hører jeg på Artur Rubinstein som spiller masse Chopin så lett, lekende og elegant noen kan ønske.


Bernt K

 

[Vidar P]

Dinu Lipatti. Jøje meg. London 1947-50.

Jeg hadde med meg cd'en til kontoret en dag i vinter; ble dårlig butikk den dagen; ble sittende og spille bl.a nocturnen om og om igjen. Valsene er selvsagt også helt enorme; #7 i c-moll (op 64/2) er jo aldri spilt bedre tror jeg. Si meg; har denne Edwin Fischer noen Chopin-innspillinger det er verdt å søke opp?

Ang fiolinister; enig med dere; bortsett fra at jeg personlig har mer enn litt av en hang til Heieftz; jeg har aldri hørt på makan noen gang, slår aldri feil når jeg hører ham. Milstein blir vel litt lett i forhold vel...?
Oistrakh har fingrene med seg; krystallklar i sine meldinger; og inngår naturlig blant de aller beste, ingen tvil.

Mvh Vidar P