Klassisk; historisk idag!

[berxter]

Njet, Milstein var ingen lettvekter. Helt annen karakter enn Heifetz, og har også fordelen av å være noen år yngre, og dermed nyte godt av bedre lydproduksjon. Han har hele tiden blikket festet på linjen i musikken, og produserer en "varmere", mer aristokratisk tone uten at det går på bekostning av den absolutte beherskelsen av instrumentet.
Se der, en hel post om Milstein uten å pushe Bachsonatene/ partitaene hans


Ooops!
;D
Bernt K

 

[erato]

Heifetz i Tchaikovski på remastret Living Stereo. Ikke upåvirket av tråder her på forumet....

 

[Gunzi]

Heller ikke upåvirket av tråden....
Mischa Elman med Tchaikovskys violinconsert fra 1929, London symphony Orch med John Barbirolli..... med bemerkelsesverdig bra lyd sammenlignet med hva jeg ellers sliter med fra årene før 1935. En flott, stor og varm tone, kledelige glissandoer gjennom hele stykket...samtidig et russisk fyrverkeri av dimensjoner...
Det er nok en grunn til at Heifetz skal ha holdt Elman som en av sine egne store idoler, Elman debuterte i Berlin 13 år før Heifetz stod på scenen for første gang i New York i 1917.

Elman var tilstede på denne varme oktoberkvelden da Heifetz debuterte, sammen med pianisten Leo Godowski, og mens Heifetz gav alle bakoversveis skal Elman ha sagt " Leo, lets go outside, its so hot in here" hvortil Godowski skal ha svart " its not hot for pianists...."

Klassiker !!!

 

[kibsgard]

Si meg; har denne Edwin Fischer noen Chopin-innspillinger det er verdt å søke opp?

Mvh Vidar P

Jeg gjorde noen søk på Amazon + diverse forum og det kan virke som om han ikke har spilt inn noe særlig Chopin. Synd, for det hadde han sikkert taklet veldig bra.

Chopin er den piano-komponisten jeg lytter desidert mest til grunnet at min frue er fra Krakow. Så her får jeg meget enkelt tillatelse til innkjøp av store mengder innspillinger, og mange av dem er historiske (da de beste Chopin-innspillingene ofte er fra hin dager) .

Når det kommer til historiske innspillinger og Chopin kan jeg IKKE forestille meg at det finnes noen bedre introduksjon enn det dette særdeles lekre settet fra Andante. Det er vel bare Sony Original Jacket som kan konkurrere når det gjelder innpakning (+ Veldhoven Bach-innspillinger i fløyel på Channel Classics!). Og innholdet er om mulig enda flottere med pianister som Rubinstein, Solomon, Robert Casadesus, Ignaz Friedman, Alfred Cortot, Josef Hoffman, Walter Gieseking, Dinu Lipatti og selve rosinen i pølsa: Rachmaninovs legendariske og uovertrufne innspilling av den andre piano sonaten. Er ikke dette kremen av tidenes Chopin pianister så vet ikke jeg ! Og jeg liker remastringene meget godt!

Anbefalt på det aller varmeste!!

http://www.amazon.com/Chopin-Solo-P...=sr_1_6?ie=UTF8&s=music&qid=1207731978&sr=1-6

Njet, Milstein var ingen lettvekter. Helt annen karakter enn Heifetz, og har også fordelen av å være noen år yngre, og dermed nyte godt av bedre lydproduksjon. Han har hele tiden blikket festet på linjen i musikken, og produserer en "varmere", mer aristokratisk tone uten at det går på bekostning av den absolutte beherskelsen av instrumentet.
Se der, en hel post om Milstein uten å pushe Bachsonatene/ partitaene hans


Ooops!
;D
Bernt K

Det er vel ikke Bach's sonater og partitaer Heifetz er mest kjent for. Og her er jo Milstein i sitt absolutte ess. Det er kanskje ikke stykker som krever et virtuos uttrykk, men mer evnen til å holde linjen og å gå i dybden. Heifetz hadde utvilsomt kapasitet til begge deler, og jeg har ikke hørt hans utgave av partitaer og sonater. Men Heifetz' innspilling av disse blir sjeldent nevnt på div. forum.

 

[berxter]

Inspirert, jeg.
Edwin Fischer spiller Bachs Wohltemperiertes, og dette er jo flott. Litt ullen lyd, men det er helt ok.


Bernt K

 

[Vidar P]

Aiai... dette blir dyrt, gutter. Thank you so bloody much. Noen nye Benno-søyler må vel også snart til.

Apropos Solomon; fikk ny plate i posten fra mdt idag; jo faktisk var det 4 plater; kan vise de frem;

Det er jo fortsatt salg på EMI-skiver der må vite.

Mvh Vidar P

 

[kibsgard]

Schnabel og Schubert er en fremragende kombinasjon. Jeg verdsetter piano sonate nr. 20 (D959) og nr. 21 (D960) svært høyt, og den foretrukne servitøren er Schnabel (Richter er jo et unikum her han også da). Denne platen på Pearl er rett og slett fin-fin. Det virker som om at det er noe som ligner konsensus på at Pearl har de beste Schnabel-remastringene av disse sonatene. Jeg er usikker på om Pearl fremdeles eksisterer som selskap. I alle fall har Pearl-utgivelsene en tendens til å forsvinne fra katalogen.

http://www.amazon.co.uk/Schnabel-pl...=sr_1_1?ie=UTF8&s=music&qid=1207767806&sr=1-1

 

[MaKi]

Herre, min hatt for en innspilling. Spiller den nå for første gang, blir sugd inn i stykkene. Tror jeg kan trykke på repeat med en gang.
Denne mannen kan umulig gjøre annet enn å bevege seg mye på pianokrakken, for en levende artist. Nydelig!
Tusen takk for tips.

For en fyr dette er! Jeg blir mer og mer begapt av denne figuren, med sitt tilsynelatende litt nonchalante, slurvete spill, som ikke er det allikevel; men et oppkomme av ideer, energi og levendliggjøring. Han får jo moderne programpianister av typen "hør-hvor-flink-jeg-er" til å høres ut som mekaniske spilledåser.

Det skader IKKE at Furtwängler dirigerer Philharmonia i keiserkonserten, ei heller at Pathetique op 13 er den mest henrivende versjonen av denne kjente sonaten jeg har hørt, og det er iallefall ingen ulempe at denne fantastiske cd'en fra EMI er på salg på MDT for £4.

http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//5748002.htm

Konserten er innspilt 1951, sonatene 1952.

Mvh Vidar P

 

[Vidar P]

Herre, min hatt for en innspilling. Spiller den nå for første gang, blir sugd inn i stykkene. Tror jeg kan trykke på repeat med en gang.
Denne mannen kan umulig gjøre annet enn å bevege seg mye på pianokrakken, for en levende artist. Nydelig!
Tusen takk for tips.

For en fyr dette er! Jeg blir mer og mer begapt av denne figuren, med sitt tilsynelatende litt nonchalante, slurvete spill, som ikke er det allikevel; men et oppkomme av ideer, energi og levendliggjøring. Han får jo moderne programpianister av typen "hør-hvor-flink-jeg-er" til å høres ut som mekaniske spilledåser.

..

Det skader IKKE at Furtwängler dirigerer Philharmonia i keiserkonserten, ei heller at Pathetique op 13 er den mest henrivende versjonen av denne kjente sonaten jeg har hørt, og det er iallefall ingen ulempe at denne fantastiske cd'en fra EMI er på salg på MDT for £4.

http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//5748002.htm

Konserten er innspilt 1951, sonatene 1952.

Mvh Vidar P

Glad du likte den! Jeg hørte igjen og igjen på den når jeg fikk den; og i likhet med en hel del andre historiske innspillinger her i huset så må jeg sørge for å gå ned i audioteket og legge de ut av syne; for ikke å bli sittende!

Når man har "avansert" (unnskyld det pretensiøse uttrykket) til et nivå hvor man som hifientusiast kan suge til seg en historisk innspilling, med kompromittert lydkvalitet, på den måten du og mange andre i tråden her beskriver MaHa; da er man virkelig på rett vei spør du meg. Det er flott med super lyd, det er ikke det; men det er også veldig mye flott musikk som ikke har hifilyd å skryte av. Faktisk så har mine senere år med eskapader og dypdykk i historiske innspillinger vært en såpass stor berikelse at jeg... jo, jeg sa på et tidspunkt at jeg synes det er synd for en hifientusiast dersom han ikke kan nyte god musikk dersom ikke hifiparametrene er der; nå er jeg enda mer sikker på at det er et svært godt poeng.
Som jeg har messet om i hifitrådene så er ikke prøven på et godt hifisystem og gode lyttevaner dette med hvor godt lydmessig en super innspilling kan låte; men hvor mye musikkglede og utbytte man får av all slags innspilt musikk, god eller beskjeden innspillingskvalitet etter dagens høyeste standard.

Det er noe spesielt med historiske innspillinger; deres "shortcomings" er for meg noen ganger del av deres attributt; lydkvaliteten bærer umiskjennelig en tillleggsinformasjon omkring toner fra en forgangen og noen ganger tapt tid; et aspekt selv den reneste superinnspilling ikke kan matche. Når man kommer til et punkt i ens lytterkarriere hvor man klarer å stille inn hodet på det man hører, på innspillingens premisser og i historisk sammenheng; så åpner det seg en verden av musikk som byr på tallrike unike og spennende musikkopplevelser!

Mvh Vidar P

 

[ottone]

Dette er en god serie, "Great Pianists of the 20th Century"; akkurat nå hører jeg på Artur Rubinstein som spiller masse Chopin så lett, lekende og elegant noen kan ønske.


Bernt K

Minner meg om at Rubinstein sa en gang at han ikke spilte Chopin etuder for da ble han nødt til å øve. Luringen.

Jørgen

 

[Vidar P]

Takk for tips, kibsgaard; selv kona var skikkelig fornøyd, og en venninne av henne (hennes Naim-venninne) kom opp trappa idag og utbrøt... Åh så fin musikk... hvem er det? Da var hun ikke engang kommet opp til stua.

Mvh Vidar P

 

[erato]

Du er en notorisk Naim-dropper.

Selv spiller jeg meg gjennom denne:

 

[Vidar P]

Du er en notorisk Naim-dropper.

Hehe; jeg vet ikke hva som ligger i begrepet. Men jeg har tidligere snakket om denne venninna til kona, som har et fullt rent Naim-system, så for de som har lest om henne... hun er iallefall usannsynlig perseptiv hva musikk angår ([Naim-dropping-modus] selvsagt..) og har en imponerende evne til å høre at jeg spiller f.eks Fischer, ikke Perahia eller Uschida... selv fra det øyeblikk hun går inn døra en etasje ned. Makan til musikkøre; det har imponert meg mer enn en gang.

Velvel; som du linker til Melodia-plata; dette selskapet er et oppkomme av historiske innspillinger; gid en eller annen audiofil-remastering-guru med hang til vinyl-reutgivelser får kloa i arkivene en gang

Mvh Vidar P

 

[kibsgard]

Takk for tips, kibsgaard; selv kona var skikkelig fornøyd, og en venninne av henne (hennes Naim-venninne) kom opp trappa idag og utbrøt... Åh så fin musikk... hvem er det? Da var hun ikke engang kommet opp til stua.

Mvh Vidar P

Godt å høre at du likte den Vidar! Alltid litt risky å anbefale ting for andre , men jeg støtter meg litt på at flere enn meg også liker disse innspillingene veldig godt. Må si de Mozart-konsertene rommer uendelig mye med Edwin bak klaveret! Jeg synes Solomon også er særdeles flott i de Mozart-konsertene som er gitt ut med han på Testament. Begge er på en måte "aristokratiske" i stilen, men Fischer har kanskje i enda større grad enn frasering som får frem selv de minste nyansene i musikken han fremfører.

Skulle ønske jeg også hadde et slikt øre for musikk som den Naim-venninna di ...

 

[Vidar P]

De var kjempeflotte kibsgard. Har ikke vol 1 ennå, men jeg har #20 i så mange utgaver... Forresten; det er kona's venninne; de har også hørt på Edwin Fischer sin keiserkonsert og Pathetique idag, og venninna bestilte tvert på mdt.

Jeg på min side har Naim HeadLine/Napsc/AKG K701 så jeg plages ikke med kvindernes kakling; etter en bunke cd'er så triller frk Neveu her til min fornøyelse. Det var da for jævlig at hun skulle treffe den eneste fjelltoppen mellom Frankrike og USA den gangen i '49... makan til talentløs pilot. Jeg gremmes.

Mvh Vidar P

 

[Vidar P]

Lite bilde av en stor fiolinist;

Sitter å hører Oistrakh (EMI SAX 2315 utgitt 1959) med French National Radio Orch / Andre Cluytens etter å ha kost meg gjennom Schneiderhans bestrebelser i samme verk. Begge er flotte.
Testament har utgitt SAX 2315 på 180g vinyl, Speakers Corner har utgitt Schneiderhan på 180g vinyl; bare sånn apropos.

Mvh Vidar P

 

[kibsgard]

Jeg har vært gjennom 12 innspillinger av Brahms andre symfoni de siste dagene, og Kempe's fremførelse (1955) går rett til toppen. Faktisk er det bare Kempe og Walter/Columbia SO som er fullt ut vellykkede for meg. Kempe's versjon er bred, lyrisk, spirituell og med en makeløs sans for rytmen i musikken! Generelt liker jeg denne dirigenten svært godt; spesielt i Brahms, Bruckner og Strauss, og jeg er også nysgjerrig på Wagner-ringen Testament nettopp har utgitt. Kanskje Kempe med sin lyriske stil kan knekke Wagner-nøtten for meg. Synd det ikke fins enda flere innspillinger med ham.

 

[Vidar P]

Har ikke hørt Kempe/BPO; men det varer vel ikke lenge det nå da, tenker jeg. Du blir et dyrt bekjentskap, kibsgard.

Walter er super, det samme er Furtwängler (for sympatiserende lyttere); Furtwängler Societe anbefaler 1952-utgaven med BPO. Fås på Emi References (salg på mdt om dagen) ser jeg.

http://www.furtwangler.net/bestchoice.html

Mvh Vidar P

 

[kibsgard]

Har ikke hørt Kempe/BPO; men det varer vel ikke lenge det nå da, tenker jeg. Du blir et dyrt bekjentskap, kibsgard.

Walter er super, det samme er Furtwängler (for sympatiserende lyttere); Furtwängler Societe anbefaler 1952-utgaven med BPO. Fås på Emi References (salg på mdt om dagen) ser jeg.

http://www.furtwangler.net/bestchoice.html

Mvh Vidar P

Den Furtwangler 1952-utgaven har jeg faktisk ikke - derimot en innspilling fra 1945 med VPO, og den synes jeg er litt vel hektisk + at lyden er i overkant aggresiv til tider. Jeg har hørt andre Brahms symfonier av Furtwangler fra 50-tallet som jeg har likt veldig godt, så jeg må nok benytte meg av dette tilbudet på toern. Takk for tipset! Det kan virke som om man må litt tilbake i tid for å finne de virkelige store Brahms-tolkerne. Bemerkelseverdig.

Testament har utrolig mange flotte historiske innspillinger med god lyd, men det er sjeldent jeg har sett at det er tilbud fra dette selskapet. Som regel kjøper jeg Testament fra Amazon Marketplace eller MDT.

 

[Gunzi]

Jeg ble kvalm mens jeg så operaåpningen på tv, kan muligens ha vært rekesalaten fra tidligere ikveld som var litt dårlig.
Hentet istedet frem noe som kan gjøre meg glad.

Leonid Kogan fra 1948-1952 i virtuose stykker av Wieniawski; dedikert, artikulert, tydelig. Hvilken vilje til kraft i uttrykket, hvis noen skal bære merkelapppen maskulin så må det være Kogan.

Merkelig hvilke eminente musikere det gamle Sovjet gav oss... Ikke det at strømmen av utøvere har stoppet opp fordi et tilnærmet demokrati kom på plass, men det skal etter min ringe mening litt til for å overgå Oistrakh, Kogan, Gilels, Richter, bare for å nevne noen få.

 

[erato]

Jeg ble kvalm mens jeg så operaåpningen på tv, kan muligens ha vært rekesalaten fra tidligere ikveld som var litt dårlig.

Jeg står over; jeg vet nøyaktig hva som kommer til å skje: En dose selvhøytidelighet, en kjempepose med selvgodhet, en spiseskje opprevet finkultur fra ymse krukker uten mening og sammenheng, sammensauset med en god porsjon populærkultur av det mest breiale slaget for vise hvor folkelige vi er. Trenger ikke smake på den retten for å viteat det må gå galt. Er man genuint interessert i opera kan man hente fram en DVD.

 

[tah]

Godt sagt, erato. Men eg såg litt på det, og eitt par ok innslag var det vel.
Men det er spennande å sjå kva det blir av orkesteret!
Eg tenker nok at hovudrollane bli besatt av internasjonale utøvarar, så den greia er nok under kontroll.
Men orkesteret har eit stykke veg å gå før ein kan snakka om "internasjonal standard". Også i kveld var det det lett å merka seg smårusk. Men solocellisten imponerte i Don Carlos!

TA

 

[oddgeir]

Jeg ble kvalm mens jeg så operaåpningen på tv, kan muligens ha vært rekesalaten fra tidligere ikveld som var litt dårlig.

Jeg står over; jeg vet nøyaktig hva som kommer til å skje: En dose selvhøytidelighet, en kjempepose med selvgodhet, en spiseskje opprevet finkultur fra ymse krukker uten mening og sammenheng, sammensauset med en god porsjon populærkultur av det mest breiale slaget for vise hvor folkelige vi er. Trenger ikke smake på den retten for å viteat det må gå galt. Er man genuint interessert i opera kan man hente fram en DVD.

Åhh, jeg ber.

Nesten litt synd at du ikke ble ny operasjef da. Jeg stopper der. :-X

 

[erato]

Jeg ble kvalm mens jeg så operaåpningen på tv, kan muligens ha vært rekesalaten fra tidligere ikveld som var litt dårlig.

Jeg står over; jeg vet nøyaktig hva som kommer til å skje: En dose selvhøytidelighet, en kjempepose med selvgodhet, en spiseskje opprevet finkultur fra ymse krukker uten mening og sammenheng, sammensauset med en god porsjon populærkultur av det mest breiale slaget for vise hvor folkelige vi er. Trenger ikke smake på den retten for å viteat det må gå galt. Er man genuint interessert i opera kan man hente fram en DVD.

Åhh, jeg ber.

Nesten litt synd at du ikke ble ny operasjef da. Jeg stopper der. :-X

Tror ikke operasjefen har mye av ansvaret for rammene her, og kompetanse på denne typen arrangementer ligger forhåpentligvis heller ikke inne i stillingsbeskrivelsen.....her er det det offentlige Norge som feirer seg selv.

 

[Gunzi]

Back on topic, det er allerede flere operatråder igang, saklighetsnivået kommer antageligvis til å øke utover kvelden fra alle parter.

Kogan spiller fortsatt hjemme hos meg, sammen med sin datter Nina Kogan på piano. Tette familieband, og talent i arv blant de mest markante utøverne fra denne tiden.
Nina Kogan var altså datter av nylig avdøde Elizaveta Gilels, gift med Kogan.

Her gjør far&datter bla.a en flott Kreutzer-sonate, jeg hadde håpet at den skulle være like kraftfull som Heifetz/Moiseiwitsch, men det skal litt til...
Uansett har innspillingen andre kvaliteter, kanskje samspillet med datteren bringer frem en mykere side ved Kogan?

Edit: Jeg ser nå at innspillingen er fra 1978 og dermed kanskje skulle vært flyttet til en annen tråd. Jeg lover å grave lengre innover i hyllene for å finne gammel Kogan ved neste posting.

 

[Vidar P]

Gunzi; jeg deler samme oppfatning av historisk-begrepet; i den grad jeg ikke misforstår deg; det har ikke nødvendigvis med alder å gjøre, men med historisk signifikans. Det er ikke slik at en tolkning/innspilling plutselig blir historisk signifikant akkurat idet den passerer en viss alder. Imo.

Sitter selv og nyter Tchaikovsky's Manfred (fantastisk unummerert symfoni!), sammen med kona og hennes Naim-venninne (dropping!), med LSO/Previn fra 1974 på EMI ASD 3018. Min versjon er fra "Alto High Fidelity", og er i boks med innlegg og alt, nummerert som S/N 0331, tro kopi av originalen, bare i en erkeaudiofil remastering.

Er ikke dette en historisk signifikant innspilling så vet ikke jeg. Et kjapt søk på ebay eller google vil vise at selv cd'en av denne kommer på £80 fra amazon.co.uk. Sier kanskje noe om hvor ettertraktet den er, selv som cd. Utvilsomt pga de musikalske kvaliteter som imo overgår den angivelig tørste Gergiev's nyeste bestrebelser med en viss margin.

Manfred spilles sjelden inn, av årsaker jeg har lagt ut om tidligere. Men Previns 1974-innspilling er fortsatt referansen for mange; og sånn sett vil den bestå prøven representert ved tidens tann, enten den er innspilt i '74 eller '24. Og er følgelig en historisk signifikant innspilling, selv om det i fremtiden vil kunne komme versjoner som vil kunne ha ytterlige kunstneriske høydepunkter å vise til.

Mvh Vidar P

 

[Gunzi]

Vidar, her har vi et tema som du som trådstarter kanskje må utdype...hva hører hjemme i denne tråden?
Historiske innspillinger med spor av tidens tann på lyd eller utøver , eller historisk signifikant.
Signifikant eller klar og viktig, i den formening at en innspilling får betydning for det musiserende samfunn og utøvere i lang tid etter at innspillingen ble gjort....

Jeg sitter nå med en innspilling i cd skuffen, Wilhelm Kempff, Orchesterwerke, skrevet stort sett på 30 tallet, innspillt i 1996.
Blir dette å betrakte som nesten samtidsmusikk eller nyere musikk ut fra utgivelsesdato, eller plasseres det i den romantiske døde tradisjon verkene er inspirert av?
Eller blir innspillingen interessant pga av komponistens kjente fortid som stor tolker av romantisk og klassisk musikk? Få andre har vel den innsikt og tilnærming til Beethovens klaververker som Kempff...

Eller vil et gammelt sort/hvitt bilde av utøver på coveret være billetten til presentasjon i tråden?

Når denne skiva er spillt skal jeg jaggu en tur ut i solen

 

[Vidar P]

Gunzi; her i tråden er alle velkomne med alle slags innfallsvinkler til hva som er historisk. Jeg har min egen oppfatning av hva jeg synes er å betrakte som historisk, andre ser det på en annen måte. Det er ikke noe problem synes jeg. Ja når jeg tenker på det, så har jeg ikke engang noen klar oppfatning av hva jeg synes om saken.

Jeg har vansker med å klare å definere noe fast årstall etter utgivelse for hvornår en innspilling evt skulle bli "historisk". Noen blir aldri historiske, pophistorien er vel f.eks full av eksempler på plater som aldri vil kunne regnes som hverken historisk signifikante eller signifikante på noe vis.

Dersom det skulle dukke opp en ny og hittil ukjent Mozart-symfoni #42 "Saturn", så vil vel en platepremiere være svært så signifikant, selv om innspillingen er helt ny. Men da er det vel vanskelig å kalle den en "historisk" innspilling... hmmm. Den kan eller ikke vise seg å bli historisk signifikant, men det går vel noen år før man begynner å se omrissene av dens plass i innspillingshistorien.. Nei dette er vanskelig.

Man kan f.eks sette en tenkt grense ved stereo'ens introduksjon. Men da vil man jo måtte si at de aller fleste RCA Living Stereo, Decca SXL2000, Mercury Living Precence etc etc IKKE er historiske innspillinger. Imidlertid går jo årene, og de innspilingene blir gamlere for hvert år. Når blir de da i så fall historiske? Nei, det blir feil synes jeg.

Man kan nesten spørre seg; hvorfor skal man i det hele tatt sette et skille historisk vs ikke historisk? Får det noen konsekvens for innfallsvinkelen til en fremførelse? Vil alle kunne enes om en slik grense? Neppe og neppe.
Jeg foreslår at vi lar begrepsdefinisjonen stå åpen for enhver å vurdere i denne tråden, iallefall inntil videre, så ser vi hva som dukker opp av innspillinger, innfallsvinkler, artister etc. Kanskje mest spennende og inkluderende på den måten?

Mvh Vidar P

 

[berxter]

Denne karen er i hvert fall historisk, og det er pine død innspillingen også:


Flott!
Bernt K

 

[kibsgard]

Den andre og den tredje symfonien fra Karajans 1964-syklus. Strykerseksjonen til BP er udsedvanlig bred og flott, og fokus er også større på strykerne enn blåserne i denne innspillingen. Fremførelsen kunne vært noe tightere etter min smak. Det er også noe med denne remastringa jeg ikke helt setter pris på - litt flatt og utflytende på en måte. Så vidt jeg kan huske fungerte den første fra samme syklus en god del bedre i så måte (på DG Original). Den fjerde har jeg ikke hørt. Vel, det er nok flere 2'ere og 3'ere jeg vil plukke frem før disse.

 

[Vidar P]

Disse kanskje?

Fikk de akkurat i posten idag. Sitter og hører på den forrykende 4. med BPO fra '48. Får føye til en post om den i Brahms 4.-tråden etterhvert kanskje.

Mvh Vidar P

 

[kibsgard]

Disse kanskje?

Fikk de akkurat i posten idag. Sitter og hører på den forrykende 4. med BPO fra '48. Får føye til en post om den i Brahms 4.-tråden etterhvert kanskje.

Mvh Vidar P

Fikk faktisk den i posten selv i dag , og skal lytte litt på den etter hvert.

 

[Vidar P]

Fikk samtidig noen (seks i tallet) av disse "Artone"-settene som det ble snakket om av Gunzi tidligere i tråden. Jeg er imponert over de i grunnen. Skal jammen kjøpe flere!

http://www.cduniverse.com/sresult.a...tone&cart=708478679&style=music&altsearch=yes


Toscanini er jo forresten utrolig tøff da!

Mvh Vidar P

 

[nb]

Man kan nesten spørre seg; hvorfor skal man i det hele tatt sette et skille historisk vs ikke historisk? Får det noen konsekvens for innfallsvinkelen til en fremførelse? Vil alle kunne enes om en slik grense? Neppe og neppe.
Jeg foreslår at vi lar begrepsdefinisjonen stå åpen for enhver å vurdere i denne tråden, iallefall inntil videre, så ser vi hva som dukker opp av innspillinger, innfallsvinkler, artister etc. Kanskje mest spennende og inkluderende på den måten?

Mvh Vidar P

Er ikke dette litt som en amerikansk høyesterettsdommer(?) uttalte i en pornografisak: "Jeg kan ikke definere hva porno er for noe, men jeg vet det med en gang når jeg ser det"

Ha en fortreffelig, historisk helg!

 

[otare]

Har nettopp spilt meg gjennom Oistrakh-settet på Brilliant:

Og nå er Leonid Kogan igang:

Litt rare tempi i Bach og Mozart, men det var vel slik man spilte det rundt 1950

 

[Vidar P]

Må sjekke ut disse Brilliant-boksene... har ikke så mye som en eneste cd derfra. Takk for tips!

Selv har jeg brukt ettermiddagen på å lage ørten-retters thai-mat (phhuuuust!), og høre på Schneiderhan etter eminent anbefaling herfra tråden! Denne tråden har altså blitt et oppkomme av suverene anbefalinger og innsiktsfulle beskrivelser!

DGG remasteret aldri disse innspillingene (som i US ble utgitt på Decca, som ikke har noe med Decca UK å gjøre);

men det er jeg tilbøyelig for å være glad for. Tipper de hadde en grunn for det. De låter suverent! 5CD boks som attpåtil kommer godt under MVA-grensa fra cduniverse.

http://www.cduniverse.com/productinfo.asp?pid=6812194&style=classical

Schneiderhan appellerer til meg på en måte som minner meg litt om hvordan f.eks Audiolab elektronikk appellerer; det er noe med den distinkte, klare, spot-on tonen som gjør til at man henger seg på som en igle; det er så poengtert og ekte; ikke flytende, svevende eller overtolket. Schneiderhan har, som mine andre favoritter inkl Heifetz, skjønt at det er lite i veien med det originale partituret; og det er ingen grunn til å forandre mye på komponistens intensjoner.

Anbefales!

Mvh Vidar P

 

[Vidar P]

Det er noen dirigenter som i retrospekt tilsynelatende aldri har gjort noe annet enn suverene innspillinger. En av disse er definitivt Rafael Kubelik (1914-96).

En av de virkelig store Mahler-tolkere; hans legendariske Mahler 1 med Bayern RSO (som han ledet i nesten 25 år fra 1961) fra 1967 på DGG er vel bare et av mange eksempler på hans storhet.

Nå er det ikke den jeg sitter å hører på, men denne 4CD-boksen av Kubeliks berømte 3 sesonger som sjefsdirigent for Chicago fra 1950-53 eller deromkring. Mercury Living Presence gjorde mange innspillinger med ham i Chicago i denne perioden; pga Symphony Halls ovale fasong og Kubeliks insisteringer på at det MÅTTE høres ut på innspillingen slik som han hørte det fra podiet, så ble disse innspillingene gjort med en hovedmikrofon over Kubeliks hode, samt evt støttemic'er, og rett inn i en 3-spors Ampex båndmaskin (som Mercury brukte). Det var null eq, ingen dynamisk komprimering, ingen besudling av signalet i det hele tatt. Kubelik var streng på det.

Det var en spesielt god tone i orkesteret på den tiden under Kubelik sies det; noe som setter Fritz Reiners senere lederstil i Chicago i perspektiv; han ble av musikerne oppfattet som noe av en diktator. Kubelik derimot kom svært godt overens med musikerne, godt hjulpet av en felles kulturbakgrunn; de aller fleste musikerne var tross alt tyskere og østerrikere, samt noen tsjekkere, i CSO på den tiden.

http://www.cduniverse.com/productinfo.asp?pid=6929811&style=classical

4CD'er med superversjoner for $24 er ikke noe å si på. Mercury hevder å ha restaurert de originale Westrex og Ampex-maskinene for å gjenutgi disse, og de hevder å bruke kun 1.generasjons mastertape som kilde. Den digitale overføringen er gjort uten noen eq her også, og ved bruk av rør-utstyr hele veien sies det.

Hører "Bilder fra en utstilling" akkurat nå; må si at Kubeliks sans for rytmisk presisjon og driv virkelig er noe for seg selv. Attpåtil virker denne direkteheten på en slik måte at det åpner opp melodilinjene og gjør det hele svært så transparent.

Dette er den unge og spreke Kubelik på sitt beste, og innspillingene anbefales.

Mvh Vidar P

 

[MaKi]

Furtwängler dirigerer under gjenåpningen av Bayreuth-festivalen i 1951 på Electrola. An Die Freude og 9 symfoni i d-moll. Elisabeth Schwarzkopf sopran, Hans Kopf tenor, bla. Utgitt i ulike versjoner, har gått for over 1100 dollar på auksjon. Dette er en litt annerledes versjon, kun musikk på en side. Uansett, en fantastisk innspilling, stemningsfull og overraskende. Jeg begynner virkelig å forstå din fascinasjon for denne dirigenten, Vidar.

 

[berxter]

Denne hører vel også til her, takksigelser går til Brilliant!


Aldeles utmerket! Om det er like historisk signifikant som Kreisler/ Rupp kan vel diskuteres, men bra er det.
Nåh, bildet ble litt uklart; det er altså Beethovens sonater for fiolin og klaver spilt av Arthur Grumiaux og Clara Haskil i '56 og '57, og lisensiert fra Decca, men jeg lurer på om de kanskje kom på Philips i Europa?, da som en 4LP boks.

Bernt K

 

[Vidar P]

Steike gutter, dere er skikkelig inspirasjon!

Mer Kubelik idag. Denne gangen med en yngre-enn-vanlig Claudio Arrau, som jeg nevnte for kibsgard for en tid tilbake at jeg var nysgjerrig på.

Brahms 1. op 15 er min favoritt blant klaverkonserter, og jeg kan aldri få nok gode versjoner av denne. Curzon/Szell og Pollini/Bøhm er glimrende, nå dundrer Arrau//Kubelik i grillosen her i finværet, en nydelig versjon dette også.

Maha; Beethoven #9 er liksom et av stjernenummerene til Furtwängler; en versjon av denne definerte spilletiden på CD-platene til og med. Du forstår fascination Furtwängler ja; veldig bra. Da kan du glede deg også til du hører ham i flere Beethoven-symfonier, for ikke å si noen av krigsinnspilingene! F.eks er Brahms #4 helt rå (se egen tråd).

Bernt; jeg lurer på om jeg ikke har disse på Philips ja. Decca US er forøvrig ikke å forveksle med Decca UK (hvis US plater ble markedsført under "London"-navnet).

Mvh Vidar P