awe
Hi-Fi freak
Sommerens store hit har vært Mozarts symfonier nr. 21-41 med RCO og Josef Krips. For meg er dette mirakuløst gode tolkninger. Krips får frem alle poengene i denne musikken (som jeg vet om) uten å forstyrre helheten. Alle andre dirigenter (som jeg har hørt) faller før eller senere for fristelsen til å understreke et eller annet musikalsk poeng - eller ti - litt ekstra, og ødelegger i større eller mindre grad Mozarts uforstyrrelige fremdrift, flyt og balanse. Slike highlights kan være så gripende de bare vil, den større sammenhengen blir skadelidende uansett. Krips er krisp, alert og nøyaktig, aldri vaklende eller dvelende. Alle linjer, figurer og fraser fullføres uten tøven og nølen. Slik får selve musikken tale, og det er til de grader merkbart.
Concertgebouw er et supert redskap for Krips' tilnærming til Mozart. Det er uhyre krevende å spille slik, for ethvert avvik ville skrike i så glassklare omgivelser. Philips' produksjoner (fra tidlig 70-tall?) får toppkarakter. Ren ørenslyst! Jeg fikk mine på mint, brukt vinyl, men disse innspillingene er og tilgjengelige på cd for vel 30 dollar.
Concertgebouw er et supert redskap for Krips' tilnærming til Mozart. Det er uhyre krevende å spille slik, for ethvert avvik ville skrike i så glassklare omgivelser. Philips' produksjoner (fra tidlig 70-tall?) får toppkarakter. Ren ørenslyst! Jeg fikk mine på mint, brukt vinyl, men disse innspillingene er og tilgjengelige på cd for vel 30 dollar.