Klassisk; hva hører du på nå?

[Minutten]

Beethoven: The Cello Sonatas
Rostropovich/Richter

 

[Vidar P]

Den der er super Minutten! Har den på original LP, men tviler ikke på at denne 50-års jubileums-cd'en låter bra!

Mvh Vidar P

 

[Minutten]

Vidar P: Når vi først har Richter her, så regner jeg med du sett/hørt denne?
En virkelig flott musikk dokumentar.
Dersom det er noen som ikke har sett den, så kan den anbefales på det sterkeste.

 

[Gunzi]

Norsk i aften.....
Problemet og nevrosene tar overhand når jeg prøver å bestemme meg for hvor i he****e jeg skal arkivere skiva.....
På A eller S eller må jeg opprette en helt ny avdeling blant pianistene for skiver i denne serien...begynner å bli noen.

Fortreffelig serie for de som ennå ikke har oppdaget den.

 

[Minutten]

Zappa: The Yellow Shark
Ensemble Modern

 

[otare]

Er det virkelig flere en meg som har den Zappa-plata?

Ellers har jeg "The romantic piano concerto" stående i en egen liten hylle.

 

[Minutten]

otare: Litt OT men fikk Stereophile i posten i dag, og det er 6 sider om Zappa der. (Har ikke fått lest noe av det enda.)

 

[Minutten]

Mahler: Das Lied von der Erde Walter/Ferrier
Som et alternativ til Klemperer/Ludwig

 

[Valentino]

Ah, en Zappaposting i denne tråden! Det kan jeg like.
Jeg er Zappaignorant og kunne tenke meg å fått anbefalt plater med Zappakunstmusikk i en tråd på Klassiskforumet.

Nå skal jeg kjøre bil. Schuberts Døden og Piken-kvartett skullepasse bra til vanskelige kjøreforhold. Talichkvartetten, mens jeg venter på Veronika og Guttas innspilling. Den er på vei til en postkasse nær meg.

 

[erato]

Mahler: Das Lied von der Erde Walter/Ferrier
Som et alternativ til Klemperer/Ludwig

Hva galt har Julius Patzak gjort siden han ikke får være med på coveret? Stygg sak egentlig, men flott innspilling.

PS: Her går disc 1 i Gardiners Bachkantataserie, vol 3. Pt Kantate 24. Superbt.

 

[otare]

Sitter her med etterdønningene etter forrige ukes halsbetennelse. Trodde jeg var frisk, men det var jeg altså ikke... To dager i London satte sine spor likevel
Men da blir det masse musikk, da.
Først denne:

Underholdende musikk, spenstig spilt. Men dessverre dårlig lyd. Klaveret lyder ekstremt hardt og agressivt. Ingen romfølelse i klangen i det hele tatt. Kommer nok ikke til å spille den CDen mange ganger, men det skyldes ikke musikken.

Nå går denne på stueanlegget:

Dette låter mye bedre (lydmessig). Og Händels operaer er jo strålende musikk.

Imens ripper jeg alle Bachkantatene (Leonhardt/Harnoncourt) som jeg kjøpte på HMV på Oxford street på mandag. 60 CDer for 100£ kan man leve med. Og innspillingene er jo klassiske.

 

[Minutten]

Mozart: Pianokonserter
Clara Haskil
Disse OOP platene fra "Great Pianists of the 20th Century" serien til Philips kan anbefales.

 

[kibsgard]

Mozart: Pianokonserter
Clara Haskil
Disse OOP platene fra "Great Pianists of the 20th Century" serien til Philips kan anbefales.

Det er fåtallet forunt å nå opp til Clara Haskil's nivå i Mozart's pianokonserter! Maken til innsikt og følsomhet. I samme klasse finner man blant annet Edwin Fischer og Robert Casadesus.

Er svært glad i "Great Pianists of the 20th Century" serien selv. Før kunne man få den i en 200CD'ers koffert.

 

[kjoenik]

Tidlig hjem fra jobb i dag, pakke i posten.
Går nå i gang med Furtwangler-boksen fra DG, original masters

 

[Vidar P]

Apropos Clara Haskil, det er utgitt en 7CD i Philips Original Masters-serien.

Med dagens kurser så ser det ut til at den sniker seg over MVA-grensa i øyeblikket, men tips mottas.

Mvh Vidar P

 

[berxter]

Enig i alt det pene som sies om Haskil, og den boksen Vidar viser frister noe inn i hampen; får se neste gang bokser av noe størrelse skal handles.
Akkurat nå avspilles på kontoret favorittinnspillingen av LvB symf #3, nemlig Savalls. Noen kan kanskje mene han går for langt i tempi, men det musiseres slik at min indre kritiker blir taus.


Bernt K

 

[otare]

Det har skjedd mye i løpet av dagen. Etter Händel ble det Alfvén:

Dalarapsodi, Symfoni nr. 3 og "Den förlorade sonen". Det er ingen tvil om at svenskene har mange dyktige senromantiske symfonikere.

Nå har jeg endt opp med Busoni:

Er visst i et senromantisk hjørne akkurat nå. Dette lyder jo aldeles fortreffelig.

 

[Valentino]

Akkurat nå avspilles på kontoret favorittinnspillingen av LvB symf #3, nemlig Savalls. Noen kan kanskje mene han går for langt i tempi, men det musiseres slik at min indre kritiker blir taus.

Mener noen at han er for nær Beethovens tempoanvisninger? I så fall bør jeg høre den.

 

[berxter]

Akkurat nå avspilles på kontoret favorittinnspillingen av LvB symf #3, nemlig Savalls. Noen kan kanskje mene han går for langt i tempi, men det musiseres slik at min indre kritiker blir taus.

Mener noen at han er for nær Beethovens tempoanvisninger? I så fall bør jeg høre den.

Har det endelig blitt ekte bredbånd nede hos deg?

Bernt K

 

[Valentino]

Onsdag 5/11 om gudene vil.

(Rettelse. Ny feil følger.)

 

[Minutten]

Og jeg som jeg endelig skulle på en skikkelig opera!
Billetter på første rad og allting.
Men nei, i dag fikk jeg brev fra DNO om at Valkyrien i Oslos nye operahus er avlyst.
Så nå trøster jeg meg med første akt av denne:
Wagner: Die Walküre
Keilberth

 

[Vidar P]

Den der ringen har ligget på wishlist hos meg lenge Minutten. Er den fin synes du? Får se om daleren eller pundet går litt ned igjen snart; ser man får den for rundt £80 eller $145 enkelte plasser (komplett ring altså).

Her er det litt stille og flott Mozart med Berliner/Bøhm fra 1956, fant den i denne boksen gitt;

Mvh Vidar P

 

[Minutten]

Den eneste jeg har spilt gjennom er Das Rheingold , og den likte jeg veldig godt.
Solti er den jeg bruker som referanse, og jeg tror jeg foretrekker Keilberth.
Lydmessig er den helt OK, men i vær obs på at er en periode på litt over 20 min som har en slags bakgrunnsstøy. Litt forstyrrende når det dukker opp, men hjernen siler det ut eller noen minutter. Ellers er jo dette en live innspilling og Soltis versjon er jo en studioinnspilling som er klippet sammen av x antall kutt på rundt 15 min.
Er litt mer "stemning" på Keilberth, men det er sikkert andre som foretrekker Soltis som også er en bra innspilling.

Minutten

 

[Minutten]

Bach: Morimur
Poppen/Hilliard Ensemble

 

[berxter]

Den liker jeg, Minutten!
Her har nettopp Curzon spilt Brahms #1, og nå synger FiDi Hugo Wolf:
Begge har jeg hørt mange ganger, og begge er likeledes utmerket føde for sinnet.

Bernt K

 

[Minutten]

På Bernts anbefaling:
Schubert :Winterreise Schreier/Richter
Liker det jeg har hørt så langt, takk for tips.

 

[Valentino]

Huff, jeg har fremdeles Schreier i halsen etter å ha levd med hans Mozart Requiem (Philips) i mange år. Den ble kjøpt etter anbefaling av Penguin-gubbene riktignok. Det var før internettet demokratiserte meningene om hermetisert musikk.

Nuvel. Schreier skal få en sjanse til ved leilighet. Hvordan er Richter som kompmann? Tar han avgårde som d'herrer Moon og Entwistle, eller likner han mer på Gerald Moore?

 

[berxter]

Legger egentlig ikke så mye merke til Richter, jeg. Det er Schreier i fokus; med den slitne stemmen som jeg mener er midt i blink for Winterreise. Dog spiller Richter også D840 solo på disc 2, i en glimrende utgave. Det Schreier gjør er ikke "skjønnsang" så meget som at han faktisk "lever" Winterreise. Den eneste andre jeg har hørt med tilsvarende innlevelse er Jon Vickers i live-innspillingen hans, og til tross for at jeg er en stor Vickers-fan er jeg svææært splittet mht denne. Fra "pervertert og kunstlet tempovalg" til "innsiktsfull innlevelse". Denne snakker jeg om:
Anbefales egentlig ikke før Schreier, FiDi, Talvela, Pears osv er hørt.
EDIT: Det er den jeg hører på nå...

Bernt K

 

[Vidar P]

Jeg liker Schreiers Mozart-requiem jeg..

Mvh Vidar P

 

[awe]

Svjatoslav Richters klaverstemme i innspillingen av "Winterreise" med Schreier er god tankeføde, av flere grunner. Du skal ikke mange taktene hen i "Gute Nacht" før listen er lagt: Stødighet uten like, korrekt foredrag, riktig uttrykk. Et deterministisk farvel, begynnelsen på en av de grimmeste reisene i all kunst. I denne asketisk måteholdne musikken vil alle overdrevne fakter stikke seg ut som forstyrrende elementer. Notearkene er nesten tomme sammenlignet med mye annen romantisk musikk! All staffasje er skrelt bort. Det som er der, skal gjøre hvert ord og hvert bilde så klart som mulig, i hver enkelt sang og i syklusen. Alt har samme, gjennomtrengende tema.

Det skal forferdelig mye til å kunne spille slik. Ingen andre er i nærheten av denne fortettede konsentrasjonen, synes jeg. Naturligvis gir det Schreier store flater å arbeide på: Han får større frihet mht. dynamikk, frasering og diksjon, og benytter seg av det fullt ut. Til tross for at Richter var Fischer-Dieskaus favorittpianist - og at de musiserte flittig sammen, blir denne innspillingen stående som Richters ypperste i Schuberts vokalmusikk for min del.

Ta gjerne turen innom biblioteket og lån Andre Bjerkes strålende gjendiktning av Müllers tekst.

 

[berxter]

Du verden! Du kan virkelig få sagt det. Som sagt flere ganger tidligere, det er Schreiers innlevelse og stemme som virkelig griper tak i meg i denne framføringen; dog hadde ikke det vært mulig i denne, mest pianistiske, sangsyklusen uten et følge tilsvarende Richters.
Ære til deg, awe, for de riktige ordene.

Bernt K

 

[Hugh]

I dag den Pastorale. Fett.

 

[Valentino]

Du kan virkelig si det, awe. Schreier og Richters Winterreise skal høres.

I dag har jeg hørt alle seks:

Bartoks kvartetter er besynderlig passende langs veien sent i oktober.

 

[Vidar P]

I dag den Pastorale. Fett.

Karajan er veldig åpen og "vakker" i Szene am Bach-satsen i den Pastorale! Nesten like god som de beste

(PS; håper det er lov medsubjektive og litt provokative ytringer i all vennskapelighet )

Mvh Vidar P

 

[Valentino]

Det er '63-syklusen du har der, Hugh? Har ikke hørt den Pastoralen i så fall,men jeg holder '77-utgaven svært høyt.

Her synger og spiller La Venexiana madrigaler fra den åttende boka til Monteverdi. Den er om krig og kjærlighet. I'm a love man.

 

[Hugh]

Det er 63 mod ja!Vals, VidarPs og andres innspill, gjerne med konkrete anbefalinger, er jeg utrolig glad for!

 

[Vidar P]

Det er 63 mod ja!Vals, VidarPs og andres innspill, gjerne med konkrete anbefalinger, er jeg utrolig glad for!

Karajan i '63 var fin han. For en annen innfallsvinkel, hør gjerne på Klemperer/Philharmonia fra 1957; denne

http://www.hifisentralen.no/forum/index.php?topic=26537.0

Ellers er det jo flusst av gode Pastoral-symfonier da. Nesten vanskelig å nevne noen gode, det er så mange, også fra andre kjente folk som bl.a Jochum, Furtwängler, Bøhm etc etc...

Som jeg har blitt enig med kibsgard om; man kan ikke få for mange Beethoven-sykluser

Mvh Vidar P

 

[Gunzi]

Elegant og spennende på en gang, Spohr havner jo ofte i skyggen av Paganini, Wieniawski, Sarasate og noen andre få komponister som stort sett dedikerte seg til å skrive musikk for violin.

For øyeblikket passer denne innspillingen perfekt sammen med en kopp Lavazza Espresso.

 

[kibsgard]

Som jeg har blitt enig med kibsgard om; man kan ikke få for mange Beethoven-sykluser

Mvh Vidar P

;D. Har det på samme vis når det gjelder Brahms-sykluser også. Er hakket mer måteholden når det gjelder sykluser av andre komponister. Av ulike grunner.

 

[Gunzi]

Artig å gå på leting i eget arkiv, jeg har tenkt å la meg lede gjennom ettermiddagen av Spohr, mens dere spiller Beethoven syklusene deres...
Spohr var jo omgangsvenn med Beethoven, han bidro også i ferdigstillingen av enkelte av mesterens kammerstykker...det morsomme er at han i sine notater mener at Beethoven spillte groteskt dårlig piano i sine egne stykker...

Og så var det jo Mozart som egentlig var objektet for beundring fra Spohr sin side. Det høres i de første violinkonsertene, lengre frem i tid, der komponisten er merket av livets erfaringer fremstår musikken som mer reflektert og med et større perspektiv. Spohr sies å være det intelektuelle motstykket til Paganini, BMV mot Ferrarri kanskje...mindre støy og mer harmoni, mer forutsigbart, traust og kjedelig i motsetning til det italienske fyrverkeriet.
Selv finner jeg at de musikalske ideene fremstår som tydeligere og mer genuine i de senere konsertene, og dermed får violinstemmen også mer å arbeide med, selv om det ikke frembringer sjokkerende pizzicatoer og varmgang, men mer melodiøs fokusering. Det rytmiske aspektet er kanskje det som mangler, fellestrekket i violinkonsertene er en noe monoton fremdrift og utvikling av temaene. Jeg kjenner at dersom jeg greier å skru av forventningene til å la meg henrive av blendende solospill, og heller la meg lede hen til melodilinjen, da er dette ren nytelse....og for all del, meget godt presentert av Ulf Hoelscher på violin.

Igjen er det bare å henlede oppmerksomheten på CPO som et seriøst label med dedikasjon og vilje til å bringe glemt musikk fra utenfor allfarvei ut til publikum.