Jeg fortsetter min gjennomspilling av bokser. Akkurat nå CD nr. 40 i Leslie Howards store Liszt-boks. Jeg har kommet til operaparafrasene nå.
I går ble det opera fra Natalie Dessay-boksen. I går ble det R. Strauss' "Ariadne auf Naxos" - Giuseppe Sinopolis siste innspilling før han døde.
Disse er nye for meg, "oppdaget" fordi Stenhammar symfoni nr 2 skal spilles i Stavanger konserthus i høst (har billett) og da måtte Stenhammar sjekkes ut.
Strykekvartettene synes å være anbefalt, så igår nr 2;
Og nå nr 3 og 4;
Fin musikk dette her - gode utøvere og god, men ikke lik lyd på de to utgivelsene også.
Dårlig vær her nå, så da blir det mye musikk. Opera har stått på programmet de siste dagene:
Orfeo er vel for så vidt ikke en opera.
Litt spredning - 2 stk Bel canto, en fra tidlig barokk og en senromantisk opera av en fransk anti-Wagneritt. Selv om Godards opera ble sterkt kritisert av den franske musikkpressen etter førsteoppførelsen i 1890 likte jeg den godt.
Jeg er forøvrig i gang med å flytte mine gamle vinylplater inn i heimen (de har vært lagret på kontoret i noen år) og finner ting jeg hadde glemt. Hele EMI Reflexe serien, masse Hungaroton- og Supraphonplater med ungarsk og tsjekkisk musikk.
Veldig bra spilt og strålende lyd. Disse Holst-suitene er supre.
Relativt enkel vinylspiller: Kenwood KD-500 med Grace 707 mk. II arm og en Shure M97Xe pickup.
God lyd behøver ikke koste all verden. Kjøp kvalitet, behandle det godt og behold det lenge. Denne platespilleren kjøpte jeg for over 40 år siden og den fungerer like fint fremdeles. Jeg har ikke gjort noe med den. Ingen lager som er smurt, ingen deler som er byttet. Den går like presist som den gjorde da den var ny. Jeg husker ikke hvor mye jeg ga for den - jeg syntes sikkert den var dyr da - men fordelt over antall år er det ikke store kostnaden pr. år.
For oss som ble interessert i gammel musikk på 70-tallet var denne serien et "must":
Jeg kjøpte de 7 første volumene. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg stoppet der, men de var ikke så enkle å få tak i. Flott initiativ av EMI Electrola - markedet må ha vært ekstremt begrenset og produksjonene er helt supre. Det må ha vært et massivt tapsprosjekt.
Nå plate 1 fra vol. 1 - Musikk av Oswald von Wolkenstein spilt av Studio der frühen Musik under ledelse av Thomas Binkley.
Reflexe-serien var også mitt første møte med giganter som Machaut og Dufay. Adieu m'amour platen med Dufay spilt av Studio der frühen Musik er i mine ører helt magisk. Den er forøvrig også gitt ut på CD.
Deler været med deg, og moro å se at du finner mange fine utgaver i vinylsamlingen din.
Mener å huske at du har beskrevet mange platekjøp i Praha og omheng også tidligere, disse må være noen små skatter i dag?
Ganske mye LPer (og CDer) jeg har kjøpt i Praha gjennom tidene ja. Der hanket jeg inn mye Supraphon, Panton og Hungaroton (på Ungarns kulturhus på Národni třida) på 1980-tallet. Fant nettopp 4 LPer med kormusikk av Kodály i en av kassene. Og 2 plater med musikk av Jaroslav Ježek.
Mannen kunne ikke lese noter og kunne bare spille klaver i Fiss-dur, men for en rad av sanger han kom opp med:
Alexander's ragtime band, A pretty girl is like a melody, Always, Remember, Blue skies, Puttin' on the Ritz, How deep is the ocean, Easter parade, Cheek to cheek, I've got my love to keep me warm, Marie, White Christmas, I've got the sun in the morning, There's no business like show business.
Og "Annie get your gun" er jo stappfull av toppsanger til tross for at han tok over på kort varsel da Jerome Kern, som egentlig skulle skrive musikken, døde plutselig.
Jeg fant mye av Norsk Kulturråds klassikerserie i den ene esken. Så da ble det denne:
Jeg har jo verkene på Chandos med Järvi, men det er morsomt å høre de gamle innspillingene også. Dessverre er ikke lyden all verden. Den er mikset alt for lyst - det er svært lite bass på platen. Lydmessig er cellokonserten bedre enn fiolinkonserten.
Vivaldi og dei fire årstidene i tre versjonar i kveld. Iona Brown frå 79, Nigel Kennedy frå 89, og Anne-Sophie Mutter frå 99.
Dei er alle gode på sin måte. Opptaket med Iona Brown og Academy of St.Martin-in-the-Fields er nok den som trakk det lengste strået.
Fantastisk spelt og eit veldig godt opptak.
Mye fint i den gamle vinylsamlingen til otare. Husker med glede bl.a. Musica Antiqua Bohemica, der jeg desverre gav bort det meste.
Klassikerserien fra Kulturrådet er komplett her, men fremdeles delvis uspilt.
Idag går jeg gjennom Supraphon vinyl fra 60-tallet.
Ida Haendel spiller Wieniawski og Glazunov
Fin musisering, om enn litt tynn lyd. Låter likevel levende og rikt i nærfelt på store elektrostater.
Ikke det verste man kan ha til hjemmekontor.
Jeg så den da den ble sent i fjor høst, dog var den ikke noe dårligere i aften av den grunn. Konserter er ofte et veldig høydepunkt på Hovedscenen, likevel er det slike portretter som dette som ofte faller best i smak hos meg, Michelangeli er intet unntak. Slik en aften tenker jeg alltid at lisenspengene kom godt med, likevel.
Jeg rydder i bokhyllene nå og skal kvitte meg med Cappelens musikkleksikon (6 bind - det er vel i hovedsak en oversettelse av Sohlmann). Hvis noen har lyst på det og kan hente i Trondheim er det bare å si fra.
Ellers prøver jeg meg på Fretex, men regner med at de ikke vil ha det, så da går det vel i søpla
Glad for at noen ville ha det, otare! Er helt forbløffet over hvor lite de fleste av oss bryr seg om bøker! Jeg skjønner jo at alt er så lett for unge mennesker å finne på "nettet", men jeg synes det er godt å lese en artikkel skrevet av "en som vet hva han snakker om" i et musikkleksikon, enn å lese en tilfeldig tekst skrevet på, ja nettopp, nettet! Er vel bare jeg som begynner å bli en sur, gammel mann! Mvh ToreP
Da er musikkleksikonet ankommet og plassert i grishuset på småbruket, sammen et vintageanlegg, et voksende antall cd’er separert ut fra hovedsamlingen hjemme, og pensjonerte kunstbøker og årganger med hifimagasiner. Tanken er at rommet skal gi mulighet til langsomme dypdykk i musikk jeg ikke finner tid til hjemme, og til å lese like langsomt om musikken. Bare for å holde tema for tråden, klar for avspilling til formiddagskaffen: en billig gammel boks med Klemperer og Beethoven.
I min evige gjennomgang av bokser jeg har kjøpt, men ikke rukket å høre på, er jeg nå kommet til disse 2:
Først Prokofievs 2. og 3. klaverkonsert med Ashkenazy og LSO under Previn. Og for noen konserter det er. Flott start på dagen.
Nå dirigerer Martinon musikk av Albert Roussel: Bacchus et Ariadne suite 1 og 2, Le festin de l'arraignée, Petite suite. Symfoniene til Roussel har jeg aldri fått taket på, men disse 4 verkene er virkelig flotte. Neste CD i boksen er Roussels symfoni nr. 2 og 3, så får vi se om Martinon klarer å få det til å svinge!
PS: Jeg er etter hvert kommet til CD nr. 50 i den store Liszt-boksen, så nå er jeg halvveis!
Frisk barokk til en litt sen helgevask av leiligheten, tar nesten dobbelt så lang tid siden jeg innimellom bare står der med støvkluten i hånden og nyter.
oftare! Den boka har jeg hatt stor glede av i mange år! Bruker den "støtt og stadig" som oppslagsbok når jeg hører på opera! Oversiktlig og grei! Mvh ToreP
Jeg har sansen for denne spesielt og Ibragimova generelt (i det andre jeg har med henne - liker lyden av fiolinen hennes).
Utmerket lyd og en utførelse som aldri blir kjedelig.
Litt spesielt at denne utgaven er 1 time 44 minutter, de fleste andre er på 1.15-1.20 ca.
Det ble handlet litt nytt, pent brukt før helgen, i dag trakk jeg opp grammofonen for å lytte til formiddagskaffen. Først ute var Paganini, jeg har ikke så mye av han fra før, dog er det en komponist jeg liker bedre og bedre. Bet meg merke i CH sitt innlegg for noen dager siden, og måtte ta med meg platen da jeg fant den i går. I dag var det dermed duket for Ruggiero Ricci sin fremførelse av 24 Caprices Op 1, forfriskende og flott innspilling på Decca eclipse. Når det ble lunsjtid, var det ingen tvil om at det måtte bli italiensk inspirert, og rime på dagens første plate.
Etter en god lunsj må det en ny kopp kaffe til, og litt sjokolade. Neste plate i bunken ute er en annen komponist som jeg også har fått mer og mer interesse for, og blir alltid glad når jeg finner han i platebutikken. Denne gangen ble det en boks med fem pianokonserter fordelt over tre plater, fransk innspilling med god kvalitet. I skrivende stund har vi kommet til side to, plantene i hagen nok pent vente til boksen er ferdigspilt før dagens vanning.
På vinyl. Den må være kjøpt tidlig på 70-tallet. Jeg synes Beethovens sanger er flotte og spilles alt for sjelden.
Jeg husker å ha hørt Jörg Demus spille på Ringve i sin tid - det må ha vært tidlig på 70-tallet. Denne platen er vel spilt inn ca 1966 - i hvert fall er tekstheftet trykt i september 1966.
Sitter hjemme og bruker den siste ferieuken på å studere og hanke inn noter/partitur med tema "Disney"
Så nå er hodet fullt av all verdens "kopier/plagiater" fra den klassiske musikkens verden....
Derfor måtte det luftes litt her en stund. Mange år siden jeg hørte dette verket sist, så valget falt på dette requiemet; Thierry Lancino - Requiem for fire solister, stort kor og orkester.
Dette er så intest skrevet - så åpent, så lukket, så fargerikt, så grått, så lyst, så mørkt.
Enormt skrevet for vokalistene, både solister og kor.
Om du ikke er av typen som er vant med slikt tonespråk, vil jeg likevel anbefale å i det minst høre konsentrert igjennom "dies irae"
Gjerne på litt "live" volum.
Jeg nevnte halvveis på spøk dette med plagiat/kopiere i bla. filmusikk; noen som får assosiasjoner i Lancinos "dies irae?
Ok, så er det tilbake til filmmusikk resten av dagen.......
Har brukt en del tid på Defrost Youth Choir de siste årene. Her er de ferdige konsertvideoene fra jubileumskonserten 19. juni. Klassisk? Både det og folkemusikk og pop. Akustisk? Definitivt! Og helt uten sikkerhetsline.
I del 1 er det årets 27 medlemmer av koret som synger. I del 2 har de med seg 14 tidligere medlemmer, og også baryton Bernt Ola Volungholen som solist på stykket som begynner ved 10:40.
I del to gjør guttungen en liten avsluttende solo i stykket som begynner ved 19:19.