Slepte med meg fruen og et vennepar i Staatsoper i Wien for å se denne og tenkte at de kom til å sovne etter at Wotan hadde jaget valkyriene. De satt som fjetret. Men den største overraskelsen den kvelden var dirigenten, for jeg hadde ikke gjort hjemmeleksene: Simon Rattle.Det går opp for meg at jeg aldri har lyttet til Valkyrien, annet enn Valkyrierittet. Dette er stor musikk.
Spot on. Jeg hørte begge disse på strømming fra Trondheim, og var slått av forskjellen i uttrykk. Enig med deg, Stavanger-koret var nesten snodig klinisk og oppstykket, overtydelig gjort for å demonstrere klarhet og teknikk..............
Fun fact: Når Defrost synger Ack, Ack om det vore dag hører jeg forspillet til Die Walküre under. Samme groove. Verdens første metal-riff er det og. Fun fact II: Jeg har også høt Stavanger Studentersangforening gjøre akkurat samme arrangement av den svenske folketonen. Teknisk bedre enn Defrost. Men ingen groove, oppstykket, frase for frase. Ikke min greie i det hele tatt.
.....
Jeg har aldri vært fan. En del av de roligere sangalbumene er OK, men barokksyngingen hennes er så heseblesende at jeg er svett i ørene etter 10 minutter og fullstendig utslitt etter 30. Vivaldiplata hennes er skrekkelig, uansett hvor bejublet den er pga ekvilibrismen.Jeg sliter med Bartoli. Det blir ofte for hesblesende og oppjaget.
Man gjør. Man må. Det er til å bli sprø av.Man driver da ikke og tagger komponister! Ærlig talt!
......