Klassisk; hva hører du på nå?
- Trådstarter berxter
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Hei..
No er er den store fiolinist Anne Sophie Mutter i gang i Cary'en
med: Vivaldi's "Le quatro Stagioni"
Utgitt på Deuche Grammophon 1999 - UN925
Medvirkende er også Trondheimssolistene.
Herleg tolkning, god lyd og dyktige musikere....
For å sitere en kjent person: "Vivaldi er herleg dere......"
mvh56fwbJeg har nettopp hørt en regelrett rystende bra plate:
Kim Borg synger Sibelius - i mono. En av topplatene i årets Gramophonekåring. Jeg skjønner hvorfor. Ord blir fattige, aldri har jeg hørt større sangkunst. Aldri før utgitt på CD. 60 kr på mdt.
Vi er visst rørende enig Erato!erato skrev:Jeg har nettopp hørt en regelrett rystende bra plate:
Kim Borg synger Sibelus - i mono. En av topplatene i årets Gramophonekåring. Jeg skjønner hvorfor. Ord blir fattige, aldri har jeg hørt større sangkunst. Aldri før utgitt på CD. 60 kr på mdt.
Mvh Vidar PVidar P skrev:Jeg synes dette er aldeles nydelig jeg. Skjønner godt rasjonalet for at Gramophone valgte denne som årets historiske gjenutgivelse 2008. En bergtakende utgivelse. Og så flott som det låter da gitt! Bergtakende er det, rett og slett.
$9.69 fra cduniverse; http://www.cduniverse.com/productinfo.asp?pid=7483272&style=classical
£5.91 fra mdt; http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//4776612.htm
Den Helsinki-fødte kjemikeren Kim Borg (f.1919) bestemte seg ikke før i 1949 for å ta sitt syngende til et profesjonelt nivå, og hadde sin første offentlige opptreden i 1951. Mange år som bass i operaer har gitt oss mange plateinnspillinger med hans medvirkende.
Det viser seg at denne plata tilhører en serie plater fra DGG som heter "Spotlight";
Her er hjemmesiden til serien; http://www2.deutschegrammophon.com/webseries/index.htms?ID=spotlight
Det ser ut som om det kan bli noen flere plater i denne serien på meg. Jeg må nok en gang si at jeg er temmelig imponert over DGG for tiden, de fyller på med mengder av utrolige viktige og spennende historiske innspillinger; og deres remastere av disse gamle tapene (Emil Berliner Studios) er på et så høyt teknisk nivå som jeg aldri har hørt på CD før, uansett gjenutgivelsesselskap. Det er jo nesten slik at deres gamle historiske innspillinger nå mange ganger låter bedre enn helt nye innspillinger. Jeg er som sagt enormt imponert over DGG.
Mvh Vidar PCD 14 Harmonia Mundiboksen.
Heinrich Ignaz Biber, you are my man.
Rosenkrans sonate.
Fin klang i fela til den godeste Andrew Manze. Og orgelet som ligger og bobler i bunnen på en del av låtene, flotte greier.
Jeg har aldri hørt om hverken Biber eller Manze. Jaggu på tide.
Og så må vi holde tunga rett i munnen på klassiskasylet:erato skrev:
Her heter det- verker, musikkstykker eller lignende, men ALDRI låter....... ;D
Og rolfozzy- den HM boksen er et hærlig smykkeskrin
Jeg skal gå i meg selv, og prøve og utvise en mer ærbødig holdning.emotikon skrev:
Og så må vi holde tunga rett i munnen på klassiskasylet:erato skrev:
Her heter det- verker, musikkstykker eller lignende, men ALDRI låter....... ;D
Og rolfozzy- den HM boksen er et hærlig smykkeskrin
Kooper staves faktisk med K.erato skrev:
Han har spilt seg inn i historien med verdens beste intro. "Like a Rolling Stone"- Dylan.
Nå får jeg vel kjeft for å være offtopic, men det er klassisk musikk det handler om. Så.........skal aldri gjøre det mer.
Jeg synes at Hagenkvartetten er et jævla bra band og at Schuberts D887 er fire kanonlåter.
Ble utsatt for denne her i går kveld:
Asheim er gal, muligens enda galere enn på "Engleskyts", og Berntsen holder maska. Tøft som fy.HHugh
Gjest
Grøssent i dag. I hulen avspilles
De høres mer ut som Eli og en evt trio av likesinnede. Via min egen cerumen obliterans riktignokerato skrev:
Mvh Vidar P
Der skulle jeg gjerne vært. Hadde selv billetter til Valkyrien som ble avlyst i Oslo, så jeg må prøve å få "sett" min første skikkelige Wagner opera en annen plass neste år.otare skrev:Jeg skal antagelig i operaen i Praha på søndag og se "Den flygende hollender".
Har hørt Tristan i konsertutgave live, men ingen opera med full oppsetning enda.
MinuttenCD 27 i Harmonia Mundiboksen i dag.
Her var det jo bare fine ting syns jeg.
Men favoritten på denne er Franz Liszt - La Lugubre Gondole.
Regner med at på norsk betyr det Den Lugubre Gondol. Lurer på hva slags bilder Liszt hadde i hue når han lagde lå...eh stykket.
Berwald idag, Sinfonie Serieuse (nr.1) og Erinnerungen an die norwegische Alpen, fra denne fine 2CD'en med DR SO og Thomas Dausgaard;
http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//93699.htm
Mon tro om ikke denne Dausgaard er en stigende stjerne? Han har hatt betydelig suksess de siste årene iallefall.
Mvh Vidar PDdtddiver
Gjest
Gjelder denne som klassisk? Gidon Kremer (og Per Arne Glorvigen) med helt fantastisk tolkning av Piazzolla. Det slås på flygler, gnis på kontrabasser og knirker i bandonéoner! Denne og Lalo Schifrin's Marqius de Sade tror jeg jeg kunne klart meg med uten noen annen musikk.Vedlegg
Susanne Heinrich beriker nok en kveld her;
http://www.mdt.co.uk/MDTSite/product//CDA67628.htm
Ikke å undres over at dette ble valgt til årets utgivelse i Gramophone 2008.
Mvh Vidar P4. symfonien fra denne:
...som jeg har hørt på noen ganger før, føler endelig at den begynner å sitte. Er vel en av de få symfoniene som jeg føler at jeg kjenner litt etterhvert og som jeg får mer og mer ut av høre på. Spennende.
Jeg liker denne godt, syns det er et drama gjennom hele symfonien som ligger og bobler. Nerve og intensitet så det holder, hver gang noe vakkert eller klart kommer er det stort sett alene og blir fort overveldet av det dystre og mørke - igjen. Jeg er ganske så imponert over hvor intens denne symfonien er, føles litt som å se en litt skummel og spennende film, som ender med at det egentlig ikke så mye skjer - det bare forsvinner saaaakte.En fantastisk symfoni av en fabelaktig komponist.
Alex Ross skriver flg:
Sibelius, in his Fourth Symphony, completed in 1911, presented his listeners with music as tensely forbidding as anything from the European continent at the time. (Perhaps the most searching rendition of this symphony on disk is Osmo Vänskäs, with the Lahti Symphony, on the Bis label. Herbert von Karajans recordings of the last four symphonies, on D.G., remain satisfying, and Leif Segerstam recently conducted a superb complete cycle for Ondine.) Sibelius wrote the Fourth in the wake of several risky operations on his throat, where a tumor was growing. His doctors instructed him to give up drinking, which he agreed to do, although he resumed in 1915. The temporary loss of alcoholmy most faithful companion, he later called itmay have contributed to the claustrophobic grimness of the music, which, at the same time, bespoke a liberated intellect. The first few bars of the symphony extrapolate a new dimension in musical time. The opening notes, scored darkly for cellos, basses, and bassoons, are C, D, F-sharp, Ean ambiguous whole-tone collection. It feels like the beginning of a major thematic statement, but it gets stuck on F-sharp and E, which oscillate and fade away. Meanwhile, the durations of the notes lengthen by degrees, from quarter notes to dotted quarters and then to half notes. Its as if a foreign body were exerting gravitational force on the music, slowing it down.
The narrative of the Fourth is circular rather than linear; it keeps revisiting the same insoluble conflicts. An effort at establishing F major as the key of the initially sunnier-sounding second movement founders on an immovable obstacle in the form of the note B-natural, after which there is a palpable shrug of defeat. The third movement dramatizes an attempt to build, note by note, a solemn six-bar theme of funerary character; the first attempt falters after three bars, the second after five, the third after four, the fourth after three. The fifth attempt proceeds with vigor but seems to go on too long, sprawling through seven bars without coming to a logical conclusion. Finally, with an audible grinding of the teeth, the full orchestra plays the theme in a richly harmonized guise. Then uncertainty steals back in.
The finale thins out as it goes along, as if random pages of the orchestral parts had blown off the music stands. This is music facing extinction, a premonition of the silence that would envelop the composer two decades later. Erik Tawaststjerna, Sibeliuss biographer, reveals that the middle section of the movement is based on sketches that Sibelius made for a vocal setting of Poes The Raven, in a German translation. It is easy to see why a man of Sibeliuss psychological makeup would have been drawn to its melancholia. The German translation follows the rhythm of the original, so Sibeliuss music can be matched up with lines in Poes poem. Softly crying flute and oboe lines in the epilogue fit the famous words Quoth the Raven Nevermore. The symphony closes with blank-faced chords that are given the dynamic marking mezzofortehalf-loud. The instruction is surprising. Most of the great Romantic symphonies end with fortissimo affirmations. Wagner operas and Strauss tone poems often close pianissimo, whether in blissful or tragic mood. Sibeliuss Fourth ends not with a bang or a whimper but with a leaden thud.
Les hele artikkelen om Sibelius her:
http://www.therestisnoise.com/2007/07/sibelius-chapte.html
eller enda bedre; kjøp den kritikerroste boka hans
http://www.amazon.co.uk/Rest-Noise-Listening-Twentieth-Century/dp/1841154768/ref=sr_1_2?ie=UTF8&s=books&qid=1227431336&sr=8-2
en veldig flott og lettlest innføring til den klassiske musikken i forrige århundreErato: takk for godt utklipp fra artikkel. Morsomt å lese en beskrivelse av symfonien (som jeg ikke har lest noe om før) som i så stor grad sammenfaller med min egen oppfatning av symfonien - selv om jeg fullstendig mangler faguttrykkene, så kjenner jeg meg godt igjen i det han beskriver og det er jo morsomt. Boka var jo rett ut billig, 160 kroner (eller litt mindre), med frakt så jeg bestilte den.Har bare ligget på sofaen og hørt på orkestermusikk i dag.
Førts Kurt Atterbergs 2. og 5. Symfonier (CPO) og Wolf-Ferrari sin fiolinkonsert utgitt på samme selskap. Deretter Mahlers femte med Simon Rattle og BPO og et forsøk på lesing av Alex Ross sin utmerkede bok "The Rest is Noise". Lurer på hvor det bærer hen nå...
Bartoli??
Jeg vil heller se enn høre...
Det ble en gang sagt om henne at det bor en sangfugl i hennes bryst....og at den bor meget vakkert...
Snurrer heller en skive med Kozena jeg....den siste med Tsjekkiske sanger fra barndommen hennes.
Jeg synes hun synger aldeles ypperlig jeg, spiller ennå "Opera Prohibita" med jevne mellomrom. Morsomt program også, mye fine bilder.
Mvh Vidar P -
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…