Tillater meg et lite referat fra konsert igår kveld, den sitter i kroppen ennå.
Gil Shaham med Beethovens violinkonsert i Olavshallen med Tr.heim Symfoniorkester.
Jeg hadde jo visse forventninger, men dette var jo spennvilt.
Et vanligvis sedat og noe tamt trønderpublikum går i brakende applaus etter første sats, aldri opplevd det før.....og slik fortsatte det.
Ellevilt, med en solist som balanserte ydmykhet med selvtillit, og som ledet både orkester og dirigent gjennom de tre satsene.
Han-na Chang holdt på å spidde ham med taktstokken da han var helt oppe i henne og sikret at de var helt på linje og åndet samme dynamikk. Han stod med tærne helt inntil dirigentpodiet, fremoverlent mot henne....
Han drev første-violinene fremover underveis ved å gå helt opp i dem også. Det var en helt uvanlig opplevelse.
Den kvinnelige konsertmesteren ble etterhvert ildrød, svette og tårer rant ( jeg satt på tredje rad) og etter siste sats gråt hun åpenlyst, da hadde hun spilt så hestehårene slang fra buen, og hårspennen hadde løsna.
Shaham hadde også lagt inn en uventet dialog med mannen på paukene - de hilste hverandre med noter som Beethoven aldri har skrevet - et aldri så lite frislipp og som en kommentar/tribute fra Shaham i slutten på andre sats. Og underveis klarte han også å ha øyekontakt med publikum ,og med de som satt bakerst i orkesteret - for en tilstedeværelse. Tårene rant av meg også gjennom første sats, til jeg ble tom og satt og småhikstet.
Fikk bekreftet av kjente i orkesteret at dette hadde de øvd inn, altså dialogen mellom violin og pauker - og at øvelsene og konserten var minner for livet også for orkesteret.
Publikum gav seg ikke, og fikk et solostykket skrevet for Shaham av samtidskomponist under pandemien som extranummer. Shaham snakket og fortalte - helt rått!
En kveld for minneboka: Legenden Gil Shaham besøkte Trondheim og TSO denne uka, med Beethoven fiolinkonsert i bagasjen. Det er sjelden at jeg har opplevd en slik formidler, uansett instrument eller...
www.facebook.com