"Jag talar aldrig om min musik"
Det var beskjeden musikkprodusenten Frank Hedman fikk, da han ønsket å stille Allan Petterson (1911-1980) noen spørsmål om hans komposisjoner. Han ville heller snakke om kunstneren som en kontrollør av eksplosjoner innenfra, om skapelsen som ikke begjærer noen tilstand, men som må ha noe å si. Petterson vokste opp i fattige kår, med sykdom (leddgikt) og lidelse, dog lot han seg aldri stoppe i skapelsen av musikk. Han beskrives som følsom, sårbar og tidvis misforstått. Det meste av hans tid gikk med til å komponere musikk, helst i ensomhet fra omgivelsene, i sitt lille, leide rom i Stockholm.
Hans femte symfoni ble skrevet i perioden 1960-1962, alt i en sammenhengende sats med fire ulike deler. En innledning, en exposé av materialet, en utvikling og til sist Coda. Grunnstemningen er en bunnløs melankoli, hvilket også merkes godt. Sveriges Radios Symfoniorkester uroppførte symfonien 8. november 1963, med Stig Westerberg som dirigent.
Det finnes to innspillinger av den femte; jeg har den som er innspilt i Berlin 3. og 4. januar 1986 med Berlin Sibelius Orchester dirigert av Andreas Peer Kähler. Platen er innspilt Bluebell of Sweden, god lyd. Den andre ble spilt inn dirigent Lev Markiz og Malmö Symphony, 3.- 4. april 1990
Vis vedlegget 1065442
Dette er tredje gangen jeg spiller den, tar litt tid å la den synke inn kjenner jeg, skjønt er det fint å bli litt utfordret.
Jeg har også hans symfoni nr. 7, den skal jeg spille gjennom etter søndagstur og middag. Blir spennende å utforske resten av hans verker, nye ting er fine ting.