Politikk, religion og samfunn Klimaforskerne regnet rett Hva nå?

[Hardingfele]

Det er, naturligvis, vanskelig å anslå folketallet i Latin-, Sentral- og Nord-Amerika før Columbus. Forskere sier mellom 50-100 millioner mennesker. Mellom 80-90% ble drept. Hvilket sier noe om hvilken enorm arbeidsinnsats disse representerte for å ivareta kulturmark og holde skogen unna.

Crowther mener man skal plante 1000 milliarder trær. Om man klarer å telle ett tall hvert sekund tar det 31 år å telle til én milliard (for målestokkens skyld).

Da har man et bilde av hva slags innsats som skal til for å hente inn frø, så og spire, samle opp og deretter plante trær, i jordsmonn der disse kan vokse såpass store at det duger som karbonfangst. Det må mange mennesker til.

1000 milliarder x tid i snitt det tar å forberede ett tre til planting. La oss være beskjedne og si det i snitt tar 24 timer pr tre (total samlet tid for å så, vokte/vanne/gjødsle, samle, forsende, sortere og plante).

Et norsk årsverk er 230 timer. Dette er nødinnsats, så la oss si at folk er villige til å arbeide 12-timersdager. Da har man informasjonen man trenger for å beregne antall årsverk som minst trengs for å plante 1000 milliarder trær.

Det er gjort en rekke slike regnestykker for å anskueliggjøre hva BECCS vil kreve, og da har man ikke tatt høyde for innsatsen med å bygge forbrenningsinstallasjoner der man skal samle CO2 fra trærne man hogger ned, når de har vokst seg store.

Innsatsen gjøres selvsagt gratis!

 

[Gjestemedlem]

Nå er det jo ikke slik at man må plante ett og ett tre som man konstruerer et hogstfelt eller noe, det bør jo handle om å etablere vegetasjon og skogsområder. Planter man en miks av busker og trær som egner seg til plassen og som sprer seg selv villig så går dette av seg selv etter en stund. Det er jo denne levende biomassen som holder på karbonet, og det virker selv om man aldri høster fra den. Regnskogen gjør jo nytte for seg ved at den er der og lever, og ikke ved at den hugges ned og man henter ut karbonet i den og lagrer det på et vis.

Etablering av slike biotoper i områder som i dag ikke har dem vil være svært gunstig. Det er ikke nok i seg selv, men det er ett av flere gode tiltak som bør gjennomføres parallelt. Hvis temperaturen øker så vil det bli nye områder bli tilgjengelig for planter som ikke tidligere trivdes der. Man kan også gå den andre veien og aktivt beplante områder som er i fare for å bli for tørre for den vegetasjonen som er der i dag. Skogplanting for å hindre ørkenspredning har foregått lenge.

Jeg tror nok også at mye av arbeidet kan mekaniseres og automatiseres. Et eksempel kan være droner som planter frø, først mindre vegetasjon for å gi ly og vekstforhold til større planter som trær senere. Vegetasjon som sprer seg selv når den er etablert. Gjengroing er jo et uttrykk vi kjenner fra landbruket. Det er ikke noen som går rundt å planter ett og ett tre for å få det til.

Å hindre avskoging er også viktig. Her har jo Norge forsøkt å gjøre endel, men hvor vellykket det har vært er en annen sak. Her bør vel kanskje mer fokus retts på hvorfor skogen hugges ned og hva som kommer i stedet. Nybrottsarbeid bedrives jo for å få ny dyrket mark til å produsere avlinger som gir inntekter. Forproduksjon til landbruket verden over for eksempel.

Fra den artikkelen som over finner vi en videre link til en bra side.

https://www.drawdown.org/solutions-summary-by-rank

Her er en lang liste over faktiske praktiske tiltak som er gjennomførbare. Man kan sikkert være uenig i rangeringen av tiltakene men de tilside. Se spesielt på punktene under 'food' og 'land use' for å få et bilde av hvilken rolle skog, trær og andre planter spiller.

 

[Hardingfele]

En artikkel i desembernummeret av Nature Climate Change gjengir dette sitatet: «Denne rapporten vil utvilsomt utløse følelser, skape frykt og føre til krav om handling. Budskapet i rapporten er at det fortsatt er tid til å redde verdens befolkning fra de katastrofale følgene av forurensing, men tiden er i ferd med å renne ut.»

Sitatet henviser ikke til en nylig rapport fra FNs klimapanel, slik man kanskje skulle tro. Det er fra et foredrag presidenten i American Petroleum Institute (API), Frank Ikard, ga for industriledere på organisasjonens årlige møte i 1965. Artikkelen «Early oil industry knowledge of CO2 and global warming» er skrevet av Benjamin Franta, historiker ved Stanford University. Han har funnet dokumenter som viser at oljeindustrien allerede på 1950-tallet hadde informasjon om og diskuterte økning i CO2 i atmosfæren og mulige følger for klimaet.

https://www.besteforeldreaksjonen.n...4WxxX8_pZ6q3kUQD9fJcS9L2ylHYNg47w9AN--vfm0D4s

In the 1980s, oil companies like Exxon and Shell carried out internal assessments of the carbon dioxide released by fossil fuels and forecast the planetary consequences of these emissions. In 1982, for example, Exxon predicted that by about 2090, carbon dioxide levels would double relative to the 1800s, and that this, according to the best science at the time, would push the planet’s average temperatures up by about 3 degrees Celsius.

Later that decade, in 1988, an internal report by Shell projected similar effects but also found that carbon dioxide could double even earlier, by 2030. Privately, these companies did not dispute the links between their products, global warming and ecological calamity. On the contrary, their research confirmed the connections.

Shell’s assessment foresaw a 60- to 70-cm rise in sea levels, and noted that warming could also fuel the disintegration of the West Antarctic Ice Sheet, resulting in a worldwide rise in sea level of “5 to 6 meters.” That would be enough to inundate entire low-lying countries.

Shell’s analysts also warned of the “disappearance of specific ecosystems or habitat destruction,” predicted an increase in “runoff, destructive floods, and inundation of low-lying farmland,” and said that “new sources of freshwater would be required” to compensate for changes in precipitation. Global changes in air temperature would also “drastically change the way people live and work.” All told, Shell concluded, “the changes may be the greatest in recorded history.”

For its part, Exxon warned of “potentially catastrophic events that must be considered.” Like Shell’s experts, Exxon’s scientists predicted a devastating sea-level rise, and warned that the American Midwest and other parts of the world could become desert-like. Looking on the bright side, the company expressed its confidence that “this problem is not as significant to mankind as a nuclear holocaust or world famine.”

The documents make for frightening reading. And the effect is all the more chilling in view of the oil giants’ refusal to warn the public about the damage that their own researchers predicted. Shell’s report, marked “confidential,” was first disclosed by a Dutch news organization earlier this year. Exxon’s study was not intended for external distribution, either; it was leaked in 2015.

https://www.japantimes.co.jp/opinio...ary/global-warmings-paper-trail/#.XGzvBqeDohU

 

[Asbjørn]

^ Det er kombinasjonen av slike interne rapporter og ekstern propaganda for å mstenkeliggjøre og hale ut som kommer til å utsette Exxon og Shell for erstatningskrav i multimilliardklassen. Det vil ikke forundre meg om det også blir personlig straffeansvar for nøkkelpersoner i oljeindustrien.

 

[Hardingfele]

^ Man forstår hvorfor Shell, som nederlandsk selskap, utviste bekymring for skjebnen til lavereliggende land ...

Ja, mens det fnysefnysefrådes over muligheten for erstatningssøksmål er det lite å stusse over, de blir gigantiske og eksponeringen er på "tatt på fersk gjerning" nivå.

Vi har også utfordringer her hjemme. Om man kjenner til hvordan det argumenteres i søksmål der det er snakk om "reparations" for skader, som er hva som er aktuelt her, vil tiltak som på et tidspunkt virket fornuftige kunne brukes for å dokumentere ansvar og erstatningsplikt:

1. Mongstad-månelandingen -- en erkjennelse av problemets omfang og behovet for å fange karbon pga olje/gassutvinning.
2 Regnskogfondet - ditto, samt et forsøk på å bevare en uforsvarlig livsstil i Norge, mens man gjør avlat i utlandet. (Norge og Bulgaria er eneste land i EU/EØS som ikke har klart å redusere sine utslipp. Norge har hatt 3% økning siden 1990 om man ser på industriens CO2-ekvivalenter og 30% om man kun ser på utslipp fra privatpersoner).
3. Kvotehandel tatt inn i nasjoners klimaregnskap, som Norge har vært pådriver for og nå ønsker å bevare - ditto.

Fra Stoltenbergs synder til en som vil bli brukt mot Solberg:

4. Syv statsråder fra klimafornekterpartiet Frp, med nøkkeldept Olje/Energi, Finans, Landbruk og Samferdsel hos partiet (Bollestad første som ikke er Frp). Bremseklosser ble gitt ansvar i partiene med størst innflytelse på reelle mottiltak.
5. Nye leteområder etter at man vet at 4/5 av kjente reserver må bli liggende dersom man skal ha 50% sjanse for å klare togradersmålet.

Og aktoratets trumfkort:
Stafettpinnesitatet som har gått fra Tord Lien til Solberg til Søviknes til Freiberg. (Søviknes likte å si at "lyset på norsk sokkel skal ikke slukkes" i ulike varianter).

En tenkt argumentasjon:
"While signatory to a number of binding emissions reductions commitments, Norwegian government representatives have actively been promoting oil and gas exploration on a timeline well beyond the threshold committed to. And have actively encouraged industry gatherings to aim for extraction beyond these timelines. Here are a few examples, from dozens of instances."

 

[Asbjørn]

Ja, men det vil være snakk om politisk ansvar med et betydelig innslag av etterpåklokskap. Det som hindrer at AS Norge blir holdt erstatningsansvarlig er at vi er en suveren stat og at ingen domstol kan felle en slik dom. Da blir det med praten. ExxonMobil sitter derimot i klisteret til midt opp på veggen i styrerommet.

Exxons interne graf fra 1982:
https://www.theguardian.com/environ...d-exxons-secret-1980s-climate-change-warnings



Verdens Fjerniser vil sikkert hevde at den også ble produsert av trygdede femisosialistiske klimaforskere som bare var opptatt av å gjenta det som var politisk korrekt for å sikre mer forskningsmidler til seg selv. Men dette var intern forskning i oljeselskapene som viste konsekvensene av det de holdt på med, til konsernledelsens skrekk. Får ikke mye bonus for å vise den der til styret.

 

[Hardingfele]

Ja, men det vil være snakk om politisk ansvar med et betydelig innslag av etterpåklokskap. Det som hindrer at AS Norge blir holdt erstatningsansvarlig er at vi er en suveren stat og at ingen domstol kan felle en slik dom. Da blir det med praten. ExxonMobil sitter derimot i klisteret til midt opp på veggen i styrerommet.

Problemet er at Norge, pga statlig oljeproduksjon med statlig deleierskap, faller inn under definisjonen av "Climate majors" i forbindelse med det som er definert som erstatningsansvar i forbindelse med "climate change reparations/restitutions" som definert av FN.

Nettopp "reparations" var sentralt og kontroversielt i Katowice -- og veien fra uteblivende erstatninger man har forpliktet seg å yte til konfiskering av verdier er kort, og et aktuelt tema.

Cass Sunstein forsøkte før Katowice å argumentere med en balanse mellom skadene fra rike lands bruk av fossil energi og gevinstene ved produkter og medisiner som rike land har skapt, et argument som utviklingsland fnyser av.

Godt drøftet her:

https://www.globalpolicyjournal.com/blog/16/10/2015/hurdle-climate-reparations

Second, is historical responsibility a sound legal basis to negotiate responsibilities to address climate change? The answer to this needs to recognize the enormous shift that we have seen in the emerging architecture of global climate governance. Conventional arguments against historical responsibility range from the lack of awareness of rich countries to the negative effects of greenhouse gas emissions to the difficulty in holding the current generation responsible for a problem that is an accumulation of actions of previous generations.

Nå som det viser seg at man var fullstendig klar over de negative effektene ...

 

[Disqutabel]

Ja, men det vil være snakk om politisk ansvar med et betydelig innslag av etterpåklokskap. Det som hindrer at AS Norge blir holdt erstatningsansvarlig er at vi er en suveren stat og at ingen domstol kan felle en slik dom. Da blir det med praten. ExxonMobil sitter derimot i klisteret til midt opp på veggen i styrerommet.

Du forutsetter med dette at verden vil fortsette å se helt lik ut også i framtiden. Ekstreme situasjoner krever ekstreme tiltak. Behøver verden enorme pengesummer for å begrense skadene vi selv har påført naturen og infrastrukturen, kan en fremtidig internasjonal unntakstilstand fullstendig endre spillereglene.

 

[OMF]

Det er, naturligvis, vanskelig å anslå folketallet i Latin-, Sentral- og Nord-Amerika før Columbus. Forskere sier mellom 50-100 millioner mennesker. Mellom 80-90% ble drept. Hvilket sier noe om hvilken enorm arbeidsinnsats disse representerte for å ivareta kulturmark og holde skogen unna.

Crowther mener man skal plante 1000 milliarder trær. Om man klarer å telle ett tall hvert sekund tar det 31 år å telle til én milliard (for målestokkens skyld).

Da har man et bilde av hva slags innsats som skal til for å hente inn frø, så og spire, samle opp og deretter plante trær, i jordsmonn der disse kan vokse såpass store at det duger som karbonfangst. Det må mange mennesker til.

1000 milliarder x tid i snitt det tar å forberede ett tre til planting. La oss være beskjedne og si det i snitt tar 24 timer pr tre (total samlet tid for å så, vokte/vanne/gjødsle, samle, forsende, sortere og plante).

Et norsk årsverk er 230 timer. Dette er nødinnsats, så la oss si at folk er villige til å arbeide 12-timersdager. Da har man informasjonen man trenger for å beregne antall årsverk som minst trengs for å plante 1000 milliarder trær.

Det er gjort en rekke slike regnestykker for å anskueliggjøre hva BECCS vil kreve, og da har man ikke tatt høyde for innsatsen med å bygge forbrenningsinstallasjoner der man skal samle CO2 fra trærne man hogger ned, når de har vokst seg store.

Innsatsen gjøres selvsagt gratis!

Jeg skjønner at din agenda er å argumentere for at alt er umulig, men det koster altså i Norge ca 7 kroner å plante et tre, og da er innkjøp av plante, planlegging og selve planting inkludert. I enkelte andre land koster det litt over 2 kroner.
Også er det norske årsverket litt mer enn 230 timer, vi bruker å regne 1650 timer.

Så hvis man regner en timerate på 400,-/time i Norge for dette arbeidet - så bruker man ca 1 minutt pr plante - ikke 24 timer som du "synser" det frem til.


Det er nok lettere å se på økonomien i det. La oss runde opp til 10,-/plante - det er 4 ganger så mye som det man bruker i lavkostland i dag.
Da skal vi bruke 10 000 MRD. Så gjør vi jobben over 10 år - da skal det brukes 1000 MRD i året.

Hvis vi sier halvparten går til planteproduksjon/logistikk og den andre halvparten til planting. Og hvis en planter da skal tjene 50 000,-/året - så står vi igjen med 10 millioner plantere. Det ser selvsagt noe mer enn det er fotballeksperter i TV2, men mtp at dette er mer eller mindre ufaglært arbeidskraft i verdens fattige land - så er det overhodet ikke vanskelige å finne arbeidsfolk, og det kan faktisk også være en god måte å drive uhjelp på, men å legge til rette for lokale arbeidpslasser.

Men - selv om et slikt prosjekt har gigantiske proporsjoner - så er det faktisk ikke snakk om mer penger enn at vi kan fullfinansiere det med oljefondet. Ellers kan det også fullfinansieres med 2-3% avgift på Olje/Gass/kull.

mvh
OMF

 

[Hardingfele]

Som man ser av Exxons projeksjon i 1982, i Asbjørns graf, var det flinke folk som arbeidet i deres forskningsavdeling. 21st Century sporet (det til venstre) er eksakt i rute. Vi har nå passert 410ppm med margin og temperaturøkningen er nå 1.05C.

 

[OMF]

Ja, men det vil være snakk om politisk ansvar med et betydelig innslag av etterpåklokskap. Det som hindrer at AS Norge blir holdt erstatningsansvarlig er at vi er en suveren stat og at ingen domstol kan felle en slik dom. Da blir det med praten. ExxonMobil sitter derimot i klisteret til midt opp på veggen i styrerommet.

Problemet er at Norge, pga statlig oljeproduksjon med statlig deleierskap, faller inn under definisjonen av "Climate majors" i forbindelse med det som er definert som erstatningsansvar i forbindelse med "climate change reparations/restitutions" som definert av FN.

Nettopp "reparations" var sentralt og kontroversielt i Katowice -- og veien fra uteblivende erstatninger man har forpliktet seg å yte til konfiskering av verdier er kort, og et aktuelt tema.

Cass Sunstein forsøkte før Katowice å argumentere med en balanse mellom skadene fra rike lands bruk av fossil energi og gevinstene ved produkter og medisiner som rike land har skapt, et argument som utviklingsland fnyser av.

Godt drøftet her:

https://www.globalpolicyjournal.com/blog/16/10/2015/hurdle-climate-reparations

Second, is historical responsibility a sound legal basis to negotiate responsibilities to address climate change? The answer to this needs to recognize the enormous shift that we have seen in the emerging architecture of global climate governance. Conventional arguments against historical responsibility range from the lack of awareness of rich countries to the negative effects of greenhouse gas emissions to the difficulty in holding the current generation responsible for a problem that is an accumulation of actions of previous generations.

Nå som det viser seg at man var fullstendig klar over de negative effektene ...

Vel, jeg regner med at erstatningsansvaret da følger andel av CO2 man har bidratt med, så jeg er absolutt for at bidrar her, selvsagt etter at Russland, Midtøsten, Kina og USA har betalt for sine utslipp. Norges andel av utslipp fra fossile brensler er vel under 1% av totalen - så tror nok vi skal greie å betale regningen når (Eller hvis som jeg ville sagt) den kommer.

Mvh
OMF

 

[Hardingfele]

Ja, men det vil være snakk om politisk ansvar med et betydelig innslag av etterpåklokskap. Det som hindrer at AS Norge blir holdt erstatningsansvarlig er at vi er en suveren stat og at ingen domstol kan felle en slik dom. Da blir det med praten. ExxonMobil sitter derimot i klisteret til midt opp på veggen i styrerommet.

Du forutsetter med dette at verden vil fortsette å se helt lik ut også i framtiden. Ekstreme situasjoner krever ekstreme tiltak. Behøver verden enorme pengesummer for å begrense skadene vi selv har påført naturen og infrastrukturen, kan en fremtidig internasjonal unntakstilstand fullstendig endre spillereglene.

Urgenda-søksmålet i Nederland viste hvordan stat og jus ikke nødvendigvis har sammenfallende syn. Staten tapte utfra føre-var-prinsippet, utfra sine bindende forpliktelser i klimaavtaler og utfra sitt ansvar for å beskytte borgerne mot nåtidige og fremtidige trusler. Den nederlandske stat ble dømt til å trappe opp sin klimainnsats, selv om landet er lite i global sammenheng. Retten brukte spesifikt det at Nederland hadde tjent penger på å utvinne olje og gass som grunnargument, og viste både til Shells inntekter og til statens inntekter fra Shell.

 

[Asbjørn]

Ja, men det vil være snakk om politisk ansvar med et betydelig innslag av etterpåklokskap. Det som hindrer at AS Norge blir holdt erstatningsansvarlig er at vi er en suveren stat og at ingen domstol kan felle en slik dom. Da blir det med praten. ExxonMobil sitter derimot i klisteret til midt opp på veggen i styrerommet.

Du forutsetter med dette at verden vil fortsette å se helt lik ut også i framtiden. Ekstreme situasjoner krever ekstreme tiltak. Behøver verden enorme pengesummer for å begrense skadene vi selv har påført naturen og infrastrukturen, kan en fremtidig internasjonal unntakstilstand fullstendig endre spillereglene.

Kanskje, men det vil forutsette internasjonalt bindende konvensjoner med sanksjoner og tilbakevirkende kraft. Slike konvensjoner vil bare gjelde for stater som selv ratifiserer dem. Jeg har veldig vanskelig for å se hva slags stortingsflertall i Norge som skulle ratifisere en slik konvensjon. Noe sånt som en «internasjonal unntakstilstand» finnes ikke. Staters suverenitet er et grunnleggende prinsipp i internasjonal rett, og stormaktene har tilstrekkelig mange andre svin på skogen til å gjøre det nokså utenkelig at det prinsippet endres. Kinas favorittargument mot enhver kritikk er jo nettopp «utidig innblanding i en suveren stats indre anliggender». De gir ikke fra seg det kortet. USA og Russland er heller ikke veldig entusiastiske for suverenitetsavståelser, internasjonale domstoler og lignende. Dessverre, kan man si, men akkurat dette scenariet skjer bare ikke. Som artikkelen i Global Policy Journal også konkluderer med: Hvis man krever at slike klausuler skal inngå i fremtidige klimaavtaler, så blir det ingen fremtidige klimaavtaler.

Urgenda-saken føres i Nederland for nederlandske domstoler. De har myndighet til å dømme mot utøvende makt i eget land, oppheve lover og idømme erstatninger, men det er noe annet.
https://www.theguardian.com/environ...-court-upholds-landmark-climate-change-ruling
https://www.theguardian.com/environ...-ordered-cut-carbon-emissions-landmark-ruling
https://www.theguardian.com/environment/2018/mar/20/can-climate-litigation-save-the-world

While lawsuits against governments seek stronger action, those against the fossil fuel industry seek a simpler remedy – money. The argument is that these companies knowingly sold products that caused damage and a financial settlement is required, drawing parallels with the titanic legal battle fought and won against the tobacco industry.

Michael Burger, at the Sabin Center, says there is a similarity in that these growing cases threaten a level of legal and reputational risk to the companies that might eventually force them to settle or face financial oblivion.

“The other obvious similarity with tobacco is you have a long history of corporate obfuscation and attempts to blur the science and public understanding,” he says. Some of the characters involved are even the same – on both sides – with the same scientists defending both tobacco and oil companies and the same lawyers prosecuting them.

“But there is also a key difference,” says Burger. “Tobacco is a product individual people inhale and it gives them cancer. Fossil fuel production is the beginning of a long chain of causation that includes numerous corporate actors and individual consumers, as well as government licensing and permitting schemes. The causal chain is much longer.”

 

[Odd J]

Interessant problemstilling. Hvordan vil staten Norge, som konsesjonsgiver og med påfølgende massive inntekter, komme ut hvis den saksøkes fra andre land? Inntekter og ulemper ved oljeutvinningen er ikke likt fordelt, tvert i mot. Norge og noen få andre land har enorme inntekter, de fleste andre har ikke det. Stadig flere land knytter nå problemer og økte kostnader direkte til havstigning og temperaturøkning/ekstremvær. Norge har skrevet under stort sett på alt som er av menneskeretts- og klimatraktater innenfor FN-systemet, Parisavtalen etc. Det kan og bør vel kunne brukes mot Norge der sammenhengen mellom utslipp og temperaturøkning er hevet over enhver tvil? Norge vil være et utmerket land å kjøre en slik prosess mot, siden vi ikke har et totalitært styre som kan velge å gi blanke faen i et søksmål, vi har en fri presse og en oppegående befolkning. Det ville blitt et helvetes styr hvis faktisk lille Norge ble dratt for en internasjonal rett av ett eller flere andre land. Norges argumentasjon for å fortsette utdelingen av nye konsesjoner gitt dagens kunnskap ville vært interessant å se:

1. Fattig land som trenger oljen for å komme seg opp og fram. Nope.

2. Visste ikke bedre, vi trodde oljen vår var veldig fin og grønn. Nope.

3. Utvinning og tilbud spiller ingen rolle, det er kun forbruk som teller.
Denne vil bli interessant. Norge pukker på dette, men ser en på f.eks krigsforbryterdomstoler fra krigen og framover går disse veldig langt i å tillegge enkeltindividet stort ansvar, selv om de bare fulgte ordre eller ‘ikke visste’. Det er overveiende sannsynlig at alt som tas ut av fossilt karbon før eller siden ender ukontrollert i biosfæren som CO2 eller mikroplast. Man kan ikke late som at man ikke vet eller forstår dette. Et land kan ikke ‘beskytte seg’ mot klimaendringer ved selv å slutte å bruke fossilt karbon, klimaendringene er globale og berører alle. Argumentet om at man kan bare la være å kjøpe gjelder ikke, man får uansett klimaet i hodet som alle andre. Det som pumpes opp blir brukt, det må være utgangspunktet.

4. Norge er et foregangsland innen reduksjon av utslipp, bare se på alle elbilene våre.
Nope, Norge har egentlig ikke gjort noe som har redusert utslippene fra norsk jord og sokkel, de små tiltakene som føres til torgs har ikke hindret at utslippene totalt sett har økt i Norge, som et av få europeiske land.

5. Norge er en pådriver for det grønne skiftet. Heller ikke sant. Ved å insistere på å pumpe olje og gass til det siste er vi med på å opprettholde en oljesmurt global økonomi som i kraft av sin tyngde holder bærekraftige alternativer nede. Man insisterer på å kjøre oljealderen til endes fullt ut før alternativene slipper til selv om klimaet ikke tåler dette.

Jeg håper faktisk at Norge får et slikt søksmål mot seg. Vi har populistiske politikere som driter i å sette seg inn i fakta eller gjøre jobben sin på vegne av oss alle. I stedet frir de til forbrukeren i oss og overbyr hverandre i Business AS Usual. At Stoltenberg og Solberg skulle bli dratt personlige til ansvar for løgner og unnlatelser er helt sikkert noe som ikke streifer dem et øyeblikk, men det vil komme opp som en del av et slikt rettsoppgjør. Og det må til.

 

[Hardingfele]

^ Urgenda-saken bygger i stor utstrekning på folkerett og på internasjonale forpliktelser nasjoner inngår og er blitt førende for tilsvarende saker i andre land.

Saken ble ført med utgangspunkt i føre-var-prinsippet, i staters pliktansvar (duty of care) og med direkte henvisning til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som overstyrer suverenitet. Staten argumenterte nettopp med at domstolen ikke hadde rett til å overstyre lovgivende og utøvende makt, men dette ble tilbakevist med henvisning nettopp til konvensjonen og utøvende makts ansvar for å sikre borgerne. (Hvilket er legimitetsfundamentet for utøvende makt).

Client Earth, en organisasjon bestående av noen av verdens beste internasjonale jurister, ser slik på utfallet:
https://www.clientearth.org/the-urg...ce-for-environmental-ngos-in-the-netherlands/

In the proceedings before the District Court, one of the grounds that the Urgenda Foundation had relied on was the State’s violation of Articles 2 and 8 of the ECHR, respectively protecting a person’s right to life and the right to private life and family life. While the District Court did use articles 2 and 8 of the ECHR to define and interpret the national legal principles the State was considered to be in non-compliance with, the District Court did not consider whether the State had violated the ECHR itself.

This was because the District Court considered that Urgenda did not meet the criteria for the status of ‘potential victim’ within the sense of Article 34 ECHR and therefore could not directly rely on Articles 2 and 8 ECHR.

In an interesting turn, the Hague Court of Appeal dismissed this part of the District’s Court Judgement. It stated that ‘the district court fails to acknowledge that Article 34 ECHR (only) concerns access to the European Court of Human Rights (ECtHR)’ and argues that the ECtHR has not given a definite answer about access to the Dutch courts, as this falls to be decided by Dutch judges. It proceeds to state that: ‘This means that Article 34 ECHR cannot serve as a basis for denying Urgenda the possibility to rely on Articles 2 and 8 ECHR in these proceedings.’ The Court of Appeal then found Urgenda’s grounds to be admissible, based on their rights as a public interest organization under the Dutch Civil Code.

Not only does the Court of Appeal’s Judgement have the potential to open the door to further ECHR based environmental litigation in the Netherlands, it will hopefully also persuade other national courts not to dismiss challenges by environmental NGOs and other public interest groups based on Article 34 ECHR.

 

[Asbjørn]

Ja, men Urgenda går fortsatt for nederlandske domstoler. De har selvsagt myndighet til å overprøve lovgivende og utøvende myndighet i eget land. Det er liksom hele poenget med maktfordelingsprinsippet. Siden det ikke finnes noen internasjonal domstol med relevant jurisdiksjon, må en tilsvarende sak mot Norge føres for norske domstoler. Det kan bli interessant, men norsk rettspraksis er ganske restriktiv når det gjelder erstatningsjuss. Dessuten er norske domstoler nokså forsiktige med å overprøve Stortinget. Om småbønder i Bangladesh anlegger sak mot staten Norge i Oslo Tingrett for å ha oversvømt rismarkene deres med saltvann vil det være en nokså bratt bakke derfra.

 

[Odd J]

Bytt ut småbønder i Bangladesh med statene Østerrike og Sveits. Samme resultat?

 

[Asbjørn]

Ja, bortsett fra færre rismarker.

Jeg ser bare ikke hvilken juridisk mekanisme som skulle brukes. Østerrike kan anlegge sak for EØS-domstolen, men da må det være på et grunnlag som dekkes av EØS-avtalen, som forskjellsbehandling av norske og østerrikske borgere eller firmaer. Selv om Østerrike saksøker på grunnlag av bresmelting og sviktende skiturisme, så er det minst like stor reduksjon i antall snødager i Norge og vanskelig å se noen forskjellsbehandling.

 

[OMF]

Det er mange ting som gjør en slik rettsak til motbakke.

Esso dokumentet viser vel det samme som han svensken viste for 100 år siden, og som IPCC har vist i mange år nå....
Men det er fortsatt lov å utvinne olje og vi utvinner og brenner mer enn noen gang.

Her er listen over de som skal betale:
https://www.hegnar.no/Nyheter/Boers-finans/2017/11/Dette-er-verdens-10-stoerste-oljeprodusenter

Og disse skal vel betale neda mer:
https://www.worldcoal.org/coal/coal-mining

Og når verdens skal saksøkes - så er det jo greit å ikke være på denne listen:
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_verdens_største_kullkraftverk


Jeg ser det fokuserere på vår "enorme" rikdom. Men vi snakker jo her om råvarer - så Norgeh ar ikke tjent noe mer på å selge olje og gass ,enn USA, Russland og Kina...


Så det skal bli krevende å bygge opp et konsistent og prinsippielt arguments som gjør at Norge skal komme dårlig ut av dette. Hvis alle skal betale etter utslipp de har forårsaket, så vil jo summen ikke bli større enn noen års uhjelp for Norge - som sagt har vi vel mindre enn 1% av utslippene. Og hvis disse gigantiske erstatningene skal gå til fattige land - så må man jo kunne redusere litt på uhjelpen.

Mvh
OMF

 

[Asbjørn]

Uansett hvilken internasjonal mekanisme man tenker seg å konstruere må den nødvendigvis slå ganske hardt mot USA som stor produsent, eksportør, forbruker og regulatør. En mekanisme som vil være akseptabel for Kina og India (hvis vi ser bort fra det med suvereniteten) må ta utgangspunkt i utslipp per capita, ikke bare totalsummer, og da vil den slå enda hardere mot USA. Lykke til med å få den amerikanske kongressen til å ratifisere en slik bindende klimaavtale med sanksjonsregime og tilbakevirkende erstatningsplikt for stater. Det skjer ikke.

 

[Hardingfele]

Ja, bortsett fra færre rismarker.

Jeg ser bare ikke hvilken juridisk mekanisme som skulle brukes. Østerrike kan anlegge sak for EØS-domstolen, men da må det være på et grunnlag som dekkes av EØS-avtalen, som forskjellsbehandling av norske og østerrikske borgere eller firmaer. Selv om Østerrike saksøker på grunnlag av bresmelting og sviktende skiturisme, så er det minst like stor reduksjon i antall snødager i Norge og vanskelig å se noen forskjellsbehandling.

Dette faller inn under Ansvarsrisiko, i de tre risikoscenariene som man vurderer som følge av klimaendringene (Fysisk risiko er direkte skader; Overgangsrisiko er økonomiske tap man lider som følge av at produkter ikke lenger er relevante/mulige å selge). Ansvarsrisiko går på erstatningssøksmål, mot nasjoner og selskap, og utgjør vel noen hundre sider i hver rapport fra COP-møtene -- så det "å vanskelig se hvordan dette er relevant" ligger noen tiår etter diskusjonene som føres mellom utsatte land og rike land som man mener har stått for brorparten av utslippene.

Man kan muligens fnyse av Vanuatu, men koalisjonen de har bygd opp blir man nødt til å ta alvorlig:
https://www.theguardian.com/world/2...anies-and-other-countries-over-climate-change

Klimarisikoutvalget så på problemstillingen i detalj og ba også om en utredning fra UD vedr statsimmunitet og ansvarsrisiko. Den finner man nederst i pdf'en, som vedlegg:
https://www.regjeringen.no/contenta...060fbc9/no/pdfs/nou201820180017000dddpdfs.pdf

Men her er hovedkonklusjonen -- og problemet er Statoil og selskapets operasjoner i utlandet og eksponeringen dette medfører. (Enda en grunn til navnebyttet, slik sett). Selskapet har ansatte og aktiviteter i utlandet, det opererer globalt, er delvis statseid og ble grunnlagt som representant for og ivaretaker av Norges interesser i forbindelse med utvinning av fossil energi fra norsk sokkel.

I våre dager, med et politisk klima som ikke innbyr til overholdelse av internasjonale avtaler, er det rike muligheter for en statsleder til å legge beslag i andre lands verdier, som "reparations/restitution". Og så kan vi protestere så mye vi vil, eventuelt med vår slagkraftige marine.

Legg merke til de to siste setningene i andre avsnitt:

 

[Asbjørn]

Som nevnt tidligere, Statoil/Equinor er i en annen situasjon enn staten med oljefondet. Jeg ser mulige scenarier hvor Equinor blir holdt erstatningsansvarlige og konkes, men det er et aksjeselskap. Da er aksjekapitalen tapt, men det er en helt annen sak å gå på den statlige eieren. Nok en grunn til at det var genialt å opprette et oljefond, heller enn å la pengene bli stående i Statoil for å finansiere utenlandsprosjekter (som AP opprinnelig ville).

 

[Hardingfele]

Som nevnt tidligere, Statoil/Equinor er i en annen situasjon enn staten med oljefondet. Jeg ser scenarier hvor Equinor blir holdt erstatningsansvarlige og konkes, men det er et aksjeselskap. Da er aksjekapitalen tapt, men det er en helt annen sak å gå på den statlige eieren. Nok en grunn til at det var genialt å opprette et oljefond, heller enn å la pengene bli stående i Statoil for å finansiere utenlandsprosjekter (som AP opprinnelig ville).

At dette blir et stridsemne ved et eventuelt søksmål er det ingen tvil om. Men når et land har opplevd betydelige klimaendringsrelaterte skader og muligheten er der for å ta beslag i norske investeringer i det landet, gjennom PfU. Klimarisikoutvalget peker klart på at dette er et dynamisk lovområde, som påvirkes av faktiske hendelser, i dette tilfellet økningen i skadeomfang og krav om restitusjon fra dem som rammes. Kapittel 5.5 i rapporten drøfter dette og avrunder med henvisning til UDs uttalelse om immunitet og ev. ansvarsrisiko.

Man må gjerne protestere når et land beslaglegger norske investeringer som kompensasjon, men om verden på det tidspunktet ser omfattende klimaendringsrelaterte skader, er det ikke olje/gassnasjonen Norge som får mest sympati.

Offisiell bekymring herom er nok større enn din, Asbjørn.

 

[OMF]

Man må gjerne protestere når et land beslaglegger norske investeringer som kompensasjon, men om verden på det tidspunktet ser omfattende klimaendringsrelaterte skader, er det ikke olje/gassnasjonen Norge som får mest sympati.

Hvilke investeringer er det du snakker om her..?

Mvh
OMF

 

[Disqutabel]

Ja, men det vil være snakk om politisk ansvar med et betydelig innslag av etterpåklokskap. Det som hindrer at AS Norge blir holdt erstatningsansvarlig er at vi er en suveren stat og at ingen domstol kan felle en slik dom. Da blir det med praten. ExxonMobil sitter derimot i klisteret til midt opp på veggen i styrerommet.

Du forutsetter med dette at verden vil fortsette å se helt lik ut også i framtiden. Ekstreme situasjoner krever ekstreme tiltak. Behøver verden enorme pengesummer for å begrense skadene vi selv har påført naturen og infrastrukturen, kan en fremtidig internasjonal unntakstilstand fullstendig endre spillereglene.

Kanskje, men det vil forutsette internasjonalt bindende konvensjoner med sanksjoner og tilbakevirkende kraft. Slike konvensjoner vil bare gjelde for stater som selv ratifiserer dem. Jeg har veldig vanskelig for å se hva slags stortingsflertall i Norge som skulle ratifisere en slik konvensjon. Noe sånt som en «internasjonal unntakstilstand» finnes ikke. Staters suverenitet er et grunnleggende prinsipp i internasjonal rett, og stormaktene har tilstrekkelig mange andre svin på skogen til å gjøre det nokså utenkelig at det prinsippet endres. Kinas favorittargument mot enhver kritikk er jo nettopp «utidig innblanding i en suveren stats indre anliggender». De gir ikke fra seg det kortet. USA og Russland er heller ikke veldig entusiastiske for suverenitetsavståelser, internasjonale domstoler og lignende. Dessverre, kan man si, men akkurat dette scenariet skjer bare ikke. Som artikkelen i Global Policy Journal også konkluderer med: Hvis man krever at slike klausuler skal inngå i fremtidige klimaavtaler, så blir det ingen fremtidige klimaavtaler.

Det andre interessante aspektet er jo at akkurat de lender som er mest skeptiske til dette med å legge seg i "indre anliggender", er nettopp de samme som gjør akkurat det i stor utstrekning. De innfører sanksjoner over en lav sko, og nekter seg f... ikke å straffe de lender som ikke følger deres solitære sanksjonsregime, heller! (Ref. USA - Iran)
Så med et oljefond spredt over hele verden, kan en eller annen instans finne på å "fryse" Norges midler, og vi har ikke en dritt å stille opp.

Alt dette, argumenter både for og i mot, bæres selvsagt oppe av en god del hypoteser, men poenget er at i et gitt fremtidsscenario, finnes ikke garantier for noe som helst. Får man flere trumpeter i det hvite hus, finnes det knapt grenser. Jeg mener at det opplegget USA er mester for i forbindelse med IRan-avtalen og tilhørende herligheter, er en internasjonal kriminalsak av episke dimensjoner.

 

[Odd J]

Kan man se for seg at norske eiendeler i utlandet (oljefondet sine) blir konfiskert/fryst på lik linje med diktaturstater sine? Altså, kan oljefondet ha samme juridiske status som f.eks en diktator/oligark som får sine kontoer låst i utenlandske banker? Et fond kan vel ha samme råtne status som f.eks en korrupt bank eller finansinstitusjon som får låst sine verdier i utlandet.

Oljefondet kan kanskje bli sett på som Norges måte å ‘hvitvaske’ oljerikdommen sin på. Vi er ikke der nå, men det går an å se en (fremtidig) juridisk føring der oljefondets verdier konfiskeres og brukes til rette opp oljerelaterte kostnader og skader i andre land.

Kanskje.

 

[OMF]

Kan man se for seg at norske eiendeler i utlandet (oljefondet sine) blir konfiskert/fryst på lik linje med diktaturstater sine? Altså, kan oljefondet ha samme juridiske status som f.eks en diktator/oligark som får sine kontoer låst i utenlandske banker? Et fond kan vel ha samme råtne status som f.eks en korrupt bank eller finansinstitusjon som får låst sine verdier i utlandet.

Oljefondet kan kanskje bli sett på som Norges måte å ‘hvitvaske’ oljerikdommen sin på. Vi er ikke der nå, men det går an å se en (fremtidig) juridisk føring der oljefondets verdier konfiskeres og brukes til rette opp oljerelaterte kostnader og skader i andre land.

Kanskje.

Det var det jeg antok han mente...

Igjen - så er dette en risiko som er veldig overdrevet.
Fondet investerer i hovedsak i USA, EU, Japan og Kina. (Jeg ser ikke helt at noen av de skal konfiskere penger fra oss) Hvis du klikker litt på feltene som indikerer mindre land - så ser at de i denne sammnehengen er snakk om småspenger de kan ta.

https://www.nbim.no/no/oljefondet/beholdningene/beholdninger-per-31.12.2017/?fullsize=true

Og hvor lurt er det for et lite og troligfattig land å ta pengene til utenlandske investorer..? Det vil vel være tidenees selskudd i en vanskelig situasjon.


Mvh
OMF

 

[Odd J]

^leser litt overflatisk gjennom innleggene her, beklager det. Men problemstillingen er interessant; vil det å produsere og selge fossilt karbon bli risikabelt etterhvert, rent juridisk? Eller er det kun økonomiske tyngdelover som kan redusere tilbudssiden for disse produktene?

 

[Gjestemedlem]

^leser litt overflatisk gjennom innleggene her, beklager det. Men problemstillingen er interessant; vil det å produsere og selge fossilt karbon bli risikabelt etterhvert, rent juridisk? Eller er det kun økonomiske tyngdelover som kan redusere tilbudssiden for disse produktene?

Kanskje i fremtiden en gang, men det måtte i så fall bli etter at noe slikt som et internasjonalt forbud med handel av slikt ble vedtatt. I dag er uansett alle de store mektige landene i verden produsenter av fossilt brensel, så dette vil nok ligge langt frem i tid. 30-50 år kanskje?

Det er nok på etterspørselssiden man må konsentrere seg for å få ned forbruket, og det er tross alt sluttforbrukerne som forurenser uansett, ikke produsentene. Ikke all produksjon går til forbrenning heller. Plast, kunstige tekstiler og annet blir også produsert av olje.

 

[cruiser]

Hvor kult blir det egentlig å bruke av dette oljefondet om noen generasjoner hvis spådommene slår ut i full blomst?

 

[Gjestemedlem]

Like kult som det er for oss å leve i velstående vestlige land, selv om noe av veksten skyldes utnyttelse av andre folk og land, og vi har andre standarder i dag. Det er aldri noen fordel å være fattig.

 

[Terje-A]

 

[Hardingfele]

^leser litt overflatisk gjennom innleggene her, beklager det. Men problemstillingen er interessant; vil det å produsere og selge fossilt karbon bli risikabelt etterhvert, rent juridisk? Eller er det kun økonomiske tyngdelover som kan redusere tilbudssiden for disse produktene?

Det henvises i Klimarisikorapporten og i UDs brev om statsimmunitet til unntakstilfeller når det gjelder immunitet, som helt klart kan brukes for å ramme norske, økonomiske interesser. Begge viser også til at dette er et felt som rammes av "dynamisk" lovforståelse, i den grad man kan vise til brudd på folkeretten.
Man skal definitivt ikke ta for gitt at norske interesser er sikret mot beslag, for "reparations and restitutions", dersom følgene av menneskeskapte klimaendringer blir som forskningen viser.

 

[OMF]

Jeg skjønner det er viktig for deg å male dette kullsvart, men så vidt meg bekjent er utvinning av både kull, olje og gass 100% lovlig i samtlige av verdens land.

Og - nå er vi jo de siste tiårene også veldig klar over konsekvensene, og det er fortsatt ikke kommet et eneste forbud - så det er veldig vanskelig å finne ut hvor dette lovbruddet som man skal straffes for har skjedd. Og det blir også vanskelig å forstå hvordan man skal argumentere for å straffe et selskap for å gjøre noe som er lovlig og i mange tilfeller strengt regulert over hele verden.

Hvordan er dette prinsipielt annerledes enn å beslaglegge eiendelene til feks Malawi for skadevirkning fra tobakk som er produsert i landet, eller ta Brasil fordi de dyrker sukker?

Mvh
OMF

 

[Terje-A]

Jeg skjønner det er viktig for deg å male dette kullsvart, men så vidt meg bekjent er utvinning av både kull, olje og gass 100% lovlig i samtlige av verdens land.

Og - nå er vi jo de siste tiårene også veldig klar over konsekvensene, og det er fortsatt ikke kommet et eneste forbud - så det er veldig vanskelig å finne ut hvor dette lovbruddet som man skal straffes for har skjedd. Og det blir også vanskelig å forstå hvordan man skal argumentere for å straffe et selskap for å gjøre noe som er lovlig og i mange tilfeller strengt regulert over hele verden.

Hvordan er dette prinsipielt annerledes enn å beslaglegge eiendelene til feks Malawi for skadevirkning fra tobakk som er produsert i landet, eller ta Brasil fordi de dyrker sukker?

Mvh
OMF

Oljeselskapene hadde interne rapporter som konkluderte med at CO2 utslippene fra fossile energiklider ville gi en temperaturøkning på 3 grader og at dette ville få store konsekvenser. Hadde disse rapportene blitt offentliggjort den gangen så ville de ikke risikert erstatningskrav nå, men de valgte å holde disse rapportene hemmelige. Der ligger poenget.

Fra Felas innlegg 4243;
In the 1980s, oil companies like Exxon and Shell carried out internal assessments of the carbon dioxide released by fossil fuels and forecast the planetary consequences of these emissions. In 1982, for example, Exxon predicted that by about 2090, carbon dioxide levels would double relative to the 1800s, and that this, according to the best science at the time, would push the planet’s average temperatures up by about 3 degrees Celsius.

Later that decade, in 1988, an internal report by Shell projected similar effects but also found that carbon dioxide could double even earlier, by 2030. Privately, these companies did not dispute the links between their products, global warming and ecological calamity. On the contrary, their research confirmed the connections.

Shell’s assessment foresaw a 60- to 70-cm rise in sea levels, and noted that warming could also fuel the disintegration of the West Antarctic Ice Sheet, resulting in a worldwide rise in sea level of “5 to 6 meters.” That would be enough to inundate entire low-lying countries.

Shell’s analysts also warned of the “disappearance of specific ecosystems or habitat destruction,” predicted an increase in “runoff, destructive floods, and inundation of low-lying farmland,” and said that “new sources of freshwater would be required” to compensate for changes in precipitation. Global changes in air temperature would also “drastically change the way people live and work.” All told, Shell concluded, “the changes may be the greatest in recorded history.”

For its part, Exxon warned of “potentially catastrophic events that must be considered.” Like Shell’s experts, Exxon’s scientists predicted a devastating sea-level rise, and warned that the American Midwest and other parts of the world could become desert-like. Looking on the bright side, the company expressed its confidence that “this problem is not as significant to mankind as a nuclear holocaust or world famine.”

The documents make for frightening reading. And the effect is all the more chilling in view of the oil giants’ refusal to warn the public about the damage that their own researchers predicted. Shell’s report, marked “confidential,” was first disclosed by a Dutch news organization earlier this year. Exxon’s study was not intended for external distribution, either; it was leaked in 2015.

 

[grammofon]

Problemet er bare at det ikke hjelper jorden - og heller ikke menneskene så mye om noen penger skifter eiere.

 

[Asbjørn]

Det henvises i Klimarisikorapporten og i UDs brev om statsimmunitet til unntakstilfeller når det gjelder immunitet, som helt klart kan brukes for å ramme norske, økonomiske interesser. Begge viser også til at dette er et felt som rammes av "dynamisk" lovforståelse, i den grad man kan vise til brudd på folkeretten.
Man skal definitivt ikke ta for gitt at norske interesser er sikret mot beslag, for "reparations and restitutions", dersom følgene av menneskeskapte klimaendringer blir som forskningen viser.

De unntakene gjelder sånt som når staten selv opptrer som arbeidsgiver, f eks for lokale ansatte ved en ambassade i utlandet, og da er rettslig ansvarlig for sine handlinger i den forbindelse. Den generelle regelen er at en stat bare kan saksøkes når den selv har godtatt det, som regel ved å ratifisere en traktat som avgir suverenitet innen et begrenset område.

Det er selvsagt ingen ting i veien for at USA kan vedta sanksjoner mot alle oljeproduserende land og fryse midler opptjent på samme måte som sanksjonsregimer ovenfor Iran og diverse andre "bandittstater", men gitt at USA selv er storprodusent og nettoeksportør av olje og gass tror jeg nok helsike bunnfryser et par uker før det skjer.

Jeg tror kanskje Oljefondet ikke bør investere i olje og gass for ikke å øke risikoeksponeringen mer enn nødvendig, men risikoen for at en eller annen hypotetisk, ennå ikke oppfunnet overnasjonal myndighet bestemmer seg for å konfiskere de verdiene mot Norges vilje er ikke på topp 5000-listen av ting man bør ligge våken og bekymre seg for.

Aksjonærer, styremedlemmer og konsernledelse i oljeselskaper som Shell og ExxonMobil bør derimot begynne å bli seriøst bekymret.

 

[OMF]

Oljeselskapene hadde interne rapporter som konkluderte med at CO2 utslippene fra fossile energiklider ville gi en temperaturøkning på 3 grader og at dette ville få store konsekvenser. Hadde disse rapportene blitt offentliggjort den gangen så ville de ikke risikert erstatningskrav nå, men de valgte å holde disse rapportene hemmelige. Der ligger poenget.

Ja, men det var jo kjent før det og - boka til svensken for 100 år siden som fela til stadighet trekker frem.

Og nå som 97% av alle forskerne er enig og alt det der, så gjør vi jo fortsatt ikke noe.

Mvh
OMF

 

[Terje-A]

Oljeselskapene hadde interne rapporter som konkluderte med at CO2 utslippene fra fossile energiklider ville gi en temperaturøkning på 3 grader og at dette ville få store konsekvenser. Hadde disse rapportene blitt offentliggjort den gangen så ville de ikke risikert erstatningskrav nå, men de valgte å holde disse rapportene hemmelige. Der ligger poenget.

Ja, men det var jo kjent før det og - boka til svensken for 100 år siden som fela til stadighet trekker frem.

Og nå som 97% av alle forskerne er enig og alt det der, så gjør vi jo fortsatt ikke noe.

Mvh
OMF

Forstår hva du mener, men jeg tror advokater vil bruke argumentet med at oljeselskapene valgte å holde det hemmelig og at de profiterte stort på det. For hva hadde politkerne gjort hvis de fikk denne informasjonen av selskapene den gangen?

 

[Hardingfele]

Oljeselskapene brukte penger på reklame, lobbyvirksomhet overfor politikere, PR-aktiviteter, tenketanker og egne informasjonsmøter - der de la en innsats i å så tvil om klimavitenskapen og konsekvensene.

Samtidig brukte de selv klimavitenskapen i bygging av egen infrastruktur og sikring av installasjoner.

Statsadvokatene i New York og California plukker lavthengende frukt i rettssalene der borte.