Takker for et ærlig og rett svar Terje-A, men som du kanskje forstår var mitt spørsmål retorisk.
Men til et mer direkte spørsmål, hvordan jeg som en rimelig anstendig og oppegående borger skal forholde meg til denne virkelighet! På formiddagen vedtar våre ansvarlige politikere at utvide Gardermoen hvoretter samme gjeng på ettermiddag reiser på klimatoppmøte hvor vi helhjertet vedtar noen av de mest ambisiøse klimamål ever? Dissonans som bare går meg helt forbi. Har vi egentlig gitt opp bak rattet i den nye Tesla X.
Tja, si det du.
Jeg mener at vi må ha politikere som tør å ta upopulære avgjørelser på vegne av miljøet og kommende generasjoner. Derfor bestemte jeg meg for å stemme grønt ved forrige valg. Å få natur og miljø opp og frem på dagsorden er viktig for meg. Med risiko for å få en masse kommentarer om femiposering og annen skittkasting velger jeg likevel å stå frem her. Jeg mener at hvis mange gjør litt så vil det hjelpe, ikke minst på opinionen og da påvirker vi også politikerne, de fleste av de snur kappen etter vinden og merker de et grønt drag så blir de også mer grønne i tankegangen.
Jeg
- velger å bo sentralt og forholdsvis smått.
- går til butikk og kjøpesenter.
- spiser mindre storfekjøtt.
- prøver å fly færre turer, men dessverre må jeg en tur til Thailand i år likevel, det er noe business greier som min thailandske kone må ned og ordne opp i.
- kildesorterer.
- kjøper gjerne brukt.
- kjøper jeg nytt er det kvalitet det går i.
- tar ikke i mot gratisaviser og uadressert reklame.
Har et generelt lavt forbruk, har de samme klærne til de er utslitt. Ønsker meg et samfunn hvor det er sosialt akseptert å jobbe mindre og dermed ha mer fritid og samtidig ha et lavere forbruk. Koblingen mellom forbruk og lykke er tullete, likedan ordet konsument. Jeg er faen ikke en konsument, jeg er et menneske.