Politikk, religion og samfunn Klimaforskerne regnet rett Hva nå?

[OMF]

Kjernekraft er best egnet til konstant effekt, ikke å regulere opp og ned fra minutt til minutt. I et nett hovedsakelig basert på atomkraft (som forøvrig ikke er en spesielt god idé) vil man være avhengig av andre energikilder for å håndtere variasjon i forbruk. Batterier eller vannkraft er to muligheter. Alternativet er å ha gassturbiner stående på standby, men de er heller ikke gratis og tar noen minutter å fyre opp, så det er heller ingen perfekt løsning.

Joda, man må ha en miks. Og nå snakker vi ikke om time/time regulering gjennom dagen.

Problemet med sol og vind er at de er veldig uforutsigbare. Store deler av Europa kan i lange perioder - en uke, to eller tre, være vindstille, og om dette er en peridoe om høsten/vinteren - med tåke/overskyet vær - så har du veldig lite output fra sol også. Så kan man selvsgat si at det er sjelden med såpass lange perioder, men er vi villig til å være strømløse i noen dager i en slik periode. Batterier er ikke relevant når man snakker om back-up for mer enn 24 timer. Man kan selvsagt ha en del pumpekraftverk, kabler til Norge som har mye magasinering - eller man kan ha kull/Gass kraftverk stående i beredskap som kan fyres opp ved behov.

Men man er mye bedre stilt om man har feks kjernekraft i bunnen som tar 50% av effektbehovet - det er like grønt som sol og vind, og stabilt og forutsigbart.

 

[Terje-A]

Problemene nevnt over med lite sol og vind i perioder løses bl.a. med kabler på kryss og tvers over landegrensene. Jeg er som vanlig optimist og er overbevist om at dette greier Europa å få til; Lagring av energi på ymse måter og en produksjon basert på vind, vann, sol og atom, og kraftutveksling landene imellom. Dette går seg til.

 

[Anonym]

Atomkraft er turbinkraft og i utgangspunktet så er kraft fra turbiner å foretrekke for å ha et robust nett med god kortslutningsytelse.

 

[OMF]

Ja, det er lettere å ha et godt stabilt nett med mye roterende masse, enn en haug med kraftelektronikk.

 

[Stein 99]

For å erstatte dagens fossil energi kreves ca. 2400 nye kjernekraftverk i verden, , ble hevdet her for 2 år siden, tror det var Hardingfele som skrev det, og han hadde satt seg inn i dette

 

[Anonym]

Allikevel velger man å avvikle de man har i Europa grunnet miljøpopulisme samtidig som det fyres med kull.

 

[WayAhead]

Atomkraftverk kan enkelt kontrolleres/nødstanses med "dummy loads" ala de som benyttes ved generatortester.

Meanwhile......

 

[rr30629]

Nedstenging under pandemien ga lite utslag i CO₂-utslipp, effekten av mindre flytrafikk var minimal

Stengte grenser under pandemien har resultert i færre fly i lufta. Men det har hatt lav effekt på utslipp av CO₂.

www.nrk.no

 

[OMF]

Mon tro hvor det har blitt av fela - det jo mye gull på andre siden av havet nå

 

[WayAhead]

Varmeste på 120 år.....

Obey UR Guuggele

 

[Terje-A]

Nedstenging under pandemien ga lite utslag i CO₂-utslipp, effekten av mindre flytrafikk var minimal

Stengte grenser under pandemien har resultert i færre fly i lufta. Men det har hatt lav effekt på utslipp av CO₂.

www.nrk.no

Det forteller oss at vi må forberede oss på de endringene som økte nivåer av klimagasser i atmosfæren fører med seg. Klimaendirngene vil medføre enorme problemer for menneskeheten, i tillegg må vi holde smittsomme sykdommer i sjakk, redde miljøet, bremse forbruket i den rike delen av verden og unngå krig og konflikt om stadig minkende ressurser. Utfordringene står i kø.

 

[WayAhead]

Neida, det ÅrnÆrsÆ ser du...

​

 

[palmaris]

Varmeste på 120 år.....

Obey UR Guuggele

Då er det vel 120 år sidan dei byrja å måla...

 

[JMM]

"Vi burde startet å kutte for 30 år siden. De neste ti årene er vi nødt til å kutte verden over med 7 prosent hvert år, sier Andrew"

I tillegg burde flodhester snarest gro vinger og Norge vinne foppal-VM.

 

[WayAhead]

Neida, det ÅrnÆrsÆ ser du...

Vis vedlegget 732391​

 

[WayAhead]

Då er det vel 120 år sidan dei byrja å måla...

Siden det var så varmt sist (deler av USA og Canada)

 

[Terje-A]

Vi strever alle med en intern konflikt når det gjelder klimaendringene.
Og sist, men absolutt ikke minst, kan jeg avfeie hele greia: Det er ingen beviser som kobler CO2 med klimaendringer. Eller: FNs klimapanel er bare nok en dommedagssekt. Eller: Det er en eneste stor konspirasjon og svindel fra ende til annen. Eller: Jesus kommer tilbake før verden ender. Dette er fornektelsens tenkemåte, til dem som avviser hele begrepet om klimaendringer ved å tviholde på sin tro.

Hos de fleste av oss fremkaller budskapet om global oppvarming først problematiske følelser, som engstelse, redsel eller skyld. Jo mer vi setter vår lit til budskapet, jo verre føler vi oss så lenge vi ikke endrer vår atferd. Å ikke handle ut fra hva vi vet, øker bare dissonansen. Vi strever med denne interne konflikten og begynner å forhandle med oss selv.

Ut av denne ubehagelige dissonansen oppstår ønsket – et markedsbehov, kunne man si – om å finne måter å redusere den på. Dette ønsket gjør det lett å selge inn budskap om tvil, bortskjemming og avvisning. De dekker et indre behov. Å svekke klimabudskapet får oss til å føle oss bedre med oss selv og den høykarbonlivsstilen vi alle fører.

 

[Disqutabel]

Vi strever alle med en intern konflikt når det gjelder klimaendringene.
Og sist, men absolutt ikke minst, kan jeg avfeie hele greia: Det er ingen beviser som kobler CO2 med klimaendringer. Eller: FNs klimapanel er bare nok en dommedagssekt. Eller: Det er en eneste stor konspirasjon og svindel fra ende til annen. Eller: Jesus kommer tilbake før verden ender. Dette er fornektelsens tenkemåte, til dem som avviser hele begrepet om klimaendringer ved å tviholde på sin tro.

Hos de fleste av oss fremkaller budskapet om global oppvarming først problematiske følelser, som engstelse, redsel eller skyld. Jo mer vi setter vår lit til budskapet, jo verre føler vi oss så lenge vi ikke endrer vår atferd. Å ikke handle ut fra hva vi vet, øker bare dissonansen. Vi strever med denne interne konflikten og begynner å forhandle med oss selv.

Ut av denne ubehagelige dissonansen oppstår ønsket – et markedsbehov, kunne man si – om å finne måter å redusere den på. Dette ønsket gjør det lett å selge inn budskap om tvil, bortskjemming og avvisning. De dekker et indre behov. Å svekke klimabudskapet får oss til å føle oss bedre med oss selv og den høykarbonlivsstilen vi alle fører.

Tror dette er riktig observert, og hver og en har vel forsåvidt et selvstendig ansvar, men det er viktig å begripe at dette er et ekstremt pulverisert ansvar, som må fokuseres gjennom stemmeseddelen. Det blir veldig feil om hver og en påtar seg jesusrollen og skal bære all verdens synd på sine egne skuldre. Dette er et politisk ansvar, det er gjennom internasjonale organisasjoner dette må endres, selv om hver og en av oss flyr mindre, spiser mindre kjøtt, og forbruker mindre av det meste. "Markedet" (stemmeberettigede og deres barn) ønsker drastiske endringer, det er politikerne som ikke evner å gjennomføre. Til det er "klimapandemien" alt for snikende og uklar, og vanskelig å tallfeste helt presist. At verden kan når den vil, er i det minste en positiv lærdom vi har fått fra Covid-19.

 

[erato]

Noen strever åpenbart mindre enn andre.

 

[JMM]

Vi strever alle med en intern konflikt når det gjelder klimaendringene.

Jeg tror dette er en korrekt observasjon, selv om "alle" nok burde lest "mange". Uansett, jeg synes det er særdeles forstemmende at vi fremdeles har like vanskelig for å ta innover oss fremtidige trusler som vi alltid har hatt. For min del, i alle fall, er det et evig mysterium at vi har kapasitet til å gang på gang gjøre enestående fremskritt innen alle grener av vitenskap, mens vi samtidig har stått mer eller mindre på stedet hvil når det gjelder sosiologisk utvikling.

At verden kan når den vil, er i det minste en positiv lærdom vi har fått fra Covid-19.

Er den lærdommen egentlig så positiv? Joda, vi som bor i rike land har gjort det helt greit, men på verdensbasis er bildet ganske så begredelig. Jeg er redd jeg tolker det ganske så annerledes enn du gjør: vi er i stand til handle når vi selv stirrer katastrofen i hvitøyet, men som alltid er vi langt mindre interessert i å handle på andres vegne.

 

[Disqutabel]

Er den lærdommen egentlig så positiv? Joda, vi som bor i rike land har gjort det helt greit, men på verdensbasis er bildet ganske så begredelig. Jeg er redd jeg tolker det ganske så annerledes enn du gjør: vi er i stand til handle når vi selv stirrer katastrofen i hvitøyet, men som alltid er vi langt mindre interessert i å handle på andres vegne.

Også når det gjelder våre egne unger, tenker du?
Dessuten, katastrofen(e) kommer til å stirre oss i hvitøyet. Oftere og oftere. Etter hvert vil ganske mange ta poenget.
Men før det vil nok verdens befolkning minske, er jeg redd. I det perspektivet er jeg glad jeg er over middagshøyden, og pissredd på vegne av mine barn.

 

[JMM]

Også når det gjelder våre egne unger, tenker du?

Egentlig ikke, men ta dem gjerne med. Jeg er ikke noe videre glad i unger og tenker sjelden på dem.

Dessuten, katastrofen(e) kommer til å stirre oss i hvitøyet. Oftere og oftere. Etter hvert vil ganske mange ta poenget.

Jeg tviler. Om historien forteller oss noe så er det at vi aldri reagerer på kommende katastrofer før de faktisk banker på døren. I så måte ser jeg ingen tegn på at vi i dag er mer handlekraftige eller forutseende enn man var på annet punkt i historien.

pissredd på vegne av mine barn.

Utvilsomt med god grunn, men du får trøste deg med at gitt hvor de er født vil de fremdeles være blant de aller mest priviligerte i verden.

 

[palmaris]

Vis vedlegget 732621 Vis vedlegget 732621

 

[palmaris]

 

[I_L]

Mon tro hvor det har blitt av fela - det jo mye gull på andre siden av havet nå

Han samtaler vel med utvalgte politikere og VIPs i Davos, har blitt invitert på smøretur i en luksusyacht i Brasil eller flyr varmsluftsballong rundt jorden med Richard Branson. Eller kanskje han lobber for den ledige plassen på Blue Origin. Du vet, same old same old.

 

[Aurora]

La denne i en annen tråd, men den passer like godt her.... kanskje fokus på elbiler og andre patentløsninger bør tones ned og fokus flyttes til mer hverdagslige ting...


Starta dagen med å lese litt på nett og FB. Der kom eg over dette og det synest eg mange burde lese. Derfor låner eg det og legg det ut.
Bente Jenssen skriv:
"Lurer på hvordan vi egentlig kom dit at metangass-utslipp fra kyr og sau får massiv mediadekning og oppmerksomhet, mens vi frakter springvann på dyre plastflasker over hele landet og flyr verden rundt for å "slappe av". Vi kjøper ymse produkter på billigsalg, hvor emballasjekostnaden må være 90% av kostprisen, vi kaster nær halvparten av maten vi kjøper og kjører til Sverige for å handle billigflesk og colabokser. Vi kaster hurtigmatemballasje og drikkeflasker/bokser rett ut av bilvinduet, får tilsendt all verdens humbug med gratis frakt fra Kina og tømmer millioner av m3 med septikk rett i havet hvert år. Vi produserer og kjøper produkter med holdbarhet på 10% av hva den burde vært og kaster mer enn noen gang tidligere. Vi bruker mindre og mindre lokalt næringsliv og mer og mer produkter som må fraktes verden rundt. Vi kjøper billig kjøtt fra land vi vet at shipper levende dyr i containere med skip og kritiserer dyreholdet i eget land. Vi har de siste 10 åra økt utslippene ifbm. transport og industri, mens landbruket har redusert, men, ja visst. Det er rapinga fra kyrne som er det største miljøproblemet..... Er det ingen som husker fotosyntesen lenger...?"

 

[I_L]

At kua raper i seg selv er vel ikke problemet, men at verdens storfepopulasjon har passert en millard dyr gjør summen av kurap ganske voldsom. Jordas biologiske kretsløp er ikke dimensjonert for sånne mengder store planteetere, som også er grunnen til at vi mater dem med kraftfór. At vi spiser alt for mye kjøtt til at det er bærekraftig, er en kjensgjerning.

 

[JMM]

Alt hun lister opp er genuine problemer, men det er også milliarden med rapende kyr. Problemet er vel helt enkelt at "vi", eller evt. media, ikke makter å holde fokus på mer enn en ting om gangen, i kun kort, kort tid, og da kan man se ethvert enkeltproblem som feil fokus, uansett hvor reelt det er, fordi summen av alle de andre er så mye større. På den annen side; om man forsøker å ta for seg alle problemene på en gang vil folk bare slå av og kjøre igang Love Island eller noen amerikanske skraphandlere istedet, for hvem vil vel ta innover seg hvor mange og hvor store problemer vi faktisk har. Denslags blir man jo bare deppa av.

Og dermed ble aldri presset på politikerne verden over aldri sterkt nok til at de måtte ta tak i tingene før det ble for sent, slik det nå er.

 

[Aurora]

I den store sammenhengen utgjør vel norsk biltrafikk ca 0,2% av totalen, - privatbilismen er vel nede på rundt 0,01%...... Berget av elskrot på gjenvinningstasjonene øker dramatisk, - bare her i en liten del av en distriktskommune leveres rundt 5-6 kubikk i uka.... plastemballasje, alskens unyttig skrot og skrammel som kjøpes...

 

[ePi]

Og ikke får det gjenbrukbare lov å gjenbrukes heller. Sånn sett greit for skrotnisser som meg, som hadde kommet hjem fra fyllinga med fullere henger enn da jeg dro..

 

[na_X]

Så solen har ingenting med varmen å gjøre? Greit at vi skal puste og leve her på planeten vår, men vi fehuer på kloden klarer ikke å styre alt selv basert på CO-avgifter. NASA vet jo litt hva som foregår der oppe utenfor kloden vår, gammel men allikevel aktuell og interessant artikkel:

Solar Cycle 25 Is Here. NASA, NOAA Scientists Explain What That Means - NASA

Solar Cycle 25 has begun. During a media event on Tuesday, experts from NASA and the National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) discussed their

www.nasa.gov

Det forklarer jo også den dårlige sommeren vi hadde i fjor, på forhånd. Og den fantastiske sommeren i 2019. Juli 2025 blir varm, så da er det vel bare for mange å hamstre solkrem allerede (populært med hamstring om dagen for enkelte) og selge grisedyrt på finn.

 

[Terje-A]

Så solen har ingenting med varmen å gjøre? Greit at vi skal puste og leve her på planeten vår, men vi fehuer på kloden klarer ikke å styre alt selv basert på CO-avgifter. NASA vet jo litt hva som foregår der oppe utenfor kloden vår, gammel men allikevel aktuell og interessant artikkel:

Solar Cycle 25 Is Here. NASA, NOAA Scientists Explain What That Means - NASA

Solar Cycle 25 has begun. During a media event on Tuesday, experts from NASA and the National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) discussed their

www.nasa.gov

Det forklarer jo også den dårlige sommeren vi hadde i fjor, på forhånd. Og den fantastiske sommeren i 2019. Juli 2025 blir varm, så da er det vel bare for mange å hamstre solkrem allerede (populært med hamstring om dagen for enkelte) og selge grisedyrt på finn.

Artig at du vektlegger solens påvirkning såpass kraftig. Ifølge NASA (som du tilsynelatende har tiltro til) varierer solens styrke med 0,1% i løpet av den 11 årige syklusen.

The Study of Earth as an Integrated System

Earth system science is the study of how scientific data stemming from various fields of research, such as the atmosphere, oceans, land ice and others, fit together to form the current picture of our changing climate.

climate.nasa.gov

Bl.a.

1. Solar Irradiance. Solar radiation is the source of heat for planet Earth. Scientists also use evidence from proxy measurements, such as sunspot counts going back centuries and ancient tree rings, to measure the amount of Sun that reaches Earth’s surface. The Sun has an 11-year sunspot cycle, which causes about 0.1% of the variation in the Sun’s output.1 The solar cycle is incorporated into climate models.

 

[Disqutabel]

Så solen har ingenting med varmen å gjøre? Greit at vi skal puste og leve her på planeten vår, men vi fehuer på kloden klarer ikke å styre alt selv basert på CO-avgifter. NASA vet jo litt hva som foregår der oppe utenfor kloden vår, gammel men allikevel aktuell og interessant artikkel:

Solar Cycle 25 Is Here. NASA, NOAA Scientists Explain What That Means - NASA

Solar Cycle 25 has begun. During a media event on Tuesday, experts from NASA and the National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) discussed their

www.nasa.gov

Det forklarer jo også den dårlige sommeren vi hadde i fjor, på forhånd. Og den fantastiske sommeren i 2019. Juli 2025 blir varm, så da er det vel bare for mange å hamstre solkrem allerede (populært med hamstring om dagen for enkelte) og selge grisedyrt på finn.

Omatt og omatt og omatt....

Selvsagt har solen alt (og ingenting) med temperaturen på jorda å gjøre.
Sola stråler inn energi, atmosfæren tar vare på en liten del av det. Nå tar atmosfæren vare på mer enn før, derav temperaturtrenden. Do the math.

 

[Asbjørn]

Klart solsyklusen har betydning, men det er bare krusninger på den stigende trenden. Den gjør det i det minste mulig for de få gjenværende «klimaskeptikerne» å ta frem den korte linjalen, velge punkter med omhu, og hevde at «det var kaldere i år X enn i år X-1! A hoax!»

Vi kan muligens håpe på et par år med langsommere stigning, omtrent som rundt 2010, før det akselererer oppover igjen, men det ser ikke helt slik ut med alle temperaturrekorder som settes. Derimot kan man nok trygt gå ut fra at klimakrise blir et enda hetere tema om fire-fem år.

 

[na_X]

Jeg synes ihvertfall at forskningen på solen som NASA gjør er av interesse, de gjør stadig vekk nye funn. Det de i 2013 trodde var solflekk syklus har de nå funnet ut at ikke stemmer helt da sol-syklusen innebærer at nord og sørpolen bytter polarisering på den tiden og skaper ustabile kraftfelt innad i solen som også gjør at flere solstormer blir slengt ut. Når polene er byttet så er solen stabil igjen for en kort stund, og har ikke like stor aktivitet lengre. De ser også på solens aktivitet for å forutse EMP, og frykter at den kan sende ut en såpass stor EMP at det vil slå ut mesteparten av elektronikk på jorden. Dette har ikke skjedd i nyere tid, det skjedde muligens på slutten av 1800-tallet sist og hadde ikke like store konsekvenser som det vil ha idag. I nyere tid så har polariseringen på solstormene vært i slik form at jordens magnetisme har støtt dette ifra seg så jorden har vært heldig sådan. Dette har visstnok også en syklus.
De har ikke hatt utstyret og teknologien i alt for mange år enda for å forske på solen slik de gjør idag.
Hadde man hatt data fra flere hundre år tilbake i tid, så kan det jo hende man har sett en større sammenheng her også for de som liker statistikk. Hvordan så grafene ut før 1880?

 

[Terje-A]

Jeg synes ihvertfall at forskningen på solen som NASA gjør er av interesse, de gjør stadig vekk nye funn. Det de i 2013 trodde var solflekk syklus har de nå funnet ut at ikke stemmer helt da sol-syklusen innebærer at nord og sørpolen bytter polarisering på den tiden og skaper ustabile kraftfelt innad i solen som også gjør at flere solstormer blir slengt ut. Når polene er byttet så er solen stabil igjen for en kort stund, og har ikke like stor aktivitet lengre. De ser også på solens aktivitet for å forutse EMP, og frykter at den kan sende ut en såpass stor EMP at det vil slå ut mesteparten av elektronikk på jorden. Dette har ikke skjedd i nyere tid, det skjedde muligens på slutten av 1800-tallet sist og hadde ikke like store konsekvenser som det vil ha idag. I nyere tid så har polariseringen på solstormene vært i slik form at jordens magnetisme har støtt dette ifra seg så jorden har vært heldig sådan. Dette har visstnok også en syklus.
De har ikke hatt utstyret og teknologien i alt for mange år enda for å forske på solen slik de gjør idag.
Hadde man hatt data fra flere hundre år tilbake i tid, så kan det jo hende man har sett en større sammenheng her også for de som liker statistikk. Hvordan så grafene ut før 1880?

NASA har forsket på sol, klima og mye annet i mange, mange år. Hvis du vil gjøre deg selv en tjeneste så les litt her;

Climate Change - NASA Science

NASA is a global leader in studying Earth’s changing climate.

climate.nasa.gov

 

[JMM]

Man leser da ikke, og siterer definitivt ikke, artikler som motsier det man helst vil tro. Hva skulle det være godt for?

 

[Asbjørn]

Hadde man hatt data fra flere hundre år tilbake i tid, så kan det jo hende man har sett en større sammenheng her også for de som liker statistikk. Hvordan så grafene ut før 1880?

Sånn:


Perioder med lav solaktivitet har gjerne vært relativt kalde, som f eks sist på 1600-tallet eller tidlig 1800-tall. Legg merke til at solaktiviteten nå har vært avtagende siden ca 1960. Den seneste syklusen var uvanlig lav, omtrent på nivå med sent 1800-tall. Temperaturstigningen i samme periode tyder kanskje ikke på at dette er årsaken til observert global oppvarming. Snarere tvert imot.

Solstormen i 1859 ville nok gjort mye skade om den hadde truffet oss nå, men det er mer en konstant risiko for at noe kommer blåsende i vår retning. Vi hadde en «near miss» av samme størrelse i 2012. En fulltreffer ville formodentlig slukket lysene over store deler av planeten, men det har lite med klima å gjøre.

Carrington Event - Wikipedia

en.wikipedia.org

July 2012 solar storm - Wikipedia

en.wikipedia.org

 

[na_X]

NASA har forsket på sol, klima og mye annet i mange, mange år. Hvis du vil gjøre deg selv en tjeneste så les litt her;

Climate Change - NASA Science

NASA is a global leader in studying Earth’s changing climate.

climate.nasa.gov

Faktisk så har de ikke hatt utstyret for å se nærmere på solen i mye mer enn 20 år. Det er også derfor det stadig dukker opp nye funn der, det er for lite data enda til en tydelig konklusjon. Her blir det jo da solen sett på mer isolert, da kan man se bort fra den lille jordkloden.
Når de ser på aktiviteten på solen idag, så er det 11 års sykluser. Men de ser også på om det er sammenheng her på disse syklusene, og at de øker for hver syklus så man kan ha en syklus i syklusen. Når det når toppen så har ikke jorden magnet-felt som er kraftige nok til å støte bort EMP som kommer fra solstormene, mest sannsynlig. Climate er en annen avdeling for andre forskere enn spaceplace, personlig synes jeg spaceplace er mye mer morsomt å se på.

What Is the Solar Cycle? | NASA Space Place – NASA Science for Kids

The Sun’s activity follows an 11-year cycle. Learn more about it!

spaceplace.nasa.gov

Sunspots and Solar Flares | NASA Space Place – NASA Science for Kids

Learn about what makes our Sun a very busy place!

spaceplace.nasa.gov

What Is an Aurora? | NASA Space Place – NASA Science for Kids

What causes this beautiful light show?

spaceplace.nasa.gov

Norge bidrar også ganske mye i forskningen her med Lidar, noe mange klima-aktivister mente var en laser som punkterte oson-laget for noen år siden..

Alomar Observatory - Andoya Space

 

[Terje-A]

Faktisk så har de ikke hatt utstyret for å se nærmere på solen i mye mer enn 20 år. Det er også derfor det stadig dukker opp nye funn der, det er for lite data enda til en tydelig konklusjon. Her blir det jo da solen sett på mer isolert, da kan man se bort fra den lille jordkloden.
Når de ser på aktiviteten på solen idag, så er det 11 års sykluser. Men de ser også på om det er sammenheng her på disse syklusene, og at de øker for hver syklus så man kan ha en syklus i syklusen. Når det når toppen så har ikke jorden magnet-felt som er kraftige nok til å støte bort EMP som kommer fra solstormene, mest sannsynlig. Climate er en annen avdeling for andre forskere enn spaceplace, personlig synes jeg spaceplace er mye mer morsomt å se på.

What Is the Solar Cycle? | NASA Space Place – NASA Science for Kids

The Sun’s activity follows an 11-year cycle. Learn more about it!

spaceplace.nasa.gov

Sunspots and Solar Flares | NASA Space Place – NASA Science for Kids

Learn about what makes our Sun a very busy place!

spaceplace.nasa.gov

What Is an Aurora? | NASA Space Place – NASA Science for Kids

What causes this beautiful light show?

spaceplace.nasa.gov

Norge bidrar også ganske mye i forskningen her med Lidar, noe mange klima-aktivister mente var en laser som punkterte oson-laget for noen år siden..

Alomar Observatory - Andoya Space

Ikke fokuser på solens 0,1 % endring i løpet av 11 års syklusene, se på all den andre informasjonen de arbeider med. Og med stadig bedre statistikk så ser man lett trender i klimaet som ikke kan forklares av solens syklus. Les og bli opplyst