Politikk, religion og samfunn Krigen om økonomien

[vredensgnag]

Henry Ford skjønte det. Han sa han ville betale sine arbeidere så mye at de fikk råd til å kjøpe bilene de lagde for ham.

Etter 1980 har vestlige land i økende grad ført en politikk som har forlatt denne tankegangen.

Detroit ligger i ruiner i dag, men dengang tenkte man slik, om enn med en viss oppdragelsesfaktor med på kjøpet. Målet var å øke kvaliteten på bilproduksjonen:

Detroit was already a high-wage city, but competitors were forced to raise wages or lose their best workers.^[27] Ford's policy proved, however, that paying people more would enable Ford workers to afford the cars they were producing and be good for the economy. Ford explained the policy as profit-sharing rather than wages.^[28] It may have been Couzens who convinced Ford to adopt the $5 day.^[29]The profit-sharing was offered to employees who had worked at the company for six months or more, and, importantly, conducted their lives in a manner of which Ford's "Social Department" approved. They frowned on heavy drinking, gambling, and what might today be called "deadbeat dads". The Social Department used 50 investigators, plus support staff, to maintain employee standards; a large percentage of workers were able to qualify for this "profit-sharing."

 

[nb]

LO er vel mot minstelønn fordi det da er mindre grunn til å være medlem av LO skulle jeg tro.

 

[vredensgnag]

LO er vel mot minstelønn fordi det da er mindre grunn til å være medlem av LO skulle jeg tro.

Nja, LO ble noe overrasket da Røe Isaksen argumenterte særs godt mot innføring av minstelønn, da Oslo Høyre løftet dette til landsmøtesak i 2011.

Minstelønn fungerer mot sin hensikt / SISTE NYHETER / Om oss / Forsiden - Negotia

 

[Asbjørn]

Henry Ford skjønte det. Han sa han ville betale sine arbeidere så mye at de fikk råd til å kjøpe bilene de lagde for ham.

Etter 1980 har vestlige land i økende grad ført en politikk som har forlatt denne tankegangen.

Detroit ligger i ruiner i dag, men dengang tenkte man slik, om enn med en viss oppdragelsesfaktor med på kjøpet. Målet var å øke kvaliteten på bilproduksjonen:

Det er mange historier om Fords produksjonsdirektør, Charles Sorensen. Han gikk alltid med revolver på rundene sine i fabrikken. En gang kom han over en ansatt som røykte på jobb og skjøt sneipen ut av munnviken hans. En viss oppdragelsesfaktor, ja.

Det var heller ikke helt politisk korrekt for moderne øyne at Henry Ford lagde en by for hvite arbeidere og kalte den Dearborn, mens nabobyen for svarte arbeidere fikk hete Inkster.

Henry Ford hadde skjønt mye, men jeg vil ikke anbefale ham som forbilde. Edit: For å si det rett ut, så kjørte han et autoritært fascistregime, og da mener jeg det nokså bokstavelig. Er det løsningen du anbefaler?

 

[RojohII]

LO er vel mot minstelønn fordi det da er mindre grunn til å være medlem av LO skulle jeg tro.

Nja, LO ble noe overrasket da Røe Isaksen argumenterte særs godt mot innføring av minstelønn, da Oslo Høyre løftet dette til landsmøtesak i 2011.

Minstelønn fungerer mot sin hensikt / SISTE NYHETER / Om oss / Forsiden - Negotia

Synes begge innspill har noe for seg. Jeg er ikke organisert, da jeg tenker at minstelønn egentlig er et minimumsincentiv. Jeg krangler heller med ledere og overordnde om betingelser (med trussel om å si opp), enn å hvile på tariffestede reguleringer som i mitt tilfelle gir ca. 1 kr per års erfaring, og som stopper på ca 12kr/timen. Det er sosialpolitisk potetpolitikk, det. Nesten som man lyster å gi en rødgrønn en gulblå.

Men: Arbeidslivet blir jo mer og mer globalt, så minstelønn er nok et desverre et nasjonalpolitisk nødvendig virkemiddel?

 

[vredensgnag]

Henry Ford skjønte det. Han sa han ville betale sine arbeidere så mye at de fikk råd til å kjøpe bilene de lagde for ham.

Etter 1980 har vestlige land i økende grad ført en politikk som har forlatt denne tankegangen.

Detroit ligger i ruiner i dag, men dengang tenkte man slik, om enn med en viss oppdragelsesfaktor med på kjøpet. Målet var å øke kvaliteten på bilproduksjonen:

Det er mange historier om Fords produksjonsdirektør, Charles Sorensen. Han gikk alltid med revolver på rundene sine i fabrikken. En gang kom han over en ansatt som røykte på jobb og skjøt sneipen ut av munnviken hans. En viss oppdragelsesfaktor, ja.

Det var heller ikke helt politisk korrekt for moderne øyne at Henry Ford lagde en by for hvite arbeidere og kalte den Dearborn, mens nabobyen for svarte arbeidere fikk hete Inkster.

Henry Ford hadde skjønt mye, men jeg vil ikke anbefale ham som forbilde. Edit: For å si det rett ut, så kjørte han et autoritært fascistregime, og da mener jeg det nokså bokstavelig. Er det løsningen du anbefaler?

Tullebukk.

 

[Asbjørn]

Neida, bare genuint interessert og nysgjerrig på hva du mener skal gjøres. Siden du tydeligvis ikke ønsker å besvare det spørsmålet direkte, så prøver jeg å forstå dette fra de eksemplene du fremhever, men det er ikke helt enkelt.

 

[DL]

Når det gjelder produksjon i lavkost land, da med Kina som den store aktøren, så er det visse ting man må være klar over.

Det finns mange kvalitetsprodukter produsert i Kina i dag, Apple og Samsung Produkter er gode eksempler på det.
Dog er det verdt å merke seg at prisen på disse produktene, ikke blir lavere som følge av at de er produsert i Kinda.
Produsentene av kvalitetsprodukter tar denne besparelsen til egen inntekt, og lar ikke dette komme konsumer til gode.
Disse tilfellene hvor det lages annerkjennte kvalitetsprodukter i Kina, så er dette en styrt produksjon av merke-eiere, hvor kvalitetsikring gjøres av merke-eier.

De produktene som kineserne lager selv, er preget av en helt annen hverdag, dette er produkter hvor kvalitet og holdbarhet er helt underordnet dekningsbidrag.
Kinesisk verftsindustri er ett godt eksempel på det, kvaliteten på produktene laget der, er langt under kvaliteten produsert f.eks. i Korea.

Selv om Kina tar over mye av verfts-industrien, så sliter også Kina med lønnsomhet.
Kinesiske vertsarbeidere har i senere tid hatt vesentlig lønnreduksjon, da kinesiske verft sliter med å tjene penger.
Det høres helt merkelig ut, men verft som har over 200 skip i tørrdokk pr. år sliter med å tjene penger, og derfor er det stort sett statseide verft som fremdeles drives.
Enda merkligere blir det når man tar høyde for at bare i Shanghai området, så dokkes det flere skip for reperasjon enn i resten av verden til sammen.

Det er store ting på gang i Kina, arbeidere får reduksjon i lønn, menns prisene økes i rekordfart.
Priser på klær og andre forbrukerartikler i Kina, har mer enn doblet seg de siste 4-5 år, menns lønningene har gått ned.
En verftsarbeider i Kina i dag, tjener ca 3000 NOK pr.mnd og jobber 300 dager i året.
Det lukter revolusjon.


DL

 

[vredensgnag]

Neida, bare genuint interessert og nysgjerrig på hva du mener skal gjøres. Siden du tydeligvis ikke ønsker å besvare det spørsmålet direkte, så prøver jeg å forstå dette fra de eksemplene du fremhever, men det er ikke helt enkelt.

Hva jeg mener skal gjøres har jeg da på ulike måter fremført både her og i andre tråder, men det vedkommer ikke akkurat det du spør om her. Du presterer å spørre om jeg mener man skal innføre Henry Fords regime i dag? Vi lever i et samfunn som er resultat av mer enn hundre års arbeid med samfunnskontrakten siden den tid, og man kunne ønske litt mer opplyste innspill.

Derfor tullebukk.

Ellers kan du fint se på "Krigen om økonomien" som en serie krigsreportasjer fra ulike korrespondenter. Utfallet er ukjent.

 

[Asbjørn]

Vel, mulig jeg er treg i oppfattelsen, men jeg har fortsatt ikke fått med meg hva du mener bør gjøres. Situasjonsbeskrivelsen kan vi derimot være ganske enige om. Her er et par ferske linker:
Her har de verdens korteste arbeidsuke - DN.no
Internt dokument avslører: Statoil planlegger å flagge ut norske jobber - Olje og råvarer - E24
Sammenhengen mellom de to oppslagene er ganske enkel.

 

[vredensgnag]

Vel, mulig jeg er treg i oppfattelsen, men jeg har fortsatt ikke fått med meg hva du mener bør gjøres. Situasjonsbeskrivelsen kan vi derimot være ganske enige om. Her er et par ferske linker:
Her har de verdens korteste arbeidsuke - DN.no
Internt dokument avslører: Statoil planlegger å flagge ut norske jobber - Olje og råvarer - E24
Sammenhengen mellom de to oppslagene er ganske enkel.

Du får vel ta deg en tur til første innlegg, kikke på det, eventuelt ta deg tid til å lese dokumentet som er linket til der.

Jeg gjentar det oppsummerende utdraget. Som jeg har gjort klart i mange ulike sammenhenger er finansnæringen blitt en parasitt vi fint klarer oss uten - om vi må fortsette å leve med dens herjinger, så bør disse skattlegges og avgiftsunderlegges slik at samfunnet får midlene det trenger for å reparere de verste skadene.

Today’s financial war against the economy at large

Today’s economic warfare is not the kind waged a century ago between labor and its industrial employers. Finance has moved to capture the economy at large, industry and mining, public infrastructure (via privatization) and now even the educational system. (At over $1 trillion, U.S. student loan debt came to exceed credit-card debt in 2012.) The weapon in this financial warfare is no larger military force. The tactic is to load economies (governments, companies and families) with debt, siphon off their income as debt service and then foreclose when debtors lack the means to pay. Indebting government gives creditors a lever to pry away land, public infrastructure and other property in the public domain. Indebting companies enables creditors to seize employee pension savings. And indebting labor means that it no longer is necessary to hire strikebreakers to attack union organizers and strikers.

 

[Asbjørn]

Nå er den oppsummeringen også en litt kontroversiell situasjonsbeskrivelse heller enn en foreskreven resept på løsning, men at finansnæringen må holdes i kort lenke er vi skjønt enige om. Jeg har også tidligere sammenlignet finanskrabatene med dyrelivet nederst i komposthaugen: Det er en nyttig omfordeling av tiloversblevne ressurser til nye formål, men det er ikke pent å se på, og du har ihvertfall ikke lyst til at de skal ta over kjøkkenet ditt. Det skjedde bl a i Irland. Her er et annet eksempel, men i mindre skala. Mange fler banksjefer og "finansrådgivere" (dvs råselgere) burde vært i fengsel nå enn hva som faktisk er tilfelle.

At bankenes eiere og långivere må ta støyten når det hele går over styr (som på Kypros nylig) er et minimumskrav. Da vil de kreve bedre risikostyring i bankene. Det hører ingen steds hjemme at oppsiden av risikoen er privatisert som skyhøye bonuser og nedsiden sosialisert ved at den kan veltes over på skattebetalerne. Håndteringen av bankkrisen i Skandinavia rundt 1990 er fortsatt en forbilledlig måte å løse sånt på.

Men jeg opplever dette som et forholdsvis begrenset problem, selv om det får store konsekvenser. Det er ingen som tvinges til å ta opp lån og pantsette sjela si til finansbransjen. Du kan jo bare la være, som privatperson og som politiker. Kostnaden ved det er bare at du ikke kan fjonge deg fullt så mye med dyrt hus og dyr bil med en gang, og at politikerne ikke kan strø om seg med fullt så mange prestisjeprosjekter i valkrinsen heime før neste valg. Bare spør bestemor til råds. Hun vet.

Mye annet av det du beskriver skyldes snarere normale økonomiske mekanismer, hvor folk kjøper varer og tjenester der de får dem best og billigst. Over tid gjør det at alle kommer bedre ut, så eventuelle forsøk på å "kurere" det gjennom proteksjonisme og markedsrestriksjoner fører sjelden til noe godt.

 

[Voff]

Når det gjelder produksjon i lavkost land, da med Kina som den store aktøren, så er det visse ting man må være klar over.

Det finns mange kvalitetsprodukter produsert i Kina i dag, Apple og Samsung Produkter er gode eksempler på det.
Dog er det verdt å merke seg at prisen på disse produktene, ikke blir lavere som følge av at de er produsert i Kinda.
Produsentene av kvalitetsprodukter tar denne besparelsen til egen inntekt, og lar ikke dette komme konsumer til gode.

Det der tror jeg ingenting på. Prisen på forbrukerelektronikk har jo stupt og det skyldes ikke bare kraftigere og billigere IC'er men også at de som regel bygges i lavkostland...

 

[DL]

Når det gjelder produksjon i lavkost land, da med Kina som den store aktøren, så er det visse ting man må være klar over.

Det finns mange kvalitetsprodukter produsert i Kina i dag, Apple og Samsung Produkter er gode eksempler på det.
Dog er det verdt å merke seg at prisen på disse produktene, ikke blir lavere som følge av at de er produsert i Kinda.
Produsentene av kvalitetsprodukter tar denne besparelsen til egen inntekt, og lar ikke dette komme konsumer til gode.

Det der tror jeg ingenting på. Prisen på forbrukerelektronikk har jo stupt og det skyldes ikke bare kraftigere og billigere IC'er men også at de som regel bygges i lavkostland...

I dag så kan man kjøpe bærbare pc´er til halvparten av prisen for en ny iphone 5.
Det sier vel ganske klart at apple tar fortjenesten selv, og ikke lar dette komme forbruker til gode.

Billigste bærbare pc hos komplett => http://www.komplett.no/k/ki.aspx?sku=774960

Iphone 5 hos komplett => http://www.komplett.no/k/ki.aspx?sku=764669

Er jo noe snodig om en mobiltelefon skulle være dyrere å produsere enn en bærbar pc.



DL

 

[DL]

At prisen på forbrukerelektronikk har stupt, er ikke bare fordi den produseres i lavkost land.

Priser på RAM brikker er ett godt eksempel på det, når brikkene er nye og med siste teknologi, så koster dem mye.
Når det har gått ett år, så koster brikkene en fjerdepart, på tross av samme produksjonskostnad og produksjonsland.



DL

 

[vredensgnag]

Moderaterna tar en pust i bakken når det gjelder partiets privatiseringsiver. Aftenposten skal ha honnør fordi man tar opp saken grundig. Svenske velgere som på 90-tallet støttet privatisering av offentlige tjenester innen utdanning og helse er blitt meget skeptiske etter at man har sett resultatet.

Aftenpostens oppsummering: De siste ukene har svenskene fått flere påminnelser om at økt privatisering kan bety mindre stabilitet. Private aktører kaster kortene når de ikke lenger får de overskudd de ønsker. Tilbake står forbausede elever og pasienter - og kommuner som må rydde opp.

Høyre mener derimot at slik vil det ikke bli i Norge.

Vips, så var skolen og helsestasjonen borte - Aftenposten

Behandlet oss som varer
Ved inngangen til sommeren levde 7000 svenske gymnaselever i uvisshet om hvor de skal gå på skole og hvilke fag de får til høsten. Privatskolen de har gått på, JB Education (tidligere John Bauer), er konkurs.

I juli har de fleste JB-skolene har fått nye eiere, men ikke alle. Elevenes hjemkommuner har ansvar for å rydde i flokene og sikre elevene ny skoleplass, men tidsnøden gjør det umulig å garantere alle elever den fagkombinasjonen de ønsker seg.

- JB behandlet oss som handelsvarer, alt dreide seg om penger. Vi fikk bare tre timer svensk i løpet av hele høsten. Slik vi forsto det, mente JB at det ville bli for dyrt å hente inn vikar, sier Oscar Berndtsson til Aftenposten. Han er tidligere elev ved JBs videregående skole i Stockholm.

 

[Gjestemedlem]

Moderaterna tar en pust i bakken når det gjelder partiets privatiseringsiver. Aftenposten skal ha honnør fordi man tar opp saken grundig. Svenske velgere som på 90-tallet støttet privatisering av offentlige tjenester innen utdanning og helse er blitt meget skeptiske etter at man har sett resultatet.

Aftenpostens oppsummering: De siste ukene har svenskene fått flere påminnelser om at økt privatisering kan bety mindre stabilitet. Private aktører kaster kortene når de ikke lenger får de overskudd de ønsker. Tilbake står forbausede elever og pasienter - og kommuner som må rydde opp.

Høyre mener derimot at slik vil det ikke bli i Norge.

Vips, så var skolen og helsestasjonen borte - Aftenposten

Behandlet oss som varer
Ved inngangen til sommeren levde 7000 svenske gymnaselever i uvisshet om hvor de skal gå på skole og hvilke fag de får til høsten. Privatskolen de har gått på, JB Education (tidligere John Bauer), er konkurs.

I juli har de fleste JB-skolene har fått nye eiere, men ikke alle. Elevenes hjemkommuner har ansvar for å rydde i flokene og sikre elevene ny skoleplass, men tidsnøden gjør det umulig å garantere alle elever den fagkombinasjonen de ønsker seg.

- JB behandlet oss som handelsvarer, alt dreide seg om penger. Vi fikk bare tre timer svensk i løpet av hele høsten. Slik vi forsto det, mente JB at det ville bli for dyrt å hente inn vikar, sier Oscar Berndtsson til Aftenposten. Han er tidligere elev ved JBs videregående skole i Stockholm.

Det står ikke det spor bedre til i Norge med offentlig skoledrift.

Hvert eneste år er det saker i lokale media om hvilke skoler som nå skal legges ned fordi kommunen synes de koster for mye å drive. Ikke det sport mer hyggelig for eleven og ikke det spor anderledes enn om det var en privat skole som ble nedlagt.

Mange Norske kommuner er så økonomisk skakkjørte at bare vedlikehold av skolebygg er en uoverkommelig oppgave. Det skurer og går helt til helsetilsynet eller arbeidstilsynet stenger driften.

Et tilfeldig eksempel fra hjemfylket:

Vil legge ned ti skoler | ba.no

Det kan være gode grunnet til å legge ned, men for elevene er det stort sett alltid negativt å miste et tilbud bare fordi kommunen skal spare penger, eller finner det mer hensiktsmessig å bruke noen milliarder på et flott svømmebaseng eller noe slikt.

Det er med andre ord en illusjon å tro at vi snakker om noen "stabilitet" når det kommer til det offentlige skoleverket heller.

Når det gjelder større private skoleforetak så kan man jo f.eks. innføre en ordning med at det kreves penger i et garantifond for å beskytte elever ved en evt. avvikling. Vi har jo slike systemer med våre private banker.

Det ideelle hadde jo vært at det offentlige seriøst prioriterte skole, utdanning og forskning. Men slik er det jo ikke, og om noen har slike ambisjoner så tvinger økonomien bort slike vyer ganske så fort.

Så at det finnes godeog levedyktige private alternativer innen opplæring og utdanning er et gode for landet og for alle oss som bor her. For troen på at skiftene politiske klima skal skape og opprettholde prioritering av skole, skolebygg, utdanning, forskning og lærerkrefter er å tro på julenissen. All erfaring tilsier at slik er det ikke og slik vil det aldri bli.

Og står vi kun der med den nedslitte offentlige skolen og ingen alternativer vil det bli mange tapte generasjoner mens vi venter på sosialistiske løfter og vyer om en rosenrød fremtid.

 

[Asbjørn]

Høyre mener derimot at slik vil det ikke bli i Norge.

Ikke begriper jeg hva dette har å gjøre med behovet for innstramninger i finanssektoren, men det kunne jo vært nyttig å kikke på hva Høyre faktisk mener om dette. Storstilt privatisering og kommersialisering av skole er ikke veldig aktuelt.
Fem løsninger for mer kunnskap i skolen
Skole, utdanning og forskning - Høyre
Friskoler - Høyre

Høyre mener at dersom etableringen av en friskole får vesentlige negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet i kommunen eller fylket, må en slik søknad avslås. Dette er en garanti for at det alltid vil være et godt offentlig skoletilbud tilgjengelig for elevene. Høyre er tydelig på at friskoler ikke skal kunne ta utbytte.

 

[nb]

Utbytte løser de på andre måter så akkurat det er en tulleformulering. Praktisk å ha et annet selskap, som kan gi utbytte, som selger ymse tjenester til skolefirmaet f.eks.

Jeg har for øvrig fulgt denne tråden siden børjan og jeg aner faktisk heller ikke hva vredensgnag mener løsningen på all elendigheten som beskrives faktisk er. Så da er vi i det minste to som er trege. Svært lite av det som er beskrevet her har særlig mye med en slem finanssektor å gjøre.

 

[Asbjørn]

Joda, det trikset skjønner selv jeg. Erna også, vil jeg tro. Linjen over det jeg siterte sier at det er kvaliteten på undervisningen som skal avgjøre om det gis konsesjon eller ikke, så sikkerhetsventilen står der. Hvis noen er så grådige at det går utover kvaliteten, så er det finito. Om ikke foreldrene tar det valget selv. Dyr og dårlig er sjelden noen langvarig kombinasjon for en business. Det har John Bauer-skolene demonstrert til fulle, nedlagt som de er. De hadde ikke engang skjønt det utbyttetrikset. http://e24.no/jobb/john-bauer-skolene-selges/20375966

 

[nb]

Det er for øvrig ikke en veldig enkel øvelse å sammenligne inntekter, levekost og kjøpekraft på tvers av land. Særlig ikke mellom to så ulike land som Norge og USA. En ting er hva man får i lønningsposen og hva man betaler i skatt, men man må også ta hansyn til hva man f.eks slipper å betale for i Norge da temmelig mye her til lands er finansiert over skatteseddelen og ikke av den enkelte.

 

[vredensgnag]

God artikkel om Boeing. Avslutningsavsnittet er spesielt underholdende. Noen ting å få med seg om risiko ved distribuert produksjon inneholder den også.
http://www.forbes.com/sites/stevedenning/2013/01/21/what-went-wrong-at-boeing/

Til dem som etterlyser meningen med livet - søk, og Eder vil finne? Det er da ikke min jobb å lede dere gjennom livet. Se eventuelt på tråden som et fordomsspeil.

 

[OMF]

Henry Ford skjønte det. Han sa han ville betale sine arbeidere så mye at de fikk råd til å kjøpe bilene de lagde for ham.

Etter 1980 har vestlige land i økende grad ført en politikk som har forlatt denne tankegangen.

Detroit ligger i ruiner i dag, men dengang tenkte man slik, om enn med en viss oppdragelsesfaktor med på kjøpet. Målet var å øke kvaliteten på bilproduksjonen:

Detroit was already a high-wage city, but competitors were forced to raise wages or lose their best workers.^[27] Ford's policy proved, however, that paying people more would enable Ford workers to afford the cars they were producing and be good for the economy. Ford explained the policy as profit-sharing rather than wages.^[28] It may have been Couzens who convinced Ford to adopt the $5 day.^[29]The profit-sharing was offered to employees who had worked at the company for six months or more, and, importantly, conducted their lives in a manner of which Ford's "Social Department" approved. They frowned on heavy drinking, gambling, and what might today be called "deadbeat dads". The Social Department used 50 investigators, plus support staff, to maintain employee standards; a large percentage of workers were able to qualify for this "profit-sharing."

Skal ikke påberope meg all verden kunnskap om bilindustriens fall i USA, men var ikke pensjonsforpliktelses til tidligere arbeidere en relativt stor brikke i det spillet - og da skjønner jeg ikke helt argumentet. Det blir litt som å si - sterke fagforeninger er avgjørende for at bedrifter skal lykkes - se feks på SAS!

mvh
OMF

 

[nb]

Og så lagde de etter hvert mye dårligere biler enn japanere og europeere. Men ja, pensjonsforpliktelser pådratt i gode tider er også en del av sakskomplekset. Toyota lager biler i USA for mye mindre penger enn hva tradisjonelle amerikanske merker gjør.

Ditto med SAS. Kostnadene er for høye og under normale omstendigheter hadde de vært konk mange ganger allerede.

 

[vredensgnag]

Det var ingen grunn til at amerikanske bilfabrikker skulle fortsette å lage biler som var irrelevante for markedet, som i stedet valgte japanske og europeiske biler.

Bob Lutz, sentral i GMs utviklingsarbeid og produksjonsbeslutninger, gjennomgikk selv en liten utviklingsferd i så måte, men prisen ble høy for GM (og de som arbeidet for GM).

Etter at Toyota kom med Prius, hadde Lutz dette å si:
GM: Hybrid compacts don't make economic, environmental sense - Jan. 6, 2004

Noen år etter har han endret oppfatning:
According to Bob Lutz: "Electric Car Future Definitely Coming"

Som visepresident med ansvar for produktutvikling hadde nok den holdningen like stor del av ansvaret for GMs problemer. Skulle jeg tro. At man ikke kan innfri sine pensjonsforpliktelser fordi man leverer irrelevante produkter er en trist konsekvens, for dem som trodde de skulle få pensjoner.

Men Lutz hadde en 16-sylinders bilmotor på kontoret sitt, og er jagerflypilot, så det er mulig det påvirket hans holdning til produkter. Etterhvert skjønte han at den bilmotoren så veldig dum ut, og kvittet seg med den - slik så kontoret ut etterpå.



Mannen hadde ansvaret for alle GMs biler, pluss Vauxhall, Opel, Fiat/Alfa (en periode), Saab, Holden. Han brukte enormt med penger på Hummer, og mente at det var ikke mandig å ville arbeide med små biler.

Det er fullt mulig å ta veldig dårlige beslutninger, på ulike områder, også i det private næringslivet.

 

[Asbjørn]

Skal ikke påberope meg all verden kunnskap om bilindustriens fall i USA, men var ikke pensjonsforpliktelses til tidligere arbeidere en relativt stor brikke i det spillet - og da skjønner jeg ikke helt argumentet. Det blir litt som å si - sterke fagforeninger er avgjørende for at bedrifter skal lykkes - se feks på SAS!

Godt poeng. Jeg mener å huske at vredensgnag selv skrev en innsiktsfull artikkel for mange år siden om at GM var dømt til å knekke sammen, blant annet under vekten av fagforeningskontrakter og pensjonsforpliktelser. Nå skal ikke jeg avsløre Fantomets hemmelige identitet her, men jeg skal se om jeg finner igjen den artikkelen. Den var velskrevet, og med GM gikk det som det måtte gå.

Det største problemet i amerikansk bilindustri var ikke bare at man brukte mer penger pr bil på å betale folk som ikke lenger jobbet i konsernet enn på å betale dem som gjorde jobben, heller ikke at Ford på ett tidspunkt var verdens største kjøper av Viagra under sin retiree health plan, men at det var så inn i helsike vanskelig og dyrt å legge ned fabrikker og å si opp folk under gjeldende fagforeningskontrakter at produktutviklingen ble mer orientert mot å finne på noen produkter som kunne bruke all den ledige kapasiteten og sysselsette fagorganiserte ansatte enn mot å utvikle biler som kundene ville kjøpe.

Statseide British Leyland på 1970-tallet er heller ikke noe stort argument for statlig eierskap og sterke fagforeninger, for å si det litt forsiktig.

 

[DL]

Med unntak av mafiastyrte fagforeninger, så handler i all hovedsak fagforeningene som følge av selskapenes personalpolitikk.
Hadde selskapene blitt styrt med en noe mer moderat personalpolitikk og fordelt godene, uten å bli tvunget til det, så hadde vi ikke hatt behov for fagforeninger i det hele tatt.

Selv om mange klarer seg godt uten å være organisert i dag, så finns det faktisk veldig mange bedrifter hvor man ser seg nødt til å være organisert, rett å slett for å sikres ett minimum av rettigheter, som er godt innenfor fornuftens grenser.
Det er faktisk mange arbeidere i dag som betaler mer i kontigent, enn hva dem faktisk får igjen for det i lønnsøkning, og goder.
Det er ett tankekors.

Problemet med minstelønn kan sammenlignes med pensjon, veldig mange arbeidere hadde gode pensjonsordninger, men når kravet om privat pensjon til alle kom, så innførte bedriftene i all hovedsak avtaler basert på minimum, og ikke avtaler slik dem burde være.

Ett annet eksempel er dagens diettordning, her har man statens regulativ som da de aller fleste følger.
Ett poeng som det ser ut som ingen har fått med seg, er at statens regulativ lister hvor mye man kan ha i diett uten å betale skatt, det er ikke ett maksbeløp for diett.

I det øyeblikket man fastsetter ett minimum av godgjørelse eller lønn, så vil endel selskaper følge dette, noe som i svært få tilfeller vil være positivt for arbeidstakere.


DL

 

[Asbjørn]

En prognose: Vi kommer til å se en strøm av rettssaker hvor enkeltpersoner som ønsker å jobbe lenger enn avtale- og lovfestet pensjonsalder krever å få gjøre det, gjerne til både 75 og 80 års alder. "Kampen" for å pensjonere seg tidlig er så forrige århundre, og visse yrkesgruppers rett til å pensjonere seg midt i femtiårene er en bjørnetjeneste av sjeldne dimensjoner. Her er ett solid argument: Lengre arbeidsliv reduserer risikoen for alzheimer - Jobb - E24
Link Seen in Age at Retirement and Risk of Alzheimer's

Et par tidlige saker:
http://www.budstikka.no/nyheter/fastlege-far-trolig-fortsette-1.7190814
http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2022558.ece

 

[vredensgnag]

En prognose: Vi kommer til å se en strøm av rettssaker hvor enkeltpersoner som ønsker å jobbe lenger enn avtale- og lovfestet pensjonsalder krever å få gjøre det, gjerne til både 75 og 80 års alder. "Kampen" for å pensjonere seg tidlig er så forrige århundre, og visse yrkesgruppers rett til å pensjonere seg midt i femtiårene er en bjørnetjeneste av sjeldne dimensjoner. Her er ett solid argument: Lengre arbeidsliv reduserer risikoen for alzheimer - Jobb - E24
Link Seen in Age at Retirement and Risk of Alzheimer's

Et par tidlige saker:
Fastlege får trolig fortsette - Nyheter - Budstikka
«Pensjonist» saksøker Gjensidige - DN.no

Tror du har rett i at mange vil ønske å stå i jobb over fastsatt pensjonsgrense, men det er det ulike årsaker til.

Grensene ble satt da arbeid var mer fysisk, og da bevissthet om livsstilssykdommer og kosthold var lavere. Tenk bare på andelen røykere, som har falt dramatisk, med hva det betyr både for dem og for andre som måtte inhalere røyken.
Så det er en grunn til at folk har mer å gi, og syns det er for tidlig å gi seg ved dagens grenser.

I tillegg har vi fått mange yrker der folk kan fortsette å levere inn i høy alder. For eksempel innen kultur, der mange stuper midt i arbeid, godt oppe i 80-årene.

Og så har vi, dessverre, en veldig stor andel som ikke har noe valg, de må fortsette å arbeide, fordi de ikke har gode pensjoner, og minimale utsikter til at noe sikkerhetsnett skal bistå. Dette er ikke presserende her hjemme, men i andre land er det blitt et stort problem.

More Americans are planning on working past the conventional retirement age of 65 because they think they won't be able to afford to retire.
Retire at 65? How about 85 instead - Los Angeles Times

Disse har ikke ressurser til å innlede rettssak. Så besteforeldre står nå i minstelønnjobber for å få tingene til å gå rundt.

 

[nb]

Detroit bankruptcy clock ticking | The Detroit News

Innbyggertallet i Detroit har for øvrig fallt fra rundt 1.5 millioner til ca 700.000 på 20 år.

 

[Naturlyd]

Jeg anser det som total risikosport å spise noe som helst som har vært innom Kina, for eksempel. Selv våre grønnsakshyller er infisert av skit derfra, så følg med på opprinnelsesetikettene.

+1

 

[vredensgnag]

Hurra!

 

[DL]

En prognose: Vi kommer til å se en strøm av rettssaker hvor enkeltpersoner som ønsker å jobbe lenger enn avtale- og lovfestet pensjonsalder krever å få gjøre det, gjerne til både 75 og 80 års alder. "Kampen" for å pensjonere seg tidlig er så forrige århundre, og visse yrkesgruppers rett til å pensjonere seg midt i femtiårene er en bjørnetjeneste av sjeldne dimensjoner. Her er ett solid argument: Lengre arbeidsliv reduserer risikoen for alzheimer - Jobb - E24
Link Seen in Age at Retirement and Risk of Alzheimer's

Et par tidlige saker:
Fastlege får trolig fortsette - Nyheter - Budstikka
«Pensjonist» saksøker Gjensidige - DN.no

Tror du har rett i at mange vil ønske å stå i jobb over fastsatt pensjonsgrense, men det er det ulike årsaker til.

Grensene ble satt da arbeid var mer fysisk, og da bevissthet om livsstilssykdommer og kosthold var lavere. Tenk bare på andelen røykere, som har falt dramatisk, med hva det betyr både for dem og for andre som måtte inhalere røyken.
Så det er en grunn til at folk har mer å gi, og syns det er for tidlig å gi seg ved dagens grenser.

I tillegg har vi fått mange yrker der folk kan fortsette å levere inn i høy alder. For eksempel innen kultur, der mange stuper midt i arbeid, godt oppe i 80-årene.

Og så har vi, dessverre, en veldig stor andel som ikke har noe valg, de må fortsette å arbeide, fordi de ikke har gode pensjoner, og minimale utsikter til at noe sikkerhetsnett skal bistå. Dette er ikke presserende her hjemme, men i andre land er det blitt et stort problem.

More Americans are planning on working past the conventional retirement age of 65 because they think they won't be able to afford to retire.
Retire at 65? How about 85 instead - Los Angeles Times

Disse har ikke ressurser til å innlede rettssak. Så besteforeldre står nå i minstelønnjobber for å få tingene til å gå rundt.

Er det noen trend i Norge i dag at store arbeidergrupper vil jobbe lengre enn hva arbeidslivet tillater?
Intrykket jeg sitter med er det motsatte, at det store flertallet heller vil førtidspensjoneres.

At finanskrisa har gjort at mange bl.a i USA ikke ser seg råd til å pensjoneres er nå en ting, men er det virkelig slik at folk ønsker å jobbe lenger, på frivillig basis?




DL

 

[Gjestemedlem]

At finanskrisa har gjort at mange bl.a i USA ikke ser seg råd til å pensjoneres er nå en ting, men er det virkelig slik at folk ønsker å jobbe lenger, på frivillig basis?

Det finnes alltid noen uten et liv. Folk som definerer seg selv ut ifra sitt arbeid, og blir redusert til en ex-person den dagen de går av.

Vanlige mennesker ville vel pensjonert seg som 50-åringer om det var økonomisk mulig.

 

[DL]

At finanskrisa har gjort at mange bl.a i USA ikke ser seg råd til å pensjoneres er nå en ting, men er det virkelig slik at folk ønsker å jobbe lenger, på frivillig basis?

Det finnes alltid noen uten et liv. Folk som definerer seg selv ut ifra sitt arbeid, og blir redusert til en ex-person den dagen de går av.

Vanlige mennesker ville vel pensjonert seg som 50-åringer om det var økonomisk mulig.

mhm, nettopp
Det er mere sammenfallende med mine inntrykk.

En kuriositet verdt å nevne denne sammenheng, er at ett av Norges største selskaper fikk først i fjor en policy som tillater arbeidere til å jobbe lenger enn til 67 års alder. Det var til nød tillatt før, men da kun for ansatte bedriften hadde særs stort behov for, og kun ved søknad og vurdering av sentral ledelse.


DL

 

[Gjestemedlem]

Det er jo litt dumt å tvinge folk til å gå av hvis de selv vil jobbe og er i stand til å gjøre en utmerket jobb. Hvis man ser bort i fra enkelte stillinger der det innebærer en risiko for andre er det jo bare bra for alle parter med folk som frivillig jobber til de stuper i graven.

Man kan ikke tvinge mennesker til å leve.

Det samme finner vi jo stundom med mennesker som har sittet så lenge i fengsel at et liv utenfor murene er skummelt, skremmende og noe man overhodet ikke vil leve i.

 

[vredensgnag]

Detroit erklærer seg konkurs. Trist for småfolket, selvsagt, veldig trist. Konsekvenser:

Most at risk under the bankruptcy case is the city's $11 billion in unsecured debt. That includes almost $6 billion in health and other benefits for retirees; more than $3 billion for retiree pensions; and about $530 million in general-obligation bonds.
Municipal-worker retirees are set to get less than 10% of what they are owed under a plan Mr. Orr disclosed last month.
Decision Day Nears for Detroit Bankruptcy - WSJ.com


Beslutningen ble nettopp tatt:

http://www.nytimes.com/2013/07/19/us/detroit-files-for-bankruptcy.html?hp

 

[Gjestemedlem]

Federal Reserve Refuses to Submit to an Audit of Germany´s Gold Held i | nsnbc international

 

[Spiralis]

Federal Reserve Refuses to Submit to an Audit of Germany´s Gold Held i | nsnbc international

Stemmer dette så åpner jo det interessante perspektiver.......................

 

[vredensgnag]

Mener jeg linket til dette en tid tilbake:
German Politicians Demand to See Gold in US Federal Reserve - SPIEGEL ONLINE

Big problem. Et søk på german gold fed gir et overblikk på status.