Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Det er vel også en av de tingene som måtte gå slik som det gikk. Men jeg vil argumentere at dette viser verdien av en velutviklet finansbransje, noe Detroit valgte å ikke benytte seg av, og altså stikk i strid med trådens hovedtema.
Det grunnleggende problemet for kommunekassen i Detroit er at innbyggertallet er halvert på forholdsvis kort tid. (Det er mange grunner til at det ble slik, men det angår ikke kommunekassen direkte.) Når folketallet først falt, hadde det derimot store konsekvenser.
For det første falt skatteinntektene dramatisk. Fallende folketall førte til fallende eiendomspriser, og ytterligere fall i skatteinngangen, ettersom en stor del av skatteinngangen var eiendomsskatt knyttet til markedsverdi.
For det andre sto kommunen med et servicetilbud som var altfor stort for folketallet. Det var det vanskelig å gjøre noe med, siden fagforeningskontraktene var rigide og byen ble styrt av demokratiske politikere som er nært knyttet til fagbevegelsen. Det som ble gjort var både for lite og for sent.
Dermed hadde Detroit et gigantisk misforhold mellom inntekter og utgifter, og en overdimensjonert offentlig sektor. Det ble ikke bedre av at pensjonsordningene for de offentlig ansatte var av pay-as-you-go-typen, altså at pensjonsutbetalinger gjøres løpende fra løpende inntekter, heller enn fra et fond av oppsparte og avsatte midler. Ikke noe merkelig med det, den norske folketrygden fungerer også slik. Men i Detroits tilfelle var ikke inntektene lenger nok til å dekke utgiftene, og dette gjorde det bare verre. Og det var ikke politisk enklere å ta tak i det problemet heller, for å kutte i pensjoner er ikke mer populært enn å si opp ansatte.
I stedet skjøv politikerne i Detroit problemet foran seg og finansierte det voksende hullet mellom inntekter og utgifter ved å låne penger. Det kunne fungert hvis folk plutselig bestemte seg for å flytte tilbake, men det gjorde de ikke. (De som har besøkt Detroit forstår dem godt.) Så gjelden fortsatte å vokse, og rentekostnaden gjorde gapet mellom inntekter og utgifter enda større. Hvilket politikerne finansierte ved å ta opp nye lån, helt til det etterhvert ble klart at gjelden aldri kunne betales tilbake, og byen ble erklært konkurs.
Drivkreftene i dette er stort sett en motvilje mot å innse varige endringer og tilpasse utgifter etter inntekter, ikke noen sammensvergelse av finansvalper mot fellesskapets beste. Derimot kunne Detroit mildnet virkningene ved å gå over til innskuddsbaserte pensjoner i tide. Da er arbeidsgiveren ferdig med forpliktelsene når den ansatte slutter og slipper å betale stadig fler pensjonister fra en skrumpende kommunekasse. Men det var vel politisk umulig det også, om ikke annet av ren og skjær motvilje mot denslags løsninger fra den forhatte finansbransjen. Og det gikk jo som det måtte gå.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 20.204
- Antall liker
- 10.761
Og alt dette på grunn av at bilproduksjonen ble outscoret til Asia.Vvredensgnag
Gjest
Bilfabrikkene i Michigan flyttet produksjonen til lavkostland - mens de ansvarlige for bilfabrikkene nektet å se hvor utviklingen var på vei. De insisterte på å bygge biler i henhold til gamle forventninger om enorme landyachter med store motorer. Bob Lutz, nevnt tidligere, latterliggjorde f.eks. Honda USA, som satset på å ha best eller nestbest drivstofforbruk i kategoriene de hadde biler i. Det tjente Honda på i lengden, mens GM ble sittende med skjegget i postkassen når Lutz' drømmer om store motorer og store biler (med store dekningsbidrag), falt i grus.
GMAC, GMs finansieringsarm, var en tid virksomhetens pengemaskin, men det buttet da finanskrisen kom. At folk flyttet fra området skyldes selvsagt at jobbene forsvant. Hele logikken bak globalisering, outsourcing o.a. førte til at man skjøt seg i begge føtter - det nytter ikke å produsere utenlands, om kundene man henvender seg til blir stående igjen uten arbeid, og uten muligheter for å kjøpe produktene.
Den samme Lutz lo høyt over utfordringen fra Toyota, som satset på hybrider, og var sterkt avvisende til at Toyota noensinne ville gå forbi GM i antall solgte biler. Noe Toyota gjorde. Vi har å gjøre med et kroneksempel på hva konsekvensene blir når virksomheter snur ryggen til markedene de opererer i. GM må gjerne påstå at de skal hente inn det tapte i nye vekstmarkeder, men det de gjorde var å rasere delstater. Kanskje var GM, i likhet med storbankene, simpelthen for store, slik at man ikke var i stand til å reagere fleksibelt på nye utfordringer.
Det er ikke første gang vi ser industrisamfunn gå under fordi markedsbetingelsene endrer seg, men det er likefullt en falliterklæring for det kortsiktige næringslivets disposisjoner at man nå sitter med byer i ruiner, med store mengder arbeidere som ikke var så mobile som man drømte om i "The Third Way." Hele den filosofien er egentlig en stor ansvarsfraskrivelse, og man vil måtte spørre seg hva hensikten med et næringsliv er, dersom det skal kunne begå slike herjinger med samfunnene det bygde seg stort ved hjelp av.
Vi er nå på vei inn i nyproteksjonisme og antiglobalisering, noe som vil bli godt hjulpet av utviklingen i Kina og Asia ellers. Omstillinger er alltid tøffe, men de behøver ikke å være så ødeleggende, i vår tid, som det vi nå ser - både i USA og i Europa.
Noen år tilbake var det rundebordskonferanse i Danmark - og tre ledende danske næringslivstopper uttalte at "om noen år vil alle våre arbeidsplasser være i Asia."
Fint - hva skjer så med arbeiderne i Danmark, hva skal de leve av? Er det riktig at næringsliv blir næringsdød på denne måten?
Nei, jeg vil si at mer av årsakene ligger i rasemotsetninger og "inner city rot". Detroit City har vært et katastrofeområde lenge. Middelklassen trakk ut til forstedene, småbyer som Auburn Hills og lignende, og Detroit sentrum ble mer og mer en spøkelsesby. På slutten av 1990-tallet var det fortsatt butikker som sto tomme med plater spikret foran vinduene etter at de hadde blitt plyndret og brent under raseopptøyene i 1968. I gatene regjerte narkotikabandene. Det er et av de skumleste stedene jeg noensinne har sett.
Bilproduksjonen har forøvrig ikke blitt outsourcet til Asia, eller til Europa for den del. Nesten alle de store har bygget fabrikker i USA. Toyota, Honda, Mitsubishi, Mazda, BMW, VW, Mercedes-Benz - alle har fabrikker i USA og produserer det meste de selger i USA der, men ikke i Detroit. Firmaet jeg engang jobbet for hadde også kontor i de fleste amerikanske storbyer, men ikke i Detroit, av den enkle grunn at ikke en eneste partner var villig til å flytte dit. Men at GM, med hovedkontor i en veritabel festning downtown Detroit var FUBAR trenger man ikke høyere akademisk grad for å se. Konkursen der gjorde heller ikke noe særlig for kommunekassen.Sist redigert:Nnb
Gjest
Å ha store, negative effekter for et samfunn er en risiko man nødvendigvis tar ved å la en bestemt bransje være en svært stor del av økonomien der. Nå er ikke GMs fall noe som har skjedd over natten akkurat, men når man ikke i tilstrekkelig grad velger, kan eller våger å ta konsekvensene av at ting endrer seg så kan det bli temmelig ille. Det gjelder for amerikanske bilprodusenter som du er inne på, men også for det offentlige, som Asbjørn er inne på.
Arbeiderene i Detroit har vel vist seg temmelig mobile - ikke mange byer i USA som kan skilte med en tilsvarende nedgang i folketallet de siste 10-årene. Jeg har ikke sett noen demografisk spiltt på hvem som forsvant og hvem som ble igjen, dog.Vvredensgnag
Gjest
De fleste har lagt bilproduksjonen til stater som har forbud mot eller begrensninger på fagforeninger, og så har man trukket seg ut av både Michigan og Wisconsin, som var arnesteder for samme. Stater med slike forbud mot organisering arbeider flittig for å tiltrekke seg virksomheter, både amerikanske og utenlandske. Texas har gjort det til en spesialøvelse å lokke med fravær av regulering og inspeksjon, noe som Dailyshows Lewis Black tok et oppgjør med forleden. Greit nok at Rick Perry, guvernør i Texas, lokker andre delstater - men da han prøvde seg på New York. Vel verdt å ta seg tid til å se:
Back in Black - New York Versus Texas - The Daily Show with Jon Stewart - 07/17/13 - Video Clip | Comedy Central
Ellers illustrerer det nedenforstående meget godt problemet vi står overfor. Virksomheter er blitt multinasjonale og aterritoriale - de er overalt, men hører ikke hjemme noen steder. I det minste mener de ikke at de har skatteforpliktelser noen steder. G20s tenketank syns dette er et stort problem, og forsøker å gjøre noe med det, akkurat nå.
G20 report warns of global tax chaos | World news | guardian.co.ukVvredensgnag
Gjest
@nb
Nei, GMs fail tok lang tid. Da vi i sin tid startet GM Death Watch på The Truth About Cars, der jeg var skribent i noen år, så var det mange som lo hånlig over at vi dømte GM til døden. Etterhvert ble det tydelig for de fleste at det var uunngåelig, gitt hvor latterlig dårlig ledelsen i selskapet var. Men det interessante var å observere hvor vanskelig det var for ledende observatører i industrien å se at GM var dødsdømt.
GM Death Watch ble ganske beryktet etterhvert som tiden gikk.
Her er den første: General Motors Death Watch 1: GM Must Die | The Truth About Cars
Det ble etterhvert noen hundre av disse. Jeg oppsummerte, da skriften stod på veggen:
Editorial: General Motors Death Watch 258: Stein X. Leikanger’s “GM Politburo” | The Truth About CarsNnb
Gjest
(jeg sa at det tok lang tid for GM å dø, men det skjønte du forhåpentligvis...)
Et lite kjent eksempel i samme gate (tenker da på at kun finansieringsarmen til GM var lønnsom) er at elektronikkgiganten Sony tjener 70% av pengene sine på salg av forsikringer i Japan. Det har vært hevdet fra analytikere at elektronikkbiten til Sony er helt verdiløs.Vvredensgnag
Gjest
Jeg var nok for småpratete i min innledning, og mente merkelig nok "Nei" som en bekreftelse på hva du skrev.
Jeg begynte å arbeide med biler i GM-porteføljen på 90-tallet, og fikk godt innblikk i hva GM holdt på med, inkludert en god del turer til USA. Det var dypt deprimerende å oppleve dette fra innsiden - soleklar merkedestruksjon over hele linjen, og konsekvent satsing på feil hest ...
Men noen erfaringer rikere er man. Det var tragisk å se følgene for industriområdene som ble berørt av alle disse dårlige beslutningene, og like tragisk å oppleve hva som skjedde med bilmerker det en gang var geist over.Nnb
Gjest
Selv jeg, som er langt under middels interessert i biler per se har fått med meg dette, i det minste det siste. At de har vært irrelevante og blitt utkonkurrert i lang tid. Sånn sett er det jo fascinerende at ledelsen i selskapet ikke har skjønt det, eller har vært i stand til å høre på noen som har fortalt de det.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 20.204
- Antall liker
- 10.761
Det panikkartede grepet GM har gjort ved å "omdøpe" Daewoo til Chevrolet viser hvor desperate de er. Fra det å være en traust, men solid amerikaner til å bli en kjedelig, men skrøpelig koreaner.
- Ble medlem
- 18.08.2004
- Innlegg
- 3.055
- Antall liker
- 805
Stakkars GM som ikke hadde Vreden og Nb som åndelige veiledere på 90-tallet, alle problemer hadde vært løst.
Det må være deilig å ha så stor tiltro til seg selv.....
Etterpåklokskap er ingen kunst.Nnb
Gjest
Vreden og de begynte med death watch mange år før det ble konkurs. Salgstallene har gått nedover i årevis. Det er mange som har ment at de synger på siste verset lenge.
Japanere og europeere har hatt betydelig større suksess. Det er skrevet kilometervis med artikler om hvor mye mer det koster for gm å lage en bil enn for konkurrentene etc etc.
Så etterpåklokskap er det neppe. Andre bilprodusenter skjønte det, gm kunne ha kopiert disse om de trodde det var den riktige måten å gjøre ting på, det gjorde de ikke.Vvredensgnag
Gjest
Vel, nå stod jeg midt oppe i det og meldte hva vi mente var feil, mens de fortsatt hadde anledning til å velge en annen kurs.
På 90-tallet bestemte GM seg for å satse på det de kalte "cross platform synergies" - dvs at man skulle forsøke å bruke mest mulig like deler og prosesser på tvers av merkene. Man mente at besparelsene ville være større enn fordelene ved å utvikle hvert merkes særegenheter. Og det førte til at man etterhvert nærmest ikke kunne se forskjell på bilene - begrepet "badge engineering" spredte seg, der GM prøvde å skape uvesentlige forskjeller mellom merkene vha kosmetikk, fremfor teknologi og posisjonering.
Men de var helt uinteresserte i å vurdere alternativer til "cross platform synergies," og betalte en stiv pris for dette, etterhvert.
Du må gjerne synes synd på meg, men du skulle sett ansiktet til Einar Hareide da han fikk beskjed om at den første 9-5en skulle gjøres litt over én meter lenger enn planlagt, fordi den skulle bli en "luxury sedan," og posisjoneres opp mot Jaguar, o.a. En beslutning som totalt ignorerte hva Saab stod for. Det var litt av en kamp å unngå akkurat den endringen. (GM kjøpte Saab som trøstebil etter at de tapte budkampen om Jaguar til Ford, og da overså de hva Saab stod for.)
Selv om møtet med GM var et helvete, så var det en flott opplevelse å møte med og arbeide med "snillene" på Saab. Spesielt Per Gillbrand etterlot et solid inntrykk, kan jeg love deg.
Ha en fin fredag, Gubra.Sist redigert:Jeg må si at jeg fryktet framtiden for GM da Presidenten i" American Car Club of Norway" trykkket et brev han hadde fått fra GMs toppledelse i et nummer av medlemsbladet. Han ønsket å kjøpe en ( hvis jeg husker riktig??? ) en Buick Riviera. En bil som ikke ble tatt inn til Norge. Svaret fra GMs toppledelse var følgende, ikke helt ordrett men likevel: "Kjære venn dette med bil forstår du deg ikke på. Den bilen du har lyst på er ikke en Riviera, men en Opel Calibra!"
Når man kan skrive noe så dumt til lederen i AMERICAN CAR CLUB, ja da er det ikke håp. Det jeg også merket meg var at man fra USA bestemte at Opel skulle være "premiumbilen" til GM i Europa og at SAAB skulle være en "nedgradert" Opel.
De som ledet GM var helt sikkert av den generasjonen ledere som mente at "Jeg har ikke peiling på det firmaet driver med, men jeg er verdens beste leder så da går dette fint, for ledelse er et selvstendig fag, hva bedriften styrer med får andre ta seg av!"
Og juni 2009 var vel verden fortsatt relativt rosarød for mange. Har egentlig sansen for kritisk analyse selv om selvmaling og tenke-positivt-selvterapi på kort sikt kan bringe fatning til uhumska.Sist redigert:Vvredensgnag
Gjest
Jeg kan fortelle historier som får folk til å hoste øl utover lokalet om hvor vettløst sinnsyke ledelsen i GM var.
Et eksempel på vettløs merkebevissthet.
Saab er et bilmerke som velges av skuespillere som ønsker å markere at de er outsidere, går sine egne veier, er villige til å utfordre autoriteter. Det er helt utrolig hvor mange gode filmer som er produsert der hovedrolleinnehaver(ne) kjører Saab. (Eller Seinfeld, for eksempel).
Saab har aldri betalt for slik produktplassering ... Mens andre bilmerker brukte en formue på å få bilene sine inn i filmer og tv-serier, så ble Saab valgt av skuespillerne, som en projisering av deres karaktér i fortellingen.
Dette er uvurderlig.
Men GMs ledelse hatet dette, fordi de mente at disse rollefigurene ikke representerte idealkunden de forestilte seg for "the Saab luxury offer." Så i stedet for å fokusere sin markedsinnsats på Øst- og Vestkyst, der Saab stod sterkt, så bestemte man at man skulle vinne nye kunder i Sydstatene. Først ved å flytte hovedkontoret til Atlanta, Georgia; og deretter til Fort Worth, Texas. For på den måten å markere at merket nå tok avstand fra sin bakhistorie som trofé for "college liberals and outsiders."
GM hadde gull og diamanter i hendene, og kastet det vekk.
(101 sider med Saab in movies and TV-series: IMCDb.org: SAAB in movies and TV series )
Så man må gjerne komme med teorier om hvorfor Detroit sliter. Regionen ble sviktet av industrien som opprinnelig gjorde den til verdens 9. under (arkitektur og byplanlegging i Detroit, under bilproduksjonens høytid, er ikke til å tro. Ligger i ruiner nå.)
Og muligens er det her min skepsis til det private næringslivets saliggjørende kraft ble vekket.Sist redigert:
Nesten som man lurer på om krigen om psyken er en like god tittel? Proteksjonisme og diplomatiske krumspring kommer nok til å prege vår sfære i tiden fremover. Kina er uansett en kvise på alle måter. Lavestbydende hore. Kneppe den i anstendighet.Sist redigert:Dette er ganske utrolig. Sjekk bildene. Ser ut som en sånn etter katatrofen film...
"the ruins of Detroit"
Yves Marchand & Romain Meffre Photography - The Ruins of DetroitVvredensgnag
Gjest
Konkursbegjæringen i strid med delstatens forfatning.
Dette visste man selvsagt, innen begjæring ble tatt ut. Delstaten Michigans forfatning har egen beskyttelse for pensjonene til offentlig ansatte, disse utbetalingene anses som en varig forpliktelse.
Derfor har en delstatsdommer erklært "Chapter 9" begjæringen som ville slette forpliktelsene som forfatningsstridige. Ulike amerikanske byer og tettsteder har utnevnt såkalte "emergency managers" som får utvidede fullmakter til å skjære i budsjettene. Detroits emergency mamager Kevin Orr mente at føderale konkurslover stod over delstatens forfatning, og at han derfor kunne bryte pensjonskontraktene med byens offentlig ansatte og pensjonister.
Detroit skylder innpå tyve milliarder dollar, men pensjonsforpliktelsene er godt under en fjerdedel av dette. Resten er lån fra hedge funds og banker. Nå snakkes det om at man ønsket å stryke pensjonsforpliktelsene slik at det skulle være mer til overs for finansinstitusjonene. En påstand som understøttes av at mens byen fikk pensjonsrepresentantene til å vente med å rettslig sikre sine krav i en rett, innleverte man konkursbegjæring i en annen rett.
Krigen om økonomien fortsetter. Siden man i USA har 88 privateide våpen pr 100 personer, er det i hvertfall modig gjort å behandle "småfolk" så dårlig.
Delstatsledelsen gir seg selvsagt ikke med dette.
Michigan AG challenges judge's ruling that Detroit bankruptcy is unconstitutional | Detroit Free Press | freep.com
Og i motsetning til nordmenn som har nesten like mange våpen skal man ikke se bort fra amerikanerne kommer til å bruke dem!
så en episode med Doomsday Preppers idag tidlig.
Mørkt mørkt mørkt!Vvredensgnag
Gjest
Ikke fullt så utstrakt. Oppgavene varierer - jeg har sett 38 pr 100 for Norge, for eksempel, og her er USA oppe nå 90-tallet (2007, før man begynte å kjøpe våpen pga at Obama ble president).
Men 88 pr 100 er et godt og konservativt tall for USA. I enkelte delstater er det langt flere våpen enn det er innbyggere, selvsagt.
Nnb
Gjest
Sveits er høyt på listen siden de har verneplikt til man er 45 eller så og siden det koster ganske mye å nekte så er det ikke så mange som gjør det. Det er fryktelig mange sveitiske menn som har et miliært automatvåpen og 20(?) skudd i forseglet boks lagret hjemme.Nnb
Gjest
På generelt grunnlag er prisnippet at tap tas i rekkefølge basert på hvor i claims-rekkefølgen man befinner seg. Dersom lån er gitt mot sikkerheter (noe som medfører lavere lånekostnad for låntaker) så skal de långiverene ha pengene sine før usikrede claims betales tilbake. Man kan selvsagt (og med rette) hevde at pensjonister, mottakere av ymse støtteordninger osv osv nok trenger pengene mer enn private långivere, men det er formelt sett ikke så veldig relevant dersom sistnevnte har lånt ut mot sikkerhet mens pensjoner og offentlige ytelser kun er sikret i Detroits generelle kredittverdighet.
Nå spørst det hvor mange pensjonister osv som faktisk skjønner at de implisitt har hatt en (stor) kredittrisiko på Detroit by, men det er et eksempel på at en garanti for ett eller annet ikke er mer verdt enn soliditieten til den som tilbyr garantien. Verdt å tenke på her hjemme også - hvem vet hvordan verden og Norge ser ut om 30-40-50 år?
Formaliteter til side, en del av problematikken oppsumeres også på denne måten
And the tragic fact of urban bankruptcy is that the workers rarely have as much negotiating power as the creditors. Cities in parlous financial condition often need creditors to keep going. But often they'd prefer fewer workers. Too, the cities in which workers have a lot of bargaining power are almost never the cities that go bankrupt. Which is to say that if your city has a job market so strong that you need to really worry that workers angry about compensation cuts will quit en masse and go to work elsewhere . . . well, your city probably doesn't have a severe cash flow problem requiring radical restructuring of its financial obligations.
http://www.thedailybeast.com/articles/2013/05/13/saving-detroit-when-a-big-city-stops-being-big.htmlSist redigert:Vvredensgnag
Gjest
Sitatet ditt er en god oppsummering. Men i Michigan er offentlig ansattes pensjoner grunnlovsbeskyttet, nettopp for å kompensere for disses dårligere forhandlingsposisjon. Detroits konkursbegjæring er et komplisert spill - forpliktelsen er på USD 20 milliarder, men over 11 milliarder er faktisk dekket inn, så udekket gjeld er på under 9 milliarder dollar.
Offentlig ansattes pensjoner og goder (nåværende ansatte og pensjonister), er på 3,5 milliarder dollar, men dette er ikke "udekket." De har tross alt betalt inn til sine pensjoner gjennom et langt yrkesliv, og i motsetning til her hjemme, så kommer det ikke flere ekstra lag på kakestykket i tillegg til hva arbeidstakeren har innbetalt.
Det går ut over politi, brannfolk, lærere, renholdspersonale - og fordi disse har hatt offentlig garanterte pensjoner, har de ikke innbetalt til Social Security i tillegg - forsvinner eller avkortes pensjonene, sitter de uten noe. Sagt med en tidligere, nå pensjonert lærerinnes ord: Jeg kan alltids gå ut på gaten og prøve å selge vann på flaske.
Krugman har noen gode refleksjoner omkring dette i dag:
http://www.aspentimes.com/news/7382102-113/scalia-judges-society-court
So by all means let’s have a serious discussion about how cities can best manage the transition when their traditional sources of competitive advantage go away. And let’s also have a serious discussion about our obligations, as a nation, to those of our fellow citizens who have the bad luck of finding themselves living and working in the wrong place at the wrong time — because, as I said, decline happens, and some regional economies will end up shrinking, perhaps drastically, no matter what we do.The important thing is not to let the discussion get hijacked, Greek-style. There are influential people out there who would like you to believe that Detroit’s demise is fundamentally a tale of fiscal irresponsibility and/or greedy public employees. It isn’t. For the most part, it’s just one of those things that happens now and then in an ever-changing economy.Nnb
Gjest
Det hjelper lite i et pay-as-you-go-system når systemet slutter å gå... De betaler ikke inn til egne pensjoner, de betaler inn til de som nå mottar pensjoner. Pensjonister har en generelt "krav" på den som skal betale ut pensjonene deres, de har ingen post penger de selv har betalt inn som er reservert deres egen pensjon.Vvredensgnag
Gjest
Presis. Men det endrer ikke på det faktum at den enkelte lønnsmottaker opplever utfallet som dypt urettferdig og klanderverdig - for ikke å si katastrofalt for den personlige økonomien til en som er langt forbi arbeidsdyktig alder.
Økonomiske betraktninger har sjelden rom for enkeltindivider ...Nnb
Gjest
Selvsagt, derav viktigheten av å skjønne hvilken risiko man faktisk tar når man baserer seg på at noen skal betale ut en sum penger til en selv for eksempel for årene 2040-2065. Kan være skummelt å basere hele alderdommen sin på det, særlig når det er relativt viden kjent at systemet er kroninsk underfinansiert.Nnb
Gjest
Krugman om Detroit
So was Detroit just uniquely irresponsible? Again, no. Detroit does seem to have had especially bad governance, but for the most part the city was just an innocent victim of market forces.What? Market forces have victims? Of course they do. After all, free-market enthusiasts love to quote Joseph Schumpeter about the inevitability of “creative destruction” — but they and their audiences invariably picture themselves as being the creative destroyers, not the creatively destroyed. Well, guess what: Someone always ends up being the modern equivalent of a buggy-whip producer, and it might be you.Sometimes the losers from economic change are individuals whose skills have become redundant; sometimes they’re companies, serving a market niche that no longer exists; and sometimes they’re whole cities that lose their place in the economic ecosystem. Decline happens.
.....
The important thing is not to let the discussion get hijacked, Greek-style. There are influential people out there who would like you to believe that Detroit’s demise is fundamentally a tale of fiscal irresponsibility and/or greedy public employees. It isn’t. For the most part, it’s just one of those things that happens now and then in an ever-changing economy.
http://www.nytimes.com/2013/07/22/opinion/krugman-detroit-the-new-greece.html?hp&_r=0Vvredensgnag
Gjest
Nnb
Gjest
Lesverdig om gjeldsutviklingen i Euro-sonen
Europe's crisis states should fight back with a 'debtors' cartel' - Telegraph
The harsh truth is that Europe failed to use the five years of largesse created by the US Federal Reserve and the Chinese credit system after the Lehman crisis to resolve its internal mess.
It needlessly pushed southern euroland into a double-dip recession and ran a 1930s contraction policy.Vvredensgnag
Gjest
Ja, som Krugman og andre har hevdet hele tiden, var det katastrofalt av Europas konservative partier å velge dette tidspunktet for "å lære befolkningen økonomisk ansvar." Som om det var folk flest som hadde stått for årsakene til krisene.
Penger var billige, rentene var lave, det var lett å låne - når privat sektor svikter, er det god økonomi å stimulere gjennom ulike arbeidsmarkedstiltak, som utbedring av infrastruktur, og annen oppgradering. Pengene var enkelt tilgjengelige.
I stedet valgte man "å strupe seg til vekst," noe som i utgangspunktet var en idiotisk tanke, og som mange advarte mot. Nå høster man konsekvensene.
Nå strammer det til, anledningen er borte, og man sitter igjen med raserte økonomier i Sør-Europa, der befolkningen tvinges til desperate tiltak. Tysk trang til kustus har som vanlig "uforutsette" utfall.Vvredensgnag
Gjest
Sugrue also stresses that Detroit was a one-industry city. And as much as the entire Midwest has been hit hard by America’s industrial decline, Detroit rose further and fell harder. Grosse Point was once one of the wealthiest communities in the US. Well paid auto company jobs lifted all boats in the surrounding area. Yet by the 1970s, the auto industry was becoming the symbol of sclerotic American management. The auto industry fought more stringent pollution and fuel efficiency standards. Their political victories accelerated their decline, as carmakers in countries that adopted tougher rules (and had higher fuel costs) made lighter, cleaner, lower cost cars for their home market, and those cars took share in international markets, and increasingly in the US, from the heavy, bulky American models.But it wasn’t just the auto industry’s famed “what is good for General Motors is good for America” attitude that contributed to their decline. Big auto companies were increasingly just plain poorly managed. I recall when I was in [COLOR=#009900 !important]business school (late 1970s), there was a great deal of soul-searching in the business media regarding the decline of American manufacturing. The two most commonly cited factors: Germans and Japanese had newer factories, which gave them a cost advantage, and they were much better at managing factory workers. The proof of the latter came through Nummi factory, a joint venture between GM and Toyota, which was launched in 1984 using a factory that GM had shuttered in 1982. From Wikipedia:[/COLOR]GM saw the joint venture as an opportunity to learn about lean manufacturing from the Japanese company, while Toyota gained its first manufacturing base in North America and a chance to implement its production system in an American labor environment…
The choice of the Fremont plant and its workers was unusual. At the time of its closure, the Fremont employees were “considered the worst workforce in [COLOR=#009900 !important]the automobile[/COLOR] industry in the United States”, according to the United Auto Workers. Employees drank alcohol on the job, were frequently absent (enough so that the production line couldn’t be started), and even committed petty acts of sabotage such as putting “Coke bottles inside the door panels, so they’d rattle and annoy the customer.” In spite of the history and reputation, when NUMMI reopened the factory for production in 1984, most of the troublesome GM workforce was rehired, with some sent to Japan to learn the Toyota Production System. Workers who made the transition identified the emphasis on quality and teamwork by Toyota management as what motivated a change in work ethic.
By December 1984, the first car, a yellow Chevrolet Nova rolled off the assembly line. And almost right away, the NUMMI factory was producing cars with as few defects per 100 vehicles as those produced in Japan. But 15 years later, GM had still not been able to implement lean manufacturing in the rest of the United States, though GM managers trained at NUMMI were successful in introducing the approach to its unionized factories in Brazil.
Read more at The Decline and Fall of Detroit ? naked capitalism
Om bare noen uker får jeg overlevert en bil produsert i den fabrikken i Fremont, CA, proudly made in the USA av amerikanske ingeniører og ansatte. Som ett av bilbladene skrev: A car so advanced that it could not be made anywhere else.
http://www.roadandtrack.com/car-reviews/road-tests/road-test-2013-tesla-model-s
Selvfølgelig er ikke GM i stand til å gjøre noe slikt, men den produseres altså i det som engang var GMs verste fabrikk, og som senere ble en av verdens beste bilfabrikker. Jeg plasserte faktisk min bestilling kort etter at det ble kjent at bilen skulle produseres i Fremont.Sist redigert:Vvredensgnag
Gjest
Usedvanlig gode observasjoner - verdt å lese om Detroit. Kan godt være jeg syns det er gode observasjoner fordi de støtter opp om min skepsis rundt nytten i aksjonærdrevne virksomheter.
Om et gyldig alternativ er "workers' cooperatives," er en annen sak - men krigen mellom arbeidsgivere og fagforeninger er ødeleggende for begge, og det må være mulig å finne bedre løsninger. I USA ville det, for eksempel, vært utenkelig å la fagforeningene ha så mye makt som de har i Tyskland - men Tysklands økonomi er langt sunnere enn USAs ...
Detroit's decline is a distinctively capitalist failure | Richard Wolff | Comment is free | guardian.co.ukSist redigert:Nnb
Gjest
Om GM var lojale til aksjonærene som det hevdes i artikkelen, så var de usedvanlig dårlige til det (også) i alle fall.
Og her er S&P - indeksen i noenlunde samme tidsrom
Fant ikke noe om hvor mye utbytte GM har betalt opp gjennom årene, dog.Nnb
Gjest
Et slags poeng kan være at det som er økonomisk rasjonelt for enkeltaktører ikke er det for summen av aktører. Eksempelvis vil det på lang sikt neppe vise seg spesielt lurt at svært mange har jobbet for å betale lavest mulig lønninger og flytte rundt på og bort med så mye produksjon at det ikke lenger er noen igjen som har råd til å kjøpe produktene man produserer. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…