Dyktige Lasse,
ser du murrer litt over i strengeen av monolog og alenegang i tråden din, men ikke så greit å matche det som blir presentert av matretter, viner og biler, vet du
Du har jo nevnt pre-ampen som bygges over, og den er jo et spennende prosjekt! Utgangspunktet er at man tager en Cary preamp fra 2002 og gjør den til den beste versjonen av seg selv - eller skal vi si bytter hjul, motor, forgassere og sjel i dette tilfellet
. Forespørselen lød i første omgang på om det kunne gjøres en liten fix av potmeteret som hadde begynt å skrante med sparking og sånt. Joda, Lasse kunne ta en kikk, og under en samboerdekkhistorie om utflukt til systembolaget i Sverige passet det jammen fint å svinge innom en Reodor Felgen der et sted sørover på ferden. Men ikke lenge etter ble jeg oppringt av en kreativ fyr, som etter å ha åpnet chassiset, kunne fortelle at der var det nok litt "ræl" å finne, en haug med releer bl.a. Det skal riktignok tilføyes at den kjære pre-amp hadde vært inne på operasjonssalen en gang tidligere, mer i sin ungdom å regne, hvor noen lekre snitt under kirurg Audiomix's kyndig hånd var utført, implantater installert og ellers sydd mesterlig sammen på nytt. Det var altså i denne noe justerte tilstand preampen nå på nytt møtte helsevesenet, og denne gang havnet i avdelingen for amputasjon og total brainwash - hvor jeg og min kjære preamp trodde vi var på tur til helsesøster for en mindre blodprøve.
Pre-ampen har tjent meg vel, engang supplert fra Lyric og salige Tor - litt mørk i klangen kanskje, men det passet i grunnen godt med en liten tilt mot det lyse fra et par Cary 805C monoblokker - rørbesetning her er 6SN7, 300B og 845, SET altså. Og ikke for mange rør, hvilket muliggjør å ha kontroll med gjengen, hvilket igjen åpner for litt prøve og feile tube-rulling ... som jo er litt mer utfordrende om man f.eks. har 12 rakkere i flokken i hver blokk som alle skal oppføre seg eksemplarisk på samme tid, og ikke ha sine individuelle nykker. Litt lite effekt kanskje med ett 845 rør, men her ligger kompromisset - ikke lydmessig sett, men med tanke på høyttalere som kan drives.
Med gode rør kan man tune lyden ganske godt og definitivt til noe mer vellydende - og preampen med 2xECC88 og 2x12AU7 ble gjenstand for stadig hyppigere og hyppigere nye konstellasjoner. Så gikk det en E80CC bølge over sentralen, noe de rørinfiserte optimister, slike som meg selv, kastet seg på etter meldinger om nye soniske høyder om man bare byttet fra 12AU7 til E80CC røret. Eneste aber var at dette røret trakk mer strøm, hvilket jo skapte bekymring og usikkerhet. Alle de E80CC-syke sendte meldinger til sine preamp-produsenter for å få avklart hvordvidt deres kjære kunne takle en 12AU7 til E80CC swap. Som forventet var svar uklare, om henvendelser i hele tatt besvart, og der sto man så i uvissa: skulle man la det stå til, risikere hjertestans i den kjære, eller bare la dette mega-potensialet av en ytelsesforbedring passere urørt forbi? Dette spørsmålet trenger vel ikke å besvares - for min del ble min kjære, etter en for eier relativt kort, opprømt tanketilstand om et mulig skjellsettende, uforløst forbedringspotensiale, sendt og innmeldt på et forbedringsprgram ledet av den tidligere nevnte kirurg Audiomix. Ved første undersøkelse ble det umiddelbart oppdaget sykdomsdisposisjoner: her var det bl.a. i rekken av forhold for lite kjøling i strømforskyningen, og en trafo og opplegg for gløding av denne eksotiske E80CC måtte suppleres - så litt betuttet, og et par kilo tyngre, kom min kjære preamp tilbake til sine 805C blokker bestykket med de utseendemessig litt høyere og mørke E80CC-rørene. Og ryktene ble innfridd: Her var større lyd, litt mer potens og mer farge i lydgjengivelsen.
Så med denne epikrise, livserfaring og en serie uforløste og forløste kjærlighetsforhold til ECC88, 12AU7 og E80CC-kombinasjoner, fant min kjære preamp seg på nytt i fremmed havn/favn, alene og stårbar - intetanende - på forværelset til en hifi-overgriper med loddebolt og en plutselig ide om å bygge en Frankenstein
.
. Takk for sist, vi må sees snart igjen
Men far og mor har nok videreført en arv som sønnen ønsker å ta ut noe bredere. I dag er det meg som har surret på kjøkkenet og spillet Pink Floyd på ønsket nivå.. Men nå er familien tilbake.. Da spilles det med litt lavere nivå.. 
- er at dette enebarn av et linjetrinn nå er blitt en toegget tvilling, med en liten atpåkladd i form av et riaa-trinn (altså oppkommet til arbeidsbetegnelsen "Frankenstein" ). Så nå rommer Cary-chassiset en liten barneflokk der inne å regne, hvilket vi må tro vil skape et godt indre familieliv 
og tvllingtrinnet ble unnfanget, ett 6SN7 basert og ett E88CC basert - herunder muligheter for varianter. Og riaa-trinnet måtte bare inkluderes var budskapet, når man nå først var igang 
- 
hyggelig å se at du pusler litt igjen Lasse 
blir glad hver gang jeg ser liv i tråden din
