Let Michael RIP

[noruego]

Med all mulig respekt for dem hvis Michael Jackson har hatt stor personlig betydning, men nå er det vel på tiden å gi mannen (?) det han virkelig hadde trengt de siste tiårene; - fred. Greit nok var Michael Jacksons bortgang både trist og ventet, men all denne hypen de siste dagene blir bare rett og slett for mye. Michael Jackson var utvilsomt musikalsk begavet, men han var ett av verdens største ikoner for stort sett alle de gale grunnene. Når ting får lagt seg litt så vil folk se at Michael Jackson først og fremst var stor for sin tid, og ikke all tid. Og bare fordi man har hatt en barndom med en noe i overkant dominerende far gjør en ikke til noen Mozart for det tjuende århundre. Sorry.

Nok sagt.

Måtte.

n

 

[Pink_Panther]

Enig. MJ stiller i klasse med Elvis, mer kjent for hvem de var enn hva de gjorde. Deres innsats i musikkhistorien er bare en bisetning. Popularitetsmessig, noe helt annet.

 

[decibelius]

Enig. MJ stiller i klasse med Elvis, mer kjent for hvem de var enn hva de gjorde. Deres innsats i musikkhistorien er bare en bisetning. Popularitetsmessig, noe helt annet.

Dersom Jacko bare er en bisetning i musikkhistorien forstår jeg ingenting ???

 

[Pink_Panther]

Enig. MJ stiller i klasse med Elvis, mer kjent for hvem de var enn hva de gjorde. Deres innsats i musikkhistorien er bare en bisetning. Popularitetsmessig, noe helt annet.

Dersom Jacko bare er en bisetning i musikkhistorien forstår jeg ingenting ???

Neivel? Men du forstår at Elvis er en bisetning i musikkhistorien? For all del, begge var meget gode entertainere, men ingenting annet.

 

[Trane]

De var vel begge stjerner i sin tid i kravt av sine udiskutable musikalske talenter og ferdigheter.

Ingen av dem var heller noen den skarpeste i klassen. De hadde ikke akkurat noen analytisk eller intellektuell tilnærming til det de gjorde. Heller grunnleggende cool i Robert Pirsig sin betydning av ordet. Ingen av dem tilførte musikken noe genuint nytt, men var heller prosjektører for hva som lå i deres tid... i kraft av sin sine personligheter og talenter.

 

[pedal]

Neivel? Men du forstår at Elvis er en bisetning i musikkhistorien? For all del, begge var meget gode entertainere, men ingenting annet.

Elvis var ingen "bisetning". Han var et av de første og viktigste kapitlene i musikkens historie. (Jeg antar du fleiper, men kommenterer det for ordens skyld )

 

[Trane]

Elvis var ingen "bisetning". Han var et av de første og viktigste kapitlene i musikkens historie. (Jeg antar du fleiper, men kommenterer det for ordens skyld )

Ojjjj....da må musikken ha blitt oppfunnet en gang på 1940-tallet .......

 

[Sniff]

He he. Har vi en musikkhistoriens svar på kreasjonisme i støpeskjea her? Freleseren ble født i Sun-studio, av en sang. ;D

Popmusikk som massefenomen har en prolog, men det første ordinære kapittelet er ER ELVIS. Man kan ikke skille hva han var og hva han gjorde. Det samme gjelder for MJ. Man skal ikke kunne mye popgenologi for å finne igjen hans påvirkning i utrolig mye av popmusikken de siste 20 årene.

Mvh
Sniff

 

[pedal]

Elvis var ingen "bisetning". Han var et av de første og viktigste kapitlene i musikkens historie. (Jeg antar du fleiper, men kommenterer det for ordens skyld )

Ojjjj....da må musikken ha blitt oppfunnet en gang på 1940-tallet .......

Tøysekoppe. Jeg vet du kan bedre enn dette

 

[noruego]

Det som irriterer meg mest er at all den hypen vi ser om dagen bare bidrar til å fylle mer penger i lommene på de som bidro mest til å ødelegge barnestjernen Michael og gjøre ham til det tragiske misfoster han ble fordømt til å bli...

Og hva gjelder ungdommelig talent, så er det på sin plass å minne om at Michael Jackson var 24 da han ga ut Thriller der han han hadde skrevet fire av sporene:

"Wanna Be Startin' Somethin'"
"Baby Be Mine"
"The Girl Is Mine"
"Thriller"
"Beat It"
"Billie Jean"
"Human Nature"
"P.Y.T. (Pretty Young Thing)"
"The Lady in My Life"

Dylan, derimot, var 22 da ga han ut en plate der bare to ikke var skrevet av ham selv (Corrina, Corrina og Going To New Orleans):

"Blowin' in the Wind"
"Girl from the North Country"
"Masters of War"
"Down the Highway"
"Bob Dylan's Blues"
"A Hard Rain's a-Gonna Fall"
"Don't Think Twice, It's All Right"
"Bob Dylan's Dream"
"Oxford Town"
"Talkin' World War III Blues"
"Corrina, Corrina" (Traditional)
"Honey, Just Allow Me One More Chance"
"I Shall Be Free"

Bare sånn for å sette det hele litt i perspektiv om hvem som kommer til å bli diskutert for sin musikk om et tiår eller så.

 

[Espen R]

Med all mulig respekt for dem hvis Michael Jackson har hatt stor personlig betydning, men nå er det vel på tiden å gi mannen (?) det han virkelig hadde trengt de siste tiårene; - fred. Greit nok var Michael Jacksons bortgang både trist og ventet, men all denne hypen de siste dagene blir bare rett og slett for mye. Michael Jackson var utvilsomt musikalsk begavet, men han var ett av verdens største ikoner for stort sett alle de gale grunnene. Når ting får lagt seg litt så vil folk se at Michael Jackson først og fremst var stor for sin tid, og ikke all tid. Og bare fordi man har hatt en barndom med en noe i overkant dominerende far gjør en ikke til noen Mozart for det tjuende århundre. Sorry.

Nok sagt.

Måtte.

n

Hele verden er et sirkus og sirkus Jackson kommer til å vare ennå en god stund. Og dette sirkuset kan ikke eksistere med mindre vi ser en glede i å hype sånne som Jackson. Dette er Diana på nytt, Elvis, snart Elton John m.flere. Den dagen vi velger å se ting for hva de er og ikke leve i illusjonene, da vil disse fenomener gradvis opphøre.

Også Mozart vil bli glemt. Ingenting er varig, det varige ligger kun i det uvarige.

 

[erato]

Det som irriterer meg mest er at all den hypen vi ser om dagen bare bidrar til å fylle mer penger i lommene på de som bidro mest til å ødelegge barnestjernen Michael og gjøre ham til det tragiske misfoster han ble fordømt til å bli...

Og hva gjelder ungdommelig talent, så er det på sin plass å minne om at Michael Jackson var 24 da han ga ut Thriller der han han hadde skrevet fire av sporene:

"Wanna Be Startin' Somethin'"
"Baby Be Mine"
"The Girl Is Mine"
"Thriller"
"Beat It"
"Billie Jean"
"Human Nature"
"P.Y.T. (Pretty Young Thing)"
"The Lady in My Life"

Dylan, derimot, var 22 da ga han ut en plate der bare to ikke var skrevet av ham selv (Corrina, Corrina og Going To New Orleans):

"Blowin' in the Wind"
"Girl from the North Country"
"Masters of War"
"Down the Highway"
"Bob Dylan's Blues"
"A Hard Rain's a-Gonna Fall"
"Don't Think Twice, It's All Right"
"Bob Dylan's Dream"
"Oxford Town"
"Talkin' World War III Blues"
"Corrina, Corrina" (Traditional)
"Honey, Just Allow Me One More Chance"
"I Shall Be Free"

Bare sånn for å sette det hele litt i perspektiv om hvem som kommer til å bli diskutert for sin musikk om et tiår eller så.

Så sant som det er sagt. Og mens MJ nådde toppen med Thriller/Off the Wall, var de siterte album bare ett av en lang rekke med viktige og grensesprengende album for BD.

 

[Trane]

Elvis var ingen "bisetning". Han var et av de første og viktigste kapitlene i musikkens historie. (Jeg antar du fleiper, men kommenterer det for ordens skyld )

Ojjjj....da må musikken ha blitt oppfunnet en gang på 1940-tallet .......

Tøysekoppe. Jeg vet du kan bedre enn dette

Helt enig. Det må være varmen som gjør meg myk i kanten. Jeg skal finne sterkere lut neste gang.

 

[Bjørn.H]

Mine damer og herrer: hvor mange plater er solgt av Thriller? -og eventuelt, hva er det mest solgte album noensinne?

 

[Ulf-B]

Jeg fant denne listen over bestselgende artister:

http://74.125.77.132/search?q=cache:0pBvoAPYgpIJ:en.wikipedia.org/wiki/List_of_best-selling_music_artists

Interessant å notere at Bob Dylan ikke skal ha solgt mer enn 58 millioner plater - under 10% av de Michael Jackson har prestert så langt. Ja, Bob Dylan ligger faktisk "bare" på nivå med f.eks. Michael Bolton - no offense! - uten sammenligning for øvrig.

M.a.o. ingen direkte sammenheng mellom låtskrivertalent og platesalg. Et faktum Elvis er blant de fremste eksemplet på: Elvis skrev vel knap noe som helst - hvis jeg ikke tar helt feil. Låtskriveren Bruce Springsteen ligger også langt bak i køen.

 

[erato]

Mine damer og herrer: hvor mange plater er solgt av Thriller? -og eventuelt, hva er det mest solgte album noensinne?

Jepp - og om vi inkluderer kassetter så leder vel Sputnik i det minste i Norge. Eller sagt med andre ord: Har det noen sammenheng med betydning, innflytelse eller kvalitet? Nei.

 

[rama]

Og hva gjelder ungdommelig talent, så er det på sin plass å minne om at Michael Jackson var 24 da han ga ut Thriller der han han hadde skrevet fire av sporene:

"Wanna Be Startin' Somethin'"
"Baby Be Mine"
"The Girl Is Mine"
"Thriller"
"Beat It"
"Billie Jean"
"Human Nature"
"P.Y.T. (Pretty Young Thing)"
"The Lady in My Life"

Dylan, derimot, var 22 da ga han ut en plate der bare to ikke var skrevet av ham selv (Corrina, Corrina og Going To New Orleans):

"Blowin' in the Wind"
"Girl from the North Country"
"Masters of War"
"Down the Highway"
"Bob Dylan's Blues"
"A Hard Rain's a-Gonna Fall"
"Don't Think Twice, It's All Right"
"Bob Dylan's Dream"
"Oxford Town"
"Talkin' World War III Blues"
"Corrina, Corrina" (Traditional)
"Honey, Just Allow Me One More Chance"
"I Shall Be Free"

Bare sånn for å sette det hele litt i perspektiv om hvem som kommer til å bli diskutert for sin musikk om et tiår eller så.

irrelevant sammenligning.
dylan er en av musikkhistoriens største låtskrivere og diktere.
michael jacksons storhet ligger i "komplett entertainer"-pakka.
dessuten jobbet de innenfor ulike genre.

 

[JaLa]

Kvaliteten på det arbeidet du gjør henger ikke nødvendigvis sammen med den suksessen du oppnår. Likevel vil jeg påstå at Michael Jackson leverte kvalitet innenfor sin sjanger, og han ble berømt for det. Mozart var ikke annet enn en musiker han heller, som istedet for pop skrev klassisk musikk. At Mozart fremdeles er aktuell skyldes nok flere ting, men at han var dyktig er det ingen tvil om. I dag tror jeg likevel musikken til Michael betyr mer for folk flest en det musikken til Mozart gjør. Sånn sett betyr det ikke så mye om MJ ikke blir det 20.århundrets Mozart - han er det 20.århundrets Michael Jackson...

 

[Moiz Audio]

mye kaos her..i like it.


heiet selv på prince i 80 tallet og ikke på MJ..( husker dere VS artiklene i TOPP?)

Michael klarte en ting som de fleste andre artister sliter med å gjøre på plate, og det var å formidle og utrykke emosjoner , videre penetrere bevissheten til lytteren med budskapet sitt.


yeah c'mon hee hee aow!

 

[Roysen]

Dette blir for dumt. Er det noen forståsegpående besserwisseres personlige musikksmak som skal være fasit når musikkhistorien skal skrives? Det blir omtrent en like korrekt tolkning av virkeligheten som det gamle og nye testamentet.

Det må vel være tallenes klare tale som gir det endelige svaret og tallene sier at MJ er en av de aller største i musikkhistorien i likhet med Elvis.

Musikk er underholdning og det finnes ikke noe fasitsvar, lover eller regler som forteller hva som er god og dårlig underholdning. Det er kun ens personlige oppfattning som avgjør. Den samlede oppfattningen om MJ er temmelig lett å lese i salgstallene.

Mvh
Roysen

 

[Slubbert]

MJ stiller i klasse med Elvis

Just precis, de representerte det samme for sin tid.

Deres innsats i musikkhistorien er bare en bisetning.

Øh, nei. De var begge epokedefinerende og hadde utvilsomt stor betydning for hvordan musikkindustrien og dergjennom musikkhistorien har utviklet seg.

 

[wotg]

Elvis var med på å sette igang en ny epoke i musikkhistorien, han var også blandt de aller første virkelige megastjernene. Michael Jackson var flink til å danse og synge i falsetto. Klart de første skivene var fengende, men de var på ingen måte revlusjonerende.
Mr. Jacksons siste ordentlige skive ( mange vil hevde thriller var enden på MJ æraen...) var BAD. Den kom i 1987.
Hva har egentlig MJ gort i de siste 22 årene, sånn hvis vi ser bort fra krirugi, aper, kuvøser, tafsing på småbarn og stormannsgalskap? - Not a whole lot.
MJ har vært ubetydelig i over to tiår.
Det er kanskje like greit at han gikk bort, jeg tror ikke han hadde det særlig bra med seg selv.
Ting blir blåst totalt ut av proporsjoner av media og folk som på en eller annen måte har en connection med MJ.
At han blir sett på som et forbilde for afroamerikanere har jeg ikke noe problem med, men husk også at de fleste afroamerikanere mente O.J Simpson var uskyldig, De ser altså ikke MJ på en objektiv måte. Jeg er ganske sikker på at MJs ettermæle vil bli som en pedofil, stormannsgal eksentriker, musikken vil komme i andre rekke, den var nemlig ikke så bra!

 

[Boffen]

mange solgte plater er det mange som kan skryte av.

 

[Trane]

Nei, musikk er ikke bare underholdning. Musikk er ved siden av skrevne og fortalte ord vår viktigste kulturbærer. Det er nettopp et skille mellom viktig musikk, om enn vagt, diskutabelt og variabelt gjennom tidene, - og musikk som ren underholdning. Det er bare typisk norsk sosialdemokratisklikhetstankegangbullshit som sier at alt er like bra.

Ja, det er kun en personlige oppfatning som avgjør....om det er bra for deg! Den samlede oppfatning som sådan, salgstall, er dog rimelig uinteressant for om det er viktig musikk. Den samlede oppfatning i form av salgstall er like mye et uttrykk for artistens personlighet, markedsføring, ting i tiden, som de faktiske musikalske kvaliteter. "Tallenes tale" sier i tilfelle at Sputnik er bedre og viktigere musikalsk sett enn Bugge, at Kjell Hallbing er bedre enn Karl Ove Knausgård, at May Grethe Lerum er viktigere enn Jan Kjærstad, at J.K. Rowling er viktigere enn Murakami. Hvilket selvsalgt ville være fullstendig latterlig.

....og for ordens skyld: jeg liker faktisk Wacko Jacko.

 

[decibelius]

Vi skal alltid sette ting opp mot hverandre ja - Hva er best lissom, øl eller øl?

 

[erato]

Det må vel være tallenes klare tale som gir det endelige svaret og tallene sier at MJ er en av de aller største i musikkhistorien i likhet med Elvis.

Musikk er underholdning og det finnes ikke noe fasitsvar, lover eller regler som forteller hva som er god og dårlig underholdning. Det er kun ens personlige oppfattning som avgjør. Den samlede oppfattningen om MJ er temmelig lett å lese i salgstallene.

Mvh
Roysen

Jepp - og Dali selger mer enn AudioPhysics!

;D

Bobla er en av de mestselgende bilene ever. Det gjør den til en særdeles viktig bil som alltid vil ha en plass i bilhistorien. Det betyr ikke automatisk at en er en av de beste. Om trent slik ser jeg på MJ. Han laget godt sammenskrudd popmusikk som appelerte vidt og solgte fabelaktig, og som sådan er han betydningsfull. Laget han den beste, viktgste og mest banebrytende popmusikken? Kall meg en besserwisser, men mitt svar er et klart nei. Louis Spohr var en vesentlig mer populær, spilt og solgt komponist (den gang man solgte noter) enn Beethoven (de var samtidige); hvem husker Spohr nå? Både Spohr og MJ laget musikk av høy kvalitet, men likevel forsvant Spohr. Tiden vil vise for MJ, det som er sikkert er at svarene ligger ikke i salgstallene alene.

Det som er sikkert er at MJ laget to veldig gode og ganske originale album (Off the wall og Thriller), deretter ble det etter min mening mye recycling av de samme ideene. To album er kanskje litt lite til å forsvare en posisjon som en av de helt store på lang sikt etter min mening, men tiden får nå vise.

 

[BT]

Hvis man mener Elivs var en bisetning kan man umulig ha særlig interesse for rocken.
Hvis man mener MJ var en bisetning kan man umulig ha særlig interesse for popen.

 

[noruego]

Og hva gjelder ungdommelig talent, så er det på sin plass å minne om at Michael Jackson var 24 da han ga ut Thriller der han han hadde skrevet fire av sporene:

"Wanna Be Startin' Somethin'"
"Baby Be Mine"
"The Girl Is Mine"
"Thriller"
"Beat It"
"Billie Jean"
"Human Nature"
"P.Y.T. (Pretty Young Thing)"
"The Lady in My Life"

Dylan, derimot, var 22 da ga han ut en plate der bare to ikke var skrevet av ham selv (Corrina, Corrina og Going To New Orleans):

"Blowin' in the Wind"
"Girl from the North Country"
"Masters of War"
"Down the Highway"
"Bob Dylan's Blues"
"A Hard Rain's a-Gonna Fall"
"Don't Think Twice, It's All Right"
"Bob Dylan's Dream"
"Oxford Town"
"Talkin' World War III Blues"
"Corrina, Corrina" (Traditional)
"Honey, Just Allow Me One More Chance"
"I Shall Be Free"

Bare sånn for å sette det hele litt i perspektiv om hvem som kommer til å bli diskutert for sin musikk om et tiår eller så.

irrelevant sammenligning.
dylan er en av musikkhistoriens største låtskrivere og diktere.
michael jacksons storhet ligger i "komplett entertainer"-pakka.
dessuten jobbet de innenfor ulike genre.

Joda, Jacko kunne vel noen flere dansetrinn; han ga nybrottsarbeid innen flastisk kirurgi et vansiret ansikt, og i moteverdenen er det vel ingen som skal ha større kred for at landets samvirkelag og bensistasjoner fortsatt har trepakninger med hvite tennissokker som bestselgere...

Komplett entertainer, hva pokker betyr det? Blir Ian Anderson en bedre artist i dine øyne ved at han kan spelle fløyte mens han står på ett ben?

Da dette er et forum for lyd og musikk så må da det mest relevante være nettopp å diskutere det vi faktisk kan høre gjennom våre anlegg, platene og deres iboende lydmessige og musikalske kvaliteter, og ikke alt det andre fjaset...

 

[Slubbert]

Den samlede oppfatning i form av salgstall er like mye et uttrykk for artistens personlighet, markedsføring, ting i tiden, som de faktiske musikalske kvaliteter. "Tallenes tale" sier i tilfelle at Sputnik er bedre og viktigere musikalsk sett enn Bugge...

Ens plass eller viktighet i musikkhistorien avhenger like mye av en artists personlighet, markedsføring og ting i tiden som de faktiske musikalske kvaliteter. Når norsk musikkhistorie skal oppsummeres så har faktisk Sputnik en større plass enn Bugge, lik det eller ikke. Elvis var epitomien på 60-tallets rock 'n' roll-revolusjon, Michael Jackson var epitomien på MTV-æraen, begge definerte sin tids populærkultur.

Elvis var med på å sette igang en ny epoke i musikkhistorien, han var også blandt de aller første virkelige megastjernene. Michael Jackson var flink til å danse og synge i falsetto. Klart de første skivene var fengende, men de var på ingen måte revlusjonerende.
Mr. Jacksons siste ordentlige skive ( mange vil hevde thriller var enden på MJ æraen...) var BAD. Den kom i 1987.
Hva har egentlig MJ gort i de siste 22 årene, sånn hvis vi ser bort fra krirugi, aper, kuvøser, tafsing på småbarn og stormannsgalskap? - Not a whole lot.
MJ har vært ubetydelig i over to tiår.
Det er kanskje like greit at han gikk bort, jeg tror ikke han hadde det særlig bra med seg selv.
Ting blir blåst totalt ut av proporsjoner av media og folk som på en eller annen måte har en connection med MJ.
At han blir sett på som et forbilde for afroamerikanere har jeg ikke noe problem med, men husk også at de fleste afroamerikanere mente O.J Simpson var uskyldig, De ser altså ikke MJ på en objektiv måte. Jeg er ganske sikker på at MJs ettermæle vil bli som en pedofil, stormannsgal eksentriker, musikken vil komme i andre rekke, den var nemlig ikke så bra!

Hvis du ikke anerkjenner pop-/MTV-kulturen som en epoke i musikkhistorien vil jeg påstå at du har falt av kapitalt. Det var nok av "gamle grinebitere" på 60- og 70-tallet som ikke anerkjente Elvis og rock 'n' roll også, til nød kunne de godta Miles Davis (før Bitches Brew).

Det er veldig mye overdådig hyllest nå, en naturlig ting i tiden, og da blir det selvsagt også "pop" i seg selv å fronte motsatte ytterlighet, å være kjerringa mot strømmen som "tør" å rakke ned (mest mulig) på det "alle" andre hyller. Dette er hverken særlig modig eller orginalt, egentlig blir det bare teit.

 

[Valentino]

Elvis var ingen "bisetning". Han var et av de første og viktigste kapitlene i musikkens historie.

Dette må være morgenen for kaffe i halsen! 






(Mine uthevninger i sitatet.)

 

[noruego]

Med all mulig respekt for dem hvis Michael Jackson har hatt stor personlig betydning, men nå er det vel på tiden å gi mannen (?) det han virkelig hadde trengt de siste tiårene; - fred. Greit nok var Michael Jacksons bortgang både trist og ventet, men all denne hypen de siste dagene blir bare rett og slett for mye. Michael Jackson var utvilsomt musikalsk begavet, men han var ett av verdens største ikoner for stort sett alle de gale grunnene. Når ting får lagt seg litt så vil folk se at Michael Jackson først og fremst var stor for sin tid, og ikke all tid. Og bare fordi man har hatt en barndom med en noe i overkant dominerende far gjør en ikke til noen Mozart for det tjuende århundre. Sorry.

Nok sagt.

Måtte.

n

Også Mozart vil bli glemt. Ingenting er varig, det varige ligger kun i det uvarige.

Ja, den dagen musikk ikke lenger har verken mening eller betydning.

 

[erato]

Elvis var ingen "bisetning". Han var et av de første og viktigste kapitlene i musikkens historie.

Dette må være morgenen for kaffe i halsen!

(Mine uthevninger i sitatet.)

Hehe. Min første musikalske helt er Francesco Landini (1325-1397)

Og så kan man jo diskutere hvem som skrev All right Mama som Elvis debuterte med.

 

[Ulf-B]

Ens plass eller viktighet i musikkhistorien avhenger like mye av en artists personlighet, markedsføring og ting i tiden som de faktiske musikalske kvaliteter.

Det er ikke nok å være proppfull av talent. Litt flaks må man ha. Den viktigste forutsetningen for at f.eks. Elvis skulle slå gjennom, var antageligvis at han var hvit. Fargede artister hadde sunget de sangene Elvis sang i årtier – uten noen kommersiell suksess. Platemarkedet var like sort-hvitt som resten av USA på den tiden. Utenkelig for hvit amerikansk middelklasseungdom å kjøpe ”black-music” på 1950-tallet. Så her kommer denne sjarmerende hvite unge mannen med den store stemmen og vrikker litt på hoftene i beste sendetid, mens han synger ”ny” musikk – eller gammel musikk på en ny måte – og ”the rest is history”.

 

[noruego]

Nei, musikk er ikke bare underholdning. Musikk er ved siden av skrevne og fortalte ord vår viktigste kulturbærer. Det er nettopp et skille mellom viktig musikk, om enn vagt, diskutabelt og variabelt gjennom tidene, - og musikk som ren underholdning. Det er bare typisk norsk sosialdemokratisklikhetstankegangbullshit som sier at alt er like bra.

For ordens skyld. Det norske sosialdemokrati har nok sterkt medvirket til denne banalrelativismen (man måtte ha vært sveiser for virkelig å forstå seg på internasjonal industripolitikk) bygget på langt eldre motkulturelle strømninger, men de to siste tiårene er det først og fremst FrP som har fremmet og frontet de mælende massers anti-intellektuelle opprop, etter amerkansk modell.

 

[nb]

Det jeg ikke helt skjønner med MJs popularitet er primært at sangene knapt har melodier (prøv å nynne "Thriller") og at fyren lagde dansemusikk man nesten må være Michael Jackson for å kunne danse til. Det er godt gjort å selge 750 millioner plater uten catchy melodier.

 

[noruego]

Det jeg ikke helt skjønner med MJs popularitet er primært at sangene knapt har melodier (prøv å nynne "Thriller") og at fyren lagde dansemusikk man nesten må være Michal Jackson for å kunne danse til. Det er godt gjort å selge 750 millioner plater uten catchy melodier.

Presis, det er derfor jeg mener at MTV i seg selv representerer en langt viktigere utvikling og epoke i populærmusikkhistorien, enn de artister, fra Jacko til Britney, som tilfeldigvis var på rett kanal til rett tid.

 

[Trane]

Det jeg ikke helt skjønner med MJs popularitet er primært at sangene knapt har melodier (prøv å nynne "Thriller") og at fyren lagde dansemusikk man nesten må være Michael Jackson for å kunne danse til. Det er godt gjort å selge 750 millioner plater uten catchy melodier.

Og jeg som trodde jeg var umusikalsk.....MJ ikke catchy musikk ? Come on !


Sett på PYT eller Beat It....kast rullatoren...skru opp lyden...and feel the beat. Catchy ? Hell yeah !!

 

[nb]

Og jeg som trodde jeg var umusikalsk.....MJ ikke catchy musikk ? Come on !

Jeg sa catchy <i>melodier</i>. Jeg kommer ikke på en eneste sang av MJ jeg synest har en god melodi.

Siden han vitterlig har solgt 750 millioner plater, så må musikken være catchy, jeg skjønner bare ikke hva det er som gjør den det. Melodiene kan det neppe være. Og danse til det kan man ikke med mindre man tilbringer noen dager hos en danselærer (for meg hadde neppe det hjulpet heller, men det er en annen sak).

 

[pedal]

Elvis var ingen "bisetning". Han var et av de første og viktigste kapitlene i musikkens historie.

Dette må være morgenen for kaffe i halsen!






(Mine uthevninger i sitatet.)

Så, så. Neste gang du kommer på besøk, så skal du få låne A History of Western Music, fourth edition. Står i bokhylla mellom The Beatles Anthology og Norsk Pop & Rock Leksikon.

(Mine uthevninger i sitatet.)

 

[Valentino]

Bra retur!